Kjæreste vil ikke ha barn - hva gjør jeg?

[solhaugen]

Dette er mitt første innlegg på kvinneguiden, men håper virkelig at det er noen der ute som kan hjelpe meg og komme med noen gode råd på veien, for nå begynner jeg å bli skikkelig rådvill.

For å gjøre en lang historie kort, så kan jeg prøve å beskrive situasjonen. Jeg er 26 år, og kjæresten min er 39. Med andre ord så er det 13 år aldersforskjell mellom oss. Vi har vært kjærester i 7 måneder nå.

Greia er, at han ikke ønsker seg barn. Han har aldri sett for seg selv som pappa, og han har aldri vært i den situasjonen at han har vurdert barn. Jeg er fast bestemt på at jeg ønsker barn og min egen familie.

Nå vil er det ikke sånn at jeg vil ha unger med han I DAG, i og med at vi faktisk ikke har vært sammen så veldig lenge, men hvor lenge kan man gå i "ubevissthet" om man har en fremtid sammen eller ikke?

Sånn som han sier det, så kan han ikke si for sikkert at han aldri kommer til å få barn, men heller ikke andre veien. Med andre ord; han sier han ikke vet hva framtida bringer, at han kanskje på et punkt får lyst på barn, men det er ikke noe han kan love.

Hva faen gjør jeg nå? Jeg skjønner såpass at jeg en dag må gi han et ultimatum, for jeg vil ikke "kaste bort" tida med å være sammen med noen som jeg ikke blir å få barn med i fremtiden. Er det jeg som tenker alt for nazi, eller skjønner dere hva jeg mener? Jeg er jo ekstremt glad i fyren, og velger å tro han er glad i meg også. Vi er på en måte inneforstått med at vi sitter i et jævlig vanskelig dilemma med ei umulig problemstilling. Vi trives jo kjempegodt sammen, men når begge to går med denne tanken i bakhodet, så legger jo det en demper på utviklingen av forholdet.

Hjelp, kjære mennesker. Jeg blir snart gal av all denne grublingen.

[Testosteron]

Du tenker ikke nazi, men rasjonelt.

Han må bestemme seg nå, for hvis han ikke vil ha barn, så må du velge mellom å forbli sammen med ham eller å bli mor.

[Rotemor]

Vanskelig problemstilling.

Vanskelig å gi råd.

Det blir vel en av to.

Take the pain og gå, eller vent og se hva tiden bringer...

Dere har jo ikke vært sa men lenge nok til sikkert å vite at det blir dere to(selv om ingen forelskede mennesker innrømmer dette).

Du er ung. Du har tid ihvertfall. Menn kan jo vente lenger...

Lykke til

[solhaugen]

Du tenker ikke nazi, men rasjonelt.

Han må bestemme seg nå, for hvis han ikke vil ha barn, så må du velge mellom å forbli sammen med ham eller å bli mor.

Så du mener jeg bør stille han det ultimatumet NÅ? Tør nesten ikke, for da er jeg nesten 100% sikker på at han kommer til å velge å forlate meg......

[Testosteron]

Så du mener jeg bør stille han det ultimatumet NÅ? Tør nesten ikke, for da er jeg nesten 100% sikker på at han kommer til å velge å forlate meg......

Ikke bokstavelig talt i kveld, men dess før dess bedre egentlig, for tiden jobber jo ikke for deg her. Du blir for det første bare enda mer knyttet til ham ettersom tiden går, og om det virkelig blir slutt mellom dere, så vil det jo ta tid å finne en ny mann.

[Gud]

Jeg synes ikke at du burde få barn med en som er så gammel uansett.

[frøkna]

Hvis han er 39 og ikke har lyst på barn, aldri hatt lyst på barn så tviler jeg på at han kommer til å ombestemme seg. Han håper vel heller at du vil ombestemme deg etter hvert..

Kanskje ikke svaret du håpet på, men du må nok velge han eller barn..

[AnonymBruker]

Jeg hadde respektert valget hans, og avsluttet forholdet som venner - mens du fortsatt ikke har knyttet deg ekstremt til ham på mange flere måter enn idag.

Hadde han vært på din alder og jeg virkelig anså ham som en sjelevenn for livet hadde jeg kunne ventet litt - men han er 39. Såpass voksne personer vet om de vil ha barn eller ikke, og dessuten er hans økende alder et hinder for å få barn "enkelt" jo lengre dere venter.

Så: du må rett og slett velge. Og vil man først ha barn, tror jeg ikke man kan leve med en partner som ikke ønsker det - savnet og etterhvert bitterheten blir for stor. Spesielt dersom forholdet tar slutt........

Anonymous poster hash: 920c2...9bf

[ViljaH]

Du kan ikke vente på at forholdet evt. går over av seg selv, du må ta et aktivt grep om egen fremtid. Hva vil du ha ut av livet ditt? Hvis du er bestemt på å få barn, så må dere ta en alvorlig samtale hvor dere enes om å få barn. Eller går hver deres vei. Å dingle i det uvisse vil bare gjøre vondt.

[Gjest Gjest]

Så du mener jeg bør stille han det ultimatumet NÅ? Tør nesten ikke, for da er jeg nesten 100% sikker på at han kommer til å velge å forlate meg......

Egg har en best før dato. Så ja, nå. Det er ikke noen grunn til å bygge opp et forhold og drømme om at "bare han får se hvilken fantastisk dame du er, så får han lyst på 10 unger" Det skjer ikke. Og forlater han deg med en gang, ja da er han nok ikke så innvolvert heller. Spar deg smerten.

[AnonymBruker]

Enig med flere her, du burde heller gå før du blir for knyttet til han. I alle fall hvis du vet helt sikkert at du ønsker barn med tid.
Han som er såpass voksen har nok gjort seg opp en mening, så tror ikke du burde forvente at noe endrer seg der.
At han sier han ikke vet hva fremtiden bringer virker for meg som om han holder deg på gress, han gir deg et ørlite håp slik at du blir fordi han kanskje er redd for at det blir vanskeligere å finne seg ei dame med tanke på at han begynner å dra på åra.

Skjønner du er glad i han, og at dette er vanskelig, men tenk over hva du vil ha ut av livet. Vil du ofre et liv med barn for å være med denne mannen, eller vil du ofre denne mannen for å få barn?

Anonymous poster hash: 8d98e...55e

[Gjest Gjest]

Egg har en best før dato. Så ja, nå. Det er ikke noen grunn til å bygge opp et forhold og drømme om at "bare han får se hvilken fantastisk dame du er, så får han lyst på 10 unger" Det skjer ikke. Og forlater han deg med en gang, ja da er han nok ikke så innvolvert heller. Spar deg smerten.

Ugyldig slutning. Det kan være mange grunner til at han da evt. går, ikke minst den at han bryr seg såpass om henne at han vil hun skal få oppfylt sitt ønske om å bli mor. Vennligst skriv rasjonelt. Er dette for vanskelig for deg, la være å skriv i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå kjæresten din, TS.

For min del var ikke barn noe jeg ønsket meg uavhengig av andre ting. Ikke noe jeg tenkte tanken på å få når jeg bare hadde vært i et forhold i 7 mnd, i allefall! Barneønsket, og tanken på at vi to skulle bli foreldre, kom etter noen år, når vi hadde fått kjøpt oss leilighet og mannen fridde, og vi var ordentlig etablert sammen. (Jeg møtte mannen min da jeg var 31, og vi fikk barn da jeg var 35.)

Hadde han begynt å snakke om barn, og pushe på om det, etter bare 7 mnd, ville jeg nok fått piggene ute.

Han sier jo ikke at han aldri vil ha barn? Han vet ikke hva framtida bringer, sier han. For meg høres dette helt normalt ut, etter 7 mnd... Men hvis du ikke klarer å legge barneønsket litt på hylla en stund, kommer det kanskje til å bli vanskelig å fortsette i forholdet, både for deg og han?

Anonymous poster hash: 2c116...66e

[Gjest Gjest]

Anonym rett over her peker på noe viktig: et syv måneders forhold er på langt nær nok til å kunne ta en så viktig beslutning som å ville bli forelder. Jeg synes TS bør smøre seg med betydelig mer tålmodighet, og ikke høre på de tullete rådene fra kommentariatet her, flesteparten åpenbart uten videre livserfaring.

Det dere tullinger burde gjøre er å tenke dere NØYE om før dere gir andre råd angående noe så viktig som dette. Dere bør spørre dere selv: er dere ABSOLUTT sikker på at rådet dere gir er godt? Er dere sikker på at det er velment? Og ikke minst, har dere forutsetninger - klokskap, livserfaring, intelligens - som setter dere i posisjon til å gi det? Hvis det er en skygge av tvil her, så hold labbene borte fra tastaturet. Tilsvarende bør ikke TS spørre folk til råds på et forum som dette. Tenk nøye over saken selv, og hvis du skal søke råd hos andre, gjør det hos folk du har mer tillit til enn andre. Her på KG er alt mulig rask og ugress.

[AnonymBruker]

Hvis jeg var mann og hadde dårlig sædkvalitet ville jeg ha funnet på alt av unnskyldninger til at jeg "ikke ville" få barn heller enn å fortelle at jeg ikke kunne gjøre henne gravid. P***en er jo selve mannligheten for menn. Er det noe i veien med den er det noe i veien med han som mann.

Anonymous poster hash: ab953...c83

[Gjest Teta]

Så du mener jeg bør stille han det ultimatumet NÅ? Tør nesten ikke, for da er jeg nesten 100% sikker på at han kommer til å velge å forlate meg......

Er det noe å satse på/gruble videre på, når du i en slik situasjon nesten er 100% sikker på at han kommer til å velge å forlate deg..?

[Anne Victoria]

Dette er mitt første innlegg på kvinneguiden, men håper virkelig at det er noen der ute som kan hjelpe meg og komme med noen gode råd på veien, for nå begynner jeg å bli skikkelig rådvill.

For å gjøre en lang historie kort, så kan jeg prøve å beskrive situasjonen. Jeg er 26 år, og kjæresten min er 39. Med andre ord så er det 13 år aldersforskjell mellom oss. Vi har vært kjærester i 7 måneder nå.

Greia er, at han ikke ønsker seg barn. Han har aldri sett for seg selv som pappa, og han har aldri vært i den situasjonen at han har vurdert barn. Jeg er fast bestemt på at jeg ønsker barn og min egen familie.

Nå vil er det ikke sånn at jeg vil ha unger med han I DAG, i og med at vi faktisk ikke har vært sammen så veldig lenge, men hvor lenge kan man gå i "ubevissthet" om man har en fremtid sammen eller ikke?

Sånn som han sier det, så kan han ikke si for sikkert at han aldri kommer til å få barn, men heller ikke andre veien. Med andre ord; han sier han ikke vet hva framtida bringer, at han kanskje på et punkt får lyst på barn, men det er ikke noe han kan love.

Hva faen gjør jeg nå? Jeg skjønner såpass at jeg en dag må gi han et ultimatum, for jeg vil ikke "kaste bort" tida med å være sammen med noen som jeg ikke blir å få barn med i fremtiden. Er det jeg som tenker alt for nazi, eller skjønner dere hva jeg mener? Jeg er jo ekstremt glad i fyren, og velger å tro han er glad i meg også. Vi er på en måte inneforstått med at vi sitter i et jævlig vanskelig dilemma med ei umulig problemstilling. Vi trives jo kjempegodt sammen, men når begge to går med denne tanken i bakhodet, så legger jo det en demper på utviklingen av forholdet.

Hjelp, kjære mennesker. Jeg blir snart gal av all denne grublingen.

Jeg tror ikke jeg ville grublet for mye på dette etter kun 7 mnd. Du er 26 og har all verdens tid Nyt heller forholdet med han du er glad i og se hva som skjer fremover. Han har jo ikke utelukket det!

[Ulla Ullsokk]

Hvis han er 39 og ikke har lyst på barn, aldri hatt lyst på barn så tviler jeg på at han kommer til å ombestemme seg. Han håper vel heller at du vil ombestemme deg etter hvert..

Kanskje ikke svaret du håpet på, men du må nok velge han eller barn..

Jepp, enig!

[Gjest]

Og hvorfor tror dere en mann på 39 finner seg ei jente på 26?

13 år yngre.

Det er vel kanskje fordi damene som er i aldersgruppen 34-38 er rimelig giret på å bli mamma, og han håper å kjøpe seg tid ved å gå ned i alder.

Om dere får barn om 5 år er mannen 60 når ungen er 16!

Jeg mener mannen er for gammel for deg om du kan tenke deg barn i framtiden.

Gjør det slutt før du blir enda mer glad i han.

Han har jo vært rimelig klar på sin holdning til unger, mens du vil ha.

I verste fall så lyver han for deg om han får kniven på strupen, later som han vil ha unger etter noen år, og så forsvinner han når det skal bli alvor av det.

[Gjest Anon]

Og hvorfor tror dere en mann på 39 finner seg ei jente på 26?

13 år yngre.

Det er vel kanskje fordi damene som er i aldersgruppen 34-38 er rimelig giret på å bli mamma, og han håper å kjøpe seg tid ved å gå ned i alder.

Eller kanskje han forelsket seg i henne.