Typen min bryter meg ned men hvordan komme ut?

[AnonymBruker]

Kjæresten min, har først forstått det etter 5 år, bryter meg ned sakte og sikkert. Jeg er en usikker person som synes kroppen min og utseende mitt er stygt, at jeg er lettere dum og ikke så smart som andre, at alle andre er mye smartere enn meg og at jeg ikke kan bli noe yrke som krever lang utdannelse eller noe. Det har ikke alltid vært sånn, det var ikke sånn for noen år siden. Plutselig en dag, etter alle disse dagene og årene, sitter jeg her som en skremt liten mus og jeg er 100% avhengig av kjæresten for å komme meg gjennom dagen. Hver dag handler om det grann av bekreftelse fra ham, og det hender han gir det til meg. Venninner har endelig greid å gjøre meg oppmerksom på dette her, at forholdet vårt handler om at han har 100% kontroll over psyken min, mens jeg løper rundt og tigger etter smuler som han kaster til meg, for å føle meg bedre.

Plutselig stod dette klart som et lys for meg. Men hva gjør jeg nå? Hvordan komme meg ut? Psyken min er så fastlåst, bare jeg ser på kjæresten, bare jeg tenker på ham, bare vi legger oss om kvelden, jeg kjenner at jeg sjelver av uvel og ekle følelser, jeg orker ikke mer av kommentarer som dette "er det en ny kjole? den hadde sittet bedre på ei av venninnene mine, hun er så classy altså". Eller "skal du ut og trene igjen? prøv å få helt flat mage, det hadde vært bedre..". Det var ikke sånn i begynnelsen, da var det helt greit, men plutseliig så endret det kurs en plass along the way liksom, plutselig gikk det galt..

Eller hvis jeg spør "er du ikke glad i meg?" og han svarer "nja, joda, jeg er vel det hehe"

Jeg er 27 og lurer på hvor årene ble av, sammen med selvfølelsen og selvtilliten.

Anonymous poster hash: bbac6...b81

[Gjest Faerunpedia]

Du ma bare ta motet til deg og bryte ut. Det blir ikke bedre, snarere tvert imot. Dette burde väre grunn nok til a avslutte: "Eller hvis jeg spør "er du ikke glad i meg?" og han svarer "nja, joda, jeg er vel det hehe"

[Bernardette]

Det er bra at venninnene dine har gjort deg oppmerksom på dette, og at du har hørt på dem!

Neste steg er da altså å gjøre noe med det.

Og du må faktisk bare gjøre det. Planlegg litt først hvordan du skal få det til rent praktisk, også GJØR du det.

Lykke til!

Du kommer til å kjenne den beste og største lettelsen etterpå!

[Gjest Blondie65]

Er du i tvil om dette kan bedre seg eller ikke? Det trenger du ikke være. Det blir ikke bedre.

Der deg ned med en skriveblokk eller på PC og lag en plan for hvordan du skal komme deg bort. Du trenger ikke tvile på at du fortjener bedre enn dette, for det gjør du.

Bruk venninnene dine til å få hjelp til det praktiske.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

pakk og dra,så enkelt er det,orn deg ett krypinn uten han vet noe som helst.

Du tar med deg alt som ikke er til minne om han,gjør det når han er på jobb! hva har du å tape,legg nøkkelen til krypinnet deres i en konvolutt i posktkassen !

Eier dere lån sammen ta deg en tur i banken alene,snakk med en rådgiver. =)

[AnonymBruker]

Jeg har vært akkurat der du er nå. I et sånt forhold.

Og jeg vet at det kjennes håløst ut og at som om du aldri noen gang kommer til å føle selvtillit og ha det bra igjen. Men det er fullt mulig. Flytt ut fra han, har du praktiske spm om lån, ny leilighet, etc er det bare å spørre inne på forumet er. Når du kommer vekk fra han er det mulig å bygge seg opp igjen. Sakte, men sikkert.

Anonymous poster hash: b5ad6...9fd

[Gjest anonym]

Tenk på deg selv som det mest dyrebare, mest verdifulle...du fortjener å ha det godt ts! Nå skal du begynne å verne om deg selv, ta vare på det du mistet av selvtillit og selvbilde de siste årene.

Tips: sjekk ut Mia tørnblom sine bøker, ei heter : selvfølelse nå! Du kan kjøpe den på nettet. Det kan hjelpe deg til å begynne å tenke godt om det selv. Bryt ut, du har latt han ta over fullstendig! Nå er det på tide at du tar vare på deg selv!