Vanskelig å tenke tilbake - foreldre til premature

[AnonymBruker]

Vår datter ble født veldig prematur, men det gikk veldig bra til tross at hun ble født uke 25. Ingen plager, og hun holder god tritt med utviklingen både motorisk og fysisk. Gått opp normalt opp i vekt og slikt.

Men den tiden vi tilbragte på sykehuset syns jeg var forferdelig. Å se en så liten kropp gråte, som jeg ikke kunne ta opp å trøste, heller ikke stryke.

Har også utrolig dårlig samvittighet, (dette smerter meg virkelig å skrive ned) for jeg tilbragte ikke like mye tid oppe hos henne som jeg burde. Jeg satte mine behov foran mitt eget barn. JEG var redd. Men hun var redd hun også, og trengte mamma'en sin.

Det er nå 2 år siden, og disse tankene sliter inni meg hver eneste dag.
Det gjør så vondt å tenke tilbake. Har ikke sett på bilder og filmer som ble tatt tiden vi var på sykehuset. Tørr ikke, og jeg kjenner det vrenger seg i magen bare med tanken.

Noen flere der ute med de samme tankene?

Anonymous poster hash: e753f...4e2

[Gjest Gjest]

Det høres ut som du er en god mor, som ble satt ut på sidelinjen i startfasen fordi barnet ditt var i en livstruende situasjon og du hverken kunne hjelpe eller trøste. Du har ikke sviktet barnet ditt! Og om du hadde sittet ved kuvøse døgnkontinuerlig, hadde hun ikke vært en flottere og friskere jente i dag enn hun er. Du gjorde det du klarte i en tøff situasjon, og har tatt godt vare på henne når hun har blitt sterk nok til å bli deres.

Det høres ut som du trenger å bearbeide tramet, og befri deg fra en skyldfølelse som det ikke finnes grunn for. Dette var ikke din feil!

[Athene]

Jeg trur du burde finne noen å snakke med, profesjonelt. Tankemønsteret ditt er verken rasjonelt, riktig eller sunt. Det har vært en utrolig vanskelig tid og sikkert uutholdelig å leve gjennom, i enkelte situasjoner overlever man bare. Nå når alt går bra og du kjenner hvor glad du er i jenta de er det naturlig at slike følelser får utløp i irrasjonell skyldfølelse. Og innimellom behøver man hjelp for å sortere alle følelsene.