Veldig hardt å gå fra et barn til to barn?

[AnonymBruker]

Hvordan har overgangen vært å gå fra å ha et til to barn?

Var det veldig slitsomt?

Vi vil ha flere barn, men jeg gruer meg egentlig litt. Gruer først og fremst til å være gravid. Var egentlig i fin form sist (ikke borte fra jobb en eneste dag), men jeg var så forferdelig trøtt de tre første mnd. Sov fra jeg kom hjem fra jobb til jeg skulle på jobb igjen, bare avbrutt av å flytte meg fra sofa til seng nesten;)

I tillegg har vi jo veldig god tid til gutten vår nå. Mye kos og lek, og kan gi han alt vårt overskudd. Herlig.

Permisjonen var en fantastisk tid, der vi virkelig kosa oss.

Ser for meg at det ikke blir sånn når nr.2 kommer...

Noen som kan fortelle meg litt?

Hvor stor var aldersforskjellen? (Vi tenker vi ønsker cirka 2,5 - 3 år mellom)

Anonymous poster hash: 85eea...d8a

[Gjest Magdalene]

Merker egentlig ikke noen forskjellen en til to.

Har 3,5år mellom våre.

Storesøster er stor, og klarer mye på egenhånd. Gå på do, tørke seg, kle på seg. Hun forstår det som forklares, at hun må vente litt på maten fordi lillebror må spise opp først etc..

Det var selvsagt litt tøffere å være gravid og sliten, når jeg ikke bare hadde meg selv å tenke på, men det er jo noe som går fort over, også faller selvsagt en større del på mannen i den tiden.

Storkoser meg i perm med minsten, hvor storesøster er i bhg ca 4dager i uken 10-15, hvor hun får lekt med venninnene sine.

Deilig å slippe stress med levering på morgenen, og storesøster kan alltid sove til hun våkner selv.

Endret 2. juli 2013 av Magdalene

[Redbull]

Merker egentlig ikke noen forskjellen en til to.

Har 3,5år mellom våre.

Storesøster er stor, og klarer mye på egenhånd. Gå på do, tørke seg, kle på seg. Hun forstår det som forklares, at hun må vente litt på maten fordi lillebror må spise opp først etc..

Det var selvsagt litt tøffere å være gravid og sliten, når jeg ikke bare hadde meg selv å tenke på, men det er jo noe som går fort over, også faller selvsagt en større del på mannen i den tiden.

Storkoser meg i perm med minsten, hvor storesøster er i bhg ca 4dager i uken 10-15, hvor hun får lekt med venninnene sine.

Deilig å slippe stress med levering på morgenen, og storesøster kan alltid sove til hun våkner selv.

Signerer alt her, bare at jenta vår var 2 år da minsten kom. Har gått som en drøm. Hun er utrolig selvstendig, og lillebror sover for det meste.

[AnonymBruker]

Vi har ikke hatt noen sovebaby, men likevel opplever jeg ikke at det er noen voldsom stor overgang fra ett til to barn. Jenta vår var 2,5 da minsten kom. På den tiden krevde hun jo sitt, men kom i en mer selvstendig alder etterhvert, så da er det minsten som "tar over" den oppmerksomheten jeg før hadde brukt på å hjelpe henne med alt mulig.

Jeg opplever at det er mye hjelp i et storesøsken. I den forstand at babyen holder ut lenger på gulvet når storesøster er i nærheten og leker, og blir mindre avhengig av å henge på/rundt meg hele tiden. Det gjør ting betydelig lettere. Han er mye mindre sutrete når hun er i nærheten, de ler og skøyer sammen, veldig moro å følge med på.

Anonymous poster hash: 7991d...1ad

[ViljaH]

Lillebror elsker storebror her også Den største endringen var å gå fra 0 til 1. Det tok tid å synke inn at nå kan jeg ikke slappe av og gjøre det jeg vil, det er støtt noe jeg må gjøre for andre. Med ny baby, ble det bare litt mer volum av samme. Jeg var også i god form under svangerskapet, selv om jeg ble sliten av morgenstell/levering eller hente/lage middag. Storebror måtte klatre opp på stellebord så jeg slapp løfte ham, og jeg fikk ofte oppgaven med legging, da det kan gjøres horisontalt. Angrer overhodet ikke på utvidelsen av flokken

[Stinelin]

Jeg har ikke kommet så langt enda, så kan bare kommentere svangerskapet med en liten en fra før. Det er slitsomt, men ikke uoverkommelig for mi del. Har en på 14mnd og begynner på 8.måned nå, med bekkenløsning.

Det blir mer på far, men det går greit. Er jo vant til å ikke kunne gå å legge meg når jeg er sliten uansett nå, med ett barn.

Er også veldig spent på "hvor ille" det blir med to barn, men håper og tror at det ikke skal bli like sjokkerende som å bli mor for første gang. Jeg brukte lang tid på å bli vant til å måtte stille opp hele døgnet, samme hvor sliten pg lei jeg var. Nå er jeg vant til det.

Blir 16mnd mellom gutta her.

[AnonymBruker]

Jeg syns det har gått greit, og er veldig glad for de to fine barna jeg har nå :-) Men akkurat med en gang nr. 2 ble født så sleit jeg med veldig dårlig samvittighet ovenfor storebroren, og jeg skjønte heller ikke åssen jeg skulle få dette til å funke, det var en veldig overveldene følelse. Er mye alene med ungene så var nok derfor jeg tenkte sånn..

Storebror var 3 år og 9 måneder da lillesøster kom så han var egentlig en stor gutt som kunne gjøre mye selv, men han hadde en ganske heftig trassreaksjon som gjorde at ikke alt var så inmari lett. Han behandla ikke lillesøster så fint alltid heller, så måtte ha øye med de hele tida, noe som ikke alltid var så lett når man var alene med de og skulle gjøre masse hjemme.

Det tok heldigvis ikke så lang tid før jeg følte jeg hadde litt mer kontroll da heldigvis :-) Tiden suser jo bare fordi og, og nå er lillesøster 7 måneder og jeg syns jeg takler rollen som tobarnsmor bedre og bedre, selvom det ikke alltid går på skinner nå heller! Og både storebror og baby har mye større glede av hverandre nå :-)

Anonymous poster hash: 1b418...4fd

[^^Belle^^]

Jeg syns det har gått greit, og er veldig glad for de to fine barna jeg har nå :-) Men akkurat med en gang nr. 2 ble født så sleit jeg med veldig dårlig samvittighet ovenfor storebroren, og jeg skjønte heller ikke åssen jeg skulle få dette til å funke, det var en veldig overveldene følelse. Er mye alene med ungene så var nok derfor jeg tenkte sånn..

Storebror var 3 år og 9 måneder da lillesøster kom så han var egentlig en stor gutt som kunne gjøre mye selv, men han hadde en ganske heftig trassreaksjon som gjorde at ikke alt var så inmari lett. Han behandla ikke lillesøster så fint alltid heller, så måtte ha øye med de hele tida, noe som ikke alltid var så lett når man var alene med de og skulle gjøre masse hjemme.

Det tok heldigvis ikke så lang tid før jeg følte jeg hadde litt mer kontroll da heldigvis :-) Tiden suser jo bare fordi og, og nå er lillesøster 7 måneder og jeg syns jeg takler rollen som tobarnsmor bedre og bedre, selvom det ikke alltid går på skinner nå heller! Og både storebror og baby har mye større glede av hverandre nå :-)

Anonymous poster hash: 1b418...4fd

Dette var som å lese hvordan det var/er her!

Storesøster var bare 19 mnd da lillesøster kom og jeg husker den første natten på sykehuset og jeg bare grein og grein fordi jeg heller ville hjem til "min baby" (storesøster) i stedet for å ligge der med en ukjent, men nydelig skapning klistret til puppen. Litt masse følelser i sving, ja.

Den første tiden var trøblete. Storesøster fikk lungebetennelse og var hjemme fra bhg hele den første uken. Hun er en sånn person som har veldig godt av å gå i bhg, faste rutiner og alt det der, ellers blir hun litt småsprø. Når da mini i tillegg bare ville ligge oppå oss ble det en del sjalusi fra stakkar syke storesøster. Tror nok de første par mnd ikke hadde vært så vanskelige om hun ikke hadde blitt syk.

Mannen jobber på sjøen og jeg er mye alene med dem. I starten var jeg helt psykisk utmatta fordi største var så sjalu og oppmerksomhetssyk. Dårlig samvittighet 24/7. Hun utagerte ved å slå og sparke mini, så jeg kunne ikke engang gå på do uten å ha en av dem med meg. En veldig slitsom tid!

Men da mini ble 3 måneder begynte det å gå seg til. Storesøster viste mer og mer glede, koste mye mer med mini og var generelt storesøstrete. Nå er mini 5 mnd og det er stort sett harmoni i heimen.

Det å gå gravid gikk overraskende greit. Tror nok jeg hadde et litt enklere svangerskap med nr 2 også, heldigvis. Jeg fikk sykemelding litt tidligere denne andre gangen også, ikke like "flink pike" lenger.

Og ang søvn. Størsten har nå nettopp - ved 2-årsalder - begynt å sove rundt, så det var ganske heftig en stund der med nattevåk på 2 stk! Men kroppen min var vant til lite og usammenhengende søvn etter størsten så jeg taklet babyvåking mye bedre denne gangen. Nå jubler jeg bare jeg får 4 timer sammenhengende en natt.