Ikke helt over ex'en?

[AnonymBruker]

Det er nesten ett år siden det ble slutt mellom ex'en min og meg. Grunnen til at forholdet endte var at han ikke taklet å ha et avstandsforhold. I løpet av den tiden vi var sammen var alt bra, vi kranglet aldri og var lykkelige, derfor kom bruddet som en stor overraskelse for meg, da han sa han ikke taklet avstanden mellom oss. Tiden rett etter bruddet var vanskelig, han ville ha minst mulig kontakt og bestemste seg derfor til og ikke svare da jeg prøvde å kontakte han. Det var vanskelig å komme over han og det er alltid vanskelig å se han igjen. Idag prøver vi å være venner og snakke normalt, men inni meg blir jeg på en måte alltid såret når han snakker på en måte han ikke pleide å gjøre, som om han prøver veldig hardt å være venner. Vi har et komplisert forhold, en stund er vi venner og en annen stund krangler vi og snakker ikke på en stund, og hver gang vi krangler får jeg alltid den samme følelsen som da han endte forholdet. Vi sletter hverandre fra facebook, blir venner igjen etter noen mnd også kan det skje igjen.

Han vil at vi skal være åpne og kunne snakke sammen og alt, noe som er vanskelig for meg. Jeg klarer ikke å sitte der og for eksempel fortelle om fyren jeg hooka med forrige uke. Jeg syns dette er veldig rart og blir på en måte lei meg når han forteller om sine jenter, samtidig som jeg prøver å virke sterk og late som om alt er greit. Innimellom føler jeg at han gir meg falske forhåpninger, han kan finne på å ringe meg midt på natten og fortelle meg at han føler at ingen tar vare på han, at ting ikke er som det skal eller at han mimrer tiden vi hadde sammen, men det ender som regel med at han sier unnskyld, det var ikke meningen å si det.

Det gjør meg vondt at han kommer på besøk (Han ble fort venn med mine venner) for da kommer han for å besøke vennene mine og ikke meg som pleide å være grunnen til at han var her. Det er vanskelig å være til stede når han er her, samtidig som jeg ikke vil virke som en dramaqueen og unngå han. Det føles veldig trist egentlig, samtidig som det er hyggelig å se han igjen. Det kan være litt klein stemning, men på en eller annen måte så holder vi hender og kysser litt når vi møtes. Etter at dette da har skjedd, ignorerer han meg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg trodde jeg var over han, men når han kan finne på å si til kompisen min at han savner meg, men tørr ikke snakke med meg fordi han tror at jeg allerede har en annen. Eller at han sier at det er meg han vil snakke med hvis noe har skjedd og han er lei seg, så blir jeg veldig usikker og frustrert. Vi har som nevt tidligere et veldig komplisert forhold, men det begynner å gå inn på meg. Etter alle diskusjoner vi har hatt etter bruddet, som egentlig bare dreier seg om det samme om og om igjen (avstand, kultur, religion) føler jeg meg veldig sliten og utmattet. Hver gang jeg føler jeg har gått ett skritt videre til å komme over han, skjer det noe som gjør at jeg tar to skritt tilbake. Dette går bare i en sirkel jeg føler jeg ikke kommer ut av.

Hva slags meninger har dere om dette? For jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre..

Anonymous poster hash: 69a34...096

Anonymous poster hash: 69a34...096