Barn 4 og 5 år på ferie hos far i 3 uker

[AnonymBruker]

Barna mine på 4 og 5 år er på ferie til faren sin i 3 uker for første gang.Tidligere har de bare vært der en uke, så hjem til meg en uke, og så til far en uke. Vi har vært skilt siden den minste var under ett år, så de har gradvis fått mer og mer samvær i feriene. Ellers i året er de der annenhver helg + en ettermiddag.

De har vært der en uke nå, jeg har ringt et par ganger til faren, prøvd å snakke med ungene, men de har ikke tid Virker som om de har det bra. Jeg er liksom bare redd det blir for lenge for dem... Noen som kan berolige meg? Evt komme med egne erfaringer?

Jeg ønsker ingen kommentarer om at jeg er en ond kvinne som tar fra barna fra far osv fra bitre kvinnehatere, så de kan bare holde seg unna.

Anonymous poster hash: c0a63...ca3

[AnonymBruker]

Du er nok mere avhengi av de, en de er avhengi av deg.

Anonymous poster hash: 096e2...158

[AnonymBruker]

Du er nok mere avhengi av de, en de er avhengi av deg.

Anonymous poster hash: 096e2...158

På akkurat det med savn, ja, sikkert. Men jeg er liksom urolig for at de skal føle at mamma ikke vil ha dem eller noe

Anonymous poster hash: c0a63...ca3

[Pinkee]

Hvis du og far har et godt forhold, å ungene trives hos far, så går det bra for ungene. Men, klart at han må være oppmerksom på signaler fra ungene om at det kan bli for lenge. Hvis dem aldri har vært der mer enn ei uke i gangen før, så kan jo 3 bli mye.

Men, mest sannsynlig har du mer problemer med at ungene er borte i 3 uker enn hva dem har, er ikke bare-bare å være uten ungene i 3 uker første gang. Fortsett å ringe, å snakke noen ord med dem innimellom, så vet dem at du fremdeles er der og at du er glad i dem.

[AnonymBruker]

Hvis du og far har et godt forhold, å ungene trives hos far, så går det bra for ungene. Men, klart at han må være oppmerksom på signaler fra ungene om at det kan bli for lenge. Hvis dem aldri har vært der mer enn ei uke i gangen før, så kan jo 3 bli mye.

Men, mest sannsynlig har du mer problemer med at ungene er borte i 3 uker enn hva dem har, er ikke bare-bare å være uten ungene i 3 uker første gang. Fortsett å ringe, å snakke noen ord med dem innimellom, så vet dem at du fremdeles er der og at du er glad i dem.

Jeg og far har et godt forhold mtp samarbeid om barna, ingen kontakt ellers. Og de vil gjerne til far. Så tror de trives der. De har også et halvsøsken der som de er veldig glade i. Jeg vet at unger "lever i nuet" og sannsynligvis ikke går og tenker på at de savner meg. Men de er ikke så glade i å snakke i telefonen (uansett med hvem) så det er ikke så lett å få kontakt. Blir som regel "hei" og "hadet"

TS

Anonymous poster hash: c0a63...ca3

[Pinkee]

Ja, men har du sagt hei og hadet til dem, ja da har du vist at du er der, å at du bryr deg. Vær glad for at ungene vil til far, å at dem trives der, det motsatte er fryktelig vanskelig.

[Silfen]

Det går helt fint.

Eller; tenker du også at 3 uker med deg sammenhengende er for lenge?

[#Sunrise]

du er litt søt ts, du viser at du er glad i barna dine og det er bra, jeg trur det går bra med barna dine, og du må bare slappe av, nyte barnefri, og kanskje dra ut og ta deg et glass vin kos deg litt:)

[AnonymBruker]

Takk alle sammen

Silfen: Nei, synes ikke det blir for mye med 3 uker med bare meg Men de bor jo uansett mest hos meg, så de er jo bare vant med å være hos far 2 døgn i strekk ikke sant.

Men jeg skal prøve å kose meg Det er jo deilig med "fri", men savner dem også

TS

Anonymous poster hash: c0a63...ca3

[Silfen]

Tror du kanskje ikke far da sitter med tanker om hva barna hans gjør på når de ses så sjelden? For det er jo han som går glipp av store deler av barndommen deres, ikke du.