Temperamentsfull gutt på 4år, noen tips?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg lurer på om det er noen som har noen gode tips til oss som kan hjelpe på situasjonen eller om dette er noe som må gå over av seg selv?

Har en gutt på 4år og 6mnd, han går i barnehage man-fre. Jeg jobber deltid, da 2 ettermiddager/kvelder i uka, hvor han blir "berørt". Far jobber fulltid, men kun dagtid så han er hjemme hver dag. Vi er også innom treningssenteret ca 2 ettermiddager i uka hvor guttungen da er med og er på barnepass-avdeling på senteret, dette er noe han alltid vil og gleder seg til. Vi spør han alltid om vi skal reise på trening, slik at han kan få si nei om han er veldig sliten el en dag, noe som enda ikke har skjedd. Han gleder seg som sagt.

I barnehagen sliter de også med kort lunte og mye sinne hos han, samme som vi sliter med hjemme. Dette har vedvart siden han var i overkant av 2år og jeg føler hvis det har forandret seg så er det til det værre.

Har pratet med helsesøster om dette og hun sier vi bare skal fortsette som før og at dette vil gå over, men jeg begynner nesten å tvile.

Vi er ikke "ettergivende" i den forstand at han kan sutre seg til å få viljen sin. Han får alltid en vanlig advarsel først om han hyler/skriker/kaster ting osv, hvor vi forklarer at hvis han fortsetter vil det bli en konsekvens. Det kommer jo ann på situasjonen, feks er vi i butikk er konsekvensen å gå ut i bilen, er vi på besøk hos andre går vi ut, er vi hjemme må han på gangen osv. Forklarer alltid dette til han ørst slik at han veit hva som vil skje hvis han fortsetter. Forklarer også når det skjer hvorfor han havnet der.

Og han havner ALLTID der vi advarer om, har enda ikke hendt at han greier å roe seg til tross for advarsel. Virker som at når han først er i det sinnet sitt kommer han ikke ut før han blir satt bort og får rase fra seg. Noe han da altså også gjør, hyler og skriker og tar fullstendig av før han roer seg og kan snakke normalt igjen.

Dette skjer OFTE, minst 1 gang om dagen, men er som regle 4-5 episoder iløpet av en dag, og det er uavhengig om vi er hjemme hele dagen på helg, om vi er på besøk hos andre eller om vi er i barnehage/jobb etterfulgt av trening.

Han kan jo ikke ha det mye bra når han har så mye sinne i seg. Og vi som foreldre begynner jo å bli slitne. Vi prøver alltid å holde oss rolig og fattet, slik at han ikke kan se at han får påvirket oss med slik oppførsel, men jeg bryter ofte sammen å gråter når det står på som værst fordi jeg er så sliten, det kan jo virkelig ikke være sånn det skal være?

Det er heller ikke noe spesielt som utløser dette, kan være at han ikke får til noe han leker med, at han ikke får viljen sin osv. Ingen mønster, skjer når som helst med hva som helst. Er det i forbindelse med leker kaster han de som regel rundt seg i sinne når han ikke får det til.

Jeg veit virkelig ikke hva vi skal gjøre, som sagt, helsesøster sier vi gjør alt "riktig" men om det er noen som kan komme med tips og triks tar jeg gjerne imot det. Jeg er villig til å prøve alt nå! For dette blir ikke bedre.

Nå i det siste i et desperat forsøk på å nå frem til han har jeg bare begynt med å forlate han når han blir sånn. (han er en skikkelig mammadalt, så d funker jo, men han er jo som før en time seinere.) Jeg forklarer til han på samme måte at hvis han ikke kan roe seg og snakke skikkelig/slutte å kaste/osv så kommer jeg til å gå, for jeg orker ikke å være der når han er sånn.

Jeg er i tillegg gravid så det hjelper jo ikke akkurat på meg hehe.. Nå er jeg sliten og lei, og vil gjerne ha en blid og "normal" gutt!

Langt og rotete innlegg, men er det noen råd, så kom med det!

Anonymous poster hash: 31063...6aa

[AnonymBruker]

Prøv omvendt psykologi. Kanskje han har ADHD? eller bare rett og slett er i trassalderen.

Anonymous poster hash: e9bed...565

[AnonymBruker]

TS her: Omvendt psykologi? Hvordan da tenker du?

Har tenkt tanken om mild ADHD sjøl, men helsesøster og lege har liksom ikke sagt noe om det så da har jeg lagt det fra meg. Trassalder ja, det var det alle sa når han begynte i 2års alderen, men skal den vare resten av tida da eller, å bare bli værre slik som nå?

Anonymous poster hash: 31063...6aa

[AnonymBruker]

Lege og helsesøster har mange gang manglende kompetanse på ADHD. Om du føler det er noe som ikke er som det skal, få en henvisning til BUP via legen.

Desverre ventet jeg selv for lenge med å be om hjelp, for andre bagatelliserte vanskene jeg opplevde. Følte meg som verdens verste forelder som ikke kunne oppdra barnet. Når barn nr 2 vokste til og aldri viste samme tendensene, innså jeg at det kunne ikke være min feil alt sammen. Vi har tøffe tak ennå og tiden før skolestart var en pine, men kunne nok vært lettere om jeg hadde forstått hva som var årsaken. BUP har kompetansen og kan hjelpe om du føler det nødvendig.

Anonymous poster hash: 4265c...d80

[AnonymBruker]

TS: Jeg har overhode ikke peiling på hvordan ADHD barn oppfører seg eller hva som vil karakterisere at et barn har det, men ut ifra det jeg skriver, kan han være innenfor der? Jeg har virkelig ikke satt meg inn i hva det egentlig er..

Anonymous poster hash: 31063...6aa

[AnonymBruker]

TS igjen: Fant en fin side med mye info som jeg leste litt på nå, og jeg føler og tror ikke at han har ADHD altså. For han har jo overhode ikke konsentrasjonsvansker. Han kan fint sitte i over 1 time med å tegne, nøye fargelegge innenfor streker, kan sitte like lenge å perle med sånne små perler, og ordner da fine mønster han finner på selv.

Han kan fint sitte å se på film, osv. Er bare et voldsomt sinne på han, og en lunte kortere enn en fyrstikk. MEn igjen, ikke noe mønster på når/hvor/hva som gjør at han reagerer slik..

Anonymous poster hash: 31063...6aa

[AnonymBruker]

Sliter med noe av det samme her. Men etter å ha lest litt rundt har jeg fått inntrykk av at dette er godt innenfor normalen for alderen, og sannsynligvis vil avta med tiden.

Anonymous poster hash: bee10...9b8

[AnonymBruker]

Jeg har hatt utallige tråder her inne ang det samme, hvor folk sier - det går over, det er bare trass osv.

Her gikk det så langt at barnehagen ikke lenger vet hva de skal gjøre, og har derfor sammen med oss foreldre tatt kontakt med PPT og en psykolog. Guttungen skal også til legen for å utelukke at det er noe rytmeendringer i hjernen som kan plage han og ligge bak raseriannfallene der han mister totalt kontrollen over seg selv. Jeg har klart å filme flere episider, og psykologen som fikk se dette ble ganske sjokkert og ville prøve å få fremskyndet hodetsjekken på sykehuset.

Jeg er nesten litt glad for at psykologen ble såpass sjokkert.. fordi jeg er lei av lite forstålese fra andre (både veninner, leger helsesøstre osv) som sier jeg må slutte å klage, for litt trass opplever alle foreldre.

Anonymous poster hash: 2111b...f51

[Lenem88]

Jeg har hatt utallige tråder her inne ang det samme, hvor folk sier - det går over, det er bare trass osv.

Her gikk det så langt at barnehagen ikke lenger vet hva de skal gjøre, og har derfor sammen med oss foreldre tatt kontakt med PPT og en psykolog. Guttungen skal også til legen for å utelukke at det er noe rytmeendringer i hjernen som kan plage han og ligge bak raseriannfallene der han mister totalt kontrollen over seg selv. Jeg har klart å filme flere episider, og psykologen som fikk se dette ble ganske sjokkert og ville prøve å få fremskyndet hodetsjekken på sykehuset.

Jeg er nesten litt glad for at psykologen ble såpass sjokkert.. fordi jeg er lei av lite forstålese fra andre (både veninner, leger helsesøstre osv) som sier jeg må slutte å klage, for litt trass opplever alle foreldre.

Anonymous poster hash: 2111b...f51

Ja det er nesten samme som jeg føler. At andre mener dette bare er trass og vil gå over. Men jeg har til gode å se andre barn som har samme raserianfall som guttungen vår. For oss så skjer jo dette overalt uansett hvor i er, så er jo ikke akkurat slik at det bare skjer hjemme akkurat!

Barnehagen viste ikke helt hva de skulle gjøre tidligere de heller og spurte meg om hva de fikk lov til å gjøre for å irettesette han da de sleit med at han kunne rase/hyle i opp til en halvtime uten at han stoppa. Jeg fikk ganske så sjokk over at de faktisk ikke hadde gjort noe å bare latt han holde på slik, det blir jo i alle fall ikke bedre da!

Men dette til tross så føler jeg ikke at vi kommer noen vei.

Skal jo ikke være så mye sinne i en liten gutt? Han burde jo vært glad og fornøyd som alle de andre barna på hans alder i barnehagen..

[AnonymBruker]

AB over igjen her.

Jeg ville snakket med barnehagen om det.. og oppfatter de det like gale som du gjør så er det nok like greit å koble PPT inn så fort som mulig, for å finne ut HVORFOR han blir så sint, og også hvordan man skal takle det.

Både hjemme og i barnehagen har vi kjørt typiske time out oppdragelse.
Han klikker feks fordi han ikke får is.. begynner å skrike, sparke og slå vilt rundt seg. Kaste ting rundt seg og er helt hysterisk. Da har vi prøvd å roe han ned for å fortelle han at sånn oppførsel ikke er ok, og at han får gå på rommet/i gangen til han har roet seg helt ned. Han kan holde på å rassere rommet/gangen, skrike, sparke, slå og hive seg selv rundt i flere timer før han er for utslitt og gjerne sovner.
Vi har også prøvd å avlede han, få han til å glemme at han er sint. Men snakker vi til han, gjør vi bare situasjonen verre. Det samme gjelder om vi prøver å trøste han. Eneste som nytter er å la han være i fred og rase seg ferdig.

Din gutt skal vel som min begynne på skolen om et år ?

Jeg gikk selv i klasse med en sånn "galning" som klikket totalt i timene, kastet stoler og pulter rundt seg, og vi andre i klassen måtte "evakueres". Så jeg er jo redd for at min gutt skal bli sånn.. skolens store bølle som må ha spesiallærere til å passe på seg så han ikke skader seg selv eller andre.

Så håper virkelig vi får en bedring før skolestart.

Anonymous poster hash: 2111b...f51

[Lenem88]

TS: Jeg får vell bare ta det mer opp med både barnehage og eventuelt andre ja. Og sørge for at vi får den hjelpen vi trenger. For jeg syns heller ikke dette er normalt!

Takk for tips og råd

Hjelper i det minste litt å høre at vi ikke er helt aleine om dette!

[Gjest Riskjeks]

Jeg har hatt utallige tråder her inne ang det samme, hvor folk sier - det går over, det er bare trass osv.

Her gikk det så langt at barnehagen ikke lenger vet hva de skal gjøre, og har derfor sammen med oss foreldre tatt kontakt med PPT og en psykolog. Guttungen skal også til legen for å utelukke at det er noe rytmeendringer i hjernen som kan plage han og ligge bak raseriannfallene der han mister totalt kontrollen over seg selv. Jeg har klart å filme flere episider, og psykologen som fikk se dette ble ganske sjokkert og ville prøve å få fremskyndet hodetsjekken på sykehuset.

Jeg er nesten litt glad for at psykologen ble såpass sjokkert.. fordi jeg er lei av lite forstålese fra andre (både veninner, leger helsesøstre osv) som sier jeg må slutte å klage, for litt trass opplever alle foreldre.

Anonymous poster hash: 2111b...f51

Det er fordi det er det mest sannsynlige. Og fordi man ikke skal sitte å diagnostisere andres unger over nett på bakgrunn av en kort beskrivelse.

Unger er forskjellige, de har ikke nødvendigvis en diagnose bare fordi de er litt annerledes enn hva foreldrene hadde sett for seg.

[Lenem88]

Problemet er vell ikke at han ikke er som jeg hadde sett for meg, men at jeg ikke kan se for meg at han kan ha det noe bra med seg selv og livet generelt ettersom han er så mye sint, og da så veldig sint!

Jeg ler nesten når mine venninner sier de er slitne over trassalderen til deres barn, ettersom barna dems sin "trass" er guttungen min på en god dag! Virkelig ikke noe problem.

Vanlig trass har jeg sett mye av (jobbet i barnehage i flere år) og dette som min gutt har er ikke vanlig trass. Det må være noe som plager han, eller som vi gjør riv ruskende galt!

Derfor spør jeg om hjelp

[Scapa_c]

Det er fordi det er det mest sannsynlige. Og fordi man ikke skal sitte å diagnostisere andres unger over nett på bakgrunn av en kort beskrivelse.

Unger er forskjellige, de har ikke nødvendigvis en diagnose bare fordi de er litt annerledes enn hva foreldrene hadde sett for seg.

Veldig enig dette!

Jeg synes du skal ta en skikkelig samtale med barnehagen, inngå et samarbeid. I første omgang for å se om situasjonene er like, om han oppfører seg likt på begge arenaer. Da er det kanskje lettere å se hva slags tiltak man skal gjøre. Noen ganger hjelper det bare at hjem og barnehage går sammen og finner felles løsninger slik at barnet møter det samme både hjemme og i barnehagen. Andre ganger må man gå dypere og videre, med ppt og fagfolk utenfra. Lykke til uansett!

(Min egen datter var også et ganske rasende lite barn, vi var litt utslitte av henne til tider. Men det var stort sett bare på hjemmebane. Uansett så gav det seg sånn ganske av seg selv etterhvert. Hun vokste det av seg, spesielt merket jeg forskjell da hun begynte på skolen.)

[Lenem88]

Skal absolutt prate mer med barnehagen til å begynne med ja. Men etter den gangen de spurte meg hva de kunne gjøre, så har de jo kjørt samma regime som vi gjør hjemme, og dette var vell litt før jul. Og enda har han ikke endret oppførsel, får rett og slett ikke kontakt med han når han blir sint. Da virker det som at han må rase fra seg før han kan roe seg ned igjen. Han stopper aldri etter en advarsel.

Til nå har vi som sagt gitt advarsel, og deretter fulgt opp denne når han da ikke har hørt på oss. Men det nytter ikke.

Han har nå vært sånn i 2,5år og det blir som sagt bare værre, ikke bedre.. Og like mye når vi er på besøk hos andre, har besøk eller er ute i det offentlige. Og det er ikke kult å måtte bære en hysterisk gutt ut i bilen som hyler av full hals og spreller og sparker alt han makter. (Heldigvis driver jeg med styrketrening så jeg greier å holde han ) haha.. Neida, men uansett, IKKE morsomt. Får liksom hele tiden kommentarer på at; Oi, jeg veit ikke hva jeg hadde gjort hvis mine barn ble sånn. Så han vekker oppmerksomhet!

Takker uansett for tips og tar gjerne imot flere!

[Scapa_c]

Skal absolutt prate mer med barnehagen til å begynne med ja. Men etter den gangen de spurte meg hva de kunne gjøre, så har de jo kjørt samma regime som vi gjør hjemme, og dette var vell litt før jul. Og enda har han ikke endret oppførsel, får rett og slett ikke kontakt med han når han blir sint. Da virker det som at han må rase fra seg før han kan roe seg ned igjen. Han stopper aldri etter en advarsel.

Til nå har vi som sagt gitt advarsel, og deretter fulgt opp denne når han da ikke har hørt på oss. Men det nytter ikke.

Han har nå vært sånn i 2,5år og det blir som sagt bare værre, ikke bedre.. Og like mye når vi er på besøk hos andre, har besøk eller er ute i det offentlige. Og det er ikke kult å måtte bære en hysterisk gutt ut i bilen som hyler av full hals og spreller og sparker alt han makter. (Heldigvis driver jeg med styrketrening så jeg greier å holde han ) haha.. Neida, men uansett, IKKE morsomt. Får liksom hele tiden kommentarer på at; Oi, jeg veit ikke hva jeg hadde gjort hvis mine barn ble sånn. Så han vekker oppmerksomhet!

Takker uansett for tips og tar gjerne imot flere!

ja, da synes jeg ppt høres ut som neste post på lista... Dere har jo tydelig gjort mye allerede, og når dere opplever det som verre og verre, da ville jeg ikke nølt med å søke annen hjelp!

Håper dere finner ut av det!

[Avalon]

Dette er kanskje et veldig dumt forslag, men jeg kaster det ut allikevel.

Hvis dere fler at dere ikke blir tatt på alvor av lege e.l, film utbruddene hans og vis dem til legen, bup, ppt osv.

[La Guapa]

Hei.

Vi hadde mye av det samme med vår datter.

Sinne, sinne sinne. Hun raste !

Det begynte da hun var rundt tre år og nå hadde hun blitt åtte.

Vi ante ikke vår arme råd. Snakket med barnehagen da hun gikk der og med helsesøster da hun begynte på skolen.

De ba oss være konsekvente- og det syntes vi vi var.

Før jul i fjor tilspisset det seg. Hun raste for den minste ting og sa at hun hatet livet sitt...at hun ville dø.

Det var grusomt å høre for oss. Jeg gråt.

Vi besluttet å søke øyeblikkelig hjelp hos lege.

Hun er i dag en glad og fornøyd 9åring.

Grunnen til hennes anfall av sinne og nedstemthet var faktisk ubehandlet epilepsi !!!

Vi ante ikke at det var det som feilet jenta vår før hun begynte å klage over høye lyder inne i hodet rett før jul.

Min kjære søster som selv er mamma til en med epilepsi ba oss kontakte fastlegen og "bestille" EEG, MR og time hos BUP. Vi gikk altså bredt ut for å finne ut om årsaken var fysisk eller psykisk.

Fastlegen gjorde det vi ba om og etter kort tid ble hun utredet og fulgt opp på beste måte ved st.Olavs i Trondheim og ved BUP. De har vært fantastiske hele veien og vi har fått veldig god hjelp og oppfølging.

Mappen vår er full av innkalling til undersøkelser og de ga seg ikke før de var sikre på hva som ga vår datters frustrasjon og de ubehagelige lydene.

Hun har fått medisin som ser ut til å fungere godt og er blitt et harmonisk barn.

Hvis situasjonen til gutten deres ikke bedrer seg kan det være lurt å snakke med fastlegen slik vi gjorde.

Lykke til håper det ordner seg.

[AnonymBruker]

Jeg har ei jente på litt over 4 år som har et voldsomt til temperament. Hun har vært slik siden hun kom til verden egentlig. Husker da hun var 8-10 mnd kanskje, hun kunne bli så frustrert dersom der var noe hun ikke fikk til. Hun rullet rundt på gulvet, skrek og kunne slenge hodet inn i veggen/gulvet osv. Nå som hun har blitt større har hun fortsatt raserianfall, og de kan komme av noe som jeg ser på som "filleting", ting som hun ikke har brydd seg om før. Jeg merker at lunten er mye kortere dersom hun er sliten og trøtt, noe som er naturlig. Hun "frøser", kan dra seg i håret i ren frustrasjon, kaste ting, slå og klype. Jeg har funnet ut at hun bare må få rase fra seg, for jeg kommer ikke gjennom til henne når hun er sånn. Tror noen unger bare er sånn, uten at de trenger å ha noen form for diagnose. Jeg bare håper at hun lærer seg å bruke temperamentet sitt på en konstruktiv måte når hun blir voksen..

Anonymous poster hash: 21eb2...b3a

[AnonymBruker]

Hei.

Vi hadde mye av det samme med vår datter.

Sinne, sinne sinne. Hun raste !

Det begynte da hun var rundt tre år og nå hadde hun blitt åtte.

Vi ante ikke vår arme råd. Snakket med barnehagen da hun gikk der og med helsesøster da hun begynte på skolen.

De ba oss være konsekvente- og det syntes vi vi var.

Før jul i fjor tilspisset det seg. Hun raste for den minste ting og sa at hun hatet livet sitt...at hun ville dø.

Det var grusomt å høre for oss. Jeg gråt.

Vi besluttet å søke øyeblikkelig hjelp hos lege.

Hun er i dag en glad og fornøyd 9åring.

Grunnen til hennes anfall av sinne og nedstemthet var faktisk ubehandlet epilepsi !!!

Vi ante ikke at det var det som feilet jenta vår før hun begynte å klage over høye lyder inne i hodet rett før jul.

Min kjære søster som selv er mamma til en med epilepsi ba oss kontakte fastlegen og "bestille" EEG, MR og time hos BUP. Vi gikk altså bredt ut for å finne ut om årsaken var fysisk eller psykisk.

Fastlegen gjorde det vi ba om og etter kort tid ble hun utredet og fulgt opp på beste måte ved st.Olavs i Trondheim og ved BUP. De har vært fantastiske hele veien og vi har fått veldig god hjelp og oppfølging.

Mappen vår er full av innkalling til undersøkelser og de ga seg ikke før de var sikre på hva som ga vår datters frustrasjon og de ubehagelige lydene.

Hun har fått medisin som ser ut til å fungere godt og er blitt et harmonisk barn.

Hvis situasjonen til gutten deres ikke bedrer seg kan det være lurt å snakke med fastlegen slik vi gjorde.

Lykke til håper det ordner seg.

Er midt oppi noe så fikk bare skumlest innlegget ditt.

Er nettopp dette med epilepsi vi også har tenkt nå. I begynnelsen så trodde vi jo det bare var trass, men nå som han er eldre har han sagt ting som

- jeg klarer ikke stoppe (når han har raserianfall)

- hva er det som skjer i kroppen min

- jeg kjenner noe rart inni hodet mitt

Fra han var 1 - 3år var han "syk" flere ganger.. vi regnet med det var en påbegynnende influensa men det var jo over dagen etter. Han hadde ikke feber, men var helt slapp i hele kroppen og det var vanskelig å få kontakt med han.

Nå i ettertid tenker vi jo at dette kan jo ha vært et mildt epilepsianfall.

Etter at han fikk et nytt bli slapp annfall etterfulgt av at han var rasende resten av dagen på 17 mai har jeg nå "tvunget" fastlegen til å henvise oss til barneklinikken.

Damen fra PPT har som sagt sett en video av han der han er helt slapp.. og det første som slo henne var epilepsi.

Anonymous poster hash: 2111b...f51