Jeg vil bare være alene

[Gjest Linda]

Hei

Jeg har mann og ingen barn og vært samboende i 5 år. Jeg tar meg selv i å ønske å bo helt alene uten ansvar for andre enn meg. Mannen er nemlig umoden, uryddig, klønete, og tar sååååå mye plass at jeg knapt klarer å tenke selv. Jeg savner tiden før han da jeg var mye mer tilstede for meg.

Men, jeg tør ikke ta steget fullt ut. Jeg tør ikke gjøre noe lenger. Dagene går til jobb og mann. Noe mer liv har jeg ikke.

Kan noen dytte meg igang? Please?

[Herc]

Virker som du er klar på hva du vil. Hva enn du gjør, sørg for at han forstår årsaken!

Mange har nok problemer med å forstå din begrunnelse, men den er lett å forstå for utenforstående.

[AnonymBruker]

Å finne ut hva en selv vil, er en veldig god begynnelse.
Så gjenstår det å handle deretter da. Og det er som regel den vanskeligste biten.

Og det er dessverre ingen andre enn deg selv, som kan dytte deg i gang.
Uansett hvor mye en kanskje ville hatt lyst til det, eller ikke.

http://www.youtube.com/watch?v=pdkPQ0W3zio

Anonymous poster hash: edd25...fe5

[Gjest Hei]

Uff da.. :/ Hva legger du i umoden og klønete?

[Sweet77]

DYTT!!

[Hjertefisk]

hvor gammel er dere?

Endret 30. juni 2013 av Hypnosee

[Ulla Ullsokk]

Enten fortsetter du i samme spor, våkner opp når du er 50 og føler at livet bare har gått fra deg, mens du har hatt hodet i sanden.

Eller du dumper denne fyren, og begynner å LEVE!

Valget er enkelt, bare gjør det!!!!

Det er sikkert bra for typen også, for han trenger å vokse opp å bli mann, særlig før han setter barn på noen. Så tenk på det som en fordel for dere begge.

GJØR NOE, for pokker! For hver dag du venter, mister du en dag i ditt liv!

[Gjest Hei]

Uff da.. :/ Hva legger du i umoden og klønete?

[Gjest Linda]

Virker som du er klar på hva du vil. Hva enn du gjør, sørg for at han forstår årsaken!

Mange har nok problemer med å forstå din begrunnelse, men den er lett å forstå for utenforstående.

Han her vil bare ikke forstå. Veldig ofte går ting jeg sier inn ene øret og ut det andre!

Å finne ut hva en selv vil, er en veldig god begynnelse.

Så gjenstår det å handle deretter da. Og det er som regel den vanskeligste biten.

Og det er dessverre ingen andre enn deg selv, som kan dytte deg i gang.

Uansett hvor mye en kanskje ville hatt lyst til det, eller ikke.

http://www.youtube.com/watch?v=pdkPQ0W3zio

Anonymous poster hash: edd25...fe5

Gruer meg til alt det praktiske.

Uff da.. :/ Hva legger du i umoden og klønete?

Tenker ikke over handlinger. Innser ikke konsekvenser for seg selv. Rengjøring feks er vist bare papir og vann? Klønete og søler over alt.

hvor gammel er dere?

Jeg er 30 og han er 32.

Enten fortsetter du i samme spor, våkner opp når du er 50 og føler at livet bare har gått fra deg, mens du har hatt hodet i sanden.

Eller du dumper denne fyren, og begynner å LEVE!

Valget er enkelt, bare gjør det!!!!

Det er sikkert bra for typen også, for han trenger å vokse opp å bli mann, særlig før han setter barn på noen. Så tenk på det som en fordel for dere begge.

GJØR NOE, for pokker! For hver dag du venter, mister du en dag i ditt liv!

Grøss!

Takk!!!!!!!!!!

[AnonymBruker]

Han her vil bare ikke forstå. Veldig ofte går ting jeg sier inn ene øret og ut det andre!

Gruer meg til alt det praktiske.

Tenker ikke over handlinger. Innser ikke konsekvenser for seg selv. Rengjøring feks er vist bare papir og vann? Klønete og søler over alt.

Jeg er 30 og han er 32.

Grøss!

Takk!!!!!!!!!!

Det er veldig forståelig at en gruer seg til alt det praktiske.

Det er jo relativt mye som må gjøres for å 'separere' seg fra en person på denne måten.

Men det ser nok ut som det er langt vanskeligere nå, enn det vil føles når det hele bare er iverksatt.

Dørstokkmilen, er det vel noen som kaller den i blant.

Og når du er ute i det fri igjen, vil du kunne se tilbake på det og innse at det egentlig slettes ikke var så vanskelig egentlig. Men at det var en stor prosess som krevde en del skippertak, og at det i aller høyeste grad var verdt det. Det er tungt å forestille seg det nå, men jeg tror du egentlig allerede kan klare det, jeg.

Noen gode venner og familie er greit å støtte seg på i en slik prosess også forøvrig.

Anonymous poster hash: edd25...fe5

[Ulla Ullsokk]

Jeg lover deg at det praktisk med å flytte er veldig mye lettere enn det praktiske med å fortsette og kanskje få barn med denne mannen før du flytter. Sett i det perspektivet blir det praktiske du nå må igjennom nå bare en bagatell!

Lykke til!