Forelsket,ulykkelig og frustrert!

[AnonymBruker]

Må bare få ut litt frustrasjon her..Laang historie,men håper noen gidder å henge på likevel!

Jeg møtte en gutt da jeg var 18,og vi var sammen et års tid da.Slo opp, og har vært gode venner i mange år. Men så i fjord begynte vi å henge mer sammen igjen, og etter hvert ble vi mer enn "bare venner". Hadde begge to da lengre forhold bak oss, og ble enig om at det ikke skulle bli noe seriøst, skulle bare henge ha det gøy og kose oss. Nå har dette vart over et år..Han bor noen timer unna, men han er her med et par ukers mellomrom,noen ganger noen få dager, andre ganger et par uker i strekk. vi har det kjempe morsomt sammen, ler og finner på utrolig mye koselige ting. Han vil fortsatt ikke at det skal være offisielt at vi er sammen, og til andre sier han at vi bare er gode venner. Men han sier selv til meg at han ikke har andre damer, at han ikke vil ha noen andre, og at ikke ser på seg selv som singel. Han har møtt min familie, jeg har møtt hans og vi har møtt hverandres venner. Men vi drar ikke i familieselskaper til hverandre å sånt..alt for å holde det uoffisielt..

Han sier at han har lyst å flytte nedover hit hvor jeg bor, og vi har lagt planer for ferie turer og sånt sammen for flere måneder sammen. Så det jeg prøver å komme fram til er..hva skjer her? Hva tror dere?

Det som er greia er at når vi begynte å "ordne" med hverandre var jeg helt enig i avtalen vår om å holde det useriøst..jeg ville ikke ha noe forhold,og det som følger med det. Men nå har jeg blitt kjempe forelska (har aldri glemt han siden vi var sammen da jeg var 18..), og er utrolig glad i han..Fælt og skummelt å si det,men tror han er "the one"...for å bruke en klisje.

Som sagt er jeg blitt så utrolig glad i han,og er kjempe redd for at han ikke bryr seg like mye om meg. Er redd for at jeg bare er sengevarmer for en stund, selv om det ikke virker sånn heller. Tør ikke spørre han rett ut heller av frykt for å skremme han bort. Så hva tror dere..skal jeg se hva som skjer, eller er det døfødt? Burde jeg bare komme meg videre i livet og prøve å glemme han?

Er super frustrert så setter stor pris på alle meninger!

Anonymous poster hash: ae865...716

[Gjest RamaLama]

Jeg ville spurt. Er det dødfødt er det vel bedre å vite det nå enn om ett år til, er det ikke?

[sommerjente_83]

Jeg ville spurt. Er det dødfødt er det vel bedre å vite det nå enn om ett år til, er det ikke?

Du har egentlig helt rett..bedre å få vite det nå. Takk for svar!

Digger bildet ditt forresten!!

[Gjest RamaLama]

Haha, takk

Bare hyggelig, det skal ikke så mye til før man blir usikker, og selv om vi vegrer oss fra å spørre, så er det ofte det beste

[AnonymBruker]

Synes jeg har lest lignende innlegg tidligere, skrevet av en annen..

Og hva var responsen?

"Det er fånyttes å tenke konsekvenser noen ganger. Å overanalysere situasjonen lønner seg aldri. Osv. osv."


Du må nesten bare høre med ham da, TS. Finne ut hvordan ståa er.
Kanskje han ér mannen for deg, kanskje ikke, men det er i grunn ikke så mange måter å finne ut av det på. Og det er muligheter for at du skremmer han vekk, men det er vel og like gode muligheter for at det skal litt til for å skremme bort denne fyren denne gangen.

Anonymous poster hash: 222fc...770