Mine og dine barn

[Gjest Josefine]

Jeg synes det er veldig vanskelig dette med mine og dine barn, og hva som kan og bør forventes av likebehandling, jeg ber derfor om tilbakemelding fra dere, for å få litt perspektiv, og for å sjekke om jeg er for navlebeskuende, og bare opptatt av å mele min egen kake ( mitt barns..)

Min datter er 18 år, og hun har en l penger i banken som hun ar tjent selv. Disse har hun selvfølgelig full tilgang til nå når hun er myndig, Når vi er i butikken, og hun handler til seg selv for egne penger, så kjøper ikke jeg det samme til mitt bonusbarn. Burde jeg det?

Når vi to var sammen på dugnad, så kjøpte jeg brus og godter til henne som hun spiste og drakk i pausen (5 timers jobbing). Jeg kjøpte ikke tilsvarende og tok med hjem til mitt bonusbarn, som ikke var med på dugnad. (Far til barnet var med, og han kjøpte heller ingenting til sin datter). Burde jeg her handlet inn tilsvarende, og tatt med hjem?

Da vi flyttet inn til samboer, fikk min datter flytte inn i en leilighet i huset. Hans datter var bare 12, slik at det ikke var aktuelt for henne å bo der alene. Burde jeg godta å be min datter holde seg borte hjemmefra en helg, slik at hans datter kan få bruke leiligheten og samle vennene sine der en helg? Datteren min har mange kostbare ting (blant annet flotte instrumenter) som hun er redd for i leiligheten, og hun sier at hun ikke vil ha fremmede inn i sin private sfære. Da vil hun heller flytte inn på et rom, som bare hun får bruke. Som er hennes helt og fullt. Dette har vi ikke plass til, slik at det kan hun dessverre ikke få. Burde jeg likevel forlange at hun må dra til bestemor, for å frigjøre rommet?

Håper på tilbakemelding på noen, eller helst alle punktene

[Gjest Fleecejakke]

Nei, du skal ikke kjøpe tilsvarende til stedatteren. Nei, du trenger ikke ta med dugnadsmat når hun ikke deltar på dugnad, og nei, selvfølgelig skal ikke datteren din låne bort leiligheten ti stedatteren din.

[AnonymBruker]

NEI, de pengene har hun tjent selv. Bonusbarnet kan ikke forvente det samme.

NEI, hun skal ikke ha dugnadsmat hvis hun ikke er med på dugnad.

NEI, hun skal ikke behøve å låne bort leiligheten, særlig ikke hvis hun fortsatt går på skolen.

Jeg tror egentlig du vet svaret på dette selv.

Anonymous poster hash: 81ff1...fd1

[katt1]

Det er fordel og ulemper i alle aldere. Hun på 18 hadde jeg sagt jeg ville ha en symbolsk "hus leie av",om hun bor der uten og betale for noe blir det en Bjørne tjeneste for henne. Tjener hun penger selv kan hun shoppe uten at du skal tenke på om du som stemor må handle tilsvarende. Dere kunne jo ha leid ut leiligheten til en god pris vet du Hun på 12 kunne sikkert blitt med på dugnad og fått det samme Regner med at hun på 12 får det som hun trenger. Har ungene ett fint forhold ??

[Gjest Blondie65]

Jeg kan si med en gang NEI på alle punktene.

Hva er rettferdighet? Hvor går grensen mellom millimeter rettferdighet og urimelighet?

La oss ta leiligheten først: din datter kommer garantert ikke til å bo der resten av livet. Om seks år er stebarnet 18 og din datter 24. Er det sannsynlig at din stedatter bor der da? Nei. Så da kan jo stedatteren - akkurat som din datter - flytte dit når hun blir 18. Og det er totalt urimelig at man skal gi andre tilgang til en 18 åringen private sfære for å oppnå millimeter rettferdighet.

Den som er med på et arrangement får noen goder - det må nå bli opp til de som er der om disse godene automatisk tilfaller de som er hjemme. Er dette noe å lage et stort nummer av? Enten kjøper man med godis og brus eller så gjør man ikke. Ska man stå på fotballkamp og telle hvor mange pølser man har spist sånn at de som ikke var med får likt antall?

Men det er en enkel test for dette her: hvis familien har tre barn (ingen stebarn) og pappa tar med A på kamp, mens B og C er igjen hjemme, er dette urettferdig? Hvis A er mye eldre enn resten av barna er det da urettferdig at denne får goder som samsvarer med alderen, eller er detnurimelig at en 16 åring må legge seg kl 19, slukke lyset klokken 1930?

Når forskjellsbehandling skyldes alder er det helt naturlig at det blir forskjell. Da handler dette ikke om stebarn eller ei.

Det samme gjelder selvsagt dugnaden. Flott at hun er med, naturlig at en spiser og drikker underveis. Unaturlig at en kjøper det samme til de hjemme.

Og det man kjøper for egne penger når en har inntekt kan en jo gjøre nettopp fordi en har egen inntekt. Hvor skal grensen gå for denne oppveingen mot 12 åringen da. Hvis 18 åringen kjøper seg bukse så må du kjøpe bukse til 12 åringen?

Dette blir urimelig.

[Gjest Violetta]

Ville du tenkt slik på det hvis de var søsken? Jeg tror ikke det. Man kan ikke behandle søsken likt, krone for krone. De får det de trenger, når de trenger det. Eldre søsken får andre ting enn de som er yngre. Og motsatt. Det jevner seg som oftest ut etter hvert.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er veldig vanskelig dette med mine og dine barn, og hva som kan og bør forventes av likebehandling, jeg ber derfor om tilbakemelding fra dere, for å få litt perspektiv, og for å sjekke om jeg er for navlebeskuende, og bare opptatt av å mele min egen kake ( mitt barns..)

Min datter er 18 år, og hun har en l penger i banken som hun ar tjent selv. Disse har hun selvfølgelig full tilgang til nå når hun er myndig, Når vi er i butikken, og hun handler til seg selv for egne penger, så kjøper ikke jeg det samme til mitt bonusbarn. Burde jeg det? Nei. jeg har fire barn, den som tilfeldigvis er med meg et sted får en is, jeg kjøper ikke med til de andre av den grunn. Eldste er straks 18, når han har penger selv får han ikke noe av meg i tillegg.

Når vi to var sammen på dugnad, så kjøpte jeg brus og godter til henne som hun spiste og drakk i pausen (5 timers jobbing). Jeg kjøpte ikke tilsvarende og tok med hjem til mitt bonusbarn, som ikke var med på dugnad. (Far til barnet var med, og han kjøpte heller ingenting til sin datter). Burde jeg her handlet inn tilsvarende, og tatt med hjem? Definitivt ikke, den av mine som ikke er med på ting, enten det er dugnad for andre eller jobb for meg, får ikke noe ekstra, kan gå i skapet hjemme og smøre seg en skive.

Da vi flyttet inn til samboer, fikk min datter flytte inn i en leilighet i huset. Hans datter var bare 12, slik at det ikke var aktuelt for henne å bo der alene. Burde jeg godta å be min datter holde seg borte hjemmefra en helg, slik at hans datter kan få bruke leiligheten og samle vennene sine der en helg? Datteren min har mange kostbare ting (blant annet flotte instrumenter) som hun er redd for i leiligheten, og hun sier at hun ikke vil ha fremmede inn i sin private sfære. Da vil hun heller flytte inn på et rom, som bare hun får bruke. Som er hennes helt og fullt. Dette har vi ikke plass til, slik at det kan hun dessverre ikke få. Burde jeg likevel forlange at hun må dra til bestemor, for å frigjøre rommet? Absolutt IKKE! Det er stoooooor forskjell i alder her. Og burde ikke være tema for diskusjon. Den eldste rekker å kjøpe leilighet selv før den yngste kan lukte på å bo alene. En på 18 trenger privatliv. Mine små får aldri lov å bruke eldstes rom/ting da det er privat og de kan risikere å ødelegge. Det respekterer de.

Håper på tilbakemelding på noen, eller helst alle punktene

Og mine er da søsken i samme hus alle sammen for å poengtere det. Så la jenta ha fred!

[Gjest Gjest]

Takk for tilbakemelding. Jeg mener det samme som dere, men stefar er nå sint på meg, ettersom jeg ikke kjøpte det samme til hans datter, som jeg kjøpte til min. Alt ble for øvrig fortært på dugnaden! Når han nå ble sint for det med dugnaden, så kom de øvrige tingene også opp. Jeg holdt på mitt, men ble etterhvert usikker, da jeg kunne se at han vàr så provosert.

Når det gjelder symbolsk leie, så er dr vanskelig å ta leie av noen som går i 2. på videregående (3. til høsten) og som ikke har inntekt. Pengene i banken har hun fra det hun tjente mens hun gikk på ungdomsskolen, ettersom hun sparte litt mer enn halvparten av lønna hver måned. Nå har hun av ulike årsaker ingen muligheter til å jobbe. Heller ikke sommerjobb.

Leiligheten kunne vært utleid til en god pris, jeg er enig i det. Men da hadde jeg dessverre ikke hatt anledning til å la min datter bo hjemme. Det ville jo vært meget urimelig - hun fylte faktisk 18 for bar 3 uker siden. Hun har ingen far, så hun kan ikke flytte til noen andre. Ikke Vile t vært aktuelt uansett!!

Jeg har to barn selv, der den andre er blitt voksen. Aldri har jeg hatt total lik behandling av barna. De vokste opp med det at en gang fikk den ene og en gang den andre - og at ting jevnet seg ut etterhvert. Dessverre forverret økonomien min seg kraftig til det verre, så den yngste kommer meget dårligere ut - men det takler hun fint, hun har jo sett t ved selvsyn at ting er blitt endret.

Dette med mine og dine barn er svært vanskelig - og jeg ser àt det kan føre til at vi ikke greier å fortsette forholdet, noe som er trist :-(

[Lakenskrekk]

Oi, da er han jamen meg sint... hvis det er et evt brudd i vente pga dette.

Jeg syns som de andre over her at du har rett. Det er et alvorlig tillitsbrudd dersom den yngre får lov til å låne leiligheten til stesøsteren når hun har sagt nei til det. Hadde vært noe helt annet dersom den eldre jenta hadde sagt at det var greit.

[Gjest Gjest]

Det er ikke brudd i vente grunnet en episode. Jeg synes hele situasjonen er veldig vanskelig, da vi ikke greier å ha ro rundt rettferdighet og urettfdighet vedrørende ungene. Jeg har faktisk nå (i sinne) foreslått at vi ALDRI kjøper til hverandres barn, men at vi for ettertiden alltid barekjøper til egne. Dette for å få ro rundt situasjonen. Det verste er at det ikke ser ut til at ungene plages nevneverdig av dette. Har faktisk ikke hørt en klage. Det er kun vi foreldrene :-(

PS: begge jentene bor hos oss fast, uten mamma/pappa helger, eller lignende.

[AnonymBruker]

vis han denne tråden! han tar feil feil feil! på alle punktene.

stesøsken eller søsken. spiller ingen rolle. når jeg fikk mobil da jeg var tenåring. så fikk ikke min bror det samme som meg(2 år yngre) . nettopp pga aldersforskjellen.

vis jeg og pappa dro på cafe.kjøpte han ikke ekstra til de andre søskene . neste gang var de med. å da fikk ikke jeg noe.

akkurat samme gjør jeg med min stedatter og min sønn. aldri fått noen klager fra mannen.

Anonymous poster hash: d4566...526

[Gjest Gjest]

Mannen din føler vel at du bryr deg bare om din egen datter, og at du ikke bryr deg om hans datter? Hvis du f eks ikke tilbød henne å bli med på dugnad? Eller om du ikke foreslo en liten mini-fest i stua deres, mens du og mannen er på kjøkken/i hagen....? Slik du framstiller saken, virker han jo å være en idiot, men du har vel neppe valgt en idiot til samboer?

[Gjest Gjest]

Takk for tilbakemelding. Jeg mener det samme som dere, men stefar er nå sint på meg, ettersom jeg ikke kjøpte det samme til hans datter, som jeg kjøpte til min. Alt ble for øvrig fortært på dugnaden! Når han nå ble sint for det med dugnaden, så kom de øvrige tingene også opp. Jeg holdt på mitt, men ble etterhvert usikker, da jeg kunne se at han vàr så provosert.

Når det gjelder symbolsk leie, så er dr vanskelig å ta leie av noen som går i 2. på videregående (3. til høsten) og som ikke har inntekt. Pengene i banken har hun fra det hun tjente mens hun gikk på ungdomsskolen, ettersom hun sparte litt mer enn halvparten av lønna hver måned. Nå har hun av ulike årsaker ingen muligheter til å jobbe. Heller ikke sommerjobb.

Leiligheten kunne vært utleid til en god pris, jeg er enig i det. Men da hadde jeg dessverre ikke hatt anledning til å la min datter bo hjemme. Det ville jo vært meget urimelig - hun fylte faktisk 18 for bar 3 uker siden. Hun har ingen far, så hun kan ikke flytte til noen andre. Ikke Vile t vært aktuelt uansett!!

Jeg har to barn selv, der den andre er blitt voksen. Aldri har jeg hatt total lik behandling av barna. De vokste opp med det at en gang fikk den ene og en gang den andre - og at ting jevnet seg ut etterhvert. Dessverre forverret økonomien min seg kraftig til det verre, så den yngste kommer meget dårligere ut - men det takler hun fint, hun har jo sett t ved selvsyn at ting er blitt endret.

Dette med mine og dine barn er svært vanskelig - og jeg ser àt det kan føre til at vi ikke greier å fortsette forholdet, noe som er trist :-(

Hvor "rettferdig" er han selv ovenfor din unge? Og kan han med handa på hjertet si at hans unge ikke har fått "fordeler" som din gikk glipp av fordi hun/han tilfeldigvis ikke var der akkurat da?

Har hans barn gitt uttrykk for at du forskjellsbehandler og klaget til faren?

Jeg tenker litt på at dette kanskje ikke egentlig handler om barna... men om hans bilde/ønskebilde av deg?

(Personlig synes jeg igrunnen at du godt kan være foruten en sånn type..)