dilemma med alkohol og angst

[AnonymBruker]

Jeg har slitt mye med angst det siste året. Og etter flere fyllekuler har jeg hatt det ganske "jævlig", helt uten grunn annet enn alkoholen. Har tatt en stund før jeg har innsett dette. Men dagen derpå er rett og slett bare en stor vond klump i magen, tomhet, deprimert, bekymringer, anspent, klarer ikke slappe av osv. og setter gjerne i gang angsten så den sitter i kroppen i opp til en uke i ettertid (avtar gradvis)

Lenge siden jeg har hatt det sånn nå, for har ikke drukket på en stund.

Dette gjelder ikke hver gang, men helt klart største parten av gangene. Jeg føler at jeg med museskritt er i ferd med å få det bedre ifht angst men når jeg drikker går jeg to tilbake.

Men jeg er ung! Jeg har hatt en tøff periode, og jeg er i et miljø hvor alkohol hører med i sosiale settinger. Jeg synes også det er gøy å drikke være ute, danse, møte mennesker. Og føler at om jeg kutter denne delen av livet mitt ut, så vil det bli tomhet i det også, jeg er avhengig av det sosiale i livet mitt og følelsen av å leve. Venner, sosialt, avkobling fra hverdag osv, er noe som hjelper meg med å komme meg fremover, se lyst på livet. Og når det først går bra med meg og alkohol og jeg opplever å ha det gøy, så gir det meg mye.

Alkoholhistorien min ser vel slik ut;

16-18/19 år - ingen problemer med alkohol annet en fylleangst som var mild og helt vanlig (gjerne fordi jeg faktisk hadde gjort noe litt dumt). glad når jeg drikker ,har det gøy, ubekymret. Russetiden med alkohol hver dag i flere uker gikk helt uproblematisk.

20 år - frem til nå (22 år) - tidvis kraftig angst etter alkohol, vonde følelser som gjerne sitter igjen flere dager etter. ubegrunnet angst. Har også opplevd en rekke hendelser når jeg har vært full som er raseriutbrudd, og gråting. (dette kan knyttes opp mot et brudd som skjedde da jeg var 21 år, altså det siste året)

Jeg synes det er vanskelig å si hva som ene og alene er alkoholen sin skyld, og hva som også er knyttet mot problemer jeg har hatt de siste årene. Men det er helt klart veldig dårlig for meg å konsumere alkohol ifht angst.

Jeg har sagt nei til alle sosiale settinger i sommerferien som inkluderer alkohol.Jeg drar ikke på festival (har gått kjempe dårlig de to gangene jeg har vært på festival). Det værste er jo helt klart alkohol over flere dager (det er som oftest da angsten kommer, kan godt drikke en dag og ikke ha denne angsten). Det er med blandet følelse jeg ikke drar på festival, jeg føler meg lettet over å slippe angst osv, men får en diger klump av å ikke kunne gjøre noe jeg i utgangspunktet elsker, musikk, venner, festing.

SÅ, for å komme litt til poenget. Jeg føler jeg blir deprimert av å drikke, og jeg føler jeg blir deprimert av å ikke kunne drikke, være ung og gjøre alt det som inspirerer meg til å leve. Jeg mener IKKE at alkohol i seg selv er noe jeg ikke kan leve uten, men alle disse sosiale tingene som er beskrevet er vanskelig å velge bort. Mange vil kanskje si, at jeg kan delta på disse tingene uten alkohol, og ja kanskje jeg kan det? Men jeg har vært edru med fulle venner, og det er ikke til å unngå at man føler man er på en annen planet, har kanskje til gjengjeld å prøve dette ut ordentlig.

Jeg vet at det nå kommer til å komme noen "slutt å drikk" svar nå Mn jeg vil heller gjerne åpne opp for en diskusjon rundt alkohol, hvordan leve uten? Evt. hvordan leve med alkohol? Vil gjerne høre andres erfringer med alkhol og angst. Evt. vil en edru periode hjelpe med å kunne drikke igjen senere uten alle disse plagene (jeg og alkoholen var jo en gang venner og kom godt overens). Hvordan leve med alkohol og angst? er det mulig?

(Vil igjen legge til at jeg ikke har noe problem med å være uten alkohol (har som sagt gått snart 2-3 mnd uten, men det er også fordi jeg har noen mnd nå uten sosiale ting for å få litt tid for meg selv til å tenke igjennom ting) det er det sosiale og følelsen av at alt ikke alltid trengr være så alvorlig hele tiden. )

Anonymous poster hash: 006b6...3a8

[AnonymBruker]

Jeg har også angst, og har helt sluttet å drikke alkohol på grunn av det. Alkoholen gjorde meg så dårlig, at det var rett og slett ikke verdt det. Generelt bør man holde seg unna alkohol når man har psykiske problemer.

Anonymous poster hash: 4f129...c02

[AnonymBruker]

En noe alternativ venninne av meg sa for ikke så lenge siden når vi diskuterte fylleangst, at det tok en uke før den var helt ute av kropp og sinn. Og når man da drikker hver helg, blir ikke psyken bra om man har litt problemer utenom.

Jeg fikk aldri fylleangst før etter jeg ble deprimert som følge av samlivsbrudd, og forstod ikke at andre kunne få det.

Nå kan jeg få fylleangst etter en halv flaske vin sammen med bestevenninnen min, der jeg VET jeg ikke har sagt/gjort noe dumt...

Jeg har også alltid vært en "happy drunk". Nå er jeg en utagerende happy drunk med fryktelig fylleangst!

Anonymous poster hash: 3c094...48f

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver fra når jeg var i tidlig 20-årene TS.

Jeg skulle ønske jeg hadde sluttet å drikke mye tidligere, jeg tror selv at jeg da ville hatt det mye bedre i dag. Mer drikking førte til mer angst, som igjen gjorde at jeg følte ubehag ved å gå på fest uten å drikke. I miljøet jeg var i var det festing som var greia, og jeg følte ikke at jeg ville ha noe liv uten vennegjengen. Siden økende psykiske problemer gjorde meg mer og mer ustabil når jeg var full, gjorde jeg en masse ting jeg har angst for ennå. Ble dumpet av en god venninne og fikk agorafobi som det tok flere år å jobbe meg ut av.

Det eneste jeg synes hjelper for meg er å la være å drikke, dessverre. Nå drikker jeg kanskje 1-2 ganger i året hvis det er noe veldig spesielt, og passer på å ikke drikke meg full. Da kan jeg som regel resonnere meg ut av litt av angsten, og den henger ikke i så lenge.

Jeg er jo knapt noen fasit (heldigvis), men om jeg skulle gitt den 20-årige meg et råd måtte den kjipe konklusjonen bli at det er bedre å være edru på festival nå, enn å ikke klare å gå dit edru en gang om noen år.

Anonymous poster hash: 17dff...c91

[AnonymBruker]

Siden alkohol virker beroligende på de fleste, vil man bli tilsvarende utolig (og få angst) når alkoholen er på vei ut av systemet, en slags negativ feedback.

Den beste måten å unngå det på, om man likevel vil drikke, er å ikke drikke så store mengder/så sterkt. Da vil ikke hangoveren bli så ille heller. Man kan fremdeles være ung og ha det gøy.

I tillegg kan det jo hende du er utsatt fro angst pga ting i psyken din (gener, oppvekst, vonde erfaringer). Om du tror det, ville jeg oppsøkt profesjonell hjelp. Når man drikker, har slike følelser en tendens til å boble opp til overflaten. Og da er det greit å ta tak i det som er roten til ondet.

Anonymous poster hash: 5ac32...8e6

[Gjest Gjest]

Har du prøvd å ta en Zyrtec før du begynner å drikke og en før du legger deg? Og i tillegg drikke mye vann mens du drikker? Jeg får mye mindre plager dagen derpå når jeg gjør dette.

[AnonymBruker]

takk for seriøse og gode svar folkens! Det hjelper veldig for meg å få luftet temaet litt.

Jeg tror at det kommer litt bakpå meg at alkohol er så ille for meg, har liksom aldri sett på det som en så stor skade for meg psykisk, da jeg i utganspunktet alltid har hatt et godt forhold til alkohol. Så nå det siste året har det begynt å gå opp for meg at det er et rimelig tydelig mønster mellom angst og alkohol.

Jeg går til psykolog, han sier jeg klarer meg godt, og jeg har nok alltid vært en person som har "lett" for å få angst (slet nok litt med det i barndommen også, men i milde former), men denne ordentlige angsten (og en etterfølgende depresjon) er noe som skjedde ganske akutt (selvom jeg ikke helt klarer å se akkurat hva som utløste det, og akkurat når dette skjedde). Jeg er i ferd med å bryte dårlige vaner, komme meg ut av både depresjon og angst (en lett depresjon tror jeg nok det er) og jeg ser at jeg er et ganske annet sted nå en jeg var for bare 6 mnd siden. Jeg får også høre av psykolog at jeg er god til å hjelpe meg selv ut av det og responderer godt på terapi, så jeg har trua!

Nå, det ble en liten avsporing, men det har vel en sammenheng her, for jeg har vel lenge hatt et håp om å bli "frisk" også blir alt som de var, men begynner vel å skjønne at alkohol er alkohol, og nok alltid vil bringe frem angst ( i større elelr mindre grad). Anyways, jeg tror jeg vil prøve meg på noen ting før jeg legger ned et forbud (litt i mot rådene over), føler at så lenge jeg har en forståelse for at angsten kommer fra alkohol, så er den lettere å håndtere. Så jeg vil prøve med mindre mengder alkohol, og kun i de settingene hvor jeg føler at det er "nødvendig" (det vil si at jeg prøver å unngå alkohol til middager og andre settinger hvor det er mye annet man hygger seg med, og heller spare alkoholen til jeg skal ut på byen etc.) Jeg har for lengst stoppet med sprit og det har hatt en god effekt.

Men et nytt spørsmål, jeg vet dette er individuelt, men for å ha en pekepinn, hvor mye er "greit" å drikke. Altså hvor mye skal jeg sette som en maks grense?

Og til deg over, kan man få zyrtec uten resept? er det noen bivirkninger eller fare med å bruke det?

Og et litt mer kompliset spørsmål; hva i alkohol er det som fremkaller angsten? vil det f.eks. hjelpe å drikke mer vann, spise godt før jeg drar ut, og spise mer når jeg kommer hjem. Et glass vann mellom hver enhet f.eks? (jeg er ikke flink på dette, så det kan jeg bli flinkere på uansett) men vil det ha noe å si på angsten? Eller er alkohol, alkohol? Evt noe man kan ta eller gjøre dagen derpå (som ikke er farlig) som skiller ut alkoholen fortere og forhindrer langvarig fyllesyke?

Anonymous poster hash: 006b6...3a8

[AnonymBruker]

Jeg fikk ordentlig angst, og den ble bare værre og værre. Isolerte meg i en uke etter hver gang jeg var på byen. Men så prøvde jeg meg frem med kostholdet, og etter at jeg kuttet ut all gluten så har jeg null fylleangst! Ingenting! Er bare litt trøtt og sliten.

Da kan du ikke drikke øl (masse, masse gluten), men cider, vin etc. Ikke gluten ellers i kostholdet heller selvfølgelig.

Etter at jeg ble glutenfri har jeg det så utrolig mye bedre med meg selv på hverdagsbasis også. Uro og smådepping er borte. Jeg er roligere og mer tålmodig.

Anonymous poster hash: 3c431...97c

[AnonymBruker]

http://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/article469000.ece

" Skjelven og nervøs

Ifølge konstituert overlege ved divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning, Eirin Bakke, er dette med fyllenerver satt sammen av forskjellige faktorer.

Alkohol har først og fremst en dempende effekt på hjernen, jo mer promille man har, jo verre er det. Kroppen reagerer med å prøve og motarbeide denne effekten, noe som i ettertid gir økt aktivitet i hjernen, sier hun.

Dette vil igjen kunne gi symptomer på fylleangst, man blir blant annet nervøs, lyssky og skjelven. Noen kan også være mer på vakt, sier Bakke til NRK.no."

Anonymous poster hash: 3c094...48f

[Katniss]

Hold deg til en øl på en bytur hvis du vil ha noe å drikke. I alle fall til du har kommet deg mer psykisk opp på igjen. Alkohol har også sterkere virkning hvis du går på antidepressive elller lignende. Du trenger mindre alkohol for å bli full på sånne medisiner.

[AnonymBruker]

Jeg fikk ordentlig angst, og den ble bare værre og værre. Isolerte meg i en uke etter hver gang jeg var på byen. Men så prøvde jeg meg frem med kostholdet, og etter at jeg kuttet ut all gluten så har jeg null fylleangst! Ingenting! Er bare litt trøtt og sliten.

Da kan du ikke drikke øl (masse, masse gluten), men cider, vin etc. Ikke gluten ellers i kostholdet heller selvfølgelig.

Etter at jeg ble glutenfri har jeg det så utrolig mye bedre med meg selv på hverdagsbasis også. Uro og smådepping er borte. Jeg er roligere og mer tålmodig.

Anonymous poster hash: 3c431...97c

hm, det hadde jeg aldri hørt om før? er det en almenn kjent virkning? eller er det noe som du har oppdaget kun på deg selv? Har du påvist glutenallergi eller har du bare sluttet med det?

Anonymous poster hash: 006b6...3a8

[AnonymBruker]

Jeg bare sluttet. Har ikke påvist allergi, og nå som jeg merker alle de gode effektene så trenger jeg heller ikke få det påvist. Jeg har ingen ekstra utgifter nå som jeg lever glutenfritt, så jeg trenger ikke hjelpestønader.

I begynnelsen ble jeg skikkelig dårlig om jeg tilfeldigvis fikk i meg litt gluten (oppkast, svette, oppblåst, urolig), men nå er det et par år uten gluten så jeg tåler mye mer. Jeg kan spise en muffin eller en liten brødskive uten at det gjør noe. Virker som om kroppen har reparert seg litt.

Anonymous poster hash: 3c431...97c