Min søster

[AnonymBruker]

Min søster og jeg har hatt et nært forhold så lenge jeg kan huske, men i det siste har det skjedd et eller annet jeg ikke kan forklare. Hun har foradrer seg.

Det hele begynte med da jeg ikke delte penger jeg fikk. Det var en ok sum. Jeg var hos henne på ferie i utlandet (det gjør jeg ofte). Jeg trengte penger like før jeg fikk utbetalt denne summen, og hun stilte opp. Når mine penger kom, brukte vi som vanlig. Jeg stiller aldri spørsmål til hvordan vi bruker mine penger. Tiden gikk og jeg måtte reise, søs hadde ikke penger da jeg skulle reise, men skulle få 2 dager etter at jeg har reist. Vi har handlet ordentlig for mer en ei uke, men hun hadde altså ikke kontanter. Men jeg trodde at hun skulle få penger tilbake etter å ha retunert noen varer til en butikk. Uansett, da hun sa at hun ikke skulle få penger fra butikker før etter dager, og at hun ikke fikk lønn før etter 2 dager, ga jeg det jeg hadde i hånda mens drøsjen til flyplassen venta utenfor.

Når jeg kom hjem og ringte, var hun sur og ikke kunne skjønne hvorfor jeg ga henne så lite penger! "Når du trengte penger ga jeg deg med en gang selv om jeg trengte disse pengene. Jeg skulle betale regninger" osv. Hva for noe, men er det slik at mine penger ikke er verdt noe når vi brukte til stort og smått? Til kaffebesøk og i matvarebutikkene? Eller skulle jeg ta ansvaret for regningene også? Jeg sendte penger til henne samme dag som jeg snakket med henne, for hun hørtes ut som jeg skylder henne noe.

Men siden da, har hun ikke vært samme person. Hun ringte aldri, hun spurte ikke hvordan jeg hadde det når jeg var syk. Osv... Jeg ble veldig syk (var høygravid) og hadde ingen å være med meg under fødsel heller, hun kom ikke og besøkte meg. Jeg reiste til henne (jeg var uke 38).

Igjen når jeg kom hører jeg veldig lite fra henne. Jeg tror at det handler om penger igjen! Jeg lovte henne skattepengene, men de kom jo aldri. Skattekontoret gjorde noe feil. Etter at jeg sa dette til henne, sa hun at det går bra, og et pip har jeg ikke hørt siden da. Men selv før det var ikke flink til å ringe, sende facebook melding.

Jeg vet at hun ikke er for opptatt, for hun skakker hver eneste dag med vår lille søster.

Jeg prøver å kontakte henne, men hun svarer så kort eller svarer ikke i det hele tatt! Hva bør jeg gjøre? Jeg klarer ikke å slutte å tenke på dette!

Anonymous poster hash: 28b46...9da

[AnonymBruker]

Du trenger jo pengene dine selv til babyen din, det er ikke verdt å bruke penger på henne - hun må lære å stå på egne ben.

Anonymous poster hash: 4b3a3...495

[AnonymBruker]

Ja, men hvordan ha vanlig forhold da når hun ikke svarer? Jeg gidder ikke å spørre om det er noe galt, og om jeg har gjort henne noe, for jeg vet at jeg ikke gjorde noe mot henne.

Anonymous poster hash: 28b46...9da

[AnonymBruker]

Skjønner det er frustrerende, men du har i det minste prøvd. syns du burde trekke deg unna og heller la hun ta neste steg. Selv om dere er søstre skal det ikke kun gå en vei, begge må bidra for at det skal funke. Gi henne tid til å innse at kanskje hun har vært litt vrang og la henne komme til deg. Du tjener ingenting på å løpe deg ihjel etter henne...
Bruk heller energi på deg og babyen, den trenger deg mer.

Anonymous poster hash: b95e9...38d

[AnonymBruker]

Hva som er galt må du jo spørre henne om! Vi vet jo ikke hva hun tenker, kanskje det er pengene, kanskje hun er deprimert (og avviser alle), kanskje noe annet.

Men hvorfor i granskauen lovet du bort skattepengene DINE til henne? Hvorfor skal du gi henne masse penger? Du trenger pengene selv som gravid. Og er du skyldig henne penger så kan du jo selvsagt betale tilbake, men se an hva du trenger, hun må jo skjønne at det koster å skulle ha en baby. Dessuten er hun voksen og burde klare å forsørge seg selv, selvsagt ikke alle kan det, men hun kan jo prøve.

Anonymous poster hash: ec5cd...f32

[AnonymBruker]

Jeg vet at hun ikke avveier alle for hun snakker jevnlig med vår lillesøster. Og jeg vil ikke spørre henne hva som er galt, for jeg har ikke gjort noe galt. Hun synes jeg er melodramatisk av natur, og jeg er lei av å være den "voksne" i forholdet, selv om hun er eldre... Jeg tror jeg skal trekke meg en stund og se hvordan hun reagerer.

Jeg lovet egentlig ikke skattepengene mine, hun har signalisert at hun vil ha de. Det høres morsmomt ut, men det er faktisk sant. Jeg sa at jeg skulle hjelpe henne med noe, men så kom det noe annet som måtte tas hensyn til. Jeg skal forklare det her:

Vår lille søster, som også er voksen, kom på besøk til storesøs. La oss kalle storesøs S og lillesøster L. L skulle besøke S, og så meg. Men hun fikk kalde føtter når hun kom der S bor, begge bor i utlandet. (USA og Storbritannia). Begge vet at jeg trenger sårt hjelp og at jeg er syk, spesielt S vet min sitausjon, og de gjorde ingenting! Jeg reiste til Storbritannia og fødet der. L var fortsatt der, og hadde ikke returbillett. S følte at det var "vårt" ansvar å sørge for at L resier hjem. Bilettene var ikke billige, og hun ville heller bruke pengene jeg skulle gi henne for billetter til L. "Og heller vente på skattepengene"... Jeg sa ingenting. Derfor følte jeg at jeg bør gi henne noe av skattepengene, men de kom jo ikke.

Anonymous poster hash: 28b46...9da

[Gjest Tirkes]

Litt vanskelig å henge med. Kan du summere økonomien i et par setninger - hvem skylder hvem penger? Du avslutter med at du har lovet henne skattepengene dine, og at de ikke har kommet ennå. Er dette nedbetaling på gjeld, eller kun du som hjelper henne for å være snill?

Dersom du står i gjeld til henne så kan det forsure et forhold. Jeg låner derfor aldri bort penger, jeg gir henne bort. Er det store summer, så må de klare seg selv, både søsken og nære venner. En annen regel er å aldri låne bort mer enn du tåler å tape. Litt som gambling.

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å henge med. Kan du summere økonomien i et par setninger - hvem skylder hvem penger? Du avslutter med at du har lovet henne skattepengene dine, og at de ikke har kommet ennå. Er dette nedbetaling på gjeld, eller kun du som hjelper henne for å være snill?

Dersom du står i gjeld til henne så kan det forsure et forhold. Jeg låner derfor aldri bort penger, jeg gir henne bort. Er det store summer, så må de klare seg selv, både søsken og nære venner. En annen regel er å aldri låne bort mer enn du tåler å tape. Litt som gambling.

Jeg står ikke i gjeld til henne. Jeg gir bare for å være snill. Ble litt rotete, sorry.

Anonymous poster hash: 28b46...9da

[AnonymBruker]

Helt ærlig så skjønner jeg overhode ikke hvorfor en person skal gi bort skattepengene til søsteren sin...Hva er greia???

Anonymous poster hash: 8e4c4...fcd

[AnonymBruker]

Jeg trodde hun trengte de, men det var visst min naivitet. Nå vet jeg at jeg ikke skal gi henne når pengene kommer.

Anonymous poster hash: 28b46...9da

[AnonymBruker]

Men problemet mitt nå er ikke om jeg skal gi henne pengene eller ikke, men hvordan jeg skal forholde meg til hennes oppførsel. Det at hun ignorerer meg. Jeg tror jeg skal gjøre det samme.

Anonymous poster hash: 28b46...9da

[AnonymBruker]

Jeg trodde hun trengte de, men det var visst min naivitet. Nå vet jeg at jeg ikke skal gi henne når pengene kommer.

Anonymous poster hash: 28b46...9da

Dette fordi jeg allerede "gav" henne det jeg lovte, men hun valgte å bruke billetter til lillesøster.

Anonymous poster hash: 28b46...9da

[AnonymBruker]

Jeg trodde hun trengte de, men det var visst min naivitet. Nå vet jeg at jeg ikke skal gi henne når pengene kommer.

Anonymous poster hash: 28b46...9da

Trenger hun penger så får logge seg på finn.no og trykke på ledig stillinger rubrikken. Voksne mennesker skal forsørge seg selv, det er tragisk å tigge penger av søsteren sin.

Anonymous poster hash: 8e4c4...fcd

[Trollmortil3]

Vist jeg forstod dette rett (var ikke så lett å følge med) Så trengte din søster penger og fikk en sum med deg. Og da du var med søster "S" og søster "L"skulle hjem så følte søster "S" at det var dere to sin plikt å bet billett til søster "L" Men søster "S" valgte da å bruke den summen med penger hun allerede hadde fått med deg til å bet biletten til søster "L" Og mente da at de pengene hun hadde fått med deg fordi hun trengte penger, og som da ble brukt til bilett kunne vente med til du fikk skattepenger?

Da kommer min mening oppi dette. Hun kan ikke ha hatt så veldig stort behov for de pengene hun fikk av deg når hun kunne bet billett til søster "S"og det hastet ikke med å få de tilbake med deg når skattepengene kom. I mine øyne har du vært med å bet billetten til søster "L" siden hun brukte de pengene hun hadde fått av deg. Og hadde også tenkt at hun trenger ikke å få mere penger av deg, for når det ikke hastet så fælt med de likevel, så klarer hun seg. Jeg forstod dette var penger fra deg som økonomisk hjelp til henne, og ikke noe du skyldte henne.

Jeg er også sjokkert over at en søster kan utnytte deg sånn.

Og da du var å besøkte henne og hun ga deg penger, som du da ga tilbake med å betale mat, cafe osv pluss du ga henne de kontantene du hadde før du dro. Vil jeg si må jo gjelde som å få tilbake.

For du skal jo ikke bet for all mat og alt dere spiser på cafe osv. For meg virket det som hun tok det som du spanderte og at hun skulle få tilbake alt i kontanter etterpå.

Så vist jeg forstod innleggene dine rett så er du en veldig snill søster med en kravstor søster som utnytter deg.

Bruk pengene dine på deg selv og babyen. Hun er voksen og bør klare seg selv. Søster "S" er hun storesøster eller lillesøter av deg?

[AnonymBruker]

Hei igjen,

Det er meg som started tråden.

Jeg har bare noen tanker å lufte ut. Det har blitt klart for meg at min søster er grådig av den verste typen. Penger. Penger. Og penger. Alle hun kjenner har hun "lånt" penger av, uten at hun har betalt tilbake. Alle som hjelper til med penger, og annet, er hun ikke takknemlig mot. Jeg har hørt rykter om at hun har klaget på meg om at jeg var så gjerrig som ikke delte.

Engang jeg var blakk, og ikke engang hadde mat, spurte jeg min kjæreste, som også er faren til mitt barn, sa han at det var vanskelig da han allerede hadde lovet søsteren min om å gi penger til en nødssituasjon. Og ietterkant sa han, at søs hadde sagt, at jeg hadde brukte masse penger på shopping, reise og hotell at jeg bør ta konsekvensene og at hun var mer berittiget å få låne fra han enn meg.

Så hadde jeg og henne en krangel for noen uker siden, hvor hun eksploderte og sa at jeg oppførte meg som bortkjemt unge da jeg klaget om hvorfor hun gir meg kald skulder. Hun sa at jeg aldri stiller opp for henne og at hun ta vare på alle i familien og ingen som bryr seg!

En annen rar ting jeg reagerte på var at nevøen min, hennes sønn, ønsket seg sånn en ipad på lenge. Så jeg ville overraske ham med en på 12 årsdagen hans. Da jeg sa at jeg vil gi ham noe spesielt på dagen hans, insisterte hun på at hun ville vite hva det var. Da jeg sa hva det var, så fikk jeg beskjed om at "nei, han kommer til å hate meg fordi han har spurt om det på lenge og jeg tok alle pengene han fikk i gave i flere år, så nei"... Så sier jeg greit, her er pengene kjøp du. Men så sa hun at gave fra meg burde komme fra meg, siden jeg var den eneste som barna hennes ser opptil og stoler på, far er ikke i bildet. Men ikke iPad. Ok, hva med hvis jeg gir penger, så han får bruke det på iPaden? Nei så mye penger skulle han ikke få. Greit, vi var på et kjøpesenter, og hun plukket opp en parfyme som koste ca krone 500, en sånn parfyme som er bra for folk med dårlig hud, noe sønnen er. Da sier jeg å, nå vet jeg. Hva med hvis jeg gir denne i gave til gutten da. Og så kom sjokkerede svaret fra henne: "Men iPad og den parfyme er jo ikke verdt det samme"! Hva?! Liksom!

Sorry for rotete skrivemåte, men er rotete i huet nu. Jeg har fått emosjonell avstand fra søsteren min etter alt dette!

Hun forventer en stor sum fra meg nå snart, det er noe hun trenger, og jeg følte det var familieplikt å stille opp.

Men har gidder ikke være med henne lenger.

Anonymous poster hash: 28b46...9da

[AnonymBruker]

*Være venner med henne

Anonymous poster hash: 28b46...9da