Nice guys finish last?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en nice guy, og begynner å føle at dette over tid ikke er en positiv ting for jenter flest. Det virker som det tiltrekker seg svært mange og at det er dette de (tror) er ute etter. Men etter hvert som årene går i et forhold blir det kjedelig for dem.

Jeg er nå i forhold nr 3 der jeg føler dette begynner å bli et mønster. Alle 3 er lange seriøse forhold, men kun det siste med barn. Bruddene med mine ekser var veldig greie brudd som gikk gradvis, typ mindre og mindre intimitet, og til slutt «jeg føler vi bare er venner» talen.

Begynner å kjenne igjen tendensene i dette forholdet også. Det var i tillegg en episode tidligere i år der fruen var på venninnetur og innrømte da hun kom igjen at hun hadde flørtet og blitt sjarmert av en kar fra USA. Har snakket mye om dette, og det kom frem at han var litt av typen badboy, litt arrogant osv..

Mitt spørsmål er da, er det på lengre sikt en fordel at menn har minst et snev av badboy i seg? Hvor går i så fall grensen?

Og, er det noen jenter som genuint vil ha en gjennomført snill mann som behandler de som prinsesser og alltid ønsker dem det beste?

Anonymous poster hash: 9e352...9ac

[AnonymBruker]

Snill fyr, men ikke nikkedukke.

Anonymous poster hash: 8b547...05e

[Strikkesokken]

Jeg er en av dem som liker genuint snille menn som behandler meg som en prinsesse og vil meg det beste! Jeg dumpet en typisk badboy/player for å bli sammen med kjæresten min som er verdens snilleste. Han er absolutt ingen tøffel altså! Men mye mer min type. Badboys og arrogante typer er kjekke å flørte med, men et seriøst forhold vil jeg ha med en snill mann som kjæresten min <3

[Gjest anonym]

Hei ts,

det er viktig at du har egne meninger, egne grenser. Ingen synes det er tiltrekkende med folk man kan "tråkke" på, kjøre over. Har du temperament, kan dere krangle, eller er du konfliktsky og vil gjøre alle til lags? Jeg mener ikke at du skal bli "slem", men man må og tåle å si sin mening, tørre å stå opp for seg selv, selv om andre ikke er enige osv. Dette gjelder for kvinner og. Ingen menn liker vel at dama bare jatter med, ikke har egne meninger om ting osv.

Hvis du allerede nå merker at det samme mønsteret gjentar seg, vil jeg tro at du kanskje lar damene tar deg for gitt? Ikke alltid vær tilgjengelig på hennes premisser, de fleste mennesker trenger motstand innimellom, noen å bryne seg på. Prøv å snu det mønsteret du nå er inne i med å handle litt annerledes. Det er bra at du er bevisst på det, for da kan du gjøre noe med det!

Jeg er dame, og liker at en mann behandler meg bra, men jeg liker og at han utfordrer meg, kan gi meg motstand.

Du må prøve å finne den rette balansen.

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som liker genuint snille menn som behandler meg som en prinsesse og vil meg det beste! Jeg dumpet en typisk badboy/player for å bli sammen med kjæresten min som er verdens snilleste. Han er absolutt ingen tøffel altså! Men mye mer min type. Badboys og arrogante typer er kjekke å flørte med, men et seriøst forhold vil jeg ha med en snill mann som kjæresten min <3

Sikkert hyggelig for typen din hvis han får vite at du lar deg bli flørtet med av bodboys...Du bekrefter jo delvis ts' innlegg om at det ikke er en fordel å være "good guy".

Anonymous poster hash: 2067c...0f4

[AnonymBruker]

Takker for svar. Jeg er bevisst på dette ja, jeg var nok verst med min første. For vi var ganske unge, og jeg hadde ikke den beste selvfølelsen på tidspunktet, og følte hun var myyye finere enn meg selv. Jeg handlet nok derfor ofte mot egen vilje og meninger for jeg var redd for å miste henne.

Selv om dette ikke lenger er tilfellet (om noe, heller motsatt). Så frykter jeg at det første forholdet formet meg litt vel mye.

Hovedproblemet med nåværende er at hun lager et så sinnsykt helvete hvis hun ikke får det som hun vil på enkelte ting, at jeg ofte ikke finner saken verdt å kjempe for. Ikke fordi jeg ikke har baller til å gjøre det, og er det viktig nok, så gjør jeg det uansett. Så det er nok småtingene det går mest på, jeg føler på mange måter jeg tar ansvaret for at vi skal fungere, men begynner å lure på om det egentlig virker mot sin hensikt.

Spørsmålet er hvordan jeg skal snu dette, uten at det blir en for brå og unaturlig overgang.

Anonymous poster hash: 9e352...9ac

[Strikkesokken]

Sikkert hyggelig for typen din hvis han får vite at du lar deg bli flørtet med av bodboys...Du bekrefter jo delvis ts' innlegg om at det ikke er en fordel å være "good guy".

Anonymous poster hash: 2067c...0f4

Har da aldri sagt jeg flørter mens jeg er i et forhold?

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner veldig til det problemet. I mine tilfeller endte det i utroskap, der de hadde sex med typiske bad boys bak ryggen min. Hver gang fant jeg det ut, og brøt tvert. Alle kom krypende tilbake etterhvert, men da var det for sent. Kunne aldri tilgitt noe slik.

Jeg blir sammen med det jeg anser for voksne og modne kvinner som har egne bein å stå på. Jeg velger mine kamper med omhu, og gidder ikke ofre husfreden for små detaljer jeg ikke føler betyr stort. Kvinner som trenger noen til å sette henne på plass, kan bare se en annen vei. Jeg er ikke interessert i å ta en pappa-rolle for noen med daddy issues. Jeg tar de kampene som betyr noe for meg, ikke fordi dama liker drama. Derfor blir jeg nok sett på som en tøffel av noen, selv om jeg helt klart har egen stemme. Men disse kvinnene som ser slik på meg, har jeg selvsagt ikke lyst på uansett. Bare synd man bruker såpass lang tid på å oppdage idiotiet til tider. Så ja, jeg føler at i mange tilfeller kommer nice guys til kort.

[AnonymBruker]

Når det gjelder forhold, foretrekker jeg en typisk nice guy. Tidligere, da jeg var singel, kunne jeg godt ende opp med en klassisk bad guy, men jeg gikk fort lei. Min nåværende kjæreste er en veldig typisk snill, jovial mann (ingen nikkedukke, men langt fra en badboy som tror han eier verden). For min del foretrekker jeg det slik, og tidligere badboy-ekser som har ønsket å gjenopprette kontakten har blitt avvist fordi jeg rett og slett foretrekker en snill og rolig mann. Kjæresten min skal ikke la seg føle seg tråkket på, og han skal overhode ikke behandle meg som en prinsesse. Men badboys funker ikke i lengden med meg.

Jeg ser at du skriver om at du til tider kan gi etter for kjærestens ønsker, selv om de motstrider dine egne. Jeg opplevde at det skjedde i begynnelsen i mitt forhold også. Da mistet jeg litt interessen. Jeg kunne noen ganger tråkke ham litt på tærne uten at han sa i fra om at jeg burde skjerpe meg. For min del ble jeg obs på dette selv om ba ham om å si i fra og være ærlig med meg. Det fungerer best når begge må gi og ta, og nå er interessen tilbake. Det kan hende at jeg er litt sær, men jeg vil iallefall at forholdet vårt skal være rettferdig.

Du trenger ikke å lage en brå overgang i dette mønstret, men du kan likevel si i fra når du føler at ting blir urettferdig. Det er som en annen har kommentert over at damene kan ta deg for gitt. Kanskje de forventer at du er der uansett, og derfor er det greit for dem å flørte litt med andre menn. Du må demonstrere at du også har en stemme og at du har forventninger og krav til dem. Kanskje forholdet blir mer spennende for dem også, når de innser at alt ikke er like smooth hele tiden (om du skjønner, dårlig formulert av meg). Selv om du vil beholde kjæresten din, og derfor kanskje gjør alt hun ber deg om, i frykt for at hun skal forlate deg, bør du ta sjansen til å gi deg selv en stemme.

Anonymous poster hash: b98d3...990

[Gjest anonym]

Hei igjen ts, var jeg som skrev svaret #4 til deg.

Det du må tenke på, er at dama di skal ikke styre alt. Du må selv ta plass, ha en egen stemme, som siste her nevnte. Selv om du evt er redd for å miste henne, skal ikke det styre forholdet. Du må tenke at dersom hun ikke respekterer deg nok, handler det og om at du ikke viser at du krever selvrespekt . Hvis du vil at andre skal respektere deg, må du selv vise at du respekterer deg selv, ergo : ikke godtar alt!

Å unngå enhver krangel fordi man vil beholde husfreden, funker ikke for noen forhold. Ja, man må og kan velge sine kamper med omhu, men hvis du allerede nå ser en tendesn til at dama har begynt å ta deg for gitt, begynn å vær litt utilgjengelig. Tenk at hvis hun da ikke liker deg, ja at du t.o.m vil miste henne, skal du da tenke: vel, det er hennes tap da! Du virker avhengig av henne underbevisst, da du er redd for å miste henne. Denne redselen må du bli kvitt, med å styrke deg selv , si til deg selv at du er bra nok som du er , og at du og har en stemme, og hvis hun ikke aksepeterer det, vel , da er hun ikke rette dama for deg!

Det handler i bunn og grunn om at du må vise at du krever selvrespekt. Høres ut som hun tråkker på grensene dine, bare det du fortalte at hun har flørtet med andre forteller om at hun søker oppmerksomhet utenfra. La henne få kjenne litt på at du ikke er der for henne under enhver omstendighet.

Har lest en psykolog som er ekspert på samliv, si nettopp dette : det er sundt for et forhold og ikke alltid vite 100% hvor man har den andre, men å undre litt, ha litt usikkerhet i forholdet. Man eier ikke sin partner, og hvis en av partene vet hvor hun har han, mens han derimot er usikker, er det ubalanse. La hun få lure litt på deg, vis andre sider av deg selv, trekk deg tilbake hvis hun ser ut til å ta deg for gitt, og sett henne på plass hvis hun går over grensene dine! Husk : når man sier ifra, betyr det og at man ser personen. Hvis du viser lite reaksjoner, kan det være at det er dette hun savner. Å reagere, betyr at man bryr seg!

[Chien]

Jeg tror bare forhold blir litt "kjedelige" over tid, og mangler litt spenningen, uavhengig om at mannen er en "nice guy" eller ikke. Det er faktisk sånn at når man har vært sammen en stund, forsvinner gnisten mer og mer, og det blir vanskeligere å oppleve spenning i forholdet. Da er det kanskje spennende med nye impulser, andre mennesker, etc.

Det betyr ikke at det er noe galt i å være en "nice guy". Jeg, som singel, ville mye heller gått for en "nice guy" enn en arrogant, uomtenksom fyr. Jeg vil faktisk bli behandlet bra i forholdet. Men jeg ser jo den at det er ei fin linje mellom snill og dumsnill (eller det vi pleier å kalle tøffel). Jeg vil riktignok ha en snill mann, men jeg vil også ha en mann som kan sette foten ned for det han mener, som ikke er redd for å ytre sine tanker og drømmer og meninger, og som ikke er feig på noen måte.

Balanse er et veldig fint begrep i mange sammenhenger, også her. Jeg tror virkelig ikke at det nødvendigvis ligger noe i begrepet "nice guys finish last", det er vel heller mer det at "all guys CAN finish last". Det handler bare om omliggende omstendigheter, situasjoner, impulser, osv. Hvis du ser rundt deg så ser du jo at disse som ikke er såkalte "nice guys" ikke alltid er i så lange, gode forhold de heller...

[AnonymBruker]

Håper ikke at det å kunne sitte ned foten, fortelle sin mening og ikke alltid være for meget tilbøyelig for fruen, er konsekvent synomymt med å være en 'bad guy' da.

Anonymous poster hash: b3f11...600

[Gjest Trine__]

"Hovedproblemet med nåværende er at hun lager et så sinnsykt helvete hvis hun ikke får det som hun vil på enkelte ting, at jeg ofte ikke finner saken verdt å kjempe for. Ikke fordi jeg ikke har baller til å gjøre det, og er det viktig nok, så gjør jeg det uansett. Så det er nok småtingene det går mest på, jeg føler på mange måter jeg tar ansvaret for at vi skal fungere, men begynner å lure på om det egentlig virker mot sin hensikt."

Off da. Du er meg i gutteversjon du. Typisk at havner i slike forhold hvor sitter igjen på slutten å tenker; "var jeg for snill? Burde jeg sette meg mer i respekt?". Jeg fant nå ut som 27-åring at nei, jeg vil være meg selv. Hu som vennene mine er så glad i, og de har behandlet meg med respekt i alle år. Jeg "tok igjen" med den eksen hvor dette "problemet" var mest synlig..sa at han ikke fikk lov til å behandle meg slik, og snakke til meg slik og slik..men sannheten var at det var sånn han var, og om jeg ville ha noe annet, måtte jeg se en annen vei. Så, si meningene dine Og om hun ikke responderer på de på en vettug måte, så ja..synd for hu!!

Lykke til ))

[Alina X]

Håper ikke at det å kunne sitte ned foten, fortelle sin mening og ikke alltid være for meget tilbøyelig for fruen, er konsekvent synomymt med å være en 'bad guy' da. Anonymous poster hash: b3f11...600

Det er forskjell på badeboy og drittsekk,,en folk kan ha en tendens til å ikke kunne skille mellom disse to.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på badeboy og drittsekk,,en folk kan ha en tendens til å ikke kunne skille mellom disse to.

Klart det er forskjell (selv om det en ikke ofte blir gjenkjent så ofte).

Hva jeg prøver å si dog, er at nice guys kan sitte ned foten og må ikke være en tøffel heller gitt.

Anonymous poster hash: b3f11...600

[AnonymBruker]

Takker for svar. Jeg er bevisst på dette ja, jeg var nok verst med min første. For vi var ganske unge, og jeg hadde ikke den beste selvfølelsen på tidspunktet, og følte hun var myyye finere enn meg selv. Jeg handlet nok derfor ofte mot egen vilje og meninger for jeg var redd for å miste henne.

Selv om dette ikke lenger er tilfellet (om noe, heller motsatt). Så frykter jeg at det første forholdet formet meg litt vel mye.

Hovedproblemet med nåværende er at hun lager et så sinnsykt helvete hvis hun ikke får det som hun vil på enkelte ting, at jeg ofte ikke finner saken verdt å kjempe for. Ikke fordi jeg ikke har baller til å gjøre det, og er det viktig nok, så gjør jeg det uansett. Så det er nok småtingene det går mest på, jeg føler på mange måter jeg tar ansvaret for at vi skal fungere, men begynner å lure på om det egentlig virker mot sin hensikt.

Spørsmålet er hvordan jeg skal snu dette, uten at det blir en for brå og unaturlig overgang.

Anonymous poster hash: 9e352...9ac

Har det slått deg at problemet kanskje ikke er om du passer inn i kategorien bad-boy aller nice guy, men at du går for en spesifikk type kvinne?

Har de noe til felles (personlighetsmessig, ikke utseendemessig)?

Om hun lager et helvete uten like når hun ikke får viljen sin er hun enten svært umoden (og trenger dermed en farsfigur mer enn en kjæreste i forholdet - umodne kvinner som menn trenger mye rettledning og oppdragelse, noe som ikke er for alle!) eller svært usikker på seg selv. Hun vil dermed trenge å hevde seg ovenfor noen, og du står selvsagt laglig til for hogg. Vanlige mennesker beholder oppdragelsen selv i et forhold.

Anonymous poster hash: 39ffa...fb4

[mckinley]

Det som er hot med bad boys, det er at de utfordrer oss. De er ikke alltid tilgjengelige, beregnelige eller medgjørlige. Vi TVINGES til å savne dem, overanalysere handlingene deres og frustreres over hvor vi har dem. De er frekke og selvsikre i senga, de gir oss ikke gaver hele tiden, gir oss ikke komplimenter hele tiden, av og til gjør de oss sjalu og andre ganger oser de av kjærlighet. Dette gjør at vi HIGER etter bekreftelsen deres og hvis det ikke blir mer stabilt med tiden, vil de færreste av oss holde ut.

Jeg har vært med flere av dem og det er utmattende. Hot og ekstremt stimulerende, men direkte usunt. Du bør finne en mellomting. Hold deg til den omsorgsfulle og omtenksomme delen av deg og lån noen elementer fra bad boy-imaget.

[Gjest anonym]

Det som er hot med bad boys, det er at de utfordrer oss. De er ikke alltid tilgjengelige, beregnelige eller medgjørlige. Vi TVINGES til å savne dem, overanalysere handlingene deres og frustreres over hvor vi har dem. De er frekke og selvsikre i senga, de gir oss ikke gaver hele tiden, gir oss ikke komplimenter hele tiden, av og til gjør de oss sjalu og andre ganger oser de av kjærlighet. Dette gjør at vi HIGER etter bekreftelsen deres og hvis det ikke blir mer stabilt med tiden, vil de færreste av oss holde ut.

Jeg har vært med flere av dem og det er utmattende. Hot og ekstremt stimulerende, men direkte usunt. Du bør finne en mellomting. Hold deg til den omsorgsfulle og omtenksomme delen av deg og lån noen elementer fra bad boy-imaget.

Bra svar! Jeg har alltid falt for en mann som utfordrer meg, jeg trenger motstand! Men det kan selvsagt bli litt for mye av det gode.. Det beste er litt av begge.

[Gjest AnnenGjest]

Jeg kjenner veldig til det problemet. I mine tilfeller endte det i utroskap, der de hadde sex med typiske bad boys bak ryggen min. Hver gang fant jeg det ut, og brøt tvert. Alle kom krypende tilbake etterhvert, men da var det for sent. Kunne aldri tilgitt noe slik.

Jeg blir sammen med det jeg anser for voksne og modne kvinner som har egne bein å stå på. Jeg velger mine kamper med omhu, og gidder ikke ofre husfreden for små detaljer jeg ikke føler betyr stort. Kvinner som trenger noen til å sette henne på plass, kan bare se en annen vei. Jeg er ikke interessert i å ta en pappa-rolle for noen med daddy issues. Jeg tar de kampene som betyr noe for meg, ikke fordi dama liker drama. Derfor blir jeg nok sett på som en tøffel av noen, selv om jeg helt klart har egen stemme. Men disse kvinnene som ser slik på meg, har jeg selvsagt ikke lyst på uansett. Bare synd man bruker såpass lang tid på å oppdage idiotiet til tider. Så ja, jeg føler at i mange tilfeller kommer nice guys til kort.

Helt enig, kunne ikke sagt det bedre!

Blir gjerne selv opfattet som konfliktsky da jeg ikke bryr med om filleting/detaljer og har rett og slett ikke en mening om veldig mange småting. Jeg er heller ikke interesert i verken drama, spill eller testing av grenser.

Jenter/kvinner med oppdragelse og som vet hva de vil samtidig som de er imøtekommende og fornuftig/rimelig, som kan sette grenser for seg selv og som selv inser når de har gått for langt eller har tatt feil er derimot interessant

[Gjest extra]

Jeg har alltid vært en nice guy, og begynner å føle at dette over tid ikke er en positiv ting for jenter flest. Det virker som det tiltrekker seg svært mange og at det er dette de (tror) er ute etter. Men etter hvert som årene går i et forhold blir det kjedelig for dem.

Jeg er nå i forhold nr 3 der jeg føler dette begynner å bli et mønster. Alle 3 er lange seriøse forhold, men kun det siste med barn. Bruddene med mine ekser var veldig greie brudd som gikk gradvis, typ mindre og mindre intimitet, og til slutt «jeg føler vi bare er venner» talen.

Begynner å kjenne igjen tendensene i dette forholdet også. Det var i tillegg en episode tidligere i år der fruen var på venninnetur og innrømte da hun kom igjen at hun hadde flørtet og blitt sjarmert av en kar fra USA. Har snakket mye om dette, og det kom frem at han var litt av typen badboy, litt arrogant osv..

Mitt spørsmål er da, er det på lengre sikt en fordel at menn har minst et snev av badboy i seg? Hvor går i så fall grensen?

Og, er det noen jenter som genuint vil ha en gjennomført snill mann som behandler de som prinsesser og alltid ønsker dem det beste?

Anonymous poster hash: 9e352...9ac

Personligheten vår blir stort sett komplett i 20-årene. Etter det er kun marginale endringer som spiller inn. Men man er ikke vaksinert mot å bli mer bevisst. Jeg kommer også i gruppen Nice Guy og var det lenge før jeg skjønte hvorfor ting ble som de ble i mitt liv. Kommer selv fra en dysfunksjonell familie med psykisk syk mor og en voldelig far. Jeg fikk dermed klare avhengige og unnvikende trekk i personligheten min. Men i dag er jeg mer opplyst og ser hvor skoen trykker. Kommer med noen tips som hjalp meg og som kanskje også kan være nyttige for deg?

- våg å være uenig. Har du en mening om en sak så kan du ytre deg uten at det blir personagrep. Ting kan sies på ulike måter. Eller sagt på en humoristisk måte: Be en person dra til helvete på en så pen måte at vedkommende faktisk gleder seg til reisen :D

- våg å ha tanken om å miste din kjære. Det er hjerteskjærende, men noen standpunkter må man stå for.

- still humane og logiske krav til partneren. Hvis noe ikke er akseptabelt så si det. Dersom dama skal få besøk av en tidligere eks. som skal sove i samme rom så våg å sette ord på dine tanker og følelser.

- våg å gi litt mer blaffen. Behandle damen pent, men ikke bli et underlag/teppe/tøffel.

Dette er noen aspekter som jeg tror at klan være nyttige for både menn og kvinner. Du får respekt når du respekterer deg selv.

Edit: ser at noen av tipsene allerede har blitt uttrykket av andre medlemmer.