Hvorfor noen er naturlig tynne/slanke

[Gjest Nanne70]

Det har vært endel tråder om dette temaet her inne før, men jeg slutter i grunnen aldri å la meg fascinere (og frustrere) over folk som tilsynelatende ikke gjør noe spesielt mht trening og kosthold, og likevel holder seg like slanke og fine. Mens en annen stakkar (meg) teller kalorier, fokuserer på å spise sunt og trener så svetten renner flere ganger i uka, og opplever at vektnåla beveger seg nedover i omtrent samme tempo som tjukk sirup....

Av rein nysgjerrighet har jeg observert og pratet med noen av de tynne/slanke menneskene jeg kjenner/vet om, for å prøve å finne ut av hva som egentlig utgjør forskjellen, og jeg har funnet ut følgende:

*de er ofte spedbygde fra naturens side

*de er rastløse og i bevegelse nesten hele tiden

*de er ikke spesielt interessert i/glad i mat og kan til og med glemme å spise.

*de spiser små porsjoner, men tror selv at de spiser mye

*de kan godt spise usunn mat, men de spiser ikke dette i store mengder, da de er vant til små mengder mat og blir fort mette

Nå sier jeg ikke at dette gjelder alle tynne/slanke mennesker, men mange av de jeg treffer i min omgangskrets, på jobb etc.

Hva mener dere som er naturlig tynne/slanke - stemmer dette sånn noenlunde, eller?

Endret 2. juli 2013 av Nanne70

[AnonymBruker]

Sånn er jeg også, glemmer å spise i 2-3 dager.

Anonymous poster hash: 8ab44...c13

[Gjest Svampebob1]

Jeg er nesten konstant i bevegelse, har høy forbrenning og har en enorm apetitt. Jeg spiser ofte, men jeg spiser sunt. Spiser jeg usunt, så klarer jeg såvidt å legge på meg, men det går da på bekostning av energinivået mitt.

Ps! En standard middag for meg er ca. 300 gram kyllingkjøttdeig, 5dl grov pasta og et halvt glass med pastasaus.

Jeg undersøkte forskning på dette her tidligere i uken. Det er veldig mange faktorer som spiller inn her. Tror ikke du finner ett enkelt svar på dette.. men jeg vet at livsstil har mye å si for at man skal slippe å telle kalorier.

[up!]

Det har vært endel tråder om dette temaet her inne før, men jeg slutter i grunnen aldri å la meg fascinere (og frustrere) over folk som tilsynelatende ikke gjør noe spesielt mht trening og kosthold, og likevel holder seg like slanke og fine. Mens en annen stakkar (meg) teller kalorier, fokuserer på å spise sunt og trener så svetten renner flere ganger i uka, og opplever at vektnåla beveger seg nedover i omtrent samme tempo som tjukk sirup....

Av rein nysgjerrighet har jeg observert og pratet med noen av de tynne/slanke menneskene jeg kjenner/vet om, for å prøve å finne ut av hva som egentlig utgjør forskjellen, og jeg har funnet ut følgende:

*de er ofte spedbygde fra naturens side

*de er rastløse og i bevegelse nesten hele tiden

*de er ikke spesielt interessert i/glad i mat og kan til og med glemme å spise.

*de spiser små porsjoner, men tror selv at de spiser mye

*de kan godt spise usunn mat, men de spiser ikke dette i store mengder, da de er vant til små mengder mat og blir fort mette

Nå sier jeg ikke at dette gjelder alle tynne/slanke mennesker, men mange av de jeg treffer i min omgangskrets, på jobb etc.

Hva mener dere som er naturlig tynne/slanke - stemmer dette sånn noenlunde, eller?

1. Liten fra fødselen av.

2. Går mye tur.

3. Veldig interessert i sunn mat, gidder ikke å spise noe kroppen min ikke får noe igjen for.

4. Spiser små porsjoner, ikke ørsmå, men ikke mengder. Til eksempel pleier kjøtt/fiskestykke å ligge på ca 150 gram, pluss tilbehør. Blir uvel dersom stykket er over 200 gram. Jeg vet ikke hvordan man teller kalorier, men vet vekt på fisk/ kjøtt fordi jeg kjøper det ferskt i løsvekt.

5. Blir uvel av usunn mat, så spiser så lite av det som mulig.

6. Spiser heller lite og ofte, enn få store måltider.

Endret 2. juli 2013 av up!

[AnonymBruker]

Nei, jeg spiser hva jeg vil og i stor mengde. Jeg legger ikke på meg om jeg spiser usunt og ikke beveger meg, og jeg går ikke ned i vekt ved å trene og spise sunt. Har BMI på 18, og har hatt samme vekt i flere år.

Anonymous poster hash: 16d8a...cc2

[Petra75]

Det har vært endel tråder om dette temaet her inne før, men jeg slutter i grunnen aldri å la meg fascinere (og frustrere) over folk som tilsynelatende ikke gjør noe spesielt mht trening og kosthold, og likevel holder seg like slanke og fine. Mens en annen stakkar (meg) teller kalorier, fokuserer på å spise sunt og trener så svetten renner flere ganger i uka, og opplever at vektnåla beveger seg nedover i omtrent samme tempo som tjukk sirup....

Av rein nysgjerrighet har jeg observert og pratet med noen av de tynne/slanke menneskene jeg kjenner/vet om, for å prøve å finne ut av hva som egentlig utgjør forskjellen, og jeg har funnet ut følgende:

*de er ofte spedbygde fra naturens side

*de er rastløse og i bevegelse nesten hele tiden

*de er ikke spesielt interessert i/glad i mat og kan til og med glemme å spise.

*de spiser små porsjoner, men tror selv at de spiser mye

*de kan godt spise usunn mat, men de spiser ikke dette i store mengder, da de er vant til små mengder mat og blir fort mette

Nå sier jeg ikke at dette gjelder alle tynne/slanke mennesker, men mange av de jeg treffer i min omgangskrets, på jobb etc.

Hva mener dere som er naturlig tynne/slanke - stemmer dette sånn noenlunde, eller?

Jeg tror mye ligger i det som er uthevet, og jeg har tenkt samme tanken selv. Jeg bruker meg selv og min bror som eksempel - han har alltid vært liten og tynn, jeg har alltid vært kraftig. Han har ikke sittet i ro siden han lærte å gå, jeg gadd ikke lære å gå før jeg var halvannet år, fordi jeg (antagelig) syns det var enklere å sitte på ræva. Hans interesser var hopp, ski og fotball, jeg elsket å sitte inne på rommet mitt og tegne og lese. Da han var liten satt han i brødboksen og spiste tørt brød, jeg satt med fingeren i smørbutten.

Så ja - jeg tror at medfødte personlige egenskaper har mye og si. Og at det er en god del vanskeligere for meg å holde vekten enn en som har maur i blodet. Jeg prøver å være så mye i bevegelse som jeg orker, men der andre får energi av trening blir jeg utslitt og asosial.

Men jeg "redder meg" på et noenlunde sunt kosthold, og lange gåturer, så jeg overlever de få kiloene jeg har for mye. Men gud, hvor ofte jeg skulle ønske jeg kunne spise og drikke det jeg hadde lyst på, og ikke det som er bra for meg. For det er det ytterst sjelden jeg gjør.

[AnonymBruker]

Jeg er i mot begrepet "naturlig slank" siden det jo viser seg i praksis at det ikke nødvendigvis er naturlig bare fordi noen er slanke, men jeg kan svare som en som alltid har vært tynn:

1. Jeg er faktisk ganske bred. Altså, jeg har ingen hofter eller noe, men jeg har brede skuldre og store hoftebein, så i ordets rette forstand er jeg overhodet ikke smal eller spinkel. Jeg er derimot tynn, så jeg er jo ikke svær. Men jeg ler av folk som skylder på bred bredbygning som eneste grunn for høy vekt, for i mine øyne kan man fint ha brede skuldre, "bred" midje og store hoftebein og allikevel være veldig tynn.

2. Jeg spiser store porsjoner, tenker på mat døgnet rundt og blir ikke fort mette. Men ja, jeg er i bevegelse, jeg går hele tiden, jeg elsker trapper, jeg har ikke busskort og jeg har overhodet intet søtsug. Jeg spiser ikke usunn mat, men jeg spiser mye av vanlig mat. Det har jeg alltid gjort.

Stereotypen din passer en del små og tynne jenter, men jeg kjenner en del som meg: Kroppene våre virker å tro at selv om vi er damer i 20-årene så tror hjernen vår at vi er tenåringsgutter i vekst :D

Anonymous poster hash: 4ecc1...845

[AnonymBruker]

Jeg målte omkretsen rundt håndleddet mitt og fikk bakoversveis da jeg fant ut at jeg hadde sped beinbygging

Når jeg tenker meg om burde jeg ha vært bredere, rett og slett, men er på samme bredde som normalvektige - til og med tynne.. Er 1.65 cm og veier 70 kg, men måler allikevel 75 cm rundt ryggen (snakker om Bh-mål)

Som barn var jeg ganske tynn, spiste ikke noe annet enn litt sjokoladepudding og var veldig glad i aktivitet.

Jeg har rett og slett bedre forutsetninger for å være/se tynn ut pga beinbyggingen.

Til syvende og sist må man endre livsstil, det er det som bestemmer alt, men man skal ikke se bort i fra at faktorer som ovennevnte spiller en stor rolle

Anonymous poster hash: 10cd4...fd9

[Gjest celine]

*de er ofte spedbygde fra naturens side

*de er rastløse og i bevegelse nesten hele tiden

*de er ikke spesielt interessert i/glad i mat og kan til og med glemme å spise.

*de spiser små porsjoner, men tror selv at de spiser mye

*de kan godt spise usunn mat, men de spiser ikke dette i store mengder, da de er vant til små mengder mat og blir fort mette

Hva mener dere som er naturlig tynne/slanke - stemmer dette sånn noenlunde, eller?

Stemmer bra her Bortsett fra det med å være glad i mat.

Selv om jeg i utgangspunktet alltid har vært over gjennomsnittet glad i mat, har jeg ikke klart å få i meg digre porsjoner. På restauranter hvor de serverer mye mat per porsjon, hender det at det blir litt kleint når servitøren henter inn tallerknene og halvparten fortsatt er igjen. Vil jo vise at jeg syns maten er god, men det går aldri å trøkke ned mer enn det det er plass til i magen.

Hvis jeg virkelig fråtser i sjokolade, går det med 50-100 gram. Mine kolleger tror at jeg spiser masse hele tiden, men i virkeligheten bruker jeg så lang tid på det jeg har, at det stadig ligger mat (les:sjokolade) i hylla mi. Kan bruke tre uker på en stor firkløver.

Meeeeen - nå er førti passert, så nå kommer tillegget Hvis jeg med tiden lærer meg å sitte i ro, så kan jeg nyte tilværelsen som normalvektig!

[Gjest Naria]

*de er ofte spedbygde fra naturens side : Ja, er liten og spedbygd.

*de er rastløse og i bevegelse nesten hele tiden: Ja. Løper opp trapper, danser i butikken og slike ting. Jeg har generelt mye energi og det må ut ellers blir jeg gal. Men trener gjør jeg (altfor) lite.

*de er ikke spesielt interessert i/glad i mat og kan til og med glemme å spise: Feil. Jeg er veldig glad i mat og jeg glemmer aldri å spise.

*de spiser små porsjoner, men tror selv at de spiser mye: Nei, spiser ikke spesielt små porsjoner. Til middag spiser jeg nok mer enn de fleste, men jeg spiser ikke så mange måltider i løpet av en dag. En liten frokost, normal lunsj og en stor middag er som regel det jeg får i meg i løpet av en hverdag.

*de kan godt spise usunn mat, men de spiser ikke dette i store mengder, da de er vant til små mengder mat og blir fort mette: Nei, prøver jo selvsagt å spise sunn mat i hverdagen, men når jeg skeier ut kan det gå med mengder av junk og godis.

Endret 2. juli 2013 av Naria

[Gjest Nanne70]

Jeg er i mot begrepet "naturlig slank" siden det jo viser seg i praksis at det ikke nødvendigvis er naturlig bare fordi noen er slanke, men jeg kan svare som en som alltid har vært tynn:

1. Jeg er faktisk ganske bred. Altså, jeg har ingen hofter eller noe, men jeg har brede skuldre og store hoftebein, så i ordets rette forstand er jeg overhodet ikke smal eller spinkel. Jeg er derimot tynn, så jeg er jo ikke svær. Men jeg ler av folk som skylder på bred bredbygning som eneste grunn for høy vekt, for i mine øyne kan man fint ha brede skuldre, "bred" midje og store hoftebein og allikevel være veldig tynn.

2. Jeg spiser store porsjoner, tenker på mat døgnet rundt og blir ikke fort mette. Men ja, jeg er i bevegelse, jeg går hele tiden, jeg elsker trapper, jeg har ikke busskort og jeg har overhodet intet søtsug. Jeg spiser ikke usunn mat, men jeg spiser mye av vanlig mat. Det har jeg alltid gjort.

Stereotypen din passer en del små og tynne jenter, men jeg kjenner en del som meg: Kroppene våre virker å tro at selv om vi er damer i 20-årene så tror hjernen vår at vi er tenåringsgutter i vekst :D

Anonymous poster hash: 4ecc1...845

Enig i at "naturlig slank" kanskje ikke er et bra begrep, men i mangel av noe bedre..... jeg tenker på mennesker som alltid har vært slanke og som ser ut til å ikke gjøre noe spesielt for å holde seg slik. Jeg har f.eks. aldri vært slank, jeg var lubben som barn og har aldri klart å holde vekta stabil nå i voksen alder. Jeg er sånn sett ikke "naturlig slank".

[AnonymBruker]

*de er ofte spedbygde fra naturens side

Nei, jeg er høy og ikke spesielt sped.

*de er rastløse og i bevegelse nesten hele tiden

Nei, jeg har alltid vært litt lat av natur.

*de er ikke spesielt interessert i/glad i mat og kan til og med glemme å spise.

Elsker mat! Liker kvalitet, liker å lage mat osv. Kan glemme å spise hvis jeg er veldig opptatt, men ikke ofte.

*de spiser små porsjoner, men tror selv at de spiser mye

Jeg spiser gjerne store porsjoner, men tilpasser nok mengden etter hvor mye jeg spiste ved forrige måltid osv.

*de kan godt spise usunn mat, men de spiser ikke dette i store mengder, da de er vant til små mengder mat og blir fort mette

Jeg kan lett hive i meg en hel pose potetgull etter et måltid... Men klart, jeg prøver jo å spise sunt.

Anonymous poster hash: 00420...c12

[Løvetanten]

Fordi vi er sånn fra naturens side.

Det er ingen "hemmelighet" eller magiske triks. Vi løper ikke på hamsterhjul eller trommer med fingrene hele dagen. Vi spiser ikke mikroporsjoner mat eller har skjelett av sugerør.

Det er hovedsaklig arv og deretter miljø.

[typewriter]

*de er ofte spedbygde fra naturens side

*de er rastløse og i bevegelse nesten hele tiden

*de er ikke spesielt interessert i/glad i mat og kan til og med glemme å spise.

*de spiser små porsjoner, men tror selv at de spiser mye

*de kan godt spise usunn mat, men de spiser ikke dette i store mengder, da de er vant til små mengder mat og blir fort mette

Denne listen er fullstendig feil i mitt tilfelle.

- Jeg er atletisk bygd. Jogger 1,5 km på 15 min, selv om jeg mesten aldri trener.

- Som sagt, trener veldig lite og lever livet. Går på karate en gang i uken.

- Jeg spiser mye og uten å tenke på kosthold. Godteri og kaker er likevel noe jeg forbeholder helgene, selv om jeg småspiser litt snacks gjennom uka.

Ligger i slekta å spise mye. Min farmor spiste ENORMT, og det samme gjelder i stor grad min far

[skreppamedleppa]

Det har vært endel tråder om dette temaet her inne før, men jeg slutter i grunnen aldri å la meg fascinere (og frustrere) over folk som tilsynelatende ikke gjør noe spesielt mht trening og kosthold, og likevel holder seg like slanke og fine. Mens en annen stakkar (meg) teller kalorier, fokuserer på å spise sunt og trener så svetten renner flere ganger i uka, og opplever at vektnåla beveger seg nedover i omtrent samme tempo som tjukk sirup....

Av rein nysgjerrighet har jeg observert og pratet med noen av de tynne/slanke menneskene jeg kjenner/vet om, for å prøve å finne ut av hva som egentlig utgjør forskjellen, og jeg har funnet ut følgende:

*de er ofte spedbygde fra naturens side

*de er rastløse og i bevegelse nesten hele tiden

*de er ikke spesielt interessert i/glad i mat og kan til og med glemme å spise.

*de spiser små porsjoner, men tror selv at de spiser mye

*de kan godt spise usunn mat, men de spiser ikke dette i store mengder, da de er vant til små mengder mat og blir fort mette

Nå sier jeg ikke at dette gjelder alle tynne/slanke mennesker, men mange av de jeg treffer i min omgangskrets, på jobb etc.

Hva mener dere som er naturlig tynne/slanke - stemmer dette sånn noenlunde, eller?

Nr 1 & 2 stemmer men så kommer nr 3 og nr 4 som jeg føler ikke stemmer så veldig godt enda dette blir poengtert i en hver tråd temaet kommer på banen.

For ja, jeg er fryktelig lite glad i å lage mat selv, noe matkurs og gastronomiske matlagingskvelder med venner tror jeg ikke jeg hadde gjort om så frosty the snowman ble yppersteprest i helvete. Men hva mener du er "lite", selv føler jeg ikke akkurat at

2 skiver til frokost med mye pålegg (laks, eggerøre, makrell i tomat, leverpostei og rødbeter med en halv tube majones f.eks

et rundstykke til lunsj eller en bauget

Middag som består av 2-3 mellomstore poteter, 3-4 kjøttkaker 3-4 skeier med grønnsaker og mye saus, eller 2 porsjoner med laks, 3 poteter et halvt rømmebeger og mye agurksalat er lite.

Når jeg og samboeren spiser middag må vi uansett hva vi lager om det er ris, pasta eller poteter lage 2 porsjoner til hver. En lasagne pakke holder til oss to for å si det slik

Så kommer det jo an på hvor sen middag vi har om det blir kvelds eller ei, glad i mat er jeg i alle fall, og det blir jo litt frukt/yoghurt som mellommåltider.

Sjokoladedillen får jeg en uke i måneden, da gofler jeg innpå men ellers frister det ikke, men om du snakker macèn spiser jeg slik mat da går det i 2 big macker og litt pomfi.

Jeg har aldri giddet å trene for å trene men går meg ca 3 fjellturer i uken på et par timer hver og ellers har jeg jo tross alt en hund som ikke blir fornøyd med å vandre 3 ganger rundt rhododendro busken i hagen

Men slik var både min mor og min far. Min far spiste 7 skiver til lunsj, men greit nok nå jobbet nå han bokstaveligtalt livet av seg, men min mor også, hun har brukt xs i klær siden hun var en neve stor men appetitt det skal ingen komme å si at hun ikke har og hun lever nå et ganske stillesittende liv og har gjort det de siste 20 årene.

Man blir lett uthengt her inne om man sier man er tynn og har en bmi som ligger så vidt under normalvektig med at man ikke spiser på flere dager eller at man tror man spiser mye når det ikke er slik men det er jo fullstendig bull..

[AnonymBruker]

Vel, det hevdes av mine venner at jeg er tynn av natur. Kanskje jeg er det, kanskje ikke. Noen av dem, de som er litt rundere, påstår at det har med høy forbrenning å gjøre, men jeg legger jo merke til at de har helt andre spisevaner enn meg. Hadde jeg spist slik de gjorde, hadde jeg nok vært tykkere enn jeg er nå. Jeg spiser ikke like mye som dem, og jeg spiser annen mat enn dem. Jeg er veldig glad i mat, og jeg er veldig glad i å spise, og jeg er normalt aktiv. Jeg tror vekten har mye å gjøre med hva man putter i kjeften.

Ser vi bort i fra de vennene jeg har som er veldig runde som spiser mye (som likevel påstår at de er så feite på grunn av genetikk), har jeg likevel noen sunne venner som trener mer enn meg, men som likevel sliter med å gå ned i vekt. Jeg tror det kommer an på hvor feite de er. Er noen ekstremt overvektig, er det nok fordi det er noe galt med kostholdet og mengden mosjon - mens er man bare lubben, kan det være et genetisk anlegg.

Etter å ha lest et par forskningsartikler forstår jeg det slik at noen legger på seg lettere enn andre. Hvis man får to ulike kandidater til å prøve samme diett (for eksempel en usunn diett med mål å legge på seg) vil vektoppgangen etterhvert stabilisere seg hos den ene personen etter rundt 4 uker, mens den andre personen kan oppleve at vekten øker mer enn den andre personen over lengre tid. Kroppen forsøker vanligvis å bekjempe fedme, men hos noen er kroppen mer effektiv (om jeg kan beskrive det slik). Dette påvirker sikkert vektnedgangen og den nåværende vekten også.

I følge en amerikansk forsker tenker og lever "naturlig slanke" personer annerledes enn de som er litt rundere. De har lettere for å begrense seg selv, men det er ikke alltid så lett å vite om det har med psyken/miljøet deres å gjøre eller om det er genetikken som avgjør denne holdningen.

Når det gjelder forbrenning hevder enkelte eksperter at det ikke har noe å gjøre om flaks/uflaks - det er simpelthen livsstilen som avgjør forbrenningen. Selvsagt har mennesker ulik forbrenning, men forskjellene er såpass minimale at det ikke er vesentlig, særlig ikke når det gjelder overvekt. Mange slanke mennesker spiser hva de vil, men spiser rett og slett mindre, eller kompenserer for det de spiser.

Men jeg blir litt forvirret når jeg prøver å lese meg opp på dette. Noen forskere har kommet frem til at genetiske forskjeller er uvesentlige (for minimale forskjeller), mens andre hevder at kroppsvekten er under streng genetisk kontroll. Spørsmålet om hvor arvelig fedme er, er uansett nokså begrenset. Samfunnet og miljøet har definitivt endret seg. Uansett er det klart at om man er overvektig kan man ikke skylde på genene, for det er samspillet mellom miljø og arv som påvirker vekten. Dette gjelder særlig i ekstreme tilfeller. Om du sliter mer enn andre med å gå ned i vekt, kan det være på grunn av genene dine, men om du er veldig overvektig er det nok fordi du har en dårlig livsstil. Uansett kan slanke mennesker være usunne (eller såkalt tynnfeit), og rundere personer kan være sunne.

Jeg har i grunn ikke sansen for begrepet naturlig slank. Men jeg aksepterer at noen kan slite mer enn andre når det gjelder vektnedgang, men jeg tror ikke på at det er umulig å gå opp/ned i vekt. Noen må passe på mer enn andre, men faktum er at energiinntak contra det du forbrenner spiller den viktigste rollen.

Anonymous poster hash: 7e1db...459

[Charlie.]

Fordi vi er sånn fra naturens side.

Det er ingen "hemmelighet" eller magiske triks. Vi løper ikke på hamsterhjul eller trommer med fingrene hele dagen. Vi spiser ikke mikroporsjoner mat eller har skjelett av sugerør.

Det er hovedsaklig arv og deretter miljø.

Forbruker man mer enn man spiser så går man ned i vekt.

Ingen magi med andre ord.

[AnonymBruker]

Jeg er naturlig tynn. Er 155 høy og veier mellom 37,5 til 40 kg for tiden. Var en periode hvor jeg ikke spiste så mye for hadde nesten ikke tid og glemte det av. Men etter dette klarer jeg ikke å komme over 40 kg. Det meste jeg har veid er 42.

*de er ofte spedbygde fra naturens side

Dette stemmer for meg.

*de er rastløse og i bevegelse nesten hele tiden

Dette stemmer overhodet ikke for meg. Jeg ligger for det meste på sofaen, senga, går så lite som mulig, gidder ikke å gå å hente ting osv(ber andre om det)

*de er ikke spesielt interessert i/glad i mat og kan til og med glemme å spise.

Glemmer av og til å spise, liker helst at andre lager mat - eller så lager jeg selv grandiosa, fjordlands eller noe som krever lite. ELSKER mat.

*de spiser små porsjoner, men tror selv at de spiser mye

Spiste store porsjoer før, kunne spise en hel grandiosa selv. Vises veldig på kroppen da, for får gravidmage siden det ikke er plass i selve kroppen til så mye mat. Nå spiser jeg litt mindre porsjoner siden jeg slukte maten før - og fikk vondt i magen. Og jeg blir veldig fort sulten etter jeg har spist.

*de kan godt spise usunn mat, men de spiser ikke dette i store mengder, da de er vant til små mengder mat og blir fort mette

Spiser veldig mye usunt og drikker veldig ofte cola. Spiser gjerne en hel rullekebab pluss et pizza stykke. Og spiser grandiosa noen dager i uken.

Anonymous poster hash: 25f25...c20

[Gjest Kaxxy]

Njaa.. jeg er naturlig tynn (47 kg), blir ikke tykk uansett hva jeg gjør, alltid vært sånn. Spiser veldig usunt, liker ikke frukt og grønnsaker. Men, nå er jeg to måneder (!) for tidlig født, og det kan være en grunn til at jeg er spedbygd fra naturens side. Også er jeg ikke interessert i mat, bare........sjokolade og de samme rettene om og om igjen.. sukk..

[Gjest Funky Punk]

Min stesøster er kjempelat og ekstremt glad i mat.

Hun kan sitte kveld etter kveld i sofaen, uten å løfte en finger...ja bortsett fra når hun spiser take-away mat og drikker cola.

Hun sitter stille hele dagen på jobben, og kjører til og med til og fra jobb enda hun bor veldig nærme.

Hun er langt i fra rastløs, beveger lite på seg og er tynn som ei flis. (tror hun på det meste veide 55 kg, hun er 174cm høy)

Jeg (før jeg fikk en kronisk sykdom) var ekstremt aktiv. Jobbet i en fysisk krevende jobb, jeg kunne bruke flere timer på fjellturer i helgene, gikk turer med bikkjene en time hver morgen og to timer hver ettermiddag.

Jeg spiste sunn, hjemmelaget mat.

Likevel var/er jeg overvektig. (er 172 cm høy og på den tiden veide jeg 120 kg)

I dag kunne jeg skjønt det siden jeg ikke klarer å bevege meg så mye, men jeg kan ikke forstå at det KUN handler om inntak av kalorier og hvor aktiv man er når man ser på hvor forskjellige jeg og min stesøster levde våre liv og likevel hadde så forskjellige kropper.