Frustrert! :(

[AnonymBruker]

Er så forvirret! Jeg har datet en mann i 3 mnd nå, men begynner å lure på om det hele er dødfødt. Det starte med at vi skulle være "friends With benefits", noe som raskt utviklet seg til kosekvelder på sofaen, film, mat osv. Nå kjenner jeg at jeg virkelig begynner å få følelser for ham, men er usikker på om han gjengjelder dem. Vi snakket litt om hvor vi står etter den første mnd, og han sa at han liker utrolig godt å være sammen med meg, men at han ikke hadde utviklet noen sterke følelser for meg. Han sa også at det er noe han bruker utrolig lang tid på. Greit nok det. Men jeg blir så forvirret når han behandler meg som en kjæreste når vi er sammen. Det er også han som ringer for det meste. Kan ringe bare for å prate i timevis.

Nå de siste dagene har jeg fått en dårlig følelse, da jeg føler han er litt avvisende. Jeg blir rett og slett ikke klok på mannen, redd for at han ikke er "that into me" likevel. Jeg er også redd for å fortelle hva jeg tenker ang dette, da jeg ikke vil skremme ham bort. Burde jeg snakke med ham om det, eller bare nyte dette så lenge det varer? Slutte å analysere sånn..

Anonymous poster hash: 3e933...4ef

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

[Avalon]

Jeg mener det er bedre å vite sikkert, sev om det ikke altid går den rette veien.

Så, kort prosess er jo å bare si hva du tenker om saken.

[AnonymBruker]

Jeg mener det er bedre å vite sikkert, sev om det ikke altid går den rette veien.

Så, kort prosess er jo å bare si hva du tenker om saken.

Ja, du har rett. Men jeg er som sagt redd, vil ikke miste ham. Da vi snakket om dette og han sa at han ikke hadde fått følelser for meg ennå, spurte jeg om han trodde han kunne få det etter hvert (i og med at han bruker lang tid på dette), og det trodde han absolutt. Problemet er vel at jeg trenger bekreftelse på at vi går den veien, eller om han bare "leker" med meg. Når han den ene dagen er helt oppslukt i meg, for å så den neste være avvisende, blir jeg veldig forvirret. Mulig jeg overanalyserer, men jeg holder på å bli sprø! Føler at jeg maser om jeg hele tiden skal spørre og grave etter bekreftelser..

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

[Gjest Anonym]

Ja, du har rett. Men jeg er som sagt redd, vil ikke miste ham. Da vi snakket om dette og han sa at han ikke hadde fått følelser for meg ennå, spurte jeg om han trodde han kunne få det etter hvert (i og med at han bruker lang tid på dette), og det trodde han absolutt. Problemet er vel at jeg trenger bekreftelse på at vi går den veien, eller om han bare "leker" med meg. Når han den ene dagen er helt oppslukt i meg, for å så den neste være avvisende, blir jeg veldig forvirret. Mulig jeg overanalyserer, men jeg holder på å bli sprø! Føler at jeg maser om jeg hele tiden skal spørre og grave etter bekreftelser..

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

Hvis en mann er av/på, tyder det ofte på at han enten ikke er : "that into you", eller at han holder på med andre samtidig. Jeg skal selvsagt ikke si at det ER tilfelle her mellom dere, men det er min erfaring.

En annen ting jeg stusser ved : hvis jeg møter en mann, skal det være sterke følelser fra starten av. Og jeg tar det alltid veldig gradvis. Venter lenge med sex osv. Men du er deg å må gjøre din erfaring. Jeg stusser bare med at dun spør han om han tror han kan få sterke følelser for deg...Det hadde aldri jeg spurt en mann om! Det må komme fra han selv! Hvis jeg hadde merket at en mann var avvisende innimellom, hadde jeg trekt meg litt unna for å se hvor keen han egentlig er. Men igjen, du er deg, og du må handle utifra hva som føles rett for deg. Jeg synes bare det høres rart ut at man så tidlig må spørre på denne måten, da dette er en fase man skal være oppslukt av hverandre hvis de rette følelsene er til stede.

[Gjest Miranda2011]

Er så forvirret! Jeg har datet en mann i 3 mnd nå, men begynner å lure på om det hele er dødfødt. Det starte med at vi skulle være "friends With benefits", noe som raskt utviklet seg til kosekvelder på sofaen, film, mat osv. Nå kjenner jeg at jeg virkelig begynner å få følelser for ham, men er usikker på om han gjengjelder dem. Vi snakket litt om hvor vi står etter den første mnd, og han sa at han liker utrolig godt å være sammen med meg, men at han ikke hadde utviklet noen sterke følelser for meg. Han sa også at det er noe han bruker utrolig lang tid på. Greit nok det. Men jeg blir så forvirret når han behandler meg som en kjæreste når vi er sammen. Det er også han som ringer for det meste. Kan ringe bare for å prate i timevis.

Nå de siste dagene har jeg fått en dårlig følelse, da jeg føler han er litt avvisende. Jeg blir rett og slett ikke klok på mannen, redd for at han ikke er "that into me" likevel. Jeg er også redd for å fortelle hva jeg tenker ang dette, da jeg ikke vil skremme ham bort. Burde jeg snakke med ham om det, eller bare nyte dette så lenge det varer? Slutte å analysere sånn..

Anonymous poster hash: 3e933...4ef

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

Nei du bør ikke snakke med ham om følelser, ennå. Og ikke spør flere ganger om han tror han kan få følelser. Hvor ofte er dere sammen? Har du merket deg når det er han blir avvisende, har dere da diskutert noe feks, eller ser du ingenting som kan være grunnen? Han vet hvor han har deg, i og med du spurte om det med følelser. Når han blir avvisende, så trekk deg litt tilbake, fremover tror jeg det kan være lurt hvis du ikke alltid er tilgjengelig, la han se du har et liv utenom han.

[AnonymBruker]

Hva er gale med å snakke om følelser?

Jeg tror det er en myte at menn flest ikke liker dette.

Anonymous poster hash: 7b87b...1e9

[Gjest anonym]

Hva er gale med å snakke om følelser?

Jeg tror det er en myte at menn flest ikke liker dette.

Anonymous poster hash: 7b87b...1e9

Å spørrre om han du har datet i knapt 3 mnd har følelser, er for tidlig. Sånne ting skal dessuten komme av seg selv. Jeg hadde aldri spurt en mann på den måten, jeg hadde merket det, i væremåte, handling etc.

[AnonymBruker]

Nei du bør ikke snakke med ham om følelser, ennå. Og ikke spør flere ganger om han tror han kan få følelser. Hvor ofte er dere sammen? Har du merket deg når det er han blir avvisende, har dere da diskutert noe feks, eller ser du ingenting som kan være grunnen? Han vet hvor han har deg, i og med du spurte om det med følelser. Når han blir avvisende, så trekk deg litt tilbake, fremover tror jeg det kan være lurt hvis du ikke alltid er tilgjengelig, la han se du har et liv utenom han.

Vi er sammen alt fra 2 til 5 ganger i uka ca. Det kan være alt fra at vi møtes for å ta en kaffe, trene sammen, dra på stranda, er på samme fest eller at vi lager mat hjemme og overnatter med hverandre. Det har vært ca 60/40 på hvem som tar initiativ til å møtes, der jeg har vært mest på hugget. Han har mange kompiser her som han er sammen med, mens jeg sitter en del alene da mine venninner enten har flyttet eller er opptatt med mann og barn. Men når det kommer til kontakt på telefonen, er det han som har vært mest ivrig. Jeg har aldri vært så flink til å ringe bare for å prate, men det gjør han da altså.

Når jeg føler at han er avvisende, kan jeg ikke komme på noe som helst som er grunnen til det. Vi kan ha hatt en kjempefin dag/kveld/natt sammen, og så kan denne følelsen plutselig komme. Jeg tror kanskje det har noe med at han er veldig på når han er "på", og når han da plutselig blir litt mindre ivrig en dag, føler jeg at noe er i veien. Det skal sies at han er veldig distre, så når han er opptatt med noe (feks er sammen med kompiser), er det dèt han er opptatt av.

Når det kommer til det med å snakke om følelser og hvor vi står, føltes det riktig å spørre om han kunne se for seg noe mer mellom oss en eller annen gang. Det var han som først tok opp temaet om vi skulle være eksklusive, så ble det bare så vi snakket videre rundt det. Men ja, jeg er rimelig sikker på at han vet hvor han har meg, og det hater jeg.. Skal prøve å være litt mindre tilgjengelig, å ikke tenke så mye på ham når jeg ikke hører fra ham. Ikke lett!

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

[AnonymBruker]

Til Gjest_anonym_* :

Det er jo nettopp det som forvirrer meg, at han i handlingene sine viser at han er interessert, og at han er glad i meg. Mens når VI snakket om hvor vi står (det var ikke jeg som tok det opp), sa han at han ikke hadde fått noen sterke følelser for meg ENNÅ. Så jeg lever vel litt med et håp på at det kan bli oss etterhvert, at han bare trenger tid (tid er bra, for all del). Jeg trenger bare bekreftelse tror jeg.

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

[Gjest Miranda2011]

Vi er sammen alt fra 2 til 5 ganger i uka ca. Det kan være alt fra at vi møtes for å ta en kaffe, trene sammen, dra på stranda, er på samme fest eller at vi lager mat hjemme og overnatter med hverandre. Det har vært ca 60/40 på hvem som tar initiativ til å møtes, der jeg har vært mest på hugget. Han har mange kompiser her som han er sammen med, mens jeg sitter en del alene da mine venninner enten har flyttet eller er opptatt med mann og barn. Men når det kommer til kontakt på telefonen, er det han som har vært mest ivrig. Jeg har aldri vært så flink til å ringe bare for å prate, men det gjør han da altså.

Når jeg føler at han er avvisende, kan jeg ikke komme på noe som helst som er grunnen til det. Vi kan ha hatt en kjempefin dag/kveld/natt sammen, og så kan denne følelsen plutselig komme. Jeg tror kanskje det har noe med at han er veldig på når han er "på", og når han da plutselig blir litt mindre ivrig en dag, føler jeg at noe er i veien. Det skal sies at han er veldig distre, så når han er opptatt med noe (feks er sammen med kompiser), er det dèt han er opptatt av.

Når det kommer til det med å snakke om følelser og hvor vi står, føltes det riktig å spørre om han kunne se for seg noe mer mellom oss en eller annen gang. Det var han som først tok opp temaet om vi skulle være eksklusive, så ble det bare så vi snakket videre rundt det. Men ja, jeg er rimelig sikker på at han vet hvor han har meg, og det hater jeg.. Skal prøve å være litt mindre tilgjengelig, å ikke tenke så mye på ham når jeg ikke hører fra ham. Ikke lett!

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

Han spurte om dere skulle være eksklusive? Hvordan svarte du på det, kan han ha blitt usikkert på om du vil?

[Gjest anonym]

Stoler du på han ts?

[Gjest anonym]

Til Gjest_anonym_* :

Det er jo nettopp det som forvirrer meg, at han i handlingene sine viser at han er interessert, og at han er glad i meg. Mens når VI snakket om hvor vi står (det var ikke jeg som tok det opp), sa han at han ikke hadde fått noen sterke følelser for meg ENNÅ. Så jeg lever vel litt med et håp på at det kan bli oss etterhvert, at han bare trenger tid (tid er bra, for all del). Jeg trenger bare bekreftelse tror jeg.

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

Siden han spurte om dere er ekslusive, kan det være han ser andre? I disse av-periodene?

[Gjest anonym]

Til Gjest_anonym_* :

Det er jo nettopp det som forvirrer meg, at han i handlingene sine viser at han er interessert, og at han er glad i meg. Mens når VI snakket om hvor vi står (det var ikke jeg som tok det opp), sa han at han ikke hadde fått noen sterke følelser for meg ENNÅ. Så jeg lever vel litt med et håp på at det kan bli oss etterhvert, at han bare trenger tid (tid er bra, for all del). Jeg trenger bare bekreftelse tror jeg.

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

Når sa han at han ikke hadde fått noen sterke følelser for deg?

Hvis en mann hadde sagt det til meg, hadde jeg droppet å ta kontakt med han, latt han ta kontakt med meg, og hvis jeg hadde møtt han igjen, hadde jeg og droppet å ha sex med han. Jeg har en følelse av at foholdet har blitt et sex-forhold utifra det

du skriver.

Hadde du sex med han på første date?

[AnonymBruker]

Han sa at han ikke hadde utviklet noen sterke følelser for meg for en mnd tid siden kanskje. Da han spurte om vi skulle være eksklusive sa jeg ja, for meg er det uaktuelt å holde på med flere samtidig. Så der var vi enige. Vi hadde ikke sex på første "date", han var på besøk hos meg flere ganger før vi lå sammen. Vi bestemte oss for å bli "friends with benefits", men så ble det raskt til noe mer enn det. Han er veldig direkte og jeg får en følelse av at han er ærlig med meg. I helgen var han på fest, å da ringte han meg å fortalte at det var ei som hadde lagt an på ham på et nachspiel hjemme hos ham (det var flere enn bare de to som var der). Hun var så innpåsliten, at han tok taxi hjem til meg for å få henne ut av huset. Han forteller meg også dersom han får meldinger etc fra andre jenter, og vi kan sitte å se på ting på telefonen hans uten at han er nervøs, så tror ikke at han har noe å skjule. Men man vet jo aldri. Tanken har slått meg for å si det sånn, at det kan være han er sammen med noen andre når han ikke er med meg. Men jeg TROR ikke det. Det skal sies at jeg i utgangspunktet har litt vanskelig for å stole på menn, så jeg er jo litt skeptisk.. Dette ble litt rotete, men det er akkurat det jeg føler situasjonen er akkurat nå..

Jeg drar på ferie til helgen, og han drar også på en tur noen dager etter meg, så vi får et par uker avstand. Det kan kanskje være godt, så får vi se hvordan det går etter vi har kommet hjem igjen. Om han har savnet meg eller ikke..

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

[AnonymBruker]

Vi er sammen alt fra 2 til 5 ganger i uka ca. Det kan være alt fra at vi møtes for å ta en kaffe, trene sammen, dra på stranda, er på samme fest eller at vi lager mat hjemme og overnatter med hverandre. Det har vært ca 60/40 på hvem som tar initiativ til å møtes, der jeg har vært mest på hugget. Han har mange kompiser her som han er sammen med, mens jeg sitter en del alene da mine venninner enten har flyttet eller er opptatt med mann og barn. Men når det kommer til kontakt på telefonen, er det han som har vært mest ivrig. Jeg har aldri vært så flink til å ringe bare for å prate, men det gjør han da altså.

Når jeg føler at han er avvisende, kan jeg ikke komme på noe som helst som er grunnen til det. Vi kan ha hatt en kjempefin dag/kveld/natt sammen, og så kan denne følelsen plutselig komme. Jeg tror kanskje det har noe med at han er veldig på når han er "på", og når han da plutselig blir litt mindre ivrig en dag, føler jeg at noe er i veien. Det skal sies at han er veldig distre, så når han er opptatt med noe (feks er sammen med kompiser), er det dèt han er opptatt av.

Når det kommer til det med å snakke om følelser og hvor vi står, føltes det riktig å spørre om han kunne se for seg noe mer mellom oss en eller annen gang. Det var han som først tok opp temaet om vi skulle være eksklusive, så ble det bare så vi snakket videre rundt det. Men ja, jeg er rimelig sikker på at han vet hvor han har meg, og det hater jeg.. Skal prøve å være litt mindre tilgjengelig, å ikke tenke så mye på ham når jeg ikke hører fra ham. Ikke lett!

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

Han er vel en av de. Innimellom.

Jeg synes det er tungt å høre at du føler på det som avvisning. For det er ikke alltid like garantert at han nødvendigvis avviser, det kan jo være han prioriterer litt varierende bare. Det er slikt som noen ganger må til. Altså, det trenger ikke å være noen veldig spesiell grunn og det gjerne hvertfall ytterst sjeldent at det er pga deg. Men man vet aldri, noen ganger kan det jo være det og.

Når det snakk om følelser og den slags, så burde du ikke bekymre deg så veldig.

Menn viser dem noen ganger på noen snodige måter, men som oftest så er de genuin om noe.

Og om hvorvidt han ser for seg noe mer en eller annen gang mellom dere to, er det jo vanskelig for meg å svare på, men jeg ville ha fulgt magefølelsen din her, jeg. Du sier du er rimelig sikker på at han vet godt hvor han har deg, og at du hater det.. Det tror jeg nok på, men hvorfor ikke bare se det positive i det da? Også kan du vite det like godt selv og.

Han sa at han ikke hadde utviklet noen sterke følelser for meg for en mnd tid siden kanskje. Da han spurte om vi skulle være eksklusive sa jeg ja, for meg er det uaktuelt å holde på med flere samtidig. Så der var vi enige. Vi hadde ikke sex på første "date", han var på besøk hos meg flere ganger før vi lå sammen. Vi bestemte oss for å bli "friends with benefits", men så ble det raskt til noe mer enn det. Han er veldig direkte og jeg får en følelse av at han er ærlig med meg. I helgen var han på fest, å da ringte han meg å fortalte at det var ei som hadde lagt an på ham på et nachspiel hjemme hos ham (det var flere enn bare de to som var der). Hun var så innpåsliten, at han tok taxi hjem til meg for å få henne ut av huset. Han forteller meg også dersom han får meldinger etc fra andre jenter, og vi kan sitte å se på ting på telefonen hans uten at han er nervøs, så tror ikke at han har noe å skjule. Men man vet jo aldri. Tanken har slått meg for å si det sånn, at det kan være han er sammen med noen andre når han ikke er med meg. Men jeg TROR ikke det. Det skal sies at jeg i utgangspunktet har litt vanskelig for å stole på menn, så jeg er jo litt skeptisk.. Dette ble litt rotete, men det er akkurat det jeg føler situasjonen er akkurat nå..

Jeg drar på ferie til helgen, og han drar også på en tur noen dager etter meg, så vi får et par uker avstand. Det kan kanskje være godt, så får vi se hvordan det går etter vi har kommet hjem igjen. Om han har savnet meg eller ikke..

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

Hyggelig å høre at du TROR at han er ærlig med deg, og han ville nok sannsynligvis ha syntes det samme. Det er både kjipt og forståelig om fortiden har satt spor og gjort deg skeptisk til menn, men ikke la andres påvirkninger påvirke tillitten din til han da. Om du ikke har noen grunn til å tro at han lyver, så er det jo større sannsynlighet for at han ér ærlig og åpen med deg, vel?

Og alt i alt, synes jeg at dette egentlig kan høres lovende ut, jeg.

Ferie i et par uker vil kanskje gjøre dere bra også. Kanskje dere får tenkt litt på saken og kjent på om det er kommet et savn eller ei. Det er jo neimen aldri noe godt å si i grunn, men folk vinner jo i lotto og da.

Anonymous poster hash: 7b87b...1e9

[AnonymBruker]

Han er vel en av de. Innimellom.

Jeg synes det er tungt å høre at du føler på det som avvisning. For det er ikke alltid like garantert at han nødvendigvis avviser, det kan jo være han prioriterer litt varierende bare. Det er slikt som noen ganger må til. Altså, det trenger ikke å være noen veldig spesiell grunn og det gjerne hvertfall ytterst sjeldent at det er pga deg. Men man vet aldri, noen ganger kan det jo være det og.

Når det snakk om følelser og den slags, så burde du ikke bekymre deg så veldig.

Menn viser dem noen ganger på noen snodige måter, men som oftest så er de genuin om noe.

Og om hvorvidt han ser for seg noe mer en eller annen gang mellom dere to, er det jo vanskelig for meg å svare på, men jeg ville ha fulgt magefølelsen din her, jeg. Du sier du er rimelig sikker på at han vet godt hvor han har deg, og at du hater det.. Det tror jeg nok på, men hvorfor ikke bare se det positive i det da? Også kan du vite det like godt selv og.

Hyggelig å høre at du TROR at han er ærlig med deg, og han ville nok sannsynligvis ha syntes det samme. Det er både kjipt og forståelig om fortiden har satt spor og gjort deg skeptisk til menn, men ikke la andres påvirkninger påvirke tillitten din til han da. Om du ikke har noen grunn til å tro at han lyver, så er det jo større sannsynlighet for at han ér ærlig og åpen med deg, vel?

Og alt i alt, synes jeg at dette egentlig kan høres lovende ut, jeg.

Ferie i et par uker vil kanskje gjøre dere bra også. Kanskje dere får tenkt litt på saken og kjent på om det er kommet et savn eller ei. Det er jo neimen aldri noe godt å si i grunn, men folk vinner jo i lotto og da.

Anonymous poster hash: 7b87b...1e9

Takk for trøstende svar!

Jeg vet at han trenger litt space nå og da, det gjør jeg også. Men han kanskje mer enn meg. Jeg sitter som sagt mye alene på kveldstid, mens han har mange kompiser som han henger med. Derfor føler jeg meg litt needy av og til, liker ikke den følelsen.

Ironisk nok sitter jeg akkurat å ser "he's just not that into you", og jeg kjenner meg godt igjen.. Vi kvinner (mange av oss ihverfall) vrir og vender på alt menn sier og gjør, for å prøve å tolke det til noe det kanskje ikke er. Både på godt og vondt. "hva mente han med det han nettopp sa?" "Han tar initiativ til å kose, såå søtt av ham" "han tok meg med hjem til foreldrene sine, det må jo bety at vi er på vei mot noe mer seriøst" osv osv.. Skal heretter prøve å slutte med denne analyseringen, og bare kalle en spade for en spade. Lettere sagt enn gjort..

Her jeg sitter nå, er jeg (igjen) litt frustrert. Jeg sendte melding for maaaange timer siden å lurte på om han ville komme hit i kveld, men har fortsatt ikke fått svar. Jeg sendte mld på facebook, men han har ikke lest den enda. For en time siden ringte jeg, for å spørre om noe helt random (honest!), men han tok ikke telefonen. Da tenker jeg automatisk at han ikke gidder å svare fordi han ser det er meg som ringer. Han pleier vanligvis å ringe opp igjen så snart han ser jeg har ringt, men har også en tendens til å være tom for strøm på telefonen (lager jeg en unnskyldning for ham nå?). Det er ofte han er her og tlf dør utover kvelden, og sløv som han er, så har han ikke tenkt på å lade før han går ut dersom han har lite batteri, eller ta med seg lader. Han sier det er godt å ikke være tilgjengelig hele tiden, altså, stikk motsatt av meg

Nei, nå må jeg slutte å tenke så mye, å bare se hva som skjer. Dersom han lar høre fra seg i kveld, tror jeg kanskje jeg vil forslå at vi tar litt avstand fra hverandre til etter ferieturene våre, og heller ta ting derfra.

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

[Gjest Gjest]

Har du hørt noe fra han ts?

[AnonymBruker]

Takk for trøstende svar!

Jeg vet at han trenger litt space nå og da, det gjør jeg også. Men han kanskje mer enn meg. Jeg sitter som sagt mye alene på kveldstid, mens han har mange kompiser som han henger med. Derfor føler jeg meg litt needy av og til, liker ikke den følelsen.

Ironisk nok sitter jeg akkurat å ser "he's just not that into you", og jeg kjenner meg godt igjen.. Vi kvinner (mange av oss ihverfall) vrir og vender på alt menn sier og gjør, for å prøve å tolke det til noe det kanskje ikke er. Både på godt og vondt. "hva mente han med det han nettopp sa?" "Han tar initiativ til å kose, såå søtt av ham" "han tok meg med hjem til foreldrene sine, det må jo bety at vi er på vei mot noe mer seriøst" osv osv.. Skal heretter prøve å slutte med denne analyseringen, og bare kalle en spade for en spade. Lettere sagt enn gjort..

Her jeg sitter nå, er jeg (igjen) litt frustrert. Jeg sendte melding for maaaange timer siden å lurte på om han ville komme hit i kveld, men har fortsatt ikke fått svar. Jeg sendte mld på facebook, men han har ikke lest den enda. For en time siden ringte jeg, for å spørre om noe helt random (honest!), men han tok ikke telefonen. Da tenker jeg automatisk at han ikke gidder å svare fordi han ser det er meg som ringer. Han pleier vanligvis å ringe opp igjen så snart han ser jeg har ringt, men har også en tendens til å være tom for strøm på telefonen (lager jeg en unnskyldning for ham nå?). Det er ofte han er her og tlf dør utover kvelden, og sløv som han er, så har han ikke tenkt på å lade før han går ut dersom han har lite batteri, eller ta med seg lader. Han sier det er godt å ikke være tilgjengelig hele tiden, altså, stikk motsatt av meg

Nei, nå må jeg slutte å tenke så mye, å bare se hva som skjer. Dersom han lar høre fra seg i kveld, tror jeg kanskje jeg vil forslå at vi tar litt avstand fra hverandre til etter ferieturene våre, og heller ta ting derfra.

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

He's not that into you er en knakanes god og morsom film om noe da.

Og ja, noen ganger er en spade bare en spade altså.

Og en må nesten bare se hva som skjer, som en er interessert i finne ut av hva enn.

Det kan gå begge veier, tenker jeg. Og av og til er det ikke mulighter for å kunne forutsi hvordan følelser vil oppføre seg i en tenkt situasjon. I tillegg til at det ofte er svært mange andre faktorer gjerne, som igjen påvirker følelsene.

Er det forøvrig mulig at han har laget nye planer for ferien sin, uten at det kom opp på noen måter?

Noen ganger hvertfall så forandres jo planer og andre improviserer en gjerne, men det kan jo hende at et valg f.eks, kunne ha blitt flyttet fra Dublin til Leeds, hvis det kanskje hadde vært festivaler det var snakk om. Og da blir jo og feriene en smule annerledes, men likevel. Dere vet vel dette best selv.

Og du foreslår at hvis han gir en lyd fra seg, at dere burde ta avstand fra hverandre nå frem til etter feriene? Det gir vel ikke stor meningen vel, om ikke ferien allerede startet da? Eller trenger du avstand..?

Anonymous poster hash: 7b87b...1e9

[AnonymBruker]

He's not that into you er en knakanes god og morsom film om noe da.

Og ja, noen ganger er en spade bare en spade altså.

Og en må nesten bare se hva som skjer, som en er interessert i finne ut av hva enn.

Det kan gå begge veier, tenker jeg. Og av og til er det ikke mulighter for å kunne forutsi hvordan følelser vil oppføre seg i en tenkt situasjon. I tillegg til at det ofte er svært mange andre faktorer gjerne, som igjen påvirker følelsene.

Er det forøvrig mulig at han har laget nye planer for ferien sin, uten at det kom opp på noen måter?

Noen ganger hvertfall så forandres jo planer og andre improviserer en gjerne, men det kan jo hende at et valg f.eks, kunne ha blitt flyttet fra Dublin til Leeds, hvis det kanskje hadde vært festivaler det var snakk om. Og da blir jo og feriene en smule annerledes, men likevel. Dere vet vel dette best selv.

Og du foreslår at hvis han gir en lyd fra seg, at dere burde ta avstand fra hverandre nå frem til etter feriene? Det gir vel ikke stor meningen vel, om ikke ferien allerede startet da? Eller trenger du avstand..?

Anonymous poster hash: 7b87b...1e9

Jeg gikk å la meg i går, uten å ha hørt en lyd. Men våknet en tur i natt, og da hadde jeg fått en snapchat fra ham hvor det stod at han hadde sovet 13 timer i strekk (!), ikke helt i form osv. Jeg har ikke svart, og kommer ikke til å ta kontakt i dag heller.

Ja, jeg tror jeg trenger litt avstand. For jeg føler meg så needy, og det vil jeg absolutt ikke. Som de sa i den filmen jeg så i går kveld; Dersom en mann ønsker å tilbringe tid sammen med deg, så får han det til å skje! Så, værsågod, han skal få ta initiativ til neste møte. Jeg reiser som sagt på fredag, så om vi ikke møtes før da, får jeg ikke sett ham før rundt den 20.juli.

Akkurat nå er jeg litt likegyldig, men jeg vet at det bare varer til jeg får en melding/telefon fra ham. Jeg er litt for svak.

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

[AnonymBruker]

Jeg gikk å la meg i går, uten å ha hørt en lyd. Men våknet en tur i natt, og da hadde jeg fått en snapchat fra ham hvor det stod at han hadde sovet 13 timer i strekk (!), ikke helt i form osv. Jeg har ikke svart, og kommer ikke til å ta kontakt i dag heller.

Ja, jeg tror jeg trenger litt avstand. For jeg føler meg så needy, og det vil jeg absolutt ikke. Som de sa i den filmen jeg så i går kveld; Dersom en mann ønsker å tilbringe tid sammen med deg, så får han det til å skje! Så, værsågod, han skal få ta initiativ til neste møte. Jeg reiser som sagt på fredag, så om vi ikke møtes før da, får jeg ikke sett ham før rundt den 20.juli.

Akkurat nå er jeg litt likegyldig, men jeg vet at det bare varer til jeg får en melding/telefon fra ham. Jeg er litt for svak.

Anonymous poster hash: c0bb3...c93

Der ser du! Det var ingenting å bekymre seg over. Å få sove ut i blant må jo være lov vel.

Og ja, det er vel aldri noen god følelse å føle seg needy.

Har kjent på den noen ganger selv og, og det er virkelig ingen god følelse å sitte med.

Og ikke la en sci-fi film (som det der) få definere relasjonen deres da. Verden er ikke alltid lite nyansert som den fremstår i filmer. Og hvis den hadde vært det, ville vi alle ha kost oss med vår egen lykkelig slutt. Men sannheten er jo at det er jo neimen ikke alle som nødvendigvis får seg noen lykkelig slutt. Men det betyr jo ikke at en ikke burde prøve heller da. Og som det blir sagt noen ganger, en må vel kysse en del frosker før en finner prinsen sin.

Du ligger alt av ansvar for intiativ på hans fat, fordi du har overbevist deg om det er det rette fordi han er mannen?

Dette vil jeg tro er en litt kjedelig og lite givende innstilling som du muligens ikke vil komme deg noe sted med. Det er som oftest mannen som bør ta initiativ i de fleste sjekkemarkeder og lignende omstendigheter, men det er jo noen ganger andre faktorer som påvirker det store bilde, som utgjør at den slags norm og "vanlige spilleregler" viskes ut i sanden og blir erstattet av egne, eller andres.

Du burde ikke stole 100% på at han opprette kontakten og komme til deg, selv om han kan være så interessert som overhodet mulig. Og det er jo litt småtrist om dere sitter på hver sin ende og føler de samme følelsene, men ingen av dere føler for å være 'den første' som tar kontakt.

Å være svak for noen kan by på ulemper, men det er ikke nødvendigvis et dårlig tegn heller.

Det kan simpelthen bety at du liker denne fyren veldig godt og har lyst til å finne ut om det er muligheter for å bygge videre på noe mer der eller ei. Det er ikke alltid noen "svak" egenskap å føle seg litt 'svakere' for andre mennesker, men det avhenger jo litt for hvem gjerne. Og hvem vet - kanskje han selv er minst like svak for deg, om ikke mer?

Likegyldighet er koselig da.

Føler og på en måte at det har vært et gjengående tema i mange tidligere situasjoner..

Anonymous poster hash: 7b87b...1e9