Ekstremsport og forhold

[AnonymBruker]

#1. Man kan ikke uttale seg stort om hvorvidt nære relasjoner kan sove godt, med mindre en selv har personlig erfaring fra å være den hjemmeværende mens den andre er ute og " lufter seg ".

#2. Man får ikke hoppe før en har nådd et visst erfaringsnivå. Den er grei. Men det går gale for folk likevel. Og de regner ikke med det skal gå heller, før det er for sent.

Og man får ikke muligheten til å være etterpåklok heller da.

Anonymous poster hash: f2f68...31c

1. Vel, så har vi "kan ikke uttale oss fordi vi ikke er i samme situasjon" argumentet da. Bruker du alltid det i diskusjoner som omhandler andre ting også?

Sett opp mot den statistiske risikoen så går det faktisk som regel bra, også i basehopping. Ja, det er en høy risiko sammenlignet med andre aktiviteter, men det er ikke mange som dør sammenlignet med antallet hoppere. Derfor kan man sove trygt, fordi oddsene tross alt er med deg.

2. Det kan gå galt i alle aktiviteter og alt du foretar deg i livet. I fallskjermhopping og spesielt basehopping så har uhell gjerne også dødelig utfall. Men det finnes mange oppegående fallskjermhoppere som tar risikoen i betraktning og vurderer det opp mot opplevelsen. For mange er det verdt det, og de velger derfor å hoppe.

Anonymous poster hash: 2ea69...4a5

[AnonymBruker]

Kvinner flest tenner på at kisen "går sine egne veier", også når det gjelder ekstremsport.

Skulle det gå galt og han dør så har faktisk kvinner den egenskapen at de greier å lage en forelskelse/roamanse av det også....

Anonymous poster hash: 56fac...cae

[AnonymBruker]

Eller rett og slett fordi risikoen er moderat nok til at det er forsvarlig å hoppe? Misforstå rett, vet om flere som har fått seg en ubehagelig nestenulykke/reserveskjermstur. Men de ser at sikkerhetsutstyret stort sett virker og aksepterer videre risiko for hopping.

Anonymous poster hash: 2ea69...4a5

Tjaaa. Joda, men da må en og vurdere muligheten at en anser risikoen som mindre reell enn den er, jo lengre og jo flere ganger en har hoppet. Fordi det har jo gått bra så langt da, har det ikke?

Anonymous poster hash: f2f68...31c

[AnonymBruker]

1. Vel, så har vi "kan ikke uttale oss fordi vi ikke er i samme situasjon" argumentet da. Bruker du alltid det i diskusjoner som omhandler andre ting også?

Sett opp mot den statistiske risikoen så går det faktisk som regel bra, også i basehopping. Ja, det er en høy risiko sammenlignet med andre aktiviteter, men det er ikke mange som dør sammenlignet med antallet hoppere. Derfor kan man sove trygt, fordi oddsene tross alt er med deg.

2. Det kan gå galt i alle aktiviteter og alt du foretar deg i livet. I fallskjermhopping og spesielt basehopping så har uhell gjerne også dødelig utfall. Men det finnes mange oppegående fallskjermhoppere som tar risikoen i betraktning og vurderer det opp mot opplevelsen. For mange er det verdt det, og de velger derfor å hoppe.

Anonymous poster hash: 2ea69...4a5

1. Har jeg brukt det før? Når eventuelt? Og det står like greit her som det kunne ha gjort andre steder.

Det er umulig å forestille seg hvordan et menneske ville ha forholdt seg til slike omstendigheter. I tillegg til at det er relativt indivuduelt hvordan en reagerer, så en kan jo ikke snakke for hvem som helst heller.

Oddsene er jo gjerne med seg, inntil de ikke lengre er. Satistikk kan vise til en betryggende oversikt over antall uhell ut i fra antall hopp. Om satsen er relativt lav så sies det at risikoen også er.

I likhet med krigsfotografer f.eks, som løper rundt og opplever risiko hele tiden. Men totalt sett om en skulle ha en fin statisikk på det, så er det sannsynligvis ikke så mange av dem som dør heller.

Private mineryddere også ligger tynt an, men statistikken må jo ikke konsekvent tilsi det samme.

Men det er jo likevel ikke noe jeg personlig vil relatere til som lite risikofylt.

2. Jepp. Det kan gå gale for en uansett hva en skulle foreta seg. Men å aktivt oppsøke en slik spenning og fare som en finner i basehopping eller whatevs, er ikke noe jeg kan relatere til på noe personlig plan.

Anonymous poster hash: f2f68...31c

[Charmander]

Jeg må akseptere slikt. Jeg er en action junkie selv, og vil ta endel risiko med kapital når mine studier er ferdig så jeg er pent nødt til å finne meg i slikt.

Ettersom min framtidige dame må innfinne seg med at min formue vil svinge veldig mye har nok ikke jeg så mye å si.

Endret 3. juli 2013 av Charmander

[QueenOfTheSidewalk]

Huff, nei.

[QueenOfTheSidewalk]

Kvinner flest tenner på at kisen "går sine egne veier", også når det gjelder ekstremsport.

Skulle det gå galt og han dør så har faktisk kvinner den egenskapen at de greier å lage en forelskelse/roamanse av det også....

Anonymous poster hash: 56fac...cae

Nei, hvorfor skulle det være en fordel? Jeg tror ikke noen kvinner liker at han utsetter seg for ekstra fare.

[AnonymBruker]

Vel, nå driver jeg med fallskjermhopping selv. Siden det tar opp ekstremt mye av min tid, egentlig all min tid, så er det et must at han også driver med det. Enten det eller at han aksepterer å henge rundt på hoppfelt over hele verden

Anonymous poster hash: 73932...ece

[AnonymBruker]

Min kjæreste driver med paragliding. Noe som kan gjøres både på en rolig og heftig måte med acro osv.. Vi var på Ekstremsportveko på Voss forrige uke. De gjør mange stunt gjennom hele uken, og det har kun vært 1 dødsfall på veko siden den startet i 1990 eller noe sånt, det var i fjor, og han som døde var en av pionerene.. Hvor farlig det er kommer helt an på utøveren. Men de som f eks driver med basehopp eller wingsuit er VELDIG erfarne og har flere tusen hopp i bagasjen. Stuntene er NØYE planlagt, ofte mange uker eller måneder i forveien. Alt skal kalkuleres og beregnes.

Så ekstremsport har et litt ufortjent rykte på seg, at mange tror det er gale folk som hiver seg utenfor klipper med en paraply(for å sette det helt på spissen).

Det er ikke noe galt i å like adrenalin

Anonymous poster hash: ca10a...811

[AnonymBruker]

Nå er kanskje ikke dette en ekstremsport, men jeg valgte crosser-mannen fremfor a4 mannen og kunne ikka hatt det bedre med valget mitt

Anonymous poster hash: 59d96...b89

[AnonymBruker]

Det er sant at det ikke er noe galt i å like adrenalin.
Men selv, liker jeg bedre å utsette meg for langt tryggere omgivelser som likevel vekker lignende følelser.

Som f.eks å se en skikkelig grøsser en sen kveld bare.

Eller dra på tivoli og prøve ut noen av de mest ekstreme attraksjonene deres.

Og utover det, så klarer jeg meg.

Anonymous poster hash: f2f68...31c

[AnonymBruker]

For ekstremt hadde bare gjort meg bekymret.. dessuten har jeg ikke noe interesse av å drive med ekstremsport selv. For meg er det nok å gå rundt i naturen, jeg trenger ikke kaste meg ut fra den. Men jeg har en kjæreste som driver ganske seriøst med isklatring, fjellklatring og sånt - det er helt fint.

Anonymous poster hash: d0a47...8bb

[lygekryss]

Er dette "for ekstremt"?

http://www.youtube.com/watch?v=XCVJl9bWrCo

[Avalon]

Er allerede i et forhold med en mann som driver med ekstremsport.

[Anglofil]

Jeg ville valgt den uten ekstreme hobbyer, en mann som oppleves som stabil og trygg. Men, det finnes jo en mellomting mellom det å rafte med stylter nedover Sjoa og det å ha rekkehus, stabil jobb og Volvo-stasjonsvogn.

Jeg foretrekker en mann som ikke utsetter sitt liv og sine lemmer, men som samtidig gjerne vil oppleve og se nye ting. Så lenge jeg slipper å sitte og glane på tv'en hele dagen så er jeg i grunn fornøyd.

Mvh Yvonne

[Gjest sweetsugar]

Hva med ridning? Kjenner veeldig mange som har vært sammen med folk som rir hest, så tror de fleste kunne vært sammen med noen som driver med ekstremsport.

[Cristella]

Jeg tror nok jeg ville gått for den rolige, ja. Eksen drev med bilkjøring på bane. Høy fart og gamle, hjemmeskrudde biler, ja det var egentlig nok for min del. Men så blir jeg kanskje litt for lett bekymret for de jeg er glad i også, da!

[Gjest celine]

Nå har jeg i utgangspunktet blitt glad i en av den rolige typen, men hvis jeg kunne velge å gi ham en ekstra egenskap, ville jeg valgt å la ham bli interessert i flyving (paraglider). Må innrømme at det hadde vært superhyggelig hvis han ville være med og fly sammen med meg

Kan vel heller ikke se den store risikoen i min hobby. Man hopper ikke ut fra stor høyde, og ingenting går fortere enn at man rekker å reagere/motvirke - gitt at man er en godværsflyver, som meg selv. Det er flere som faller om og dør på en fotballbane, enn de som styrter i bakken med en skjerm over seg. For ikke å snakke om kjøreturen til og fra. Den er fali, den!

Ellers er det gode utdanningsprogram for de som velger å drive med paragliding/hanggliding. Man kan ikke fly overalt med en gang, og progresjon krever mye øvelse og gode kunnskaper. Ved aktiv flyving må man regne med at man er elev, i alle fall det første året

[Gjest nn]

Jeg er sammen med en som har lidenskap til paragliding. Han er både rolig og den mest fantastiske mannen jeg har møtt. Man kan ikke gå rundt å bekymre seg for alt her i livet. Jeg stoler på kjæresten min. Han er en ansvarsfull mann/pappa og flyr kontrollert. Det kan skje at et helikopter styrter også

[WinterDawn]

Spørs hva du kategoriserer som ekstremsport, men meg og samboeren drar både på rafting, grottevandring, strikkhopping osv. sammen... Fantastiske opplevelser som jeg aldri ville vært foruten. Men vet ikke om jeg hadde vært glad dersom han drev aktivt med en ekstremsport som ofte hadde satt ham i fare. Det får holde at han spiller fotball fem dager i uken.