Så forelska at det gjør vondt

[AnonymBruker]

Måtte bare få det ut.
It is real stuff

Anonymous poster hash: df187...415

[AnonymBruker]

Måtte bare få det ut.

It is real stuff

Anonymous poster hash: df187...415

Og hva har du tenkt å gjøre med det?

Anonymous poster hash: 0be7b...137

[AnonymBruker]

Måtte bare få det ut.

It is real stuff

Anonymous poster hash: df187...415

Real talk; Forelsket eller betatt?

Anonymous poster hash: 024de...e8c

[Nettinettet]

Min anbefaling da er å finne ut av det! Man skal ikke gå rundt å ha det vondt fordi man føler, det er selvplaging!

[AnonymBruker]

Real talk; Forelsket eller betatt?

Anonymous poster hash: 024de...e8c

Forelsket. Definitivt. På grensen til mer enn det også.

Det er en fyr jeg har kjent i flere år. Men det er blant annet avstand involvert, som gjør det litt komplisert og bare "finne ut av det" på naturlig måte.

Vil ikke gå i detaljer, men det har vært (uavklarte) ting mellom oss tidligere, men vi var unge, mye alkohol involvert, vi er begge ekstremt dårlige på denne slags ting som følelser osv. Tiden gikk, våre veier skilte lag. Vi har ikke mye kontakt, men såpass at det er naturlig og treffes hvis en av oss er i nærheten av hjembyen til den andre typ. Møtte han for ikke så lenge siden. Og det var så alt for fint. Det skjedde ikke "noe", men ja.

Hadde vi bodd i nærheten hadde det vært så annerledes, da kunne vi møttes mer og jeg kunne funnet ut av det. Nå er det liksom nødt til å tas opp nesten direkte for at vi skal ha mer kontakt evt møtes mer osv blablabla.

Takk for meg.

Anonymous poster hash: df187...415

[AnonymBruker]

Forelsket. Definitivt. På grensen til mer enn det også.

Det er en fyr jeg har kjent i flere år. Men det er blant annet avstand involvert, som gjør det litt komplisert og bare "finne ut av det" på naturlig måte.

Vil ikke gå i detaljer, men det har vært (uavklarte) ting mellom oss tidligere, men vi var unge, mye alkohol involvert, vi er begge ekstremt dårlige på denne slags ting som følelser osv. Tiden gikk, våre veier skilte lag. Vi har ikke mye kontakt, men såpass at det er naturlig og treffes hvis en av oss er i nærheten av hjembyen til den andre typ. Møtte han for ikke så lenge siden. Og det var så alt for fint. Det skjedde ikke "noe", men ja.

Hadde vi bodd i nærheten hadde det vært så annerledes, da kunne vi møttes mer og jeg kunne funnet ut av det. Nå er det liksom nødt til å tas opp nesten direkte for at vi skal ha mer kontakt evt møtes mer osv blablabla.

Takk for meg.

Anonymous poster hash: df187...415

Vært i akkurat samme situasjon som deg, bare at vi ikke "holdt på" før jeg flyttet fra byen (og jeg ble forelsket rett før (!!) jeg flyttet). Jeg kjente han veldig lite, var mer en bekjent jeg hadde vært betatt av lenge. Alt jeg fikk før jeg dro var et kyss (og noen ord). Så jeg/vi gjorde som du sa - tok det opp og begynte å møtes (tross lang avstand). Det er veldig vanskelig med avstand da - på ene siden ville jeg sagt GJØR DET, på en annen side kommer det helt an på hvor mye du orker. Mange ganger jeg har tenkt at det hadde vært best å drite i det. Men da hadde jeg gått glipp av han som person. Og synes han er den fineste jeg noen gang har møtt.

Meeeen, jeg har grått noen bitre tårer over situasjonen flere ganger. Men aldri i verden om jeg vil gi slipp på han.

Anonymous poster hash: cb437...914

[AnonymBruker]

Vært i akkurat samme situasjon som deg, bare at vi ikke "holdt på" før jeg flyttet fra byen (og jeg ble forelsket rett før (!!) jeg flyttet). Jeg kjente han veldig lite, var mer en bekjent jeg hadde vært betatt av lenge. Alt jeg fikk før jeg dro var et kyss (og noen ord). Så jeg/vi gjorde som du sa - tok det opp og begynte å møtes (tross lang avstand). Det er veldig vanskelig med avstand da - på ene siden ville jeg sagt GJØR DET, på en annen side kommer det helt an på hvor mye du orker. Mange ganger jeg har tenkt at det hadde vært best å drite i det. Men da hadde jeg gått glipp av han som person. Og synes han er den fineste jeg noen gang har møtt.

Meeeen, jeg har grått noen bitre tårer over situasjonen flere ganger. Men aldri i verden om jeg vil gi slipp på han.

Anonymous poster hash: cb437...914

Huff, det skal ikke være lett. Hvordan tok du det opp? Møtes dere fortsatt? Jeg KAN ikke la han slippe, har alltid vært og er fortsatt helt overbevist om at det skal bli oss. Hahaa.

Så jeg er mer enn villig til å gjøre en innsats for å møte han mer på tross av avstanden, men det er bare det at da blir det fort mer "seriøst" fort enn om man kunne møttes litt naturlig og casually vanlig først. Nå kjenner vi hverandre ganske godt, men likevel blir det litt rart. Og jeg har en plagsom tendens til at jeg ikke vil være så direkte på sånne ting; hvis vi skal begynne å møtes på tvers av landet så MÅ det være pga av dette..ikke sant. Og da blir det så pressure.

Anonymous poster hash: df187...415

[AnonymBruker]

;(

Anonymous poster hash: df187...415

[AnonymBruker]

Utrolig trist å høre at du skulle falle for denne fyren like før du flytter da.
Enda kjipere ville det jo vært om han og har falt for deg, og får ikke gjort så mye med det.
Og for nysgjerrighetens skyld, hvor lang blir avstanden mellom dere?

Og det er vel ingen god måte å ta dette opp på kan jeg forestille meg, annet enn å bare si det rett ut akkurat som det er. Det vil og muligens bli satt litt ekstra god pris på noen ganger.

Avstand kan være vanskelig har jeg hørt, men jeg har egentlig ikke store erfaringen med den slags selv.

Ser for meg at man virkelig burde ville det og må tåle en god del mer tiltak og kjipe omstendigheter.

Og er dette en permanent løsning, hva det er en flytter til?

Når det vedrører dating og slikt så ville det jo gjerne ha vært enklere om dere bodde i nærheten av hverandre. Det behøver ikke like mye planlegging da og en er generelt litt mer disponibel for noe nærkontakt, helt ned til det faktum at en fortsatt stort sett ville ha sovet alene, med bare sitte eget selskap. Men det behøver jo ikke å være kritisk eller avgjørende egentlig heller. Det er noen som får det til å fungere, har jeg hørt.

Men du må nok bare høre med han da. Det er vel ingen andre enn ham som kan gi deg noe svar.

Anonymous poster hash: 024de...e8c

[AnonymBruker]

Utrolig trist å høre at du skulle falle for denne fyren like før du flytter da.

Enda kjipere ville det jo vært om han og har falt for deg, og får ikke gjort så mye med det.

Og for nysgjerrighetens skyld, hvor lang blir avstanden mellom dere?

Og det er vel ingen god måte å ta dette opp på kan jeg forestille meg, annet enn å bare si det rett ut akkurat som det er. Det vil og muligens bli satt litt ekstra god pris på noen ganger.

Avstand kan være vanskelig har jeg hørt, men jeg har egentlig ikke store erfaringen med den slags selv.

Ser for meg at man virkelig burde ville det og må tåle en god del mer tiltak og kjipe omstendigheter.

Og er dette en permanent løsning, hva det er en flytter til?

Når det vedrører dating og slikt så ville det jo gjerne ha vært enklere om dere bodde i nærheten av hverandre. Det behøver ikke like mye planlegging da og en er generelt litt mer disponibel for noe nærkontakt, helt ned til det faktum at en fortsatt stort sett ville ha sovet alene, med bare sitte eget selskap. Men det behøver jo ikke å være kritisk eller avgjørende egentlig heller. Det er noen som får det til å fungere, har jeg hørt.

Men du må nok bare høre med han da. Det er vel ingen andre enn ham som kan gi deg noe svar.

Anonymous poster hash: 024de...e8c

Vi har kjent hverandre lenge, men også bodd fra hverandre ganske lenge nå. Det var føøør vi flytta vekk fra hverandre at det var litt greier mellom oss. Vi er fortsatt per def "venner", og det er naturlig for meg å møte han hvis han er i byen min f.eks. Men vi har ikke aktivt hatt mye kontakt, men sånn nå og da på nettet liksom. (Han er ikke helt typen til å skrive mye eller ta insj osv), men vi møttes for en liten stund tilbake da vi var i samme by. Og da var det superkoslig og det var absolutt noen øyeblikk der som fort kunne utvikla seg.

Det er jo ikke kjipt hvis han også er interessert i meg, men det som er kjipt er at det vanskelig blir en naturlig løsning på dette. Hadde vi bodd i nærheten kunne jeg "kamuflert" det litt bedre ved at vi møttes naturlig nå og da. Hvis jeg skal ta inititativ til at vi aktivt skal ha kontakt nå og faktisk møtes fysisk, så blir det jo ganske tydelig hvorfor..på en måte. Og da er jeg redd det blir for mye press på at vi skal prøve på et eller annet (selv om det er det jeg vil så er det jo tross alt bedre å la ting utvikle seg naturlig).

Anonymous poster hash: df187...415

[AnonymBruker]

Vi har kjent hverandre lenge, men også bodd fra hverandre ganske lenge nå. Det var føøør vi flytta vekk fra hverandre at det var litt greier mellom oss. Vi er fortsatt per def "venner", og det er naturlig for meg å møte han hvis han er i byen min f.eks. Men vi har ikke aktivt hatt mye kontakt, men sånn nå og da på nettet liksom. (Han er ikke helt typen til å skrive mye eller ta insj osv), men vi møttes for en liten stund tilbake da vi var i samme by. Og da var det superkoslig og det var absolutt noen øyeblikk der som fort kunne utvikla seg.

Det er jo ikke kjipt hvis han også er interessert i meg, men det som er kjipt er at det vanskelig blir en naturlig løsning på dette. Hadde vi bodd i nærheten kunne jeg "kamuflert" det litt bedre ved at vi møttes naturlig nå og da. Hvis jeg skal ta inititativ til at vi aktivt skal ha kontakt nå og faktisk møtes fysisk, så blir det jo ganske tydelig hvorfor..på en måte. Og da er jeg redd det blir for mye press på at vi skal prøve på et eller annet (selv om det er det jeg vil så er det jo tross alt bedre å la ting utvikle seg naturlig).

Anonymous poster hash: df187...415

Jeg synes du vektlegger mye på dette begrepet ditt en "naturlig løsning". Hva er naturlig da?

Det hadde jo definitivt vært lettere om dere som nevnt hadde vært i samme by, men siden dere ikke er det så dere jo bare ta omstendighetene for hva de er og bare prøve å gjøre det så "naturlig som mulig".

I teorien, synes jeg heller egentlig ikke at det blir så mye press til situasjonen. For må det konsekvent bety at dere MÅ prøve på et eller annet videre? Altså, det er jo underliggende og selvsagt forståelige forventninger rundt et lignende møte med de fleste, men det må jo vel ikke nødvendigvis bli slik en ser det for seg bli. Og det er og naturlig at det kan oppstå 'gnissinger' under et sånt møte, som fort kan utvikle seg til noe, men en må jo heller ikke jage hvert eneste instinkt en får heller da. Inntil det faller seg naturlig da altså. Hehe.

Jeg er egentlig veldig stor tilhenger av å la ting utvikle seg naturlig, men det er jo hyggelig å vite om vi er enige om det meste på det mer fundamentale plan, og ønsker og ser gjerne for seg noe av den samme fremtiden, men om ikke, en fremtid sammen hvert fall.

Anonymous poster hash: 024de...e8c

[AnonymBruker]

Jeg synes du vektlegger mye på dette begrepet ditt en "naturlig løsning". Hva er naturlig da?

Det hadde jo definitivt vært lettere om dere som nevnt hadde vært i samme by, men siden dere ikke er det så dere jo bare ta omstendighetene for hva de er og bare prøve å gjøre det så "naturlig som mulig".

I teorien, synes jeg heller egentlig ikke at det blir så mye press til situasjonen. For må det konsekvent bety at dere MÅ prøve på et eller annet videre? Altså, det er jo underliggende og selvsagt forståelige forventninger rundt et lignende møte med de fleste, men det må jo vel ikke nødvendigvis bli slik en ser det for seg bli. Og det er og naturlig at det kan oppstå 'gnissinger' under et sånt møte, som fort kan utvikle seg til noe, men en må jo heller ikke jage hvert eneste instinkt en får heller da. Inntil det faller seg naturlig da altså. Hehe.

Jeg er egentlig veldig stor tilhenger av å la ting utvikle seg naturlig, men det er jo hyggelig å vite om vi er enige om det meste på det mer fundamentale plan, og ønsker og ser gjerne for seg noe av den samme fremtiden, men om ikke, en fremtid sammen hvert fall.

Anonymous poster hash: 024de...e8c

Enig, men om jeg plutselig nå skal begynne å foreslå at vi skal besøke hverandre på tvers av landet så er det jo ganske tydelig hvor jeg vil med det. På en måte.

Men det må vel bare bli sånn om det skla bli noe i det hele tatt dessverre

Anonymous poster hash: df187...415

[AnonymBruker]

Enig, men om jeg plutselig nå skal begynne å foreslå at vi skal besøke hverandre på tvers av landet så er det jo ganske tydelig hvor jeg vil med det. På en måte.

Men det må vel bare bli sånn om det skla bli noe i det hele tatt dessverre

Anonymous poster hash: df187...415

Altså. Joda, på én måte. Men den er vrien å komme seg rundt da uansett. Også blir den jo og relativt gjensidig og da, om dét er noen trøst. Om dere skulle finne på å gjøre dette, dessverre.

Anonymous poster hash: 024de...e8c

[AnonymBruker]

Altså. Joda, på én måte. Men den er vrien å komme seg rundt da uansett. Også blir den jo og relativt gjensidig og da, om dét er noen trøst. Om dere skulle finne på å gjøre dette, dessverre.

Anonymous poster hash: 024de...e8c

Sant det. Men vanskelig er det lell

Anonymous poster hash: df187...415

[AnonymBruker]

Sant det. Men vanskelig er det lell

Anonymous poster hash: df187...415

Hehe. Tålmodighet er en dyd da.

Anonymous poster hash: 024de...e8c