Uenige om leggerutine

[pratesyk]

Datteren vår på 11 måneder har ca to siste månedene ville ha oss inne på rommet sitt når hun skal sove. Før kunne vi bare legge henne i sengen og hun sovnet av seg selv. Nå den siste tiden er det kun hyling og hun gråter helt til vi kommer inn til henne og sitter ved sengen hennes.

Mannen min mener at vi må slutte å sitte ved henne og at hun må lære at når hun blir lagt i senga så er det natta. Jeg tenker at det kun er en fase, men mannen min mener dette kommer til å bli en vane og at hun ikke kommer til å slutte.

Jeg er delvis enig i dette, men jeg klarer ikke la henne gråte så jeg har sittet ved henne til hun sovner.

Det har vært mye krangling pga av dette, siden det alltid ender opp med at det er jeg som sitter med henne.

Hva mener dere? Tror dere dette er en fase, eller blir dette en vane for henne slik at vi må fortsette med dette i flere år? Syns dere vi skal ta kampen med å lære henne å sovne alene?

[Nerine_]

Man skal ikke la barn gråte seg i søvn. Jeg hadde latt det gå en stund til for å se om det bare er en fase, og heller tatt det derfra om det ikke gir seg. Og hvis jeg måtte "tatt kampen" hadde jeg iallefall ikke brukt noen "skrikekur"

[AnonymBruker]

Typisk mannfolk skjønner du, de skal gjøre minst mulig, den oppgaven der blir du sittende med.

Anonymous poster hash: 2d5e4...624

[pratesyk]

Man skal ikke la barn gråte seg i søvn. Jeg hadde latt det gå en stund til for å se om det bare er en fase, og heller tatt det derfra om det ikke gir seg. Og hvis jeg måtte "tatt kampen" hadde jeg iallefall ikke brukt noen "skrikekur"

Nei, blir ingen skrikekur. Men at vi ikke sitter ved henne, men legger henne og går ut av rommet, går inn og legger henne igjen når hun gråter og går ut igjen, og fortsetter sånn til hun sovner..

[Nerine_]

Min erfaring er at det meste er en fase, så gi det litt tid.

Hvor lenge må dere sitte der hver kveld?

[AnonymBruker]

Akkurat sånn var det her også.. Husk at det kan være separasjonsangst og da tror de at dere forlater dem for alltid når dere går ut av soverommet.

Anonymous poster hash: b5e3d...8b2

[pratesyk]

Akkurat sånn var det her også.. Husk at det kan være separasjonsangst og da tror de at dere forlater dem for alltid når dere går ut av soverommet.

Anonymous poster hash: b5e3d...8b2

Ja har tenkt på det jeg også. Var det en fase hos dere som gikk over?

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det meste er en fase, så gi det litt tid.

Hvor lenge må dere sitte der hver kveld?

Ja skal se an litt.. Hvis ikke det gir seg så får han Evt ta den kampen, for det klarer ikke jeg..

Det er veldig forskjellig, alt fra 10 min til en time..

Anonymous poster hash: e5d88...cc8

[pratesyk]

Ja skal se an litt.. Hvis ikke det gir seg så får han Evt ta den kampen, for det klarer ikke jeg..

Det er veldig forskjellig, alt fra 10 min til en time..

Anonymous poster hash: e5d88...cc8

Var meg TS som svarte her, var ikke meningen å trykke anonym

[Gjest Keikolina]

Kan dere ikke sitte å fortelle et eventyr da, synge litt, da sovna mine fort.

[Nerine_]

Ja skal se an litt.. Hvis ikke det gir seg så får han Evt ta den kampen, for det klarer ikke jeg..

Det er veldig forskjellig, alt fra 10 min til en time..

Anonymous poster hash: e5d88...cc8

Så lenge dere ikke lar barnet gråte er ikke ev evnt kamp så veldig krevende, så lenge du har tålmodighet

[pratesyk]

TS her. Nå som jeg tenker meg om, så begynte dette når hun først klarte å stå ordentlig i senga, for ca 2 måneder siden. Før lå hun å skravlet med seg selv og lekte litt med bamsen sin. Nå står hun kun å hyler ved sengekanten til vi kommer inn og setter oss ved sengen..

[Nerine_]

Kan dere ikke sitte å fortelle et eventyr da, synge litt, da sovna mine fort.

jeg ville vært litt forsiktig med å gi mer enn hva barnet krever, og helle bare vært der inne om det var det hele som skulle til. For før man vet ordet av det sitter man der å forteller 20 eventyr og synger 50 sanger.

[Nerine_]

TS her. Nå som jeg tenker meg om, så begynte dette når hun først klarte å stå ordentlig i senga, for ca 2 måneder siden. Før lå hun å skravlet med seg selv og lekte litt med bamsen sin. Nå står hun kun å hyler ved sengekanten til vi kommer inn og setter oss ved sengen..

Dere kan jo prøve å sitte lenger og lenger fra senga, og ta det gradvis derfra.

[Susa]

Typisk mannfolk skjønner du, de skal gjøre minst mulig, den oppgaven der blir du sittende med.

Anonymous poster hash: 2d5e4...624

Typisk mannfolk ja...Her ønsker jeg å nattavvenne, men gubben sier alltid, han er sikkert sulten osv, så blir altid meg som må gå, og da lukter det jo pupp!

[Gjest Keikolina]

Synes det var koselig å synge for barna og fortelle eventyr til de sovnet jeg, trodde det faktisk var noe de fleste gjorde.

[Nerine_]

Typisk mannfolk ja...Her ønsker jeg å nattavvenne, men gubben sier alltid, han er sikkert sulten osv, så blir altid meg som må gå, og da lukter det jo pupp!

En baby på den alderen skal egentlig ikke ha behov for mat, prøv å gi vann istede så kanskje han etterhvert slutter.

[pratesyk]

Synes det var koselig å synge for barna og fortelle eventyr til de sovnet jeg, trodde det faktisk var noe de fleste gjorde.

Jeg kommer til å gjøre det når hun blir litt eldre. Nå blir hun kun gira av at jeg synger og av bøker.

[Nerine_]

Synes det var koselig å synge for barna og fortelle eventyr til de sovnet jeg, trodde det faktisk var noe de fleste gjorde.

Jeg syns det er fint når de er gamle nok til å forstå at vi skal synge f.eks. to sanger og så er det natta, er de for små kan det fort bli til at det stadig baller på seg med hvor lenge denne sang/eventyrstunden varer.

[Redbull]

Synes det var koselig å synge for barna og fortelle eventyr til de sovnet jeg, trodde det faktisk var noe de fleste gjorde.

Aldri gjort det her. Vi synger en sang og to, før vi går ut. Kunne ikke falt meg inn å lest/sunget/fortalt til hun sovna....