Mannen min har vært utro i over ti år, hva nå?

[AnonymBruker]

Det er fullstendig kaos i hodet mitt nå, og jeg trenger så veldig å sortere tankene.

Mannen min og jeg har kjent hverandre hele vårt voksne liv, vi var begge veldig aktive i en felles hobby. Vi har vært sammen i 14 år, men vi flyttet først sammen for 12 år siden etter at jeg ble gravid med barnet vårt (ikke planlagt). Jeg er 10 år eldre enn ham, og har en datter fra et tidligere forhold, som nå er voksen, i tillegg til vår felles sønn.

Vi har hatt det veldig fint sammen. Gode hverdager, og jeg er fremdeles som nyforelsket. Vi deler alt, vi støtter hverandre og alt er harmonisk. Trodde jeg. Nå har det nemlig kommet for en dag at han har vært utro gjennom HELE forholdet vårt. Han ar lagt alle kortene på bordet, jeg har også pratet såvidt med "henne" uavhengig av mannen min og historiene deres stemmer overens. Jeg føler derfor at jeg har grei oversikt over hva som har foregått.

Disse to hadde sitt første møte et drøyt år før vi flyttet sammen, gjennom svangerskapet med barnet vårt og et par-tre år etter. Så en lengre periode uten fysiske møter (pga at hun var i et forhold og flyttet langt bort), men med jevnlig kontakt på epost og telefon. Nå det siste året har det møtt hverandre flere ganger, hennes forhold er nemlig over. De sier begge at det ikke er noen følelser involvert, mannen min innrømmer han har vært litt betatt av henne men ikke noe mer. Hun var veldig klar på at hun ikke vil være i et forhold med ham, "det er ikke sånn" som hun sier. Det er visstnok bare sex, de prater ikke/betror seg ikke til hverandre, holder alt av hverdagslige ting/familie etc utenfor.

Jeg er godt fornøyd med vårt sexliv, men jeg vet hans lyst er større enn min. Jeg synes det er greit med samleie en gang eller to i uka, men iblant går det flere uker mellom hver gang. Jeg liker heller ikke oralsex, men det er visstnok noe han savner veldig og som hun mer enn gjerne gir. Og får :-(

Jeg føler meg som en dust som har trodd vi har hatt et så godt forhold, og jeg er så sjalu på henne. Jeg har gjennomgått Facebook-profilen hennes i detalj ( vi har noen felles bekjente så jeg har tilgang til alt), og...ja. Hun er mye yngre enn meg (på samme alder som mannen min), hun er kjempesøt og virker veldig oppegående og smart. Faktisk. Til og med da vi pratet sammen på telefon, slo hun meg som en sympatisk person. Jeg blir kvalm av henne, jeg ønsker å gjøre henne skikkelig vondt men likevel...hun kunne vært venninnen min liksom!

Hva mannen min angår... Jeg er så skuffet, så forbanna, så såret. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ha ham bort, samtidig elsker jeg ham jo. Jeg har tatt med meg sønnen vår og dratt bort for en ukes tid, og vi har avtalt å sette oss ned og prate mer når jeg er tilbake.

Hva i alle dager gjør jeg nå? Kan vi gå videre etter dette? Vil jeg gå videre? Kan jeg stole på at han kutter henne ut? At det ikke vil komme noen andre? Jeg vet ikke. Som sagt, alt er bare kaos.

Anonymous poster hash: f2b89...0d7

[AnonymBruker]

Uff... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg føler med deg, TS. Skjønner godt at du blir fortvilet og at følelsene går helt i kaos. Men du? Det er ikke din feil at han har vært en idiot. Ikke la tankene få gå i et slikt spor at du begynner å lure på hva du har gjort galt. Dette er helt og holdent hans feil.

Anonymous poster hash: be642...342

[#Sunrise]

vet ikke hva jeg skal si, men her er en klem

[AnonymBruker]

Så forferdelig Det er umulig å gi deg gode råd, dette må du finne ut av selv. Jeg har tilgitt utroskap en gang, men det var en gang på byen. Jeg synes det var vanskelig nok. I ti år? Jeg klarer ikke å forestille meg det engang. Sender deg gode tanker.

Anonymous poster hash: 1d66a...db9

[Gjest]

Tror du må innse at du er alene nå.

En som uten samvittighetsproblemer kan ha et forhold på si så lenge, han kan skjule temmelig mye annet for deg også.

Har han aldri pratet om ting han ønsker å ha annerledes? At han har behov for mer sex?

At han ikke er fornøyd med livet med deg?

Det høres ut som om samlivet deres har vært et pliktløp av hensyn til barnet.

Stå nå på egne bein og skap deg ditt eget liv.

[AnonymBruker]

Dette var trist lesning. All sympati til deg. Jeg har selv opplevd at en (nå eks-)dame var utro mot meg, men det var ikke i nærheten av det her.

Først og fremst må jeg bare si at selv om alt er kaos og du i prinsippet er åpen for alle muligheter: Dette forholdet er ikke noe du vil forsøke å fikse. I aller beste fall vil du gå rundt og være skeptisk og bekymre deg i all fremtid, i verste fall vil han gjøre nøyaktig det samme igjen. Jeg kan forstå at noen jobber seg videre etter mindre affærer (uten at jeg ville vært åpen for det selv), men systematisk utroskap i et tosifret antall år er på en annen planet.

På lang sikt vil du takke deg selv dersom du umiddelbart setter igang arbeidet med å løsrive deg fra ham og det dere har hatt. Det er og vil bli vondt og vanskelig, ingen tvil om det, jeg skjønner at du elsker mannen. Samtidig er det rett og slett slik at mannen du elsker ikke er sånn du har oppfattet ham. Utroskapen viser at han er i stand til å lure, manipulere og svikte for egen vinning. Systematisk. Du elsker ham slik du har kjent ham, du elsker ikke mannen slik han faktisk er. Altfor mange kvinner går tilbake til menn som dette, og de aller fleste av dem blir enten skuffet igjen eller holdes for narr nok en gang. Du må være veldig sterk en stund til, så vil det bli bedre.

Når det gjelder denne dama. Hun slår deg sikkert som sympatisk, men det er nok bare det faktum at hun er oppegående som gjør at hun klarer å fremstå slik uten egentlig å være det. Det virker heller som en manipulerende og kynisk dame. De fleste hadde ikke klart å forholde seg ganske rolige i en slik samtale, så det at hun fremsto som oppegående og sympatisk bør heller få varsellampene til å blinke. Du søker litt forståelse og trøst, og hun gjør seg snill og grei. Det er forsåvidt i orden, men du skal være obs på de som er i stand til å tilpasse oppførselen sin slik. Tro meg. Jeg synes ikke du skal gjøre henne noe vondt, og jeg tror heller ikke det du eventuelt ønsker å gjøre vil ha noen effekt på en sånn dame.

Til slutt må jeg bare si at menn som han her skulle hatt juling av oss andre. Det er så jævlig.

Anonymous poster hash: 0f4ca...84c

[Gjest Heartbeat]

Jeg hadde ALDRI gått videre med en mann som har vært fysisk utro bevisst over ti år!!!!!!

Stakkars deg, han er en drittsekk, og fortjener ikke noen ny sjanse

[Gjest Minelly]

Hvordan er din mann oppi alt dette? Hvilken sinnstemning er han i, lei seg, trist, sint, likegyldig?

Har han bedt om tilgivelse, og erkjenner han å ha sviktet deg? Uansett hvor godt dere har hatt det i de ti årene så har han jo hele tiden spilt et dobbeltspill, så det er jo ti år med løgn og bedrag....

Var det han som fortalte om utroskapet eller ble han avslørt på annen måte?

Om du klarer å fortsette forholdet er det bare du selv som kan svare på, jeg forstår godt at du går igjennom en vanskelig tid nå, en følelsesmessig berg og dalbane. Som det er nevnt i innlegg tidligere i denne tråden så må du ikke bebreide deg selv på noen som helst måte, utroskap er en personlig avgjørelse tatt av den parten som er utro. At du ikke vil ha oralsex, og at det er noe han kan få fra henne unskylder ingenting!!!! Det er sikkert endel ting du skulle ønsket var anderledes med han, men det betyr ikke at du finner det andre steder....

Du beskriver deg selv som en voksen dame, og jeg håper at du treffer et valg som gjør deg lykkelig.

Når det kommer til den andre damen, så kan hun være så søt hun bare vil, men bak det søte ansiktet skjuler det seg faktisk bare en backstabber, en homewreaker som ikke har tatt høyde for at hennes handlinger har skapt så mye smerte for deg og din familie. Ingen sympati til henne!!!!!!

Jeg ønsker deg all mulig lykke til på veien mot det rette valget

Stooor klem til deg

[Gjest Gjest]

Det er fullstendig kaos i hodet mitt nå, og jeg trenger så veldig å sortere tankene.

Mannen min og jeg har kjent hverandre hele vårt voksne liv, vi var begge veldig aktive i en felles hobby. Vi har vært sammen i 14 år, men vi flyttet først sammen for 12 år siden etter at jeg ble gravid med barnet vårt (ikke planlagt). Jeg er 10 år eldre enn ham, og har en datter fra et tidligere forhold, som nå er voksen, i tillegg til vår felles sønn.

Vi har hatt det veldig fint sammen. Gode hverdager, og jeg er fremdeles som nyforelsket. Vi deler alt, vi støtter hverandre og alt er harmonisk. Trodde jeg. Nå har det nemlig kommet for en dag at han har vært utro gjennom HELE forholdet vårt. Han ar lagt alle kortene på bordet, jeg har også pratet såvidt med "henne" uavhengig av mannen min og historiene deres stemmer overens. Jeg føler derfor at jeg har grei oversikt over hva som har foregått.

Disse to hadde sitt første møte et drøyt år før vi flyttet sammen, gjennom svangerskapet med barnet vårt og et par-tre år etter. Så en lengre periode uten fysiske møter (pga at hun var i et forhold og flyttet langt bort), men med jevnlig kontakt på epost og telefon. Nå det siste året har det møtt hverandre flere ganger, hennes forhold er nemlig over. De sier begge at det ikke er noen følelser involvert, mannen min innrømmer han har vært litt betatt av henne men ikke noe mer. Hun var veldig klar på at hun ikke vil være i et forhold med ham, "det er ikke sånn" som hun sier. Det er visstnok bare sex, de prater ikke/betror seg ikke til hverandre, holder alt av hverdagslige ting/familie etc utenfor.

Jeg er godt fornøyd med vårt sexliv, men jeg vet hans lyst er større enn min. Jeg synes det er greit med samleie en gang eller to i uka, men iblant går det flere uker mellom hver gang. Jeg liker heller ikke oralsex, men det er visstnok noe han savner veldig og som hun mer enn gjerne gir. Og får :-(

Jeg føler meg som en dust som har trodd vi har hatt et så godt forhold, og jeg er så sjalu på henne. Jeg har gjennomgått Facebook-profilen hennes i detalj ( vi har noen felles bekjente så jeg har tilgang til alt), og...ja. Hun er mye yngre enn meg (på samme alder som mannen min), hun er kjempesøt og virker veldig oppegående og smart. Faktisk. Til og med da vi pratet sammen på telefon, slo hun meg som en sympatisk person. Jeg blir kvalm av henne, jeg ønsker å gjøre henne skikkelig vondt men likevel...hun kunne vært venninnen min liksom!

Hva mannen min angår... Jeg er så skuffet, så forbanna, så såret. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ha ham bort, samtidig elsker jeg ham jo. Jeg har tatt med meg sønnen vår og dratt bort for en ukes tid, og vi har avtalt å sette oss ned og prate mer når jeg er tilbake.

Hva i alle dager gjør jeg nå? Kan vi gå videre etter dette? Vil jeg gå videre? Kan jeg stole på at han kutter henne ut? At det ikke vil komme noen andre? Jeg vet ikke. Som sagt, alt er bare kaos.

Anonymous poster hash: f2b89...0d7

Utilgivelig. Skillsmisse. Aldri snakke med noen av dem igjen.

[Gjest Gjest]

Hvis det er en trøst så er historien din langt i fra unik. Slikt skjer til stadighet, og nå er det du som er rammet. Neste gang kan det være meg, og slik fortsetter det. Du kan være glad for at du vet, tenk på de som aldri får vite noe.

[Gjest anonym]

Hei ts,

du må jo føle sinne etter dette?!

Skjønner ikke at du klarte å snakke med denne dama!?! Hadde jeg fått vite at mannen min hadde hatt en annen kvinne under HELE forholdet med meg, vel...det hadde vært kroken på døra! Først hadde jeg blitt EKSTREMT forbanna, såra ...alt av vonde følelser hadde kommet opp. Jeg hadde ALDRI i verden ville snakket med dama, sett på hennes fb profil, men hold LAAANG avstand, vis en STERK reaksjon! Synes du virker for snill her ts. Du har love til å reagere, hallo!

Og dette emd alder skal ikke bety noe! Kjenner ei som er 14 år eldre, hun både ser og virker på samme alder som han, de har et fantastisk forhold, og han har nå fridd. Han har aldri sett på andre damer.

Du må være tøffere tenker jeg. Så du aldri noen tegn???

[MissEi]

Huff får så vondt for deg! Dette fortjener ingen!

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine innlegg. Det gjør godt å få andres input på situasjonen, jeg har nemlig enda ikke kommet dit at jeg har betrodd meg til noen enda. Jeg må jo selvfølgelig det, selv omjegakkurat nå bare vil grave meg ned og late som om dette ikke skjer meg.

Har han aldri pratet om ting han ønsker å ha annerledes? At han har behov for mer sex?

At han ikke er fornøyd med livet med deg?

Det høres ut som om samlivet deres har vært et pliktløp av hensyn til barnet.

Jeg har virkelig trodd hanhar vært fornøyd med livet vårt, vært lykkelig. Kanskje han har vært det, i og med at han har fått i pose og sekk hele veien?

Ang sex - det var kanskje mer "mas"i begynnelsen av forholdet vårt. Vi hadde vel også mer sex i starten, men det er jo sånn som dabber litt av etterhvert uansett? Vi pratet jo litt om det, eller jeg sa klart i fra at jeg ikke liker oralsex, jeg synes rett og slett det er ekkelt, og da sa han at det var selvfølgelig helt ok. Jeg har jo tenkt som så at jeg har vært heldig å ha en mann som respekterer meg og mine ønsker jeg da. Tydeligvis ikke.

Pliktløp. Jeg vet ikke. Nå har jeg jo så mange tanker i hodet at jeg lurer på hva som i det hele tatt var genuint i forholdet vårt. Hadde vi i det hele tatt vært sammen i dag hadde det ikke vært for at jeg ble gravid? Jeg tenker tilbake på da jeg oppdaget det og analyserer reaksjonen hans i stykker. Var han egentlig glad? Var han fortvilet over å bli satt i en situasjon han ikke ville være i?

Han forguder jo selvfølgelig sønnen vår, og jeg tror faktisk han er glad i meg også. Men kanskje det bare er av gammel vane?

Hvordan er din mann oppi alt dette? Hvilken sinnstemning er han i, lei seg, trist, sint, likegyldig?

Har han bedt om tilgivelse, og erkjenner han å ha sviktet deg? Uansett hvor godt dere har hatt det i de ti årene så har han jo hele tiden spilt et dobbeltspill, så det er jo ti år med løgn og bedrag....

Var det han som fortalte om utroskapet eller ble han avslørt på annen måte?

Om du klarer å fortsette forholdet er det bare du selv som kan svare på, jeg forstår godt at du går igjennom en vanskelig tid nå, en følelsesmessig berg og dalbane. Som det er nevnt i innlegg tidligere i denne tråden så må du ikke bebreide deg selv på noen som helst måte, utroskap er en personlig avgjørelse tatt av den parten som er utro. At du ikke vil ha oralsex, og at det er noe han kan få fra henne unskylder ingenting!!!! Det er sikkert endel ting du skulle ønsket var anderledes med han, men det betyr ikke at du finner det andre steder....

Du beskriver deg selv som en voksen dame, og jeg håper at du treffer et valg som gjør deg lykkelig.

Når det kommer til den andre damen, så kan hun være så søt hun bare vil, men bak det søte ansiktet skjuler det seg faktisk bare en backstabber, en homewreaker som ikke har tatt høyde for at hennes handlinger har skapt så mye smerte for deg og din familie. Ingen sympati til henne!!!!!!

Jeg ønsker deg all mulig lykke til på veien mot det rette valget

Stooor klem til deg

Mannen min er utrolig lei seg. Men jeg vet ikke helt om han er lei seg for det han har gjort, for at han er ferska eller om han er lei seg for å ha gjort meg så vondt. Vi har avtalt å ha minimalt med kontakt denne uka, men jeg fikk en godtatt-melding av ham i går kveld hvor han sa han var glad i meg. Så jeg vet ikke.

Han har ikke bedt om tilgivelse, men det kan like gjerne være at alt er så ferskt. Han fortalte det ikke selv nei. Det kom rett og slett en regning på bompenger i posten, og dette er et godt stykke unna hjemmet vårt så veldig unormalt. Da jeg spurte ham hva dette var ble han helt rar, og så sa jeg på tull at han måtte skjule sporene bedre neste gang han skulle til elskerinnen sin. Og da kom det. At han hadde vært hos henne, og han hadde visstnok ikke tenkt over at han kjørte privatbil og at den regningen da ville komme hjem til oss. Etterhvert fikk jeg altså hele historien, inkl navnet hennes.

Hei ts,

du må jo føle sinne etter dette?!

Skjønner ikke at du klarte å snakke med denne dama!?! Hadde jeg fått vite at mannen min hadde hatt en annen kvinne under HELE forholdet med meg, vel...det hadde vært kroken på døra! Først hadde jeg blitt EKSTREMT forbanna, såra ...alt av vonde følelser hadde kommet opp. Jeg hadde ALDRI i verden ville snakket med dama, sett på hennes fb profil, men hold LAAANG avstand, vis en STERK reaksjon! Synes du virker for snill her ts. Du har love til å reagere, hallo!

Og dette emd alder skal ikke bety noe! Kjenner ei som er 14 år eldre, hun både ser og virker på samme alder som han, de har et fantastisk forhold, og han har nå fridd. Han har aldri sett på andre damer.

Du må være tøffere tenker jeg. Så du aldri noen tegn???

Anonymous poster hash: f2b89...0d7

Selvfølgelig er jeg forbanna! Jeg er rasende! Likevel gjør det så vondt og reaksjonen min er å søke trøst hos den som er meg nærmest, og det er han. Jeg er rett og slett forvirret, det er som om noen har dratt bort teppet under føttene mine og jeg fatter ikke hvordan jeg skal finne balansen igjen.

Hvorfor jeg tok kontakt med henne? Vel, jeg hadde et behov for å sjekke om historien hans stemte, iallefall dette med følelser/ forelskelse. Jeg var helt kald da jeg ringte og presenterte meg og sa at jeg visste. hun ble stille og sa ikke veldig mye. Bare at hun beklaget, og selv om det hørtes rart ut så hadde det aldri vært hennes intensjon å ta ham fra meg.

Det at jeg har snoket på henne... Vel, først og fremst ville jeg sjekke om de var venner på FB, noe de ikke er. Så fant jeg ut at hun nettopp har dratt på ferie, ergo følte jeg det var "trygt" å dra på hytta og la mannen være hjemme. Sykt, ville det ha forandret noe liksom? Og så er det vel menneskelig da, å prøve å stille nysgjerrigheten sin og finne ut hvem denne dama er. Det hjelper selvfølgelig ikke på annet enn at jeg nå ikke trenger å lure på hvordan hun ser ut, formulerer seg, hvordan personligheten hennes er etc. Og jeg har et ansikt å se for meg når de grusomme bildene av henne og mannen min ruller over netthinnen... :-(

Jeg heller nok til at dette ikke kan ordnes opp i. Sviket er for stort. Samtidig tenker jeg som så at det er så meningsløst at han skal være alene og jeg alene, da kan vi like gjerne finne ut av det. Og jeg tenker selvfølgelig som så at jeg er ikke mange år unna femti, jeg har vært gjennom en skilsmisse med barn før og jeg vet hvor vondt det er for alle parter. Rent praktisk er det greit, jeg har særeie på huset og jeg har bodd her alene med barn før så jeg greier meg. Han har derimot ingenting...

Anonymous poster hash: f2b89...0d7

[Gjest]

Jeg føler veldig med deg.

Klem til deg.

Du har det ikke lett nå.

Forstår at det kjennes som om hele tilværelsen er bygget på en løgn.

Prøv å holde ut. Gå turer. Sorter tanker.

Så får dere begge tenke igjennom hva dere vil.

Litt seint for han å begynne å angre nå, etter ti år!

[AnonymBruker]

Jeg heller nok til at dette ikke kan ordnes opp i. Sviket er for stort. Samtidig tenker jeg som så at det er så meningsløst at han skal være alene og jeg alene, da kan vi like gjerne finne ut av det. Og jeg tenker selvfølgelig som så at jeg er ikke mange år unna femti, jeg har vært gjennom en skilsmisse med barn før og jeg vet hvor vondt det er for alle parter. Rent praktisk er det greit, jeg har særeie på huset og jeg har bodd her alene med barn før så jeg greier meg. Han har derimot ingenting...

Anonymous poster hash: f2b89...0d7

Jeg henger med deg i tankegangen din helt til dette her. Det er meningsløst å være alene? Det er mulig det er meningsløst, ingenting har vel mer mening enn du selv tillegger det. Vi kan diskutere opp og ned hva som er mest meningsløst eller meningsfylt, men det blir bare på et filosofisk nivå

Den praktiske siden av dette, derimot, er den som betyr noe. Et fortsatt samliv liv antagelig bety mer vondt enn godt for deg. Å bryte ut av det vil være veldig smertefullt en stund, men det vil gi seg etter hvert. Så systematisk og kald som han har vært i over ti år vil du jo aldri kunne føle deg helt sikker på at han er trofast. Om ikke samlivet har vært et pliktløp til nå, vil det jo utvilsomt bli det nå. Du vil dele alt - seng, hjem, økonomi, liv - med en mann som du kun ved en ren tilfeldighet fant ut at har gått bak ryggen din i over ti år. Jeg skal ikke i detalj beskrive alle måter han har sviktet deg på, både følelsesmessig og fysisk, du er klar over dem selv. Men det er mye.

Med mindre du tror du klarer å komme over at brorparten av forholdet deres har vært genuint fra deg og et dobbeltspill fra hans side, hvilket det overrasker meg stort om noen som helst klarer (især ikke så oppegående og reflekterte folk som deg), skjønner ikke hvordan dette skulle være noe å forsøke å fikse. Jeg skjønner det som at du klamrer deg til den stabiliteten og tryggheten dette samlivet har gitt, og at det er det du egentlig legger i at det er "meningsløst" å være uten. Det som gir mening for deg er å være i samlivet du har vært i så lenge. Det er da det er viktig for meg å si at dette samlivet hverken er stabilt eller trygt. Selv om det har virket slik til nå. Valget ditt nå står ikke mellom det du har hatt og ingenting. Det du har hatt har vært noe helt annet enn du har trodd.

At han ikke har noe betyr ingenting. Vet ikke om du tenker det gjør det heller, altså, men hans velvære, økonomi eller følelser skal du ikke tenke på her. Han har villig pisset på dine i alle år. Ikke bli nok en naiv kvinne som tilgir alt og begrunner det med betingelsesløs kjærlighet og troen på mennesker. Han er ikke den du tror du har kjent, han tilhører den laveste og mest ynkelige klassen av oss menn.

Anonymous poster hash: 0f4ca...84c

[Gjest Gjest]

Tusen takk for fine innlegg. Det gjør godt å få andres input på situasjonen, jeg har nemlig enda ikke kommet dit at jeg har betrodd meg til noen enda. Jeg må jo selvfølgelig det, selv omjegakkurat nå bare vil grave meg ned og late som om dette ikke skjer meg.

Jeg har virkelig trodd hanhar vært fornøyd med livet vårt, vært lykkelig. Kanskje han har vært det, i og med at han har fått i pose og sekk hele veien?

Ang sex - det var kanskje mer "mas"i begynnelsen av forholdet vårt. Vi hadde vel også mer sex i starten, men det er jo sånn som dabber litt av etterhvert uansett? Vi pratet jo litt om det, eller jeg sa klart i fra at jeg ikke liker oralsex, jeg synes rett og slett det er ekkelt, og da sa han at det var selvfølgelig helt ok. Jeg har jo tenkt som så at jeg har vært heldig å ha en mann som respekterer meg og mine ønsker jeg da. Tydeligvis ikke.

Pliktløp. Jeg vet ikke. Nå har jeg jo så mange tanker i hodet at jeg lurer på hva som i det hele tatt var genuint i forholdet vårt. Hadde vi i det hele tatt vært sammen i dag hadde det ikke vært for at jeg ble gravid? Jeg tenker tilbake på da jeg oppdaget det og analyserer reaksjonen hans i stykker. Var han egentlig glad? Var han fortvilet over å bli satt i en situasjon han ikke ville være i?

Han forguder jo selvfølgelig sønnen vår, og jeg tror faktisk han er glad i meg også. Men kanskje det bare er av gammel vane?

Mannen min er utrolig lei seg. Men jeg vet ikke helt om han er lei seg for det han har gjort, for at han er ferska eller om han er lei seg for å ha gjort meg så vondt. Vi har avtalt å ha minimalt med kontakt denne uka, men jeg fikk en godtatt-melding av ham i går kveld hvor han sa han var glad i meg. Så jeg vet ikke.

Han har ikke bedt om tilgivelse, men det kan like gjerne være at alt er så ferskt. Han fortalte det ikke selv nei. Det kom rett og slett en regning på bompenger i posten, og dette er et godt stykke unna hjemmet vårt så veldig unormalt. Da jeg spurte ham hva dette var ble han helt rar, og så sa jeg på tull at han måtte skjule sporene bedre neste gang han skulle til elskerinnen sin. Og da kom det. At han hadde vært hos henne, og han hadde visstnok ikke tenkt over at han kjørte privatbil og at den regningen da ville komme hjem til oss. Etterhvert fikk jeg altså hele historien, inkl navnet hennes.

Anonymous poster hash: f2b89...0d7

Selvfølgelig er jeg forbanna! Jeg er rasende! Likevel gjør det så vondt og reaksjonen min er å søke trøst hos den som er meg nærmest, og det er han. Jeg er rett og slett forvirret, det er som om noen har dratt bort teppet under føttene mine og jeg fatter ikke hvordan jeg skal finne balansen igjen.

Hvorfor jeg tok kontakt med henne? Vel, jeg hadde et behov for å sjekke om historien hans stemte, iallefall dette med følelser/ forelskelse. Jeg var helt kald da jeg ringte og presenterte meg og sa at jeg visste. hun ble stille og sa ikke veldig mye. Bare at hun beklaget, og selv om det hørtes rart ut så hadde det aldri vært hennes intensjon å ta ham fra meg.

Det at jeg har snoket på henne... Vel, først og fremst ville jeg sjekke om de var venner på FB, noe de ikke er. Så fant jeg ut at hun nettopp har dratt på ferie, ergo følte jeg det var "trygt" å dra på hytta og la mannen være hjemme. Sykt, ville det ha forandret noe liksom? Og så er det vel menneskelig da, å prøve å stille nysgjerrigheten sin og finne ut hvem denne dama er. Det hjelper selvfølgelig ikke på annet enn at jeg nå ikke trenger å lure på hvordan hun ser ut, formulerer seg, hvordan personligheten hennes er etc. Og jeg har et ansikt å se for meg når de grusomme bildene av henne og mannen min ruller over netthinnen... :-(

Jeg heller nok til at dette ikke kan ordnes opp i. Sviket er for stort. Samtidig tenker jeg som så at det er så meningsløst at han skal være alene og jeg alene, da kan vi like gjerne finne ut av det. Og jeg tenker selvfølgelig som så at jeg er ikke mange år unna femti, jeg har vært gjennom en skilsmisse med barn før og jeg vet hvor vondt det er for alle parter. Rent praktisk er det greit, jeg har særeie på huset og jeg har bodd her alene med barn før så jeg greier meg. Han har derimot ingenting...

Anonymous poster hash: f2b89...0d7

Det er trist at man skal behøve å oppleve noe sånt som dette! Så utrolig dårlig gjort å gå bak ryggen på den man står nærmest i livet på denne måten!

For et år siden fortalte min mann at han ville skilles fordi han hadde innledet et forhold til en annen. Den gangen kom det som et sjokk på meg, lyn fra klar himmel, og deres forhold hadde bare vart 1 måned! Allikvel følte jeg at livet raste sammen rundt meg og jeg mistet faktisk en periode lysten på å leve videre, ble ganske likegyldig til mye og mistet all glede. Jeg klarer nesten ikke å tenke meg hvordan du må ha det når du finner ut at han gjennom hele deres lange samliv har gått bak ryggen din, drevet med løgn, møtt en annen....

Mitt råd til deg er at du skiller deg. Selv om du har vært fornøyd, har jo ikke mannen din vært fornøyd siden han har opprettholdt kontakt med en annen i hele 10 år. Å skille seg er et helvete, det vet du jo, men du vil få det bra igjen. Å leve videre med denne mannen med usikkerhet og tvil, vil du virkelig det? Lete etter alle spor på at han treffer henne eller har kontakt med henne?

For å kunne leve godt videre med deg selv, tror jeg du bør innse at et så stort svik kan ikke tilgis, og kan ikke repareres.

Sender deg store klemmer, og ønsker deg all lykke til videre! Du klarer dette, vær sterk!

[AnonymBruker]

Ikke mye man han her nei, og elskerinna er like stokke dum!!! Du sier hun virker oppegående og sympatisk. Nei, hun er ikke oppegående. Normale og snille kvinner er ikke noens elskerinner!!! Jeg kunne aldri vært noens leketøy og fristerinne, fordi jeg er normal og har empati. Jeg vil ikke såre andre kvinner, eller ødelegge andres ekteskap. Det er barn i bildet og de blir også lidende, så nei hun dama her har 0 i IQ og burde fått en straff, samme med din mann. De er like dumme begge to, og fortjener hverandre. Blir så rasende på dumme og utro folk!!!

Anonymous poster hash: 0babd...aa8

[Gjest Bud]

Jeg hadde ALDRI gått videre med en mann som har vært fysisk utro bevisst over ti år!!!!!!

Stakkars deg, han er en drittsekk, og fortjener ikke noen ny sjanse

Hvordan kan man ubevisst være fysisk utro?

[Gjest anonym]

Du skriver at han derimor har ingenting...So what? Hallo ts!? Skal du tenke på hans behov, når han har gått bak ryggen din under HELE forholdet? Hvorfor i f... tenker du den tanken nå??? Hvordan klarer du å tenke den tanken? Som om du synes synd i han, etter dette???

Synd å si det, men du virker ALT for snill med han, naiv!

Svarte du han når han skrev godnatt igår? AVVIS HAN TOTALT TS!

Nå er det på tide at han får smake sin egen medisin!!!

[Gjest anonym]

P.S : hvem sin feil er det at han har ingenting? Skal du ta på deg den skylda og?

Blir KVALM av hele fyren!

Og husk : han sa det ikke til deg, det kunne pågått i ti år til!

Han er en egoistisk mann, med tydeligvis mangel på empati, ser kun egne behov og skal nå "godprate" med deg, fordi han vet at du går på hans løgner...

Jeg har INGEN sympati med denne mannen!