Er folk sure på meg fordi jeg er lykkelig og singel?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært singel i mitt 32 år lange liv. Jeg har ikke tenkt så mye over det ... det har bare vært sånn. Jeg har rett og slett ikke møtt noen enda.

Hadde jeg møtt noen, hadde jeg jo ikke vært singel.

Samtidig føles det som om folk er sure og irriterte på meg fordi jeg har det veldig bra, tross at jeg er singel???

Eller føler jeg det helt feil?

Jeg har mye gleder i livet. Jeg gjør ting som gjør meg glad og lykkelig.

Jeg merker at folk rundt meg er slitne og sure, mye fordi de sitter fast i forhold og ekteskap og har småbarn...

Ønsker de som sitter i faste forhold og gjerne med småbarn, egentlig å være singel? Eller er jeg rett og slett ikke bra nok for de?

Anonymous poster hash: 1f1f1...1ea

[AnonymBruker]

Enten har du merkelige venner, eller så kanskje du misoppfatter totalt?

Anonymous poster hash: 3d4d2...98d

[Gud]

Nei, de er ikke sure på deg.

[Gjest Anonym]

Jeg har alltid vært singel i mitt 32 år lange liv. Jeg har ikke tenkt så mye over det ... det har bare vært sånn. Jeg har rett og slett ikke møtt noen enda.

Hadde jeg møtt noen, hadde jeg jo ikke vært singel.

Samtidig føles det som om folk er sure og irriterte på meg fordi jeg har det veldig bra, tross at jeg er singel???

Eller føler jeg det helt feil?

Jeg har mye gleder i livet. Jeg gjør ting som gjør meg glad og lykkelig.

Jeg merker at folk rundt meg er slitne og sure, mye fordi de sitter fast i forhold og ekteskap og har småbarn...

Ønsker de som sitter i faste forhold og gjerne med småbarn, egentlig å være singel? Eller er jeg rett og slett ikke bra nok for de?

Anonymous poster hash: 1f1f1...1ea

Nei du er for bra for dem!

Hilsen Miss kritika

[Ingeborg!]

Mener du generelt eller er det dine venner spesielt?

Kan jo ikke svare for dem du kjenner, men jeg er i alle fall ikke sur på deg... Jeg er gift med mannen jeg har vært sammen med i 30 år (siden tenårene) - og er svært glad for at jeg er lykkelig og gift, har barn og barnebarn... Klart man blir sliten i hverdagen med små barn, men det er jo virkelig forenelig med å være lykkelig! Altså, sliten OG lykkelig med små barn OG i fast forhold.

Fint at du har mye gleder i livet, og at du gjør ting som gjør deg glad og lykkelig. Men å tro at andre er sure (les: misunnelig?) fordi du er singel og lykkelig (liksom de i fast forhold med barn ikke er det?) er å analysere situasjonen vel mye.

Jeg vet ikke hvordan det er å være voksen uten mann og barn - og jeg er lykkelig. Du er singel og lykkelig - flott. Vi lever som vi ønsker. Poenget mitt er vel mer at det ene ikke utelukker det andre - og det går begge veier. Om du skjønner...

[AnonymBruker]

Mener du generelt eller er det dine venner spesielt?

Kan jo ikke svare for dem du kjenner, men jeg er i alle fall ikke sur på deg... Jeg er gift med mannen jeg har vært sammen med i 30 år (siden tenårene) - og er svært glad for at jeg er lykkelig og gift, har barn og barnebarn... Klart man blir sliten i hverdagen med små barn, men det er jo virkelig forenelig med å være lykkelig! Altså, sliten OG lykkelig med små barn OG i fast forhold.

Fint at du har mye gleder i livet, og at du gjør ting som gjør deg glad og lykkelig. Men å tro at andre er sure (les: misunnelig?) fordi du er singel og lykkelig (liksom de i fast forhold med barn ikke er det?) er å analysere situasjonen vel mye.

Jeg vet ikke hvordan det er å være voksen uten mann og barn - og jeg er lykkelig. Du er singel og lykkelig - flott. Vi lever som vi ønsker. Poenget mitt er vel mer at det ene ikke utelukker det andre - og det går begge veier. Om du skjønner...

Jeg ønsker meg jo mann og barn jeg også, men alle kan jo ikke få det uansett. Derfor har jeg lært meg å være lykkelig med meg selv, noe jeg har brukt hele 20-årene på å lære meg. Jeg skjønte jo fort at jeg aldri ville være bra nok for en mann, så derfor måtte jeg jo bare bli lykkelig på andre måter. Er jo fælt å ikke leve opp til samfunnets forventninger, men livet mitt ble bare sånn og nå er det for sent.

Uansett, så føles det som om mange rundt meg ikke unner meg å være lykkelig fordi jeg er singel. Og det virker som om mange ikke syns jeg er bra nok, fordi jeg er evig singel.

Anonymous poster hash: 1f1f1...1ea

[Ingeborg!]

Jeg ønsker meg jo mann og barn jeg også, men alle kan jo ikke få det uansett. Derfor har jeg lært meg å være lykkelig med meg selv, noe jeg har brukt hele 20-årene på å lære meg. Jeg skjønte jo fort at jeg aldri ville være bra nok for en mann, så derfor måtte jeg jo bare bli lykkelig på andre måter. Er jo fælt å ikke leve opp til samfunnets forventninger, men livet mitt ble bare sånn og nå er det for sent.

Uansett, så føles det som om mange rundt meg ikke unner meg å være lykkelig fordi jeg er singel. Og det virker som om mange ikke syns jeg er bra nok, fordi jeg er evig singel.

Anonymous poster hash: 1f1f1...1ea

Dem som ikke synes du er bra nok fordi du er evig singel kan vel ikke kalles gode venner? Ikke bruk energi på dem som ikke vil deg vel

Jeg unner deg å være lykkelig uansett situasjonen din - synes det er flott at du har funnet ut hvordan du kan leve lykkelig som singel og forhåpentligvis ha det som en verdi i seg selv

[Gjest Gjest]

Piandø, det er mange som ikke tror en når man sier at livet er mer enn bare greit som singel.

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje det er du som tillegger folk disse følelsene?

Hvorfor iall verden skulle folk være "sure" på deg? Og hvor gamle høres det ut som du/de er 15 år?

tror nok det er i ditt hode.

Anonymous poster hash: b8055...ce0

[Gjest Tirkes]

Det høres litt ut som om du føler deg litt bedre ved å tenke på / skrive om at de ikke har det like bra som deg. Du skriver at du føler folk rundt deg er sure på deg fordi du har det veldig bra. Her skurrer det. Enten så føler du at folk er sure på deg - eller så vet du at de er sure fordi de SIER det er pga at du har det veldig bra.

Det kan være de er sure på deg fordi du er helt totalt fjern. Jeg kjenner deg ikke, så jeg sier ikke du er fjern. Men.. Hvem vet, med mindre du har fått forklart grunnen.

Og jeg er 30 år og ofte sliten etter jobb. Jeg har ikke barn som stjeler energi, men en partner som gir meg energi. Jeg blir ikke sliten av forholdet mitt. Jeg blir heller ikke sur om noen er glade, som ikke lever helt som meg.

Enten er venna dine stokk teite, eller så har du en litt feilaktig oppfatning av dem.

[AnonymBruker]

Sitter du fortsatt helt stille på en stol?

Anonymous poster hash: 44e88...fcd