Hvor mye er du villig til å tilpasse deg for en kjæreste?

[Nettinettet]

Steinar40 og jeg sporet av i en diskusjon (bombe) og kontra å fortsette diskusjonen der så oppretter jeg heller denne.

Greia er at jeg har tro på at man kan finne noen som man lever såpass like liv med, at man slipper å endre på livet sitt bare fordi man får seg en kjæreste. Det er derfor jeg ikke har tatt til takke med noe annet, fordi jeg trives med det livet jeg lever og må finne en kjæreste som aksepterer det slik som det er.

Er jeg urealistisk?

Jeg kan selvsagt tilpasse meg når det kommer til emosjonelle behov, ta hensyn til ting vi skal gjøre sammen osv, men treningen min og hvordan livet mitt leves er ikke noe jeg ønsker å endre på.

Hvor mye er du villig til å gi slipp på av ditt liv for å få deg en kjæreste?

[Steinar40]

Og min påstand er da altså at et særbo-forhold er det eneste realistiske alternativet.

[Gjest Gresshoppesang]

Hvor mye er du villig til å gi slipp på av ditt liv for å få deg en kjæreste?

Ingenting. Bortsett fra min emosjonelle kontroll.

[Nettinettet]

Og min påstand er da altså at et særbo-forhold er det eneste realistiske alternativet.

Hva er det jeg må tilpasse meg med hvis jeg skulle fått meg en kjæreste som jeg også skulle bo med? Hva måtte jeg endret bare fordi vi ble kjærester? Jeg tror dette har med hva man som person KREVER av en annen BARE fordi man har blitt kjærester. Problemet ligger i det at man endrer livet sitt automatisk pga en annen person, men hadde man ikke gjort det så kunne faktisk forholdet vært bedre!

[Nettinettet]

Ingenting. Bortsett fra min emosjonelle kontroll.

Nettopp! Man må dele av følelsene sine og det gjør man jo automatisk uansett, men man trenger ikke endre livet bare fordi man har funnet en man er blitt glad i og vil dele livet med.

[Nettinettet]

Jeg tror det er mye vanskeligere for de som har vært gift i 10 år og hvor den ene får nye interesser som tar tid. Som f.eks trening. og den andre ikke har den samme interessen. Da blir det et irritasjonsmoment for den som sitter hjemme og er "barnevakt".

[Gjest Svampebob1]

Det er ikke til å slippe unna at en kjæreste vil føre til endring av livsstil.

Man er nødt til å gi slipp på noe.

Jeg er veldig glad i det livet jeg har opparbeidet meg selv. All den tiden jeg har hatt alene har jeg brukt til å forske på meg selv, til å finne ut hvem jeg er og hva jeg står for.

Det er et egoistisk liv jeg lever. Det er ikke galt i å være glad i livet man lever, for det betyr at man også er glad i seg selv.

Men er man virkelig klar for et forhold med noen man elsker og har det bra sammen med, så innebærer det for min del å være villig til å gi slipp på alt som ikke er viktig for forholdets del.. Og i tillegg være villig til å inngå kompromisser på noe av det som er viktig for meg også. Slik er det når man konverterer til å kjøre i tospann i stedet.

Det viktigste er at jeg ikke går på akkord med meg selv og at resultatet er positivt for begge.

[Gjest Svampebob1]

Hva er det jeg må tilpasse meg med hvis jeg skulle fått meg en kjæreste som jeg også skulle bo med? Hva måtte jeg endret bare fordi vi ble kjærester? Jeg tror dette har med hva man som person KREVER av en annen BARE fordi man har blitt kjærester. Problemet ligger i det at man endrer livet sitt automatisk pga en annen person, men hadde man ikke gjort det så kunne faktisk forholdet vært bedre!

Hva med dynamikk?

Hva med det å jobbe for den andre og høste "premien" for arbeidet man har lagt inn?

[Gjest Gresshoppesang]

Hva er det jeg må tilpasse meg med hvis jeg skulle fått meg en kjæreste som jeg også skulle bo med? Hva måtte jeg endret bare fordi vi ble kjærester? Jeg tror dette har med hva man som person KREVER av en annen BARE fordi man har blitt kjærester. Problemet ligger i det at man endrer livet sitt automatisk pga en annen person, men hadde man ikke gjort det så kunne faktisk forholdet vært bedre!

Jeg tror at krav er dödare nummer ett for forholdet. I det øyeblikket en av partene krever at den andre skal endre seg, blir det slitsomt. Man kan helt fint formidle et _ønske_ om hvordan man liker ting, så blir det opp til den andre om den vil gå inn for å innfri ønskene.

Jeg tror man i utgangspunktet helst skal bestemme seg for at man kan leve med den partneren man har valgt, inkludert alle ting man ikke liker. Dersom man ønsker noe forandret og det ikke blir innfriddd, så er man jo fri til å gå.

[Petra75]

Det kommer vel helt an på situasjonen og relasjonen? Jeg tror at man ubevisst endrer på en del når man blir sammen med en person. Både fordi man vil bli likt av personen man liker, og at man innser at noe av det man gjør faktisk kan endres på.

Jeg har ting som er viktige for meg, som jeg ikke vil gi slipp på, som den faste årlige reisen jeg har med min venninne for eksempel.. Men det er ikke noe problem for meg å endre treningstiden hvis partneren har noe annet den kvelden som kanskje er mer viktig for ham.

Jeg tror ikke det er mulig å finne en partner som er SÅ lik seg selv at man ikke trenger å endre på noenting som helst. For meg ville i hvert fall det blitt som å finne en knappenål i en høylåve....

Endret 4. juli 2013 av Petra75

[Gjest Gresshoppesang]

Det er ikke til å slippe unna at en kjæreste vil føre til endring av livsstil.

Man er nødt til å gi slipp på noe.

Man MÅ ikke gi slipp på noe. Snu det hele og si at en kjæreste kan tilføre noe. Du nevner tid du har hatt alene. Når man ønsker seg en kjæreste og treffer en man ønsker å tilbringe tid sammen med, så er det da pr definisjon ikke å gi slipp på noe?

[Chien]

Jeg tror mange endrer seg veldig mye når de møter en person de liker godt. Og jeg tror veldig mange er veldig villige til å tilpasse seg kjæresten. Men jeg tror også at det er disse forholdene som varer kortest, og at de gjerne ender med stygge brudd. Det er så enkelt som at man etter en stund har fått nok av å leve et liv som ikke er ens eget, men kjærestens. Og da kommer gjerne ønsket om å bryte ut av det forholdet, og enten i et nytt, eller inn i en singeltilværelse.

Dermed så prøver jeg å finne en partner der jeg slipper å gi slipp på "meg", selv om at jeg alltid må gi etter litt for hans drømmer, hans tanker, etc. Men for drømmemannen kan jeg være villig til å ofre ganske mye, det vet jeg med meg selv. Det er enklere å si at man skal holde på seg selv nå, enn det er å praktisk utføre det når man møter en person man virkelig, virkelig vil være sammen med. Det vet jeg av erfaring..

[Nettinettet]

Det er ikke til å slippe unna at en kjæreste vil føre til endring av livsstil.

Man er nødt til å gi slipp på noe.

Som hva da??

[Gjest Svampebob1]

Man MÅ ikke gi slipp på noe. Snu det hele og si at en kjæreste kan tilføre noe. Du nevner tid du har hatt alene. Når man ønsker seg en kjæreste og treffer en man ønsker å tilbringe tid sammen med, så er det da pr definisjon ikke å gi slipp på noe?

Såklart er jeg nødt til å gi slipp på noe.

Alenetid f.eks.

Men jeg gir slipp på det fordi hun tilfører meg noe som er bedre ;-).

Og jeg gir slipp på det fordi jeg vil og har lyst.. For the better good, if you know wattamsayin' ;-)

[Nettinettet]

Jeg tror man i utgangspunktet helst skal bestemme seg for at man kan leve med den partneren man har valgt, inkludert alle ting man ikke liker. Dersom man ønsker noe forandret og det ikke blir innfriddd, så er man jo fri til å gå.

Jeg tror også at det er nettopp dette som er løsningen på den gode og trygge kjærlgheten. Den hvor man aksepterer partneren og er trygg på hverandre og lar hverandre være det individet man var før man ble kjærester og så når man er kjærester.

Det handler mer om egen føleser, behov og forventninger og det er noe man SELV må jobbe med og ikke noe man skal kreve endring av hos partneren.

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg har ting som er viktige for meg, som jeg ikke vil gi slipp på, som den faste årlige reisen jeg har med min venninne for eksempel.. Men det er ikke noe problem for meg å endre treningstiden hvis partneren har noe annet den kvelden som kanskje er mer viktig for ham.

Å bytte treningstid er da ikke å gi slipp på noe. Det er å bytte tid på noe.

Dersom kjæresten din sa at han gjorde det slutt dersom du reiste på venninnetur og du lot vær å reise, så gir du slipp på noe. Jeg, for eksempel, hadde aldri latt vær å reise på venninnetur fordi kjæresten min ikke likte det og det kunne ikke ha falt meg inn å nekte kjæresten å gjøre noe.

[Anna13]

Jeg tror man må definere hva "tilpasning" i denne sammenhengen betyr, før det er noe vits i å svare. Skal du ha et nært forhold til et annet menneske, er det jo klart man tilpasser seg. Du tar deg kanskje sammen når du er sur, ser på et tv-program du ikke ville sett på når du var alene, er med på et familiebesøk når du heller ville ta en middagslur. (Og ditto med kjæresten - antar jeg).

Men kanskje trådstarter mener store livsforandrende tilpasninger? Av typen: Var økologisk bonde, ble glamourmodell?

[Nettinettet]

Såklart er jeg nødt til å gi slipp på noe.

Alenetid f.eks.

Men jeg gir slipp på det fordi hun tilfører meg noe som er bedre ;-).

Og jeg gir slipp på det fordi jeg vil og har lyst.. For the better good, if you know wattamsayin' ;-)

Man kan fint ha alenetid selv om man bor sammen med noen. Når partneren er ute på noe så har man alenetid. Eller man kan gå seg en tur eller gjøre noe på egenhånd.

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg tror mange endrer seg veldig mye når de møter en person de liker godt. Og jeg tror veldig mange er veldig villige til å tilpasse seg kjæresten. Men jeg tror også at det er disse forholdene som varer kortest, og at de gjerne ender med stygge brudd. Det er så enkelt som at man etter en stund har fått nok av å leve et liv som ikke er ens eget, men kjærestens. Og da kommer gjerne ønsket om å bryte ut av det forholdet, og enten i et nytt, eller inn i en singeltilværelse.

Dermed så prøver jeg å finne en partner der jeg slipper å gi slipp på "meg", selv om at jeg alltid må gi etter litt for hans drømmer, hans tanker, etc. Men for drømmemannen kan jeg være villig til å ofre ganske mye, det vet jeg med meg selv. Det er enklere å si at man skal holde på seg selv nå, enn det er å praktisk utføre det når man møter en person man virkelig, virkelig vil være sammen med. Det vet jeg av erfaring..

Men se det slik; dersom du må endre drastisk på deg selv for å få drømmemannen, så er du _egentlig_ ikke drømmedama hans?

[Gjest Svampebob1]

Som hva da??

Jeg kan tenke meg flere ting..

Sist flamme jeg hadde, så justerte jeg ned ambisjonene i forhold til trening og kuttet ut en treningsdag for å få tid til henne.

Det føltes på en måte litt kjipt, men så ville jeg også tilbringe mest mulig tid sammen med henne. Da var det ikke noe vanskelig valg heller. Så jeg fant heller ut hvordan jeg kunne få enda mer ut av de 3 andre treningsøktene jeg har i løpet av uken.

Man kan fint ha alenetid selv om man bor sammen med noen. Når partneren er ute på noe så har man alenetid. Eller man kan gå seg en tur eller gjøre noe på egenhånd.

Dårlig formulert fra min side.

Jeg mente ikke å gi slipp på all alenetid. Alenetid trenger jeg uansett, så enig i det du sier der.