Liker han, men..

[AnonymBruker]

Jeg har fått ganske god kontakt med en gutt på 23 år. Jeg er selv 20. Vi har hengt sammen noen ganger, og han får hjertet mitt til å dunke ekstra fort.

Ved flere anledninger så hadde det vært naturlig med et kyss, men jeg bare unngår de situasjonene. Som sagt, jeg liker han veldig godt, men det er noen ting som gjør meg usikker på om han er noen jeg kan være sammen med..

Kan komme med noen eksempler på ting som ikke lever helt opp til mine forventinger.

- Han går ikke på skole, han jobber ikke, og det virker ikke ut som han er interessert i å få jobb heller. Når jeg nevner det for han, så bare viker han unna. Han har en hobby som han driver på med, driver på å mekker musikk og er frivillig DJ noen steder, men dette tjener han altså ikke noe stort på. Virker som han tror at han kan leve av dette resten av livet.. ellers så tror jeg at han får penger fra kommunen/NAV eller noe. Når jeg spurte hvordan han har råd til å bo i egen leilighet uten jobb, så svarte han bare "fikser seg alltid".

- Han har ikke lappen, noe som ikke er et problem i seg selv. Det jeg har merket er at han alltid får kompiser til å kjøre/hente han rundt, han gidder ikke å ta buss. Har også merket at han "låner" penger av kompisene, eller at kompisene betaler for colaen hans.

- Han er litt overvektig (ikke noe galt med det, er ikke perfekt selv) men det virker som han ikke bryr seg så mye om seg selv. Han går som regel i slaskete joggebukser, og ved flere anlendinger har jeg sett at han har gått med flekker på klærne. Leiligheten hans derimot, er alltid ryddig og fin. Han lukter også veeeldig godt.

Jeg vet at jeg er for ung til å tenke at vi evt. skal være sammen hele livet, noe jeg ikke forventer heller. Men vet ikke om jeg hadde greid å leve med en som ikke tar ansvar for seg selv. Jeg vil ikke være den som alltid betaler alt, den som må kjøre han rundt osv (han har ikke bedt meg om noe av dette enda da)

Han snakka faktisk om å ta et LÅN på noen tusen kroner for å fullføre lappen, men jeg tenker hvorfor bare ikke skaffe seg en jobb og slippe lån??

Ellers er han godt likt, har mange venner og virker veldig oppegående.

Han er ikke norsk, men har bodd i Norge nesten hele livet og har et norskt utseende og snakker helt rent norsk. Trodde han var norsk helt til jeg fant ut etternavnet hans. Altså det landet han kommer fra kan man ikke se forskjell på om er norske eller om de er fra det landet. Så språklig, kulturelt og alt det der skulle det ikke vært noe problem for han. Videre skole vil han iallefall ikke.

Jeg aner ikke hva jeg skal tenke med.. Jeg liker han veldig godt og han er sjarmerende, snill og veldig søt. Samtidig så er det mye som gjør meg skeptisk.

Hva ville du gjort i denne situasjonen om du var meg?

Anonymous poster hash: 08999...c49

[Gjest]

En guttunge som ikke gidder å gå på skole eller jobbe, og vil leve av å snylte på staten? Det hadde vært uaktuelt for meg ihvertfall!

[AnonymBruker]

Hæ?

Anonymous poster hash: bbd76...12b

[AnonymBruker]

Nei, det er akkurat det som er problemet..

Vil ikke gi han noe ultimatium i senere tid heller, om vi evt. skulle bli sammen. Syntes det er best å finne ut av ting tidligst mulig.

Men han er så bra.

Anonymous poster hash: 08999...c49

[Gjest Nucleus]

Finn deg en som er sjarmerende, snill og søt som ikke snylter på andre. Kutt eventuelt ut en til to av de tre førstnevnte, eller samtlige, om de ikke lar seg korrelere med å klare seg selv.

[MarianneHaa]

Har han noen problemer psyksik, som du kanskje ikke vet om?

[AnonymBruker]

Har han noen problemer psyksik, som du kanskje ikke vet om?

Nei, det tviler jeg sterkt på. Han er veldig sosial og oppegående..

Anonymous poster hash: 08999...c49