Hvor lenge er normalt å date før man tar en avgjørelse på om dette er noe å satse på, og man regner seg i et forhold

[Gjest tullmusa]

Hei

Er ei dame på 47 som har truffet en mann som har satt meg helt ut. Har datet i ca 4 mnd, og har fått mye følelser for denne mannen. Har kjent han overfladisk i flere år.

Etter ca en mnd hadde han uttalt til en venninne at han skjønte at jeg hadde fått følelser men at jeg ikke holdt mål. Ble fortalt dette og ble kjempeskuffet. Vi avsluttet datingen etter en konfrontasjon om dette., Etter et par uker beklaget han det han hadde sagt, og la seg skinnflat. Han sa det bare hadde gått så fort, og han ikke helt visste hva han ville. Vi begynte å date igjen, og som sagt nå har vi vel holdt på tilsammen i ca 4 mnd.

Vi snakker ikke om følelser. Jeg gir han komplimenter og sånne ting, men aldri snakk om følelser. Han gir meg bare komplimenter angående sengehyggen.

Siden vi begynte å møtes igjen, har jeg overlatt til han å ta initiativ til å treffes. Vi har da møttes ca 3 ganger i uka. Vi går tur, ute og spiser, kjører tur, bare prater, og har sex. Han har en jobb som gjør at han er borte en del, og han har da gitt meg tilgang til huset sånn at jeg har vært der noen ganger når han har bedt meg gjøre noe for seg.

Dette er en mann jeg ser for meg at jeg kunne tenkt meg å bli gammel med.. Han er bare toppers på alle områder.. Men etter det som skjedde i starten, så tør jeg rett og slett ikke bringe opp temaet om han ser for seg at dette er noe han vil satse på, eller hva som skjer. Vet han har hatt profil på Møteplassen, det hadde jeg også selv om det ikke var der vi traff hverandre. Disse har vi begge slettet. Han sletta sin først uten å si noe til meg. Og jeg har også slettet min da jeg så det.

Stresser jeg for mye med å få det definert som forhold.. For strengt tatt så er vi vel i en type forhold sånn som vi holder på.. Uten at det er satt ord på det.. Men uten at det er gjort, så føler jeg meg usikker på hvor han står i dette. Dater han andre når vi ikke er sammen, eller er på reise.. Jeg kan jo ikke si noe på det egentlig når vi ikke har tatt praten og blitt enige om at vi er i et forhold..

Føler meg usikker og frustrert.. Men som verdens lykkeligste når vi er sammen

[Gjest Gjest]

Regner med at du har vært gift/samboer før? Og at du nå skal date igjen?

det som er litt typisk forhold i moden alder er at en av partene ikke ønsker å binde seg fordi de har vært gift lenge og nyter friheten. Det kan virke som om daten din er litt sånn. Han vil ha forelskelse og sex, men vil ikke binde seg. Hvis dette ikke er tilfredsstillende nok for deg, bør du vurdere om han virkelig er mannen for deg, for du vil bli skuffet. Mest sannsynlig har han alle muligheter åpen og finner han noen som er bedre kan det godt hende han velger henne framfor deg. Er du klar for det?

[Gjest Tullmusa]

Vi har begge vært i lange forhold. Jeg har nå vært singel med noen affærer i 4 år, og han har vært alene noen år han også, med noen affærer de siste årene.

Har sett den at han kanskje forsvinner om han finner noe bedre.. Men det kan jo skje om man er i forhold også. Men det er vel den tanken jeg også har gjort meg og frykter.. Men samtidig så holder jeg jo muligheten åpen for at han bare vil være sikker på at dette er noe å satse på før han ønsker å definere det som et forhold..

Blir i hvertfall frustrert av dette...

"Tullmusa"

[I Grosny]

Hei

Er ei dame på 47 som har truffet en mann som har satt meg helt ut. Har datet i ca 4 mnd, og har fått mye følelser for denne mannen. Har kjent han overfladisk i flere år.

Etter ca en mnd hadde han uttalt til en venninne at han skjønte at jeg hadde fått følelser men at jeg ikke holdt mål. Ble fortalt dette og ble kjempeskuffet.

Hvordan holder du ikk mål? Hva er problemet?

Eller var det bare en hvit løgn for å bagatellisere deg bort når han ville i buksa på venninna?

Om datingperioden; den varer vel til grei nok trygghet oppstår og man blir enige om ett opplegg. Det kan være 4 timer, 4 år, eller ..?

Endret 4. juli 2013 av I Grosny

[Gjest tullmusa]

Det vet jeg ikke. Tror egentlig det var for å bagatellisere det vi hadde på gang, kanskje for å komme i buksa til venninna. Det vet jeg rett og slett ikke... Men det er vel kanskje sannsynlig.

[Steinar40]

Jeg vet jo selvfølgelig ikke det, men inntrykket jeg får av han igjennom det TS skriver her er at han syns det er seriøst nok som det er nå.

Jeg tenker altså at han ikke er ute etter noe mer seriøst enn det han har nå. Og hvor lenge han gidder det er jo en annen sak.

[AnonymBruker]

Sånn jeg tenker, så er det ikke noen fasit for hvor lang og hvordan datingperioden skal være. For noen føles det riktig å avklare at man er i et offisielt forhold fra første stund, for andre trengs det mer tid - enten til å bli kjent eller til å ikke binde seg til én. Så lenge man selv er komfortabel med å ikke ta det et steg videre og avklare noe, er det jo greit at det er uavklart.

Fire måneder er heller ikke lenge egentlig, men heller ikke så veldig tidlig å begynne å definere noe . Du skriver jo selv at du synes det er frustrerende og at du blir usikker. Da mener jeg at du bør kunne ta opp med ham det du trenger å vite! Så får du heller bli lei deg om du ikke får de "riktige" svarene på alt, da vet du i hvert fall hva ståa er. Kanskje det ikke er nødvendig å gå så langt som å si dere er offisielt kjærester, men for eksempel få avklart eksklusivitet, og/eller om han har noen vag ide om hva han ser for seg med deg framover.

(i mitt nåværende forhold - hvor vi ikke kjente hverandre fra før, og hvor vi møttes ca annen hver uke - hadde vi en sånn samtale etter ca tre måneder.. i etterkant tenker jeg at jeg burde/kunne vært tydeligere litt tidligere. Begge omgikk kanskje temaet en liten stund fordi den andre ikke tok initiativet... men det føltes bra å ha den lille friheten til å kjenne på lyst og savn, og til å la ting utvikle seg "av seg selv", ikke innen rammer det kanskje var for tidlig å pålegge oss. Men så etter hvert ønsker en de rammene)

Anonymous poster hash: 15645...47e