Forventer du hjelp av kjæresten ifm flytting?

[AnonymBruker]

Situasjonen er den at jeg skal flytte mine ting fra barndomshjemmet og inn til hans leilighet. Har bodd sammen ett år ca, men jeg har hatt mesteparten av tingene mine hos mor. Nå er huset solgt og jeg må ta med meg alt jeg eier og har.

Jeg er hos mor hver eneste dag for tiden og pakker og pakker. Bærer ut i den knøttlille bilen min og kjører tur etter tur. Går ørten ganger fra bilen og opp i leiligheten med esker. Stabler og organiserer for harde livet i boden. Er en liten leilighet, så er litt av et puslespill å få ting i orden.

Kjæresten (som jeg flytter inn til) har ikke hjulpet til i det hele tatt. Jeg har tenkt at "han er jo på jobb hele dagen" som en unnskyldning. Jeg har ferie og gjør unna mye på dagtid, men om kvelden...? I begynnelsen tenkte jeg ikke særlig over det, men den 20.runden med eskebæring fra bilen og inn tenkte jeg i mitt stille sinn at han kunne jo tilbydd seg i det minste. Jeg ba han om hjelp til å bære inn en eske som far kjørte til leiligheten for meg. Da gjorde han det, men kunne meddele at han ødela ryggen sin... Jeg hadde allerede båret den fra 4.etg i huset og ut i bilen.

Greit nok at det ikke er hans business at min mors hus skal selges, men han involverer seg ikke i det hele tatt. Når jeg "klager" over alle tingene jeg må drasse med meg bagatelliserer han det med "Du får gi det vekk" (no shit!? Har gitt vekk titalls sekker med ting og alle møblene allerede). Han trodde vel jeg bare skulle komme med en liten, søt sekk med noen klær + en tannbørste.

Han skjønner liksom ikke helt hva jeg styrer på med om dagene. Han: "Hva skal du finne på i dag da?". Jeg: "Flytte.... Huset overtas i morgen." Eller "Hva har du gjort i dag?". "Båret esker vel". "Åja...".

Hjelper din kjæreste med flytting?

Forventer du at det skjer av seg selv, eller spør du?

Skal nevnes at han sliter litt med ryggen, så forventer ikke at han skal ta i tunge løft, det fikser jeg selv. Men bære småting fra bilen for eksempel, komme med bilen sin og kjøre et lass, så jeg slapp stappe minibilen min og kjøre ørten ganger. Virker bare som om holdningen hans er at MIN flytting skal hvert fall IKKE påvirke han på noen som helst måte.

Anonymous poster hash: e7e87...958

[Knekt1]

Hva med å fortelle han akkurat hva du forventer, fremfor å klage på KG? Vil anta at han tror at du ikke trenger hjelp, i og med at du har ferie.

[Gjest BettyBoop]

Jeg syns han burde hjelpe. Flyttinga di angår jo han siden det er han du flytter inn til

[tratrins]

Jeg hadde vel forventet litt hjelp fra kjæresten min ja..!

Og så hadde jeg vel forventet i mitt stille sinn om at han hadde tilbudt seg å hjulpet til en gang eller to. Ellers hadde jeg vel spurt litt forsiktig i en fleipete tone om han kunne tenke seg å hjelpe meg litt..

[Gjest Cartman]

Han er mann og menn digger å bære ting Skru og montere møbler er også digg

[AnonymBruker]

Kanskje jeg er dum som ikke har spurt han rett ut, men jeg syns det er mye gøyere når folk tilbyr seg hjelp av eget initiativ. Når jeg må ha hjelp, for eksempel ifm den esken spurte jeg jo. Ellers syns jeg han kan forstå slike ting av seg selv.

TS

Anonymous poster hash: e7e87...958

[Athene]

Det høres ikke akkurat ut som det beste utgangspunktet for et fint samliv...

HAN burde ha hjulpet til, uten å bli bedt om det. DU burde ha tatt opp et slikt problem så fort som mulig, i stedet for å gå og gnage på problemet og forvente at han burde ha forstått det selv.

Et forhold handler både om kommunikasjon, og om å hjelpe hverandre. Så her har begge bommet litt.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg hadde forventet at han hjalp til, og klarer ikke å se for meg at han bare hadde stått og sett på at jeg flytta. Men hadde han ikke tilbudt seg, hadde jeg helt klart spurt om hjelp.

[hjärterdam]

Ja, han burde tilbudt seg - og ja du burde spurt om hjelp.

Min samboer og jeg kjørte akkurat 1500 km med hans flyttelass, jeg fløy opp og var med på turen fordi jeg ville. Jeg kan ikke bære tungt, men likevel tok jeg de lette tingene fra bilen og inn i det som nå er vår leilighet. For meg ble det en selvfløge. han flytter inn med meg, vi skaper et hjem sammen.

[Gjest Naria]

For meg er det en selvfølge at kjærester hjelper hverandre med hva det skulle være.

[AnonymBruker]

For meg er det en selvfølge at kjærester hjelper hverandre med hva det skulle være.

Enig.

Og spesielt med flytting, tror jeg det er vanlig å ta i et lite ekstra tak også. For begge kjønn.

Anonymous poster hash: 3828b...047

[AnonymBruker]

Forventer blir vel litt feil, men de gangene jeg har flytta har de alltid tilbudt seg, selv når det ikke dreide seg om å flytte sammen. Så ja, det høres litt rart ut, er han ikke interessert i at du skal flytte inn?

Anonymous poster hash: eced5...c00

[AnonymBruker]

Situasjonen er den at jeg skal flytte mine ting fra barndomshjemmet og inn til hans leilighet. Har bodd sammen ett år ca, men jeg har hatt mesteparten av tingene mine hos mor. Nå er huset solgt og jeg må ta med meg alt jeg eier og har.

Jeg er hos mor hver eneste dag for tiden og pakker og pakker. Bærer ut i den knøttlille bilen min og kjører tur etter tur. Går ørten ganger fra bilen og opp i leiligheten med esker. Stabler og organiserer for harde livet i boden. Er en liten leilighet, så er litt av et puslespill å få ting i orden.

Kjæresten (som jeg flytter inn til) har ikke hjulpet til i det hele tatt. Jeg har tenkt at "han er jo på jobb hele dagen" som en unnskyldning. Jeg har ferie og gjør unna mye på dagtid, men om kvelden...? I begynnelsen tenkte jeg ikke særlig over det, men den 20.runden med eskebæring fra bilen og inn tenkte jeg i mitt stille sinn at han kunne jo tilbydd seg i det minste. Jeg ba han om hjelp til å bære inn en eske som far kjørte til leiligheten for meg. Da gjorde han det, men kunne meddele at han ødela ryggen sin... Jeg hadde allerede båret den fra 4.etg i huset og ut i bilen.

Greit nok at det ikke er hans business at min mors hus skal selges, men han involverer seg ikke i det hele tatt. Når jeg "klager" over alle tingene jeg må drasse med meg bagatelliserer han det med "Du får gi det vekk" (no shit!? Har gitt vekk titalls sekker med ting og alle møblene allerede). Han trodde vel jeg bare skulle komme med en liten, søt sekk med noen klær + en tannbørste.

Han skjønner liksom ikke helt hva jeg styrer på med om dagene. Han: "Hva skal du finne på i dag da?". Jeg: "Flytte.... Huset overtas i morgen." Eller "Hva har du gjort i dag?". "Båret esker vel". "Åja...".

Hjelper din kjæreste med flytting?

Forventer du at det skjer av seg selv, eller spør du?

Skal nevnes at han sliter litt med ryggen, så forventer ikke at han skal ta i tunge løft, det fikser jeg selv. Men bære småting fra bilen for eksempel, komme med bilen sin og kjøre et lass, så jeg slapp stappe minibilen min og kjøre ørten ganger. Virker bare som om holdningen hans er at MIN flytting skal hvert fall IKKE påvirke han på noen som helst måte.

Anonymous poster hash: e7e87...958

Hadde du egen leilighet i huset til mor siden du hadde så mye?

Anonymous poster hash: 59573...71e

[Synne-Marie]

Ja, flyttehjelp ville jeg regnet med. Ville sikker ikke ventet på at han tilbydte seg heller, men enten spurt selv, eller rett og slett bare innrullert han i flyttemannskapene (I dag må jeg flytte sakene mine, kan vi bruke din bil?).

Endret 5. juli 2013 av Synne-Marie

[AnonymBruker]

Hadde du egen leilighet i huset til mor siden du hadde så mye?

Anonymous poster hash: 59573...71e

Nå er ikke jeg TS, men gruer meg til den dagen mine foreldre ber meg tømme rommet mitt. Der er det MYE rart. Og rommet hos mor og far er vel 10 kvadrat eller noe.

Anonymous poster hash: 94eaf...897

[AnonymBruker]

Situasjonen er den at jeg skal flytte mine ting fra barndomshjemmet og inn til hans leilighet. Har bodd sammen ett år ca, men jeg har hatt mesteparten av tingene mine hos mor. Nå er huset solgt og jeg må ta med meg alt jeg eier og har.

Jeg er hos mor hver eneste dag for tiden og pakker og pakker. Bærer ut i den knøttlille bilen min og kjører tur etter tur. Går ørten ganger fra bilen og opp i leiligheten med esker. Stabler og organiserer for harde livet i boden. Er en liten leilighet, så er litt av et puslespill å få ting i orden.

Kjæresten (som jeg flytter inn til) har ikke hjulpet til i det hele tatt. Jeg har tenkt at "han er jo på jobb hele dagen" som en unnskyldning. Jeg har ferie og gjør unna mye på dagtid, men om kvelden...? I begynnelsen tenkte jeg ikke særlig over det, men den 20.runden med eskebæring fra bilen og inn tenkte jeg i mitt stille sinn at han kunne jo tilbydd seg i det minste. Jeg ba han om hjelp til å bære inn en eske som far kjørte til leiligheten for meg. Da gjorde han det, men kunne meddele at han ødela ryggen sin... Jeg hadde allerede båret den fra 4.etg i huset og ut i bilen.

Greit nok at det ikke er hans business at min mors hus skal selges, men han involverer seg ikke i det hele tatt. Når jeg "klager" over alle tingene jeg må drasse med meg bagatelliserer han det med "Du får gi det vekk" (no shit!? Har gitt vekk titalls sekker med ting og alle møblene allerede). Han trodde vel jeg bare skulle komme med en liten, søt sekk med noen klær + en tannbørste.

Han skjønner liksom ikke helt hva jeg styrer på med om dagene. Han: "Hva skal du finne på i dag da?". Jeg: "Flytte.... Huset overtas i morgen." Eller "Hva har du gjort i dag?". "Båret esker vel". "Åja...".

Hjelper din kjæreste med flytting?

Forventer du at det skjer av seg selv, eller spør du?

Skal nevnes at han sliter litt med ryggen, så forventer ikke at han skal ta i tunge løft, det fikser jeg selv. Men bære småting fra bilen for eksempel, komme med bilen sin og kjøre et lass, så jeg slapp stappe minibilen min og kjøre ørten ganger. Virker bare som om holdningen hans er at MIN flytting skal hvert fall IKKE påvirke han på noen som helst måte.

Anonymous poster hash: e7e87...958

Du klager på kjæresten din til KG før du flytter inn, dårlige prognoser for dette samlivet vil jeg si.

Siden du har fri og han er på jobb så tenker han mest sannsynlig ikke at du trenger hjelp. Synes det er dårlig gjort av deg å gå bak ryggen hans på denne måten. Snu situasjonen og tenk deg at du er på jobb han har fri, og at han ikke hadde nevnt noe om at han trenger hjelp, ikke sikkert du hadde tenkt at han trenger hjelp heller.

Anonymous poster hash: 59573...71e

[AnonymBruker]

Huff. Så store "problemer" folk har. Det er vel bare å kommunisere med han angående det her. Ja jeg hadde forventa at han hadde hjulpet til, hadde tatt det som en selfølge. Men vi har et ganske avslappet forhold der vi snakker om alt og samarbeider om ting i livet, noe tydeligvis ikke alle gjør..

Anonymous poster hash: 147bb...c1c

[Solar-energy]

Det skal vel egentlig falle inn naturlig å være til slik hjelp.. eller? Jeg hadde følt meg forpliktet til å hjelpe kjæresten min (spurt om han trengte hjelp av meg i hvert fall, så fikk han bestemme om jeg er til nytte).

[Gjest Marmot]

Jeg skal flytte nå og kjæresten min er til uvurderlig hjelp. Selv om vi ikke flytter sammen engang. Jeg tenkte jeg ikke skulle bry ham med deg og hadde fått venner til å hjelpe meg, da ble han fornærma gitt. Jeg hadde nok reagert ganske kraftig om vi skulle flytte sammen og han ikke tilbød seg å hjelpe noenting.

[Gjest Gjest]

Nei jeg haddecikke forventa det nei om jeg hadde ferie og han jobbet hver eneste dag samt har problemer med ryggen.

Rart du får inn 20 kasser i en knøttliten bil som du sa du hadde