Få barn om man er uerfaren....

[Gjest Anonymous]

Kom til å tenke på det her om dagen... Vi er prøvere, og håper på å bli gravide snart... Men jeg har faktisk aldri i hele mitt liv skiftet en eneste bleie.... :oops: Hvordan i alle dager skal vi tilpasse oss et liv som foreldre? Fikk nesten litt panikk, selvom man jo lærer seg ting etterhvert...

Noen andre i samme situasjon?

[Gjest Anonymous]

om det er noen trøst så lærer du fort :-)

Jeg har nå begynt på andremann, og til tider får jeg helt panikk med tanke på bleier, bading, flasker og alt annet.. Er jo 9 år siden sisst jeg hadde baby...Tør ikke engang å holde niesen min på 4uker. Livredd for å gjøre noe galt.

Trøster meg med at når det kommer en liten en i hus, så tar instinktene over og alt blir naturlig...

[sala]

Jeg hadde aldri skiftet bleier da vår datter ble født,- og min mor hadde heller aldri gjort det før jeg ble førdt... Men det blir da folk av oss for det, og jeg lover, bleieskift lærer man seg fort! Når man er nødt! Dessuten er det ganske koselig også.

[blåveis]

Akkurat bleier er vel ikke akkurat det man trenger å bekymre seg mest over :o

Her er det snakk om en total omlegging av hele din livsstil, det fulle og hele ansvaret for et lite uskyldig (foreløpig ) menneske for mange år famover, en stor økonomisk byrde, ansvaret for å være et godt forbilde og en god beskytter, klare å oppdra osv osv..

og du er bekymret for bleier?

Litt mindre bekymret for bleien nå??

Det er svært få (tror jeg) foreldre som er erfarne før de får barn. Jeg tror at vilje, kjærlighet, energi osv er myye vikigere enn akkurat erfaring med bleier..

[Gjest Pygmilla]

Tror vel bleiene var mer en metafor enn noe annet, hvis man aldri har skiftet en bleie betyr det jo at man ikke har allverdens erfaring med å ha omsorg for små barn. Bekymringen til gjest var ikke 'kommer jeg til å lære å skifte bleier?', men 'Hvordan i alle dager skal vi tilpasse oss et liv som foreldre?' Og det er jo en sunn og naturlig ting å spørre seg om. Og dessuten et glimrende utgangspunkt for å bli foreldre; man har innsett at man må tilpasse seg, og at det ikke skjer av seg selv.

Foreldre kommer i alle mulige utgaver - noen har båret rundt på søskenbarn og nabobarn siden de begynte på skolen, andre skifter bleier for første gang når de har blitt foreldre selv. Det er råd & veiledning å få for alle som vil ta imot, og det går bra med de aller fleste! (Og man kan jo alltids kjøpe en bok, f.eks. "Baby - en bruksanvisning", som er deilig konkret og rett-på-sak, med masse nyttig info.)

[Gjest Hulderjenta]

Kom på noe fra et TV-intervju med Will Smith jeg så en gang: Han fortalte om da han ble far for første gang. Han og fruen ble gratulert med babyen og ble sendt hjem med et enkelt "lykke til" og klapp på skulderen. Mens da han hadde kjøpt nytt TV, så fulgte det med en tyve cm tykk bruksanvisning og han fikk grundig opplæring...

[Gjest Anonymous]

Tror vel bleiene var mer en metafor enn noe annet' date=' hvis man aldri har skiftet en bleie betyr det jo at man ikke har allverdens erfaring med å ha omsorg for små barn. Bekymringen til gjest var ikke 'kommer jeg til å lære å skifte bleier?', men 'Hvordan i alle dager skal vi tilpasse oss et liv som foreldre?' [/quote']

Du forstod poenget mitt ja! Det er en enorm omlegging, og selvom jeg har vært mye sammen med barn og lekt med dem, så har jeg aldri hatt ansvar for barn på den måten før... Men jeg vet at jeg jo vil lære det, det er bare tanken som naturlig nok er litt anderledes og rar!

MEN, jeg håper at jeg snart blir gravid altså, så jeg kan lære masse!

[Gjest Muslingen]

Jeg hadde knapt tatt i en baby før jeg fikk min egen. Og var ganske nervøs. MEn det er helt utrolig hvor fort man lærer! På rekordtid blir man skikkelig dreven ang babystell. For meg tok det noen uker å venne seg til å ta vare på et lite menneske. Hadde en liten kamp med meg selv, og hadde en følelse av at noen hadde dødd (det gamle livet mitt var jo borte, nå begynte et helt nytt kapittel). Men ting går seg til. Og nå er jeg den stolte mamma til en kruttønne av en toåring. Hver gang noen skryter av henne, tar jeg det som et kompliment. Jeg gjør en god jobb som mor!

[Gjest endelig mamma]

Hadde heller aldri skiftet bleier, matet baby, heller ikke holdt en nyfødt faktisk, så jeg var ganske nervøs. Jeg syntes det hjalp på selvtillitten å lese endel på forhånd. Kan anbefale: Gro Nylander: "Mamma for første gang", Penelope Leach: "Alt om barnet", Dorothy P. Dougherty: "How to talk to your baby", Richard C. Woolfson: "Din baby. Hvordan forstå og stimulere ditt barn". Vet ikke om jeg ble særlig klokere av å lese dette, men det var hvertfall veldig godt for selvtillitten å føle seg litt "forberedt".

Den beste forberedelsen var imidlertid oppholdet på barselavdelingen. Jeg fødte på Rikshospitalet og der var det nærmest en "workshop" i barnestell og amming de dagene jeg var der. (Pappaen var også med det meste av tiden). Det fungerte slik at man skulle gjøre alt selv, men kunne ringe etter hjelp hver gang man lurte på noe. For eksempel fikk vi hjelp til å bade babyen første gang, jeg fikk mye hjelp å legge den til brystet osv. Etter de dagene følte jeg meg utrolig nok ikke det minste redd for å dra hjem med det lille vidunderet! Og vi har det kjempefint. Men husk at ikke alle sykehus har barselavdeling som fungerer på denne måten. Vet at de har pasienthotell på Ullevål der man må klare seg mye mer selv. Det er lurt å undersøke forholdene på forhånd før du velger sykehus (hvis du er så heldig å bo i en kant av landet der du har et reelt valg).

Lykke til!