Fordommer mot lærere

[AnonymBruker]

Man trenger faktisk 3,5 i snitt og 3 i matte.

Anonymous poster hash: 99139...d50

Kjempehøye karakterer

Anonymous poster hash: cc4e3...35e

[Tomaten]

Egentlig ikke. Du mener tydeligvis at ens snitt fra videregående er mer betydningsfullt enn om man faktisk har fullfort og bestått utdanningen sin.

Anonymous poster hash: 99139...d50

Da foreslår jeg at du leser om igjen.

Ens snitt fra videregående har med vedkommendes forståelse for faget.

Syns snittet for komme inn på lærerutdannelse skulle vært høyere da man vil fortsette trenden med snittkarakterer som ligger under gjennomsnittet, hvis lærerene ikke har større forståelse for faget.

Jeg kan ikke lære deg et fag jeg selv ikke har full forståelse for. Det er det som er poenget mitt.

[Ananas.]

Da foreslår jeg at du leser om igjen.

Ens snitt fra videregående har med vedkommendes forståelse for faget.

Syns snittet for komme inn på lærerutdannelse skulle vært høyere da man vil fortsette trenden med snittkarakterer som ligger under gjennomsnittet, hvis lærerene ikke har større forståelse for faget.

Jeg kan ikke lære deg et fag jeg selv ikke har full forståelse for. Det er det som er poenget mitt.

Her vil jeg bare påpeke at snittet sier lite om hva man kan i hvert enkelt fag. Den dagen en er ferdigutdannet grunnskolelærer for 5-10trinn, har man undervisningskompetanse i maks fire fag, gjerne bare tre, om en da skulle ha dårlig snitt, men allikevel gode karakterer fra vgs. i alle fagene en skal undervise i, så kan man være like godt egnet, så lenge man også har tilfredstillende karakterer i fagene fra høgskolen/universitetet.

Jeg er samtidig enig i at kravene bør økes, 3er, og 3,5 i snitt er for lite. Samtidig ser jeg at man definitivt kan få mye bedre karakterer i høgskoleløpet, men ikke alle gjør det heller, og da står man der med en lærer som skal undervise, som hadde 3er fra vgs og kanskje et snitt på D fra lærerutdannelsen, det hadde gjort meg som forelder betenkt om jeg fikk vite det. Er selv lærerstudent med gode karakterer både fra vgs og høgskolen, men blir dessverre ikke overrasket over "folks" holdninger til læreryrket når jeg hører hva slags holdninger mange av mine medstudenter har. Mange er fornøyde bare de står, hadde ikke gode nok karakterer til noe annet, tar en utdannelse så de i alle fall har noe osv. Det er frustrerende, også for oss (som det også er mange av), som alltid gjør så godt vi kan, med gode resultater, brenner for yrket og har valgt det foran andre jobber som av "alle" blir vurdert som mer attraktive.

Det finnes mange lærerstudenter og lærere der ute som fortjener langt mer positiv omtale for sitt yrkesvalg enn å stadig bli møtt med spørsmål om hva som er poenget, at man kaster bort kunnskapen sin, eller at man må være glad i ferie.

[AnonymBruker]

En fordom jeg har hørt er at lærere har lite fritid. De jobber lite og takket være fagorganisasjoner som har tråkket over lik for deres sak så får de alt for høy lønn til en alt for enkel jobb.

Anonymous poster hash: 18c66...942

[Gjest Vampen]

En fordom jeg har hørt er at lærere har lite fritid. De jobber lite og takket være fagorganisasjoner som har tråkket over lik for deres sak så får de alt for høy lønn til en alt for enkel jobb. Anonymous poster hash: 18c66...942

:ler:

[Gjest John Doe]

Hvilke fordommer jeg har mot lærere? Skalvise....

Det er mennesker som likte skolen.

Det er mennesker som ikke er spesielt reflekterte, aldri har vært i spesielt opposisjon mot noe i samfunnet, med mindre det er på den siden som lærere flest tilhører, over til fordom nr tre

Det er sosialistiske og venstrevridde personer

De mener at målet helliger middelet, og deler gjerne ut LO-propagandamateriale til elevene.

De dømmer ut ifra trynefaktor, og synes det er helt greit at systemet gir dem en trener og bøddel-rolle i kombinasjon.

De er mindre flinke enn alle de som satset på akademisk karriere, eller valgte å bli lege, advokat eller ingeniør, evt fysiker, kjemiker, programmerer, osv.

De verdsetter trygghet og familieverdier

De har familie

De diskuterer familien sin på lærerværelset.

De syns lekser er lurt

De ønsker ingen forandring i type undervisningsfag.

De synes det er plagsomt med reformer som 94 og kunnskapsløftet, og de vil gjerne bestemme mer selv, og ha mindre innblanding fra byråkrater, selv om de stemmer på partier som er for mer byråkrati.

De ser på seg selv som idealister, og ikke tafatte, trygghetsorienterte, lite kreative personer, som ikke klarte å finne noe annet å bli.

De ser på seg selv som glupe.

De er mer autoritære enn folk ellers. De liker å herske. De liker å bestemme over noen.

De er som oftest damer.

De blir fullstendig overkjørt i klassen om de er milde av vesen. Det er derfor en viss seleksjon av myndige personer.

De er maktesløse ovenfor voldelige elever som lager kvalm. De bryr seg ikke om dem heller.

De gjør mye for å kue elever som ikke er enige med dem, eller kjøper propagandaen de spyr ut.

De reagerer surt når det poengteres logiske brister i argumentasjon.

Ettersom de er kvinner, har de en tendens til å ta alt personlig.

De er som oftest mindre flinke i realfag, og mindre flinke i samfunnsfag også, men tror de er veldig flinke i samfunnsfag.

De kan som regel ikke språket de skal undervise, og er svært misunnelig på elever med bedre språkøre.

De forakter dumme elever, og de forakter smarte elever, med mindre de sitter helt musestille og er utrolig beskjedne. De lever og ånder for folk som er middelmådige, så lenge de er lydige, eller de vil ned i buksa på en av dem.

Jeg kan sikkert finne mer.

[AnonymBruker]

Hvilke fordommer jeg har mot lærere? Skalvise....

Det er mennesker som likte skolen.

Det er mennesker som ikke er spesielt reflekterte, aldri har vært i spesielt opposisjon mot noe i samfunnet, med mindre det er på den siden som lærere flest tilhører, over til fordom nr tre

Det er sosialistiske og venstrevridde personer

De mener at målet helliger middelet, og deler gjerne ut LO-propagandamateriale til elevene.

De dømmer ut ifra trynefaktor, og synes det er helt greit at systemet gir dem en trener og bøddel-rolle i kombinasjon.

De er mindre flinke enn alle de som satset på akademisk karriere, eller valgte å bli lege, advokat eller ingeniør, evt fysiker, kjemiker, programmerer, osv.

De verdsetter trygghet og familieverdier

De har familie

De diskuterer familien sin på lærerværelset.

De syns lekser er lurt

De ønsker ingen forandring i type undervisningsfag.

De synes det er plagsomt med reformer som 94 og kunnskapsløftet, og de vil gjerne bestemme mer selv, og ha mindre innblanding fra byråkrater, selv om de stemmer på partier som er for mer byråkrati.

De ser på seg selv som idealister, og ikke tafatte, trygghetsorienterte, lite kreative personer, som ikke klarte å finne noe annet å bli.

De ser på seg selv som glupe.

De er mer autoritære enn folk ellers. De liker å herske. De liker å bestemme over noen.

De er som oftest damer.

De blir fullstendig overkjørt i klassen om de er milde av vesen. Det er derfor en viss seleksjon av myndige personer.

De er maktesløse ovenfor voldelige elever som lager kvalm. De bryr seg ikke om dem heller.

De gjør mye for å kue elever som ikke er enige med dem, eller kjøper propagandaen de spyr ut.

De reagerer surt når det poengteres logiske brister i argumentasjon.

Ettersom de er kvinner, har de en tendens til å ta alt personlig.

De er som oftest mindre flinke i realfag, og mindre flinke i samfunnsfag også, men tror de er veldig flinke i samfunnsfag.

De kan som regel ikke språket de skal undervise, og er svært misunnelig på elever med bedre språkøre.

De forakter dumme elever, og de forakter smarte elever, med mindre de sitter helt musestille og er utrolig beskjedne. De lever og ånder for folk som er middelmådige, så lenge de er lydige, eller de vil ned i buksa på en av dem.

Jeg kan sikkert finne mer.

Ouch...

Må si meg enig med noe av det du har skrevet, men at lärere er mindre flinke enn folk med andre akademiske karrierer, er jeg uenig med. Jeg har hatt lärere som jeg har lurt på hvordan de besto utdanningen sin, men det er synd at ALLE lärere/lärerstudenter får höre at de er mindre intelligente pga. dette.

Anonymous poster hash: 99139...d50

[AnonymBruker]

Her vil jeg bare påpeke at snittet sier lite om hva man kan i hvert enkelt fag. Den dagen en er ferdigutdannet grunnskolelærer for 5-10trinn, har man undervisningskompetanse i maks fire fag, gjerne bare tre, om en da skulle ha dårlig snitt, men allikevel gode karakterer fra vgs. i alle fagene en skal undervise i, så kan man være like godt egnet, så lenge man også har tilfredstillende karakterer i fagene fra høgskolen/universitetet.

Jeg er samtidig enig i at kravene bør økes, 3er, og 3,5 i snitt er for lite. Samtidig ser jeg at man definitivt kan få mye bedre karakterer i høgskoleløpet, men ikke alle gjør det heller, og da står man der med en lærer som skal undervise, som hadde 3er fra vgs og kanskje et snitt på D fra lærerutdannelsen, det hadde gjort meg som forelder betenkt om jeg fikk vite det. Er selv lærerstudent med gode karakterer både fra vgs og høgskolen, men blir dessverre ikke overrasket over "folks" holdninger til læreryrket når jeg hører hva slags holdninger mange av mine medstudenter har. Mange er fornøyde bare de står, hadde ikke gode nok karakterer til noe annet, tar en utdannelse så de i alle fall har noe osv. Det er frustrerende, også for oss (som det også er mange av), som alltid gjør så godt vi kan, med gode resultater, brenner for yrket og har valgt det foran andre jobber som av "alle" blir vurdert som mer attraktive.

Det finnes mange lærerstudenter og lærere der ute som fortjener langt mer positiv omtale for sitt yrkesvalg enn å stadig bli møtt med spørsmål om hva som er poenget, at man kaster bort kunnskapen sin, eller at man må være glad i ferie.

Signerer denne!

Anonymous poster hash: 99139...d50

[jabx]

Jeg har lyst til å bli lektor og skal (forhåpentligvis) begynne til hosten. Noe som gjor meg irritert og nedenfor er folks reaksjoner når de får vite at jeg vil bli lektor.

Høres ut som reaksjoner fra umodne snørrunger uten livserfaring. Hør hva de sier når de f.eks. har barn i skolealder og må forholde seg til lærere til daglig.

[AnonymBruker]

En fordom jeg har hørt er at lærere har lite fritid. De jobber lite og takket være fagorganisasjoner som har tråkket over lik for deres sak så får de alt for høy lønn til en alt for enkel jobb.

Anonymous poster hash: 18c66...942

Du har jo rett. En 100 % stilling som lærer i ungdomsskolen betyr ca. 22 undervisningstimer. Og hver time er jo bare 45 minutter, som regel litt mindre siden timene ikke kommer i gang før etter et par minutter og avsluttes litt før. Så man jobber i realiteten kun ca 16 timer i uka. Ellers er det vel litt inspeksjon, og lunsj er vel inkludert i arbeidstiden. Og så sitter de på meningsløse møter hvor knapt nok noe fornuftig skjer. Og så kommer forberedelse og etterarbeid, men de færreste bruker 25 timer i uka på det. Om man faktisk gjør det, så er det nok fordi man ikke er dyktig nok til å kunne det man skal lære fra seg bedre enn at man må jobbe en del med det. Det er kun de middelmådige som har behov for å bruke så mye tid på for- og etterarbeid.

Anonymous poster hash: 757a8...7a5

[AnonymBruker]

Du har jo rett. En 100 % stilling som lærer i ungdomsskolen betyr ca. 22 undervisningstimer. Og hver time er jo bare 45 minutter, som regel litt mindre siden timene ikke kommer i gang før etter et par minutter og avsluttes litt før. Så man jobber i realiteten kun ca 16 timer i uka. Ellers er det vel litt inspeksjon, og lunsj er vel inkludert i arbeidstiden. Og så sitter de på meningsløse møter hvor knapt nok noe fornuftig skjer. Og så kommer forberedelse og etterarbeid, men de færreste bruker 25 timer i uka på det. Om man faktisk gjør det, så er det nok fordi man ikke er dyktig nok til å kunne det man skal lære fra seg bedre enn at man må jobbe en del med det. Det er kun de middelmådige som har behov for å bruke så mye tid på for- og etterarbeid. Anonymous poster hash: 757a8...7a5

Her er hver time 60 min.

Anonymous poster hash: db908...e88

[AnonymBruker]

Her er hver time 60 min.

Anonymous poster hash: db908...e88

Eh, hva har det med saken å gjøre? Om man følger et timeplanopplegg med klokketimer, så betyr ikke det at man har mer undervisning enn om man følger et opplegg med 45 minuttersøkter. Da har man færre timer, eller økter, i uka, slik at antall klokketimer undervisning blir det samme.

Det skulle tatt seg ut om det ikke hadde vært slik, det ville jo betydd at de som jobber på skoler med klokkeundervisningstimer hadde måttet jobbe 1/3 så mye som de med 45 minutter per undervisningstime.

Anonymous poster hash: 757a8...7a5

[AnonymBruker]

Eh, hva har det med saken å gjøre? Om man følger et timeplanopplegg med klokketimer, så betyr ikke det at man har mer undervisning enn om man følger et opplegg med 45 minuttersøkter. Da har man færre timer, eller økter, i uka, slik at antall klokketimer undervisning blir det samme. Det skulle tatt seg ut om det ikke hadde vært slik, det ville jo betydd at de som jobber på skoler med klokkeundervisningstimer hadde måttet jobbe 1/3 så mye som de med 45 minutter per undervisningstime. Anonymous poster hash: 757a8...7a5

Jeg har 22,5 undervisningstimer i uka. Ikke 16. Og det er klokketimer.

Anonymous poster hash: db908...e88

[AnonymBruker]

Off topic, men angående dette med skoletime. Den er 45 minutter lang de fleste steder her i Europa. Noen som vet hvorfor skoletimer bare er 45 minutter lange? Det er fordi det var klostrene som utdannet barn og ungdom i lesing/skriving, matematikk, og alt mulig annet. I klostrene ringte klokken fem minutter på hver hele time for at munkene skulle komme seg til bønn, be i fem minutter og så gå tilbake til det de gjorde før de ba. Det tok et kvarter. Skolen er så oppdatert og moderne! Apropos, skolene bruker fortsatt en tavle å tegne på. Noe som ikke er så mye mer avansert enn en pinne i sanden å tegne og skrive med, slik Sokrates gjorde i sin tid. Vi har utviklet oss så langt at vi nå bruker tusj i stedet.

Anonymous poster hash: 18c66...942

[AnonymBruker]

Jeg har 22,5 undervisningstimer i uka. Ikke 16. Og det er klokketimer.

Anonymous poster hash: db908...e88

Hvilket nivå og hvilke(t) fag?

Anonymous poster hash: 757a8...7a5

[AnonymBruker]

Hvilket nivå og hvilke(t) fag? Anonymous poster hash: 757a8...7a5

Ungdomsskolen. Norsk, noen mindre fag, støttetimer og diverse kompetanseprosjekt.

Anonymous poster hash: db908...e88

[AnonymBruker]

Ungdomsskolen. Norsk, noen mindre fag, støttetimer og diverse kompetanseprosjekt.

Anonymous poster hash: db908...e88

22,5 klokketimer i uka? Norsk i ungdomsskolen? Det er rett og slett ikke mulig. I så fall må du ha sinnssykt stor overpost. Norsk har årsramme 808. Deler man på 38 får man undervisningsøkter (45 minutt per stk) i uka, som er 21,26 for 100 % stilling. Ut fra det du skriver jobber du 140 % stilling, og det høres ikke helt riktig ut.

Anonymous poster hash: 757a8...7a5

[AnonymBruker]

22,5 klokketimer i uka? Norsk i ungdomsskolen? Det er rett og slett ikke mulig. I så fall må du ha sinnssykt stor overpost. Norsk har årsramme 808. Deler man på 38 får man undervisningsøkter (45 minutt per stk) i uka, som er 21,26 for 100 % stilling. Ut fra det du skriver jobber du 140 % stilling, og det høres ikke helt riktig ut. Anonymous poster hash: 757a8...7a5

Jeg har ikke bare norsk, men norsk pluss tre mindre fag, spesialundervisning og noen timer med et eget prosjektopplegg. Jeg vil ikke spesifisere hele fagkombinasjon mtp gjenkjennelse.

Anonymous poster hash: db908...e88

[AnonymBruker]

Off topic, men angående dette med skoletime. Den er 45 minutter lang de fleste steder her i Europa. Noen som vet hvorfor skoletimer bare er 45 minutter lange? Det er fordi det var klostrene som utdannet barn og ungdom i lesing/skriving, matematikk, og alt mulig annet. I klostrene ringte klokken fem minutter på hver hele time for at munkene skulle komme seg til bønn, be i fem minutter og så gå tilbake til det de gjorde før de ba. Det tok et kvarter. Skolen er så oppdatert og moderne! Apropos, skolene bruker fortsatt en tavle å tegne på. Noe som ikke er så mye mer avansert enn en pinne i sanden å tegne og skrive med, slik Sokrates gjorde i sin tid. Vi har utviklet oss så langt at vi nå bruker tusj i stedet.

Anonymous poster hash: 18c66...942

Hvor lang en skoletime er varierer fra skole til skole, men ja, selvfølgelig slik at det går opp i opp med antall timer som er fastsatt. Så den kloster-teorien din har ikke hold. Noen økter kan vare i opptil 2 klokketimer uten pause!

Svært mange skoler bruker smartboard, altså en interaktiv tavle. Den teknologien a gitt!

Dessuten er det vanlig at lærere legger ut videosnutter og bruker sosiale medier, så nei, vi sitter ikke å "pirker i sanden med en pinne". Dust.

Anonymous poster hash: ea2bb...757

[AnonymBruker]

Jeg har ikke bare norsk, men norsk pluss tre mindre fag, spesialundervisning og noen timer med et eget prosjektopplegg. Jeg vil ikke spesifisere hele fagkombinasjon mtp gjenkjennelse.

Anonymous poster hash: db908...e88

Dette eget prosjektopplegg, det er da uten for- og etterarbeid? I så fall lite relevant her. For de som har UNDERVISNING, så er det i ungdomsskolen ikke snakk om mer enn 16-17 klokketimer undervisning i uka.

Anonymous poster hash: 757a8...7a5