Menn/dating - hva gjør jeg feil?

[dørene]

Jeg er ei jente på 23 år. Har hatt to seriøse forhold på ca. et års tid hver, men har nå vært singel i to år, og er mildt sagt drittlei av det!

Jeg trodde tidligere at det ikke var noe problem for meg å skaffe meg en bra kjæreste, men nå begynner jeg å tvile sterkt. Har hatt lyst på kjæreste lenge nå, og kjenner at jeg begynner å stresse skikkelig med det, dette synes sikkert i blant, men det er ikke lett å bare skru av desperasjonen helt.

Begge mine tidligere forhold startet med tilfeldig sex, og utviklet seg til forhold. Jeg syns tilfeldig sex er moro, og har hatt mye av det, men nå er jeg veldig lei. Jeg har vært på en del dates gjennom livet og, men det er ikke heeelt min greie, føler ofte at man ikke klarer å slippe seg helt løs og være seg selv, som man kan når alkohol er involvert. Men samtidig føler jeg at jeg har vært åpen og virkelig prøvd, har til og med prøvd nettdating.

Jeg lurer på om det er meg det er noe galt med siden jeg ikke finner noen. Det er flere som har vært interessert, men de liker ikke jeg. Og jeg syns ikke selv jeg er for kresen, jeg krever bare at det er kjemi, at han er morsom, smart og normal. Selv vil jeg trekke fram at jeg er søt, snill, oppriktig og smart som noen av mine beste sider. Jeg har også et normalt/bra utseende.

Det jeg selv har lurt på, er om problemet mitt er at jeg er for kjapp til å hoppe til køys med menn, og at de derfor ikke blir interessert. Men for å være ærlig, "veit" jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det ellers, var slik jeg ble sammen med begge to eksene mine. Og når man er singel, hvor skal man ellers møte folk enn på byen? Jeg er heller ikke flink til å spille hard-to-get og andre spill. Liker jeg noen, tror jeg de skjønner det!

Noen som har noe input her? Setter pris på alle tilbakemeldinger, og spesielt fra menn, hvis det er noen her:)

[AnonymBruker]

Først av alt, slapp av og pust med magen Du er bare 23 år, og har maaaange år på deg å finne deg en mann du kan ha et seriøst forhold meg. Tenk på meg da, jeg er 31 og er fortsatt singel etter å ha blitt dumpa igjen og igjen. Gidder ikke stresse, for det er ikke noe poeng.

Jeg hadde også en del tilfeldig sex da jeg var på din alder, men ble fort lei. Så det kan være greit å ta en pause fra det, hvis du ikke føler deg bra. Jeg syns hvertfall sex er mye bedre med en jeg kjenner og har flørtet med over en periode, ikke bare en jeg har møtt i fylla.

Tenk også litt over hva det er DU ønsker fra en kjæreste. Teller det mye at dere har like interesser? Liker musikk? Motorsykler? Feilen jeg gjorde før var at jeg prøvde å forandre meg for å tiltrekke meg menn. HELT feil. Vær stolt av den du er, og still krav. Ved å vise gutta at du ikke finner deg i hva som helst får du respekt, og kan lettere sile vekk de useriøse.

I mellomtiden, vær sosial, dra på byen, reis på ferie, festival eller hva du nå liker, så møter du også masse gutter. Har troa på deg jeg

Anonymous poster hash: f05ab...7c6

[AnonymBruker]

Det jeg selv har lurt på, er om problemet mitt er at jeg er for kjapp til å hoppe til køys med menn, og at de derfor ikke blir interessert.

Å bli sammen med noen bare fordi "han er interessert" er en dårlig start på et dårlig forhold. Det eneste som gjør at et forhold varer er kjærlighet. Er ikke den der fra begynnelsen er det ikke verdt det. Om du knuller, ikke knuller, spiller spill, eller samme hva, er ikke kjærligheten der vil den heller ikke oppstå som følge av at du skrur på de rette knottene heller.

Men hvis den først er der vil den også elske samme hva.

Vet du ikke hva kjærlighet er så lær deg det først, før du går inn i et forhold. Da går du nemlig inn i et forhold med en god grunn å bygge det på.

Beklager om dette ble for seriøst...

Anonymous poster hash: a7d2d...c51

[dørene]

Først av alt, slapp av og pust med magen Du er bare 23 år, og har maaaange år på deg å finne deg en mann du kan ha et seriøst forhold meg. Tenk på meg da, jeg er 31 og er fortsatt singel etter å ha blitt dumpa igjen og igjen. Gidder ikke stresse, for det er ikke noe poeng.

Jeg hadde også en del tilfeldig sex da jeg var på din alder, men ble fort lei. Så det kan være greit å ta en pause fra det, hvis du ikke føler deg bra. Jeg syns hvertfall sex er mye bedre med en jeg kjenner og har flørtet med over en periode, ikke bare en jeg har møtt i fylla.

Tenk også litt over hva det er DU ønsker fra en kjæreste. Teller det mye at dere har like interesser? Liker musikk? Motorsykler? Feilen jeg gjorde før var at jeg prøvde å forandre meg for å tiltrekke meg menn. HELT feil. Vær stolt av den du er, og still krav. Ved å vise gutta at du ikke finner deg i hva som helst får du respekt, og kan lettere sile vekk de useriøse.

I mellomtiden, vær sosial, dra på byen, reis på ferie, festival eller hva du nå liker, så møter du også masse gutter. Har troa på deg jeg

Anonymous poster hash: f05ab...7c6

Hehe, ja, jeg er ung:) Er helt enig med deg i at det ikke hjelper å stresse, men jo lenger tid det går mens jeg er kjærestesyk, jo mer stressa blir jeg. Når er det min tur, liksom? Mange sier at man finner noen når man slutter å lete, men det er lett å si. Når man er singel og ikke har lyst til å være det, er man på konstant jakt, og det er ikke en knapp som bare går an å slå av.

Har tenkt på å roe ned tilfeldig sex ja, men blir ganske.. yr, når jeg blir full. Så løsninga er kanskje å roe ned på alkohol også da:)

Jeg tror jeg er veldig bra på å være meg selv, står for den jeg er og mine meninger, mange liker det, mange liker det ikke:)

Takk for tilbakemelding og for at du har troa på meg! Godt noen har det;)

[dørene]

Å bli sammen med noen bare fordi "han er interessert" er en dårlig start på et dårlig forhold. Det eneste som gjør at et forhold varer er kjærlighet. Er ikke den der fra begynnelsen er det ikke verdt det. Om du knuller, ikke knuller, spiller spill, eller samme hva, er ikke kjærligheten der vil den heller ikke oppstå som følge av at du skrur på de rette knottene heller.

Men hvis den først er der vil den også elske samme hva.

Vet du ikke hva kjærlighet er så lær deg det først, før du går inn i et forhold. Da går du nemlig inn i et forhold med en god grunn å bygge det på.

Beklager om dette ble for seriøst...

Anonymous poster hash: a7d2d...c51

Neida, ingenting er for seriøst:)

Men jeg tror du kanskje misforstår meg. Jeg mener ikke at "interesse" ene og alene er grobunn for et langvarig forhold, men hvis det er mangel på/laber interesse, er det jo vanskelig å bli kjent. Min tanke er at hvis jeg oppførte meg annerledes i forhold til menn, og eventuelt som følge av dette vekket interesse, ville jeg fått en sjanse til å vise hvem jeg er, og hvis vi da liker hverandre, kunne det utviklet seg. Problemet mitt er at hvis jeg skulle oppføre meg annerledes, vil jeg føle at jeg ikke er meg selv.

Jeg har opplevd kjærlighet, og har elsket, så vet hva det er. Men jeg tror ikke kjærlighet oppstår med det samme to mennesker møter hverandre. Man må jo bli kjent først? Eller misforsto jeg deg kanskje?

[AnonymBruker]

dørene, on 02 Jul 2013 - 23:35, said:

Men jeg tror du kanskje misforstår meg. Jeg mener ikke at "interesse" ene og alene er grobunn for et langvarig forhold

Ah, unnskyld. Jeg var kanskje litt rask til å tenke slik ja. Jeg er så vant med at folk, veldig mange, tenker slik at "siden han liker meg så prøver vi og ser hvordan vi passer sammen". Problemet er at akkurat det er alltid en dårlig start på et dårlig forhold.

dørene, on 02 Jul 2013 - 23:35, said:

men hvis det er mangel på/laber interesse, er det jo vanskelig å bli kjent.

M-mm, jo. Det har du rett i. Jeg blir alltid kjent med folk gjennom jobb, gjennom fritid, gjennom ting jeg driver på meg, gjennom venner, så jeg tenker ikke over det. For meg er det meningsløst å ha sex med noen jeg ikke kjenner. For meg. For meg er det sånn.

dørene, on 02 Jul 2013 - 23:35, said:

Min tanke er at hvis jeg oppførte meg annerledes i forhold til menn, og eventuelt som følge av dette vekket interesse, ville jeg fått en sjanse til å vise hvem jeg er, og hvis vi da liker hverandre, kunne det utviklet seg. Problemet mitt er at hvis jeg skulle oppføre meg annerledes, vil jeg føle at jeg ikke er meg selv.

Jeg er helt enig med deg der. Det virker som du alt kjenner til både problemet og egentlig løsningen på problemet ditt, du må bli kjent med dem og de må bli kjent med deg (gutta). Du må bare finne en arena hvor det er større sjanse for at det skjer. Politikk, kurs, jobb, det er mange plasser man blir kjent med folk. Alt som er sosialt gjør at man blir kjent med folk. Nå er vel jobb ikke den beste plassen å finne seg kjæresten akkurat, men gjennom jobben kan man bli kjent med andre.

dørene, on 02 Jul 2013 - 23:35, said:

Jeg har opplevd kjærlighet, og har elsket, så vet hva det er. Men jeg tror ikke kjærlighet oppstår med det samme to mennesker møter hverandre. Man må jo bli kjent først? Eller misforsto jeg deg kanskje?

*Stooor klem* :D

Jeg er kjempeglad på dine vegne for å høre det!

Hva skjedde? Unnskyld om jeg spør privat, du trenger ikke å svare! Elsker du h*n fortsatt? Anonymous poster hash: a7d2d...c51

[dørene]

Ah, unnskyld. Jeg var kanskje litt rask til å tenke slik ja. Jeg er så vant med at folk, veldig mange, tenker slik at "siden han liker meg så prøver vi og ser hvordan vi passer sammen". Problemet er at akkurat det er alltid en dårlig start på et dårlig forhold.

M-mm, jo. Det har du rett i. Jeg blir alltid kjent med folk gjennom jobb, gjennom fritid, gjennom ting jeg driver på meg, gjennom venner, så jeg tenker ikke over det. For meg er det meningsløst å ha sex med noen jeg ikke kjenner. For meg. For meg er det sånn.

Jeg er helt enig med deg der. Det virker som du alt kjenner til både problemet og egentlig løsningen på problemet ditt, du må bli kjent med dem og de må bli kjent med deg (gutta). Du må bare finne en arena hvor det er større sjanse for at det skjer. Politikk, kurs, jobb, det er mange plasser man blir kjent med folk. Alt som er sosialt gjør at man blir kjent med folk. Nå er vel jobb ikke den beste plassen å finne seg kjæresten akkurat, men gjennom jobben kan man bli kjent med andre.

*Stooor klem* :D

Jeg er kjempeglad på dine vegne for å høre det!

Hva skjedde? Unnskyld om jeg spør privat, du trenger ikke å svare! Elsker du h*n fortsatt? Anonymous poster hash: a7d2d...c51

Ja, du har nok mye rett i dette med arenaer, så det er vel her jeg må gjøre en innsats, men akkurat det syns jeg er litt vanskelig, for det er dette med tid!

Jobb er et dårlig utgangspunkt, har brent meg på det før!

Hehe, neida, det går greit. Jeg følte at vi vokste fra hverandre, vi ble sammen på en tid hvor jeg begynte å studere og utviklet meg, han var mye eldre og på en måte mer "satt". Etter å ha vært sammen en stund følte jeg at vi var for forskjellige på for mange og for viktige områder, så jeg gjorde det slutt. Angret mye i ettertid, men har nå gjort meg ferdig med det. Tenker på han mye fortsatt, og er fortsatt glad i han, men vet at vi aldri kunne vært sammen igjen.

[AnonymBruker]

dørene, on 03 Jul 2013 - 00:08, said:

Etter å ha vært sammen en stund følte jeg at vi var for forskjellige på for mange og for viktige områder, så jeg gjorde det slutt. Angret mye i ettertid, men har nå gjort meg ferdig med det. Tenker på han mye fortsatt, og er fortsatt glad i han, men vet at vi aldri kunne vært sammen igjen.

M-mm, her er en sak å tenke på. Hvis en slutter å elske så slutter en å elske "fordi". Slutter en å elske "fordi" så begynte en også å elske "fordi". Å elske "fordi" er ikke kjærlighet. Det er begjær.

Kjærligheten elsker til trass for, ikke på grunn av.

Med andre ord, du vil aldri slutte å elske. Selv om det kanskje nå er litt vondt så være glad for det likevel. Det er et godt tegn.

Men ja, det beste, synes jeg, er å bli kjent med folk. Mest fordi det er moro å bli kjent med folk men altså, i prosessen kan det godt hende at man treffer noen som er spesiell. Anonymous poster hash: a7d2d...c51

[dørene]

M-mm, her er en sak å tenke på. Hvis en slutter å elske så slutter en å elske "fordi". Slutter en å elske "fordi" så begynte en også å elske "fordi". Å elske "fordi" er ikke kjærlighet. Det er begjær.

Kjærligheten elsker til trass for, ikke på grunn av.

Med andre ord, du vil aldri slutte å elske. Selv om det kanskje nå er litt vondt så være glad for det likevel. Det er et godt tegn.

Men ja, det beste, synes jeg, er å bli kjent med folk. Mest fordi det er moro å bli kjent med folk men altså, i prosessen kan det godt hende at man treffer noen som er spesiell. Anonymous poster hash: a7d2d...c51

Vet ikke helt om jeg skjønte deg riktig nå, men nei, jeg gjorde det ikke slutt fordi jeg sluttet å elske han. Men nå er det jo lenge sida, og vi har ikke kontakt lenger, og da forsvinner jo følelsene sakte, men sikkert.

Det har du rett i! Alltid gøy med nye folk:)

[AnonymBruker]

dørene, on 03 Jul 2013 - 00:58, said:

Vet ikke helt om jeg skjønte deg riktig nå, men nei, jeg gjorde det ikke slutt fordi jeg sluttet å elske han. Men nå er det jo lenge sida, og vi har ikke kontakt lenger, og da forsvinner jo følelsene sakte, men sikkert.

Nei, jeg tror ikke kjærligheten er noe som forsvinner. Jeg tror den er evig. Når du møter "den rette" vil alt føles så rett. Det vil ikke bare være slik at "vi må bli kjent for å finne ut av om vi elsker hverandre", det vil være slik at du kjenner deg så godt igjen i han, det føles som om du har kjent han hele ditt liv, du har bare ikke møtt han før nå. Det vil føles som en enorm glede, bare å være ved siden av han. Du vil føle det i hvert fiber av deg, du vil få lyst til å hoppe og danse av glede, bare over at han er der ved siden av deg.

Det tror jeg ikke du har opplevd ennå. Anonymous poster hash: a7d2d...c51

[dørene]

Nei, jeg tror ikke kjærligheten er noe som forsvinner. Jeg tror den er evig. Når du møter "den rette" vil alt føles så rett. Det vil ikke bare være slik at "vi må bli kjent for å finne ut av om vi elsker hverandre", det vil være slik at du kjenner deg så godt igjen i han, det føles som om du har kjent han hele ditt liv, du har bare ikke møtt han før nå. Det vil føles som en enorm glede, bare å være ved siden av han. Du vil føle det i hvert fiber av deg, du vil få lyst til å hoppe og danse av glede, bare over at han er der ved siden av deg.

Det tror jeg ikke du har opplevd ennå. Anonymous poster hash: a7d2d...c51

Hehe, åjoda, det har jeg. Og han vil selvfølgelig alltid være en del av meg, kommer sikkert til å tenke på han og huske han helt til jeg råtner bort. Men vi har nok et ulikt syn på kjærlighet:) Jeg tror ikke at det bare finnes én rett person for alle. Det finnes så mange mennesker i verden, at da ville veldig få "funnet" hverandre;) Så jeg har troa på at det kan bli kjærlighet igjen for meg, hvis jeg er heldig:)

[AnonymBruker]

dørene, on 03 Jul 2013 - 01:17, said:

Så jeg har troa på at det kan bli kjærlighet igjen for meg, hvis jeg er heldig:)

Jeg krysser fingrene for deg jeg! :D

Ønsker deg all lykke til og håper du får oppleve kjærligheten på ny igjen.

God natt da, drøm søte små drømmer. *klem* Anonymous poster hash: a7d2d...c51