Ekstremsport og forhold

[AnonymBruker]

Kunne du innledet et forhold med en som drev med ekstremsport? Med en som liker å leve "på kanten", enten vedkommende driver med wingsuit, paragliding, fallskjermhopping, osv.

Eller ville du heller gått for en person som i større grad levde et A4-liv, med stabil inntekt, trygg jobb og ingen ekstreme hobbyer?

Anonymous poster hash: f59d7...2b1

[Fru Skribent]

Kunne du innledet et forhold med en som drev med ekstremsport? Med en som liker å leve "på kanten", enten vedkommende driver med wingsuit, paragliding, fallskjermhopping, osv.

Eller ville du heller gått for en person som i større grad levde et A4-liv, med stabil inntekt, trygg jobb og ingen ekstreme hobbyer?

Anonymous poster hash: f59d7...2b1

Ville nok gå for han trygge. Trenger stabilitet for å føle meg trygg

[Gjest Faerunpedia]

Ekstremsportfyren!!

[AnonymBruker]

Tror nok jeg også ville gått for den rolige varianten.

Adrinalin-jagere som utsetter seg for livsfare stadig vekk i hobbyen sin har jeg lite til felles med,

både på de generelle fellesinteressene som hobbyer, men også på de mer primære personlighetstrekkene som tilsier at vi ikke deler samme syn på livet og syn på hvordan man burde leve livet sitt.

Ei interessen for å bli gammel selv. Det er mulig de har lyst til det, men ut i fra handlingsmønstrene vil jeg tørre å påstå at jeg har et relativti større ønske om det.

Anonymous poster hash: f2f68...31c

[kalinka85]

Jeg ville ikke sittet å ventet på en som ikke var blitt voksen enda. Å aldri vite om han kom hjem i en del. Eller i live for den del. Mener forøvrig det samme om soldater i afghanistan, aldri i livet om jeg ville sittet hjemme og engstet meg for slike menn!

[melanzana]

Tror ikke jeg hadde orket et forhold, som hadde innebært å vært nervøs hele tiden, mens kjæresten min fløy i stor fart, helt inntil fjellvegger o.l! Blir jo helt nervøs bare av å se filmklipp av folk som gjør det!

I tillegg er jeg veldig glad i livet mitt, og hadde aldri ville satt det på spill, for et adrenalin kick.

Tror det blir som en slags avhengighet. Den evige jakten på adrenalinkicket.

[Gjest Gjest]

Forhold er jo ekstremsport i seg selv!

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg hadde orket et forhold, som hadde innebært å vært nervøs hele tiden, mens kjæresten min fløy i stor fart, helt inntil fjellvegger o.l! Blir jo helt nervøs bare av å se filmklipp av folk som gjør det!

I tillegg er jeg veldig glad i livet mitt, og hadde aldri ville satt det på spill, for et adrenalin kick.

Tror det blir som en slags avhengighet. Den evige jakten på adrenalinkicket.

Har fått inntrykket av det samme. Veldig avhengighetsskapende. I tilleg til at toleransen øker stadig jo lengre en drar strikken, så en må også hele tiden utsette seg for større og farligere situasjoner, for å få oppleve det samme adrenalinkicket.

Og en dag går det jo selvsagt gale. Men om det gjør, så dør vedkommende lykkelig og driver med akkurat hva de aller helst ønsket.

Hva jeg lurer på, er hvordan de klarer å fortsette med hobbyen når de ser venner og bekjente faller som fluer av den samme hobbyen.

Anonymous poster hash: f2f68...31c

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg hadde orket et forhold, som hadde innebært å vært nervøs hele tiden, mens kjæresten min fløy i stor fart, helt inntil fjellvegger o.l! Blir jo helt nervøs bare av å se filmklipp av folk som gjør det!

I tillegg er jeg veldig glad i livet mitt, og hadde aldri ville satt det på spill, for et adrenalin kick.

Tror det blir som en slags avhengighet. Den evige jakten på adrenalinkicket.

Nå er jeg ingen fast utøver av ekstremsport, men har prøvd meg på flere aktiviteter som fallskjermhopping, paragliding osv og kjenner noen i miljøet.

Tror folk overvurderer risikoen i mange tilfeller. Nei, fallskjermhopping fra fly er langt fra ufarlig, men risikoen er ganske moderat til lav med moderne utstyr og moderne trening. Det er også stor risikoforskjell på f. eks basehopp sammenlignet med hopping fra fly.

Litt unyansert å påstå at ekstremsportutøvere er lite voksne. Flere av dem er ganske store sporter i en del andre land, der det drives organisert konkurranse. Flere av utøverne er særdeles dyktige og er idrettsfolk på høyt nivå! Det er også stor forskjell på utøvere av ekstremsport, noen tar det relativt rolig og bedriver f. eks bare vanlig "plain vanilla" fallskjermhopping, mens andre ønsker å ta ekstra risiko med basehopp o.l.

Anonymous poster hash: 2ea69...4a5

[melanzana]

Har fått inntrykket av det samme. Veldig avhengighetsskapende. I tilleg til at toleransen øker stadig jo lengre en drar strikken, så en må også hele tiden utsette seg for større og farligere situasjoner, for å få oppleve det samme adrenalinkicket.

Og en dag går det jo selvsagt gale. Men om det gjør, så dør vedkommende lykkelig og driver med akkurat hva de aller helst ønsket.

Hva jeg lurer på, er hvordan de klarer å fortsette med hobbyen når de ser venner og bekjente faller som fluer av den samme hobbyen.

Anonymous poster hash: f2f68...31c

Helt enig.

Så faktisk på tv, fra eskremsportveko i.. valdres? Der hadde de mistet en god kamerat året før, likevel fortsatte de som før.

Foreldrene mine dykket før, men etter de mistet ei venninne, som etterlot seg 2 små barn i en dykkerulykke, fikk de et annet syn på det, og mistet all lyst til å noen gang dykke igjen.

Det blir liksom noe annet når man opplever det selv, at noen man kjenner dør, for det skjer jo alltid med andre, ikke en selv..

I ekstremsport miljøene har jo de fleste opplevd dødsfall og stygge ulykker tett på.

[Gjest Summers]

Man burde kanskje sjekke hvor farlige ekstremsportene faktisk er, mye kan jo se farligere ut enn det er og tilsvarende finnes det idretter som ser mye mer uskyldige ut enn de faktisk er.

[AnonymBruker]

Har fått inntrykket av det samme. Veldig avhengighetsskapende. I tilleg til at toleransen øker stadig jo lengre en drar strikken, så en må også hele tiden utsette seg for større og farligere situasjoner, for å få oppleve det samme adrenalinkicket.

Og en dag går det jo selvsagt gale. Men om det gjør, så dør vedkommende lykkelig og driver med akkurat hva de aller helst ønsket.

Hva jeg lurer på, er hvordan de klarer å fortsette med hobbyen når de ser venner og bekjente faller som fluer av den samme hobbyen.

Anonymous poster hash: f2f68...31c

Basehopp er selvfølgelig risikofylt, men jeg tror du blir overrasket at statistisk sett så går det "bare" galt 1 av 2300 ganger, hvilket er litt under en halv promille...Så selv det går som regel bra. Men forstår at hjertet til pårørende banker ekstra for de som utfører svært mange hopp da det øker risikoen.

Anonymous poster hash: 2ea69...4a5

[Gjest Faerunpedia]

Statistisk sett er det jo farligere å kjøre bil enn å drive med ekstremsport. De færreste slutter jo å kjøre bil selv om noen kjente dør i en bilulykke.

[melanzana]

Nå er jeg ingen fast utøver av ekstremsport, men har prøvd meg på flere aktiviteter som fallskjermhopping, paragliding osv og kjenner noen i miljøet.

Tror folk overvurderer risikoen i mange tilfeller. Nei, fallskjermhopping fra fly er langt fra ufarlig, men risikoen er ganske moderat til lav med moderne utstyr og moderne trening. Det er også stor risikoforskjell på f. eks basehopp sammenlignet med hopping fra fly.

Litt unyansert å påstå at ekstremsportutøvere er lite voksne. Flere av dem er ganske store sporter i en del andre land, der det drives organisert konkurranse. Flere av utøverne er særdeles dyktige og er idrettsfolk på høyt nivå! Det er også stor forskjell på utøvere av ekstremsport, noen tar det relativt rolig og bedriver f. eks bare vanlig "plain vanilla" fallskjermhopping, mens andre ønsker å ta ekstra risiko med basehopp o.l.

Anonymous poster hash: 2ea69...4a5

Skjønner jo så klart at for noen er det mer enn en sport, en livsstil.

Tenker egentlig mest på de som driver med wingsuit. Det ser virkelig ekstremt ut, og DER tar en store kjangser.

Ja, greit at man har godt utstyr nå til dags, men livet har jo så utrolig mye spennende og fint å by på, annet enn å fly i luften.

[AnonymBruker]

Statistisk sett er det jo farligere å kjøre bil enn å drive med ekstremsport. De færreste slutter jo å kjøre bil selv om noen kjente dør i en bilulykke.

Ja, i fallskjermhopping er det farligere å kjøre bil per hopp så vidt vi ble presentert før vi hoppet, men risikoen øker jo med hvert hopp du tar. hopper du f. eks 10 ganger så aggregerer du jo risikoen 10 ganger statistisk sett.

Anonymous poster hash: 2ea69...4a5

[AnonymBruker]

Skjønner jo så klart at for noen er det mer enn en sport, en livsstil.

Tenker egentlig mest på de som driver med wingsuit. Det ser virkelig ekstremt ut, og DER tar en store kjangser.

Ja, greit at man har godt utstyr nå til dags, men livet har jo så utrolig mye spennende og fint å by på, annet enn å fly i luften.

Wingsuit øker jo risikoen litt ja, men kjærestene til wingsuithoppere kan stort sett sove greit om natta. Man får ikke hoppe i wingsuit før man har nådd et visst erfaringsnivå.

Anonymous poster hash: 2ea69...4a5

[AnonymBruker]

Helt enig.

Så faktisk på tv, fra eskremsportveko i.. valdres? Der hadde de mistet en god kamerat året før, likevel fortsatte de som før.

Foreldrene mine dykket før, men etter de mistet ei venninne, som etterlot seg 2 små barn i en dykkerulykke, fikk de et annet syn på det, og mistet all lyst til å noen gang dykke igjen.

Det blir liksom noe annet når man opplever det selv, at noen man kjenner dør, for det skjer jo alltid med andre, ikke en selv..

I ekstremsport miljøene har jo de fleste opplevd dødsfall og stygge ulykker tett på.

Ekstremsportveko er vel på Voss?

Og ja, de bruker noen minutter på å tenke litt på kompisen, gjerne sørge litt, før de bare hopper igjen.

Jeg tror det ligger mye bak denne mentaliteten hvor det ikke skjer med seg selv.

Men det må det og forsåvidt, om de i det hele tatt skal ha noen muligheter for å drive med lidenskapen sin.

Anonymous poster hash: f2f68...31c

[AnonymBruker]

Wingsuit øker jo risikoen litt ja, men kjærestene til wingsuithoppere kan stort sett sove greit om natta. Man får ikke hoppe i wingsuit før man har nådd et visst erfaringsnivå.

Anonymous poster hash: 2ea69...4a5

#1. Man kan ikke uttale seg stort om hvorvidt nære relasjoner kan sove godt, med mindre en selv har personlig erfaring fra å være den hjemmeværende mens den andre er ute og " lufter seg ".

#2. Man får ikke hoppe før en har nådd et visst erfaringsnivå. Den er grei. Men det går gale for folk likevel. Og de regner ikke med det skal gå heller, før det er for sent.

Og man får ikke muligheten til å være etterpåklok heller da.

Anonymous poster hash: f2f68...31c

[AnonymBruker]

Ekstremsportveko er vel på Voss?

Og ja, de bruker noen minutter på å tenke litt på kompisen, gjerne sørge litt, før de bare hopper igjen.

Jeg tror det ligger mye bak denne mentaliteten hvor det ikke skjer med seg selv.

Men det må det og forsåvidt, om de i det hele tatt skal ha noen muligheter for å drive med lidenskapen sin.

Anonymous poster hash: f2f68...31c

Eller rett og slett fordi risikoen er moderat nok til at det er forsvarlig å hoppe? Misforstå rett, vet om flere som har fått seg en ubehagelig nestenulykke/reserveskjermstur. Men de ser at sikkerhetsutstyret stort sett virker og aksepterer videre risiko for hopping.

Anonymous poster hash: 2ea69...4a5

[MLy92]

Hadde valgt ekstremsportfyren, for da kunne jeg vært med å drevet med den sporten selv, som jeg har utrolig lyst til og virker spennende. Liker fart og spenning. Men selvfølgelig liker jeg også stabilitet og trygghet. Et forhold hvor begge hadde hatt det stabilt og trygt, og vi kunne brukt ekstremsport som en stor hobby hadde vært ypperlig. Han skulle gjerne fått levd livet skikkelig når sjansen er der, livet er jo så kort uansett.