Jeg, en utro drittkjerring..

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift i sju år. Har to tvillinger på sju år.

Mannen og jeg har egentlig aldri vært bra for hverandre, men fortsatt sammen fordi vi "må" fordi vi har fått barn. Man må prøve hardere osv. Ganske tidlig etter vi ble gift så fant jeg ut at han var utro. Han nektet for det. Dette gjorde noe med følelsene mine (dvs. de forsvant), jeg fikk aldri noen "closure", fordi han sa at det hadde jo ikke skjedd, selv om folk fortalte meg om det, og jeg fant beviser på telefonen hans, han bare fortsatte å nekte, og nektet meg å snakke om det og spørre. Han har også vært utro etterpå, noe jeg ikke engang orket å konfrontere han med mtp hvordan han reagerte sist.

Han har vært mye stygg mot meg ellers og, vi krangler mye. Klarer ikke snakke om normale ting engang. Han ljuger mye. Kjefter og blir sint for den minste ting. Smeller i dører og kaster ting. Jeg har prøvd å ta opp ting og fått høre at jeg er den som har problemer. Alt blir vridd over på meg.

Sex har vi helt sluttet med. Noe han selvfølgelig klager på.

Jeg har sagt jeg vil skilles, men han nektet meg skilsmisse. Skulle gjøre det til et helvete for meg. Noe jeg ikke tviler på. Så jeg turte ikke. Ennå i hvert fall. Jeg vet jeg er en forbanna dørmatte, men jeg er redd for hva han skal finne på.. Redd det skal bli fysisk (han har ikke slått meg ennå), og redd for hva han skal fortelle tvillingene om meg.

Også selvfølgelig midt i det hele møtte jeg en annen mann, en jeg egentlig har kjent siden jeg var barn. Vi innledet et slags forhold. Har hatt sex noen ganger. Han er selvfølgelig helt motsatt av min mann (som alle vi utro sier), jeg ser godheten i han på en helt annen måte enn jeg har sett i noen andre, og jeg kan være meg selv med han, noe jeg aldri kunne med mannen min. Og jeg drømmer meg bort, vil vekk. Vil flytte fra mannen. Selv om han andre ikke hadde vært der, og det ikke blir noe av oss, så vil jeg bare vekk. Jeg burde vel hatt dårlig samvittighet ovenfor mannen min, og jeg kjenner stikk av det innimellom, men mest har jeg dårlig samvittighet overfor "han andre" fordi jeg ikke har klart å komme meg unna.

Jeg vet at jeg får pepper for å være utro, at jeg skulle kommet meg vekk først. Jeg må bare skrive av meg, for jeg føler meg helt låst, og klarer ikke å tenke klart. Jeg hater at jeg har klart å være en så dårlig menneskekjenner før vi giftet oss, og at jeg har rotet meg oppi dette.

Anonymous poster hash: 39167...fc4

[typewriter]

Du ville skilles, men han nektet. Kjørligheten mellom dere virker ikke-eksisterende, og det eneste som binder dere sammen er papirene. Det er han som oppfører seg som en tufs.

Og barn er ingen grunn til å holde sammen. Jo lengre dere venter, jo hardere blir det for dem når dere forlater hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg er av den trofaste typen, men du har min støtte TS.

Forholdet deres er jo dødt og han har vært utro flere ganger med deg. Ingen grunn til å være utro fordi forholdet er dødt, men når han itlegg har vært utro mot deg flere ganger, så skjønner jeg godt at det skjedde at du ble det også.

Anonymous poster hash: b5411...13b

[Gjest Heartbeat]

Du får ingen pepper av meg iallefall! Her er det mannen din som er en idiot!

[Gjest Gjest]

Idioter begge to. Gjør deg ferdig hjemme før du hopper på andre. Første bud.

[Havbris]

Dette er et innlegg som burde minnne mange på at de skal kjenne sin partner veldig godt før de gifter seg. Stor investering i staselig bryllup er lite verdt hvis investeringen i et fremtidig forhold er skakkjørt.

[Gjest Gjest]

Dere lever i et veldig sårt og lite godt forhold. Mange lever sånn, og lengter ut til et annet liv. Ofte mister man respekten for hverandre og blir likegyldig. Mange trår over moralske grenser og er utro flere ganger.

Da fungerer etterhvert forholdet bare som en bedrift, dere er foreldre i AS Familien, men dere er ikke kjærester, dere fungerer ikke som et par. Enden på visa blir nok at dere går fra hverandre, mest sannsynlig når barna deres er tenåringer. Og det er den verste tiden for dem. De er ennå små og vil ta en skilsmisse greit hvis dere voksne gjør det på den "rette måten". Så mitt råd er å ikke vente men å sette i gang skilsmisse-prosessen nå. Og kanskje dere midt i denne prosessen finner ut at dere vil fortsette sammen? Mange gjør det og får gode liv etterpå.

[super-s]

Jeg er i mot utroskap, men du har min støtte når han har vært utro flere ganger og nekter deg skillsmisse!

[AnonymBruker]

Takk for svar alle.

Dette er et innlegg som burde minnne mange på at de skal kjenne sin partner veldig godt før de gifter seg. Stor investering i staselig bryllup er lite verdt hvis investeringen i et fremtidig forhold er skakkjørt.

Ja, det har du helt rett i. Jeg ble rett og slett "med på" å gifte meg, siden han fridde da jeg ble gravid (vi giftet oss raskt), selv om jeg fikk en vond klump i magen og skjønte at det var feil selv under frieriet.

Anonymous poster hash: 39167...fc4

[Gjest anonym]

Dere er begge utro så slike mennesker fortjener hverandre.Dere har barn til og med tvillinger nå skal de trolig rives mellom to hjem slik mine barn må pågrunn av en utro å svikefull kone og mann med total mangel på åpenhet ærlighet å trofasthet. At han har vært utro gir deg all rett til å bryte men ingen unnskyldning for selv å være det,da er du like motbydelig som han. Det er alltid barna det går mest utover de kan desverre ikke velge sin mamma og pappa.

[AnonymBruker]

Jeg har bare en ting å si: STAKKARS BARN!!! Hvor er hensynet til dem? Hvem tenker på hvordan de har det oppi alt dette rotet, kranglingen, truingen? Og ikke kom og fortell meg at de ikke forstår hva som foregår. Barn på 7 år forstår ganske mye og får med seg mer enn man tror! Tenk på barna dine og flytt ut! Du er egoistisk og er redd for hva far skal fortelle om deg? Dersom du er en god mor og flytter ut, og fortsetter å være en god mor, så kan ikke han si noe som vil få dem til å endre sitt syn på deg. Hva skal du svare dem når de blir voksne og setter spm.tegn ved sin oppvekst? Hvorfor du lot deg behandle slik? Hvorfor du ikke flyttet? Dere foreldre er rollemodellene til barna. De vil ta etter dere i sine voksne forhold. Er det slik du vil de skal tro et godt forhold er? Om du har sønner vil de behandle sine koner/ kjærester slik din mann behandler deg. Dersom du har døtre vil de la seg bli behandlet slik du blir behandlet. Tenk godt over dette...

Anonymous poster hash: 61ff4...d0d

[AnonymBruker]

Rart at folk frikjennes TS basert på mannens oppførsel. Jeg forstår at man kan følge tankegangen hennes bedre på grunn av ham, men ikke at hun derfor skal ha støtte i å være utro.

Han er en utro drittmann, hun en utro drittkjerring (for å bruke hennes eget begrep). Så kan vi godt måle mengden dritt opp mot hverandre, men det blir en annen diskusjon.

Anonymous poster hash: 731a3...9ec

[la Flaca]

Takk for svar alle.

Ja, det har du helt rett i. Jeg ble rett og slett "med på" å gifte meg, siden han fridde da jeg ble gravid (vi giftet oss raskt), selv om jeg fikk en vond klump i magen og skjønte at det var feil selv under frieriet.

Anonymous poster hash: 39167...fc4

Om dere giftet dere eller ikke er da fullstendig likegyldig, etter to år er du ute av det enten han vil eller ikke. Det er graviditeten, ungene, som binder dere sammen for evig og alltid.

Hvorfor flytter du ikke fra han og melder separasjon?

[AnonymBruker]

Hvordan kan han lage et helvete for deg? Jo, han kan prøve å sette barna opp mot deg men du er moren og de vil aldri ta hans parti i det lange løp. Dessuten kan du snakke med familievernkontoret (?) og be om hjelp for barna og samtaler hvis det viser seg at han vil manipulere dem. Forteller du han at du akter å gjøre det hvis han lager bråk, vil det kanskje få han på andre tanker.<br />.<br />Mine barns far truet også med det samme, men han gjorde ikke alvor av truslene når bruddet var et faktum. Og mannen din går med stor sannsynlighet rett inn i et nytt forhold iom alle hans sidesprang. Da kommer han over skilsmissen uten for store synlige arr.<br />Stå opp for deg selv. Første skritt er vel familierådgivning og ta ut en seperasjon, hvis det er det du ønsker og tror er det beste. Barn har ikke godt av å vokse opp i et hjem med krangling og du er enda ung og må bestemme om du vil kaste bort livet ditt sammen med en mann du ikke elsker.

Anonymous poster hash: 02cda...4a0

[Gjest Gjest]

Rart at folk frikjennes TS basert på mannens oppførsel. Jeg forstår at man kan følge tankegangen hennes bedre på grunn av ham, men ikke at hun derfor skal ha støtte i å være utro.

Han er en utro drittmann, hun en utro drittkjerring (for å bruke hennes eget begrep). Så kan vi godt måle mengden dritt opp mot hverandre, men det blir en annen diskusjon.

Anonymous poster hash: 731a3...9ec

Det er ingen som "frikjenner" hennes utroskap, men det er flere som kan forstå hvorfor hun gjorde som hun gjorde, sett i lys av det mannen hadde gjort.

Ingen forhold er svart/hvitt eller rett fram, det er mange varianter og mennesker gjør mye dumt. Mange av oss gjør feil selv om vi vet det er feil og mange gjør ting som sårer andre mennesker. Det som avgjør skaden er hvordan man takler dette i ettertid. Her kan TS gjøre et godt valg eller et feigt valg. Det er helt opp til henne.