Det er så magisk..

[AnonymBruker]

Jeg har flere ganger hørt mennesker si det er så magisk og spennende å være gravid. Hva er magisk med de forbanna ligamentsmertene som plutselig kommer og faktisk gjør helvetes vondt? Hva med fødselen da? Herligheten, det må være forferdelig når jeg bare reagerer så sterkt på ligamentsmertene. Hva med alt håret som plutselig kommer? Så fort det vokser på leggene, og magen min er full i mørke dun hår. Det forferdelige humøret. Jeg gråter av alt og ingenting, og kan gråte i flere timer ustoppelig. Bare min samboer drar ut et par timer kan jeg gråte meg nesten ihjel. Jeg blir sint, så veldig humørsvigninger.
Eller kvalmen som plutselig kommer? Jeg liker ikke lenger min gamle favorittmat, og jeg spiser såvidt noe lenger, jeg verken liker eller orker mye (jeg spiser nok til at jeg har energi) Hva med blodtrykket mitt som har sunket veldig? Konstante blodtrykksfall. Jeg bruker nesten ti minutter på å reise meg opp av sofaen, først skal jeg sette meg helt opp, bena på gulvet, legge litt forsiktig vekt på bena helt til jeg klarer reise meg ordentlig uten å bli svimmel. Jeg tør ikke gå i dusjen når jeg er alene hjemme, og ikke fader om jeg låser baderomsdøren når jeg dusjer. Tenk om jeg brått besvimer i dusjen? Jeg spiser salte kjeks, og har salt på maten for å få opp blodtrykket mitt, ikke at det hjelper så mye og legen kunne ikke akkurat gi så mange andre tips. Eller den oppblåste magen min? Jeg ser jo gravid ut allerede..

Uff! Ja, det er magisk å høre hjertelyden, å se den lille i magen min. Det er spennende å oppleve dette. Jeg gleder meg mer enn noe til den lille kommer ut, men jeg er ikke mer enn 15 uker på vei og føler meg allerede helt lost inni det hele...

Anonymous poster hash: 7afab...831

[Gjest Gjest]

Hva vil du med innlegget?

[Gjest Murica]

Hva vil du med innlegget?

Slippe ut litt damp tenker jeg.

Må være lov det.

[Gjest Gjest]

Slippe ut litt damp tenker jeg.

Må være lov det.

Ja, men det er da ingen som har skrevet noe om at de synes graviditeten er så magisk????

[stine889]

Jeg syntes graviditeten var fantastisk Men kan skjønne de som har mange plager. Jeg var heldig og slapp unna med bare litt kvalme og bekkenløsning. Har nå en datter på 8 uker, og savner faktisk magen litt. Fødselen er selvfølgelig vond, men det var en veldig fin opplevelse Og det er jo SÅ verdt det!!

[Sweet77]

Ja, men det er da ingen som har skrevet noe om at de synes graviditeten er så magisk????

Ts har vel et liv utenfor forumet også tenker jeg

TS, jeg forstår hva du mener. Hmm, men nå var nok jeg en av de du snakker om også, jeg syns det var kjempemagisk helt fra første stund og langt uti ammetåka og det selv om jeg var omtrent dausjuk hele svangerskapet.

Men alle er jo ikke sånn, så jeg syns ikke du skal bry deg om det. Jeg hadde menge venner som gikk gravide omtrent på samme tid som meg, og de opplevde det ikke sånn i det hele tatt, de syns det var et jævlig ork. Men de gledet seg jo like mye til babyen sin som meg, og om de ikke følte det så veldig "magisk" akkurat under graviditeten så fikk de det i alle fall i bøtter og spann når babyen kom ut!!

Så ikke bry deg om det, det er kjempemange som føler det sånn som deg, så du deler jo en verden med mange andre. Og, etterpå, når alt er over, jeg tror du kan glede deg for du har masse historier å dele med de andre som også ble litt "pissed" over alle som syns det var så "magisk". Og, skal jeg si min mening - så er det noe ganske magisk over det også

[AnonymBruker]

Slippe ut litt damp tenker jeg.

Må være lov det.

Svarer her for om jeg skal være ærlig orker jeg ikke mer av diskusjonene til ''Gjest'' I nesten hvert forbanna innlegg man poster her skal hun komme med en eller annen kommentar eller mening for å provosere frem irritasjoner og diskusjoner hos andre brukere. Samtidig; du har helt rett! Det er fint å få det ut.

Jeg syntes graviditeten var fantastisk Men kan skjønne de som har mange plager. Jeg var heldig og slapp unna med bare litt kvalme og bekkenløsning. Har nå en datter på 8 uker, og savner faktisk magen litt. Fødselen er selvfølgelig vond, men det var en veldig fin opplevelse Og det er jo SÅ verdt det!!

Selvfølgelig er det verdt det, og jeg gleder meg så veldig til å holde den lille i armene mine. Jeg kan nesten ikke vente til å starte en ny familie med den lille, men det er så slitsomt akkurat nå merker jeg..

Gratulerer med en nyfødt datter :-)

Anonymous poster hash: 7afab...831

[AnonymBruker]

Ts har vel et liv utenfor forumet også tenker jeg

TS, jeg forstår hva du mener. Hmm, men nå var nok jeg en av de du snakker om også, jeg syns det var kjempemagisk helt fra første stund og langt uti ammetåka og det selv om jeg var omtrent dausjuk hele svangerskapet.

Men alle er jo ikke sånn, så jeg syns ikke du skal bry deg om det. Jeg hadde menge venner som gikk gravide omtrent på samme tid som meg, og de opplevde det ikke sånn i det hele tatt, de syns det var et jævlig ork. Men de gledet seg jo like mye til babyen sin som meg, og om de ikke følte det så veldig "magisk" akkurat under graviditeten så fikk de det i alle fall i bøtter og spann når babyen kom ut!!

Så ikke bry deg om det, det er kjempemange som føler det sånn som deg, så du deler jo en verden med mange andre. Og, etterpå, når alt er over, jeg tror du kan glede deg for du har masse historier å dele med de andre som også ble litt "pissed" over alle som syns det var så "magisk". Og, skal jeg si min mening - så er det noe ganske magisk over det også

Det har jeg vettu. Fint noen forstår det :-)

Det blir nok veldig anderledes når den lille kommer ut, selvfølgelig! Det er bra du syntes graviditeten var magisk. Noen er veldig fornøyde over det hele tiden, mens andre (som meg selv) føler det anderledes og det er jo helt greit. Tenk så kjedelig om alle følte ting helt likt hele tiden :-)

Det er jo så klart noe magisk over hele graviditeten, men disse ''plagene'' om jeg kan kalle det for det, irriterer meg så grenseløst til tider at jeg holder på å fly på veggen her hjemme

Anonymous poster hash: 7afab...831

[Tomaten]

Noen liker det å gå gravid, andre kan ikke fordra det. Jeg er en av sistnevnte.

Jeg føder gjerne flere ganger, så lenge jeg slipper å gå gravid.

Forstår deg godt jeg TS

[Redbull]

Jeg hadde ingen plager, men jeg likte ikke å gå gravid uansett. Syns ikke det var så magisk å høre hjertelyd eller se den lille på ul heller jeg

Forstår deg godt ts!

Jeg skal uansett gjøre det en gang til, for barn er magisk!

[Stinelin]

Jeg har heller aldri likt å være gravid, heller ikke spedbarnstiden noe særlig. Men det har heldigvis blitt bedre og bedre, og nå synes jeg ettåringen er helt magisk.

[AnonymBruker]

Hehehe, kjenner meg igjen TS. Ingenting er magisk med å kaste opp i 20 uker og ikke jobbe på 8 mnd... Høyt blodtrykk og en baby som ikke vokste som den skulle :-( Syns ikke tiden med en nyfødt baby u hus var magisk heller...... Først noen uker på nyfødtintensiven, deretter noen mnd med kokikk! Å hjelpe meg, savner det ikke. Samtidig leser man på facebook og hører fra venninner at det er det beste som har skjedd dem. Jaja..

Nå er jeg straks i mål med nok et svangerskap - ikke magisk denne gangen heller... Kan jo krysse fingerne for en bedre spedbarnstid, men nå vet jeg i det minste hva jeg går til ;-)

Anonymous poster hash: 1c3e8...5ef

[AnonymBruker]

Hvorfor begrense "magien" til UL og hjertelyd? Hvorfor ikke ta med magien ved en snørrete femåring, tiåring som konstant trenger leksehjelp, og sekstenåringen som har kondomer i skolesekken?

Mammalivet er magisk, men det er faktisk like greit å venne seg til at det ikke er en dans på roser med en gang

Anonymous poster hash: 4b2d3...ef8

[Marsipan]

Hvorfor begrense "magien" til UL og hjertelyd? Hvorfor ikke ta med magien ved en snørrete femåring, tiåring som konstant trenger leksehjelp, og sekstenåringen som har kondomer i skolesekken?

Mammalivet er magisk, men det er faktisk like greit å venne seg til at det ikke er en dans på roser med en gang

Anonymous poster hash: 4b2d3...ef8

Godt skrevet!

Når man er gravid er det som regel bare graviditet og fødsel som står i hodet på en. Noen få klarer å tenke så langt fram som til spedbarnstiden, men de færreste tenker på at dette dreier seg om et helt liv!

Magien ligger i det første smilet og språk som utvikles, første skoledag med altfor stor sekk, opptredener, idrettsprestasjoner, vekst og utvikling.

Men det aller største er hverdagsmagien! Å dele opplevelser, samtaler og kneipbrødmåltider, nattaklemmer, eventyr og hard realitet, sorger og gleder... DET er magi

[Irja]

Fødselen synes jeg hvertfall var magisk. Herlighet, for en fantastisk kropp!

[Gjest BettyBoop]

Ja, men det er da ingen som har skrevet noe om at de synes graviditeten er så magisk????

Er mange som sier det da...

[tulipaner]

syns det er et slit jeg....

[ara]

Personlig synes jeg det er magisk å gå gravid. Kroppen min holder på å lage et menneske som kommer fiks ferdig ut etter noen måneder. Jeg holder liv i et annet liv med kroppen min. Det er jo utrolig at det går an.

[Gjest åffårno]

Det kan jo tenkes at de som synes det er magisk er disse som har et ekstremt naturlig forhold til sin kropp(i litt sånn Martha-engleaktig form), og rett og slett bare synes dette med å gå gravid er en stor greie? Gjør det noe da?

Du skal jo ikke se bort fra at hormonene dine, som virker ganske kjipe - innvirker på denne anti-magifølelsen din.

Det eneste jeg ikke helt forstår er at du synes det er merkelig "å se gravid ut allerede" når du er 15 uker på vei - det er jo å forvente. Men det er kanskje den kroppslige endringen du ikke er komfortabel med, det kan jeg jo forstå.

Likevel mener jeg man bør finne takknemlighet et eller annet sted der inne for å kunne klare å få barn. Minne seg selv på at det finnes mange som prøver og prøver, men aldri får oppfylt sitt sterke ønske om barn i livet sitt.

Jeg synes ikke vondter og ubehag er særlig magisk, men når jeg ser at magen min er helt annerledes og mye større fra uke 0 til uke 14 så føles det magisk for meg. Sikkert fordi jeg var usikker veldig lenge på om jeg kom til å oppleve det, og ikke helt forstår at kanskje jeg også kan være så heldig at det kommer ut en frisk baby. Bare det å ha kommet til uke 14/15 føles magisk og helt uvirkelig for meg.

Men jeg ser jo at ikke alle føler det slik, for all del.

Om du gråter hele tiden og alt føles håpløst kan det tenkes at du har svangerskapsdepresjon, det er like vanlig som fødselsdepresjon. Om du føler at dette kan stemme for deg så finnes det lavterskeltilbud hos psykiatrisk sykepleier for gravide på endel helsestasjoner som man kan snakke litt med.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg syns ikke det var magisk å henge over doskåla hver morgen i flere uker, eller ha blødninger som gjøre at jeg var superbekymra gjennom hele svangerskapet. Jeg syns heller ikke bekkenløsning, økt utflod og hovne ben var veldig magisk.

Men det å høre hjerteslagene til den lille, se et levende vesen på ultralyd, kjenne sparkene og tanken på at du har en liten levende ting inni deg som skal bli til et ordentlig menneske; Det var det mest magiske jeg kommer til å oppleve noen gang.