Gå til innhold

Satanisme


Donnie Darko

Anbefalte innlegg

Hva vet egentlig folket om satanisme?

Etter det jeg har lest så virker det som et ålreit livssyn..

De følger jo mye av det etiske grunnlaget til humanetismen men bare mer kynisk. Som f.eks at man ikke skal kaste bort kjærlighet på de som ikke fortjener det. og at man skal erkjenne sine egne lyster og utøve dem og ikke fornekte dem såfremt de ikke skader noen og er innenfor loven i det samfunnet du lever i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det finnes vel mange former for Satanisme, men i den form du beskriver den her er det en like grei religion å bekjenne seg til som kristendommen.

Problemet er egentlig bare det at de kaller seg Satanister. De tar utgangspunkt i noe som er ondt. Det er en smule vanskelig for meg å forstå.

Men nå har jeg ikke satt meg så veldig inn i dette heller. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pterodactylkake

Satanister (de som sier de er ekte) sier de ikke tror på noe, men følger levereglene. Blir tøys å kalle seg satanist da egentlig, siden de sier "vi styrer heller unna den kristne tro" men de er allikevel oppi den, da de bruker den som utganspunkt i levemåte. Nei takke seg til ateismen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En religion har gjerne flere varianter, så også med satanismen.

Én variant kan leses om på www.churchofsatan.com for de som er interessert i å lære litt mer før de dømmer.

Min personlige variant er denne: Jeg tror ikke på at der faktisk finnes noen hverken Gud eller Satan av noe som helst slag. Men med utgangspunkt i bibelens beretning om det såkalte syndefallet, mener jeg at Satan representerer verdier som jeg sympatiserer med. Satan fremstår som en frigjører, en som hjelper menneskene til å frigjøre seg fra Guds tyrrani, en som vekker til live menneskenes evne til å selv finne ut hva som er rett og galt og å ta ansvar for egne meninger og handlinger i steden for å bare være ukritiske nikkedukker som gjør hva som helst som Gud befaler dem. For meg står Satan for selvstendig refleksjon og bevisstgjøring, og for individets ansvar for egne meninger og handlinger, mens Gud står for blind ukristisk hjernetom adlydelse. I mine øyne er det Satan som er den gode frigjøreren, mens Gud er den onde tyrranen. Bibelens påstander om Satan som den onde ser jeg på som ren skremselspropaganda.

Apropos syndefallet: Jeg synes man må være ganske blind for å ikke se hvilket renkespill som der utspiller seg. Hvorfor planter Gud Kunnskapens Tre rett forran menneskene, og henger fristende frukter på det, hvis de ikke må spise av det? Min teori er at Gud ikke syntes det var gøy med mennesker som alltid gjorde som han sa, mer morro med ulydige mennesker som gir ham unskyldninger for å straffe dem (hvilket han i følge Bibelen benytter en hver anledning til å kose seg med å gjøre, og fremstår jo som den ultimate sadist). Så med Kunnskapens Tre gir Gud Satan en unik sjangse til å gi menneskene en mulighet til frihet, en mulighet som han vet at Satan vil benytte seg av. Så Gud får de ulydige menneskene han vil ha som han kan straffe, og får i samme slengen en anledning til å legge skylden for menneskenes lidelser over på Satan. (Litt av den samme taktikken som menneske-tyrraner bruker når de hjernevasker hele lands inbyggere til å tro at deres lidelser ikke skyldes deres strenge enehersker men dem som vil innføre demokrati og menneskerettigheter.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satan fremstår som en frigjører, en som hjelper menneskene til å frigjøre seg fra Guds tyrrani, en som vekker til live menneskenes evne til å selv finne ut hva som er rett og galt og å ta ansvar for egne meninger og handlinger i steden for å bare være ukritiske nikkedukker som gjør hva som helst som Gud befaler dem.

Jeg sitter med en følelse av at satanister gjerne er mennesker med bakgrunn fra dypt kristne miljøer. Og som således er solid forankret i den kristne tro, men som gjør et slags opprør mot foreldrene sine og sin barndoms tro.

Som luci påpeker fremstår satanisme som et opprør mot Gud. Men hvis man ikke tror på Gud, hva er det da å gjøre opprør mot? :klø:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Som luci påpeker fremstår satanisme som et opprør mot Gud. Men hvis man ikke tror på Gud, hva er det da å gjøre opprør mot?

Som sagt står Satan for verdier som jeg sympatiserer med, og Gud for verdier som jeg tar avstand fra. Så det er verdiene det handler om. Opprøret er altså ikke rettet mot Gud, men mot mennesker som tror på Gud, mot den blinde ukritiske hjernetomme tilbedingen og adlydelsen som Gud krever, mot det som Gud symboliserer. Opprøret handler om å fremme viktigheten av at menneskene viser vilje til å bruke sin evne til selvstendig refleksjon og bevisstgjøring, og til å ta ansvar for sine egne tanker og handlinger, i steden for å bare finne seg en leder som en lar tenke og bestemme for en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hvis du ikke tror på Gud, men tror på Satan, identifiserer du da Satan som "Gud" da, men med andre egenskaper enn den Gud som finnes i religioner som har Satan som motstander?

Hva med mennesker som kommer til tro på Gud etter selvstendig tanke og refleksjon? Deres refleksjon vedsetter du ikke eller?

De må tenke som deg for at deres refleksjon skal være selvstendig?

Jeg forstår heller ikke hvorfor kalle det satanisme hvis ikke det er den semittisk-baserte satan figuren du tror på. Dersom du tror på denne, må Bibelen eller Koranen i dine øyne være troverdig på dette området. Ellers ville du jo ikke visst om noen Satan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprøret er altså ikke rettet mot Gud' date=' men mot mennesker som tror på Gud[/quote']

Jo, men da forholder du deg jo til disse menneskenes religion på en måte som er irrelevant for de som ikke tror på den. Satan er jo en figur bare i deres religion. Tror du på Satan betyr jo det at du anerkjenner både Bibelen og Koranen. Altså er satanisme det stikk motsatte av anti-kristendom og/eller anti-islam.

Satanisme er for meg et slags pervertert kristent tenåringsopprør som ikke henger på greip, hverken på den ene eller den andre måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De satanister har snakket med tror ikke på Satan som en "gud" men som et symbol på mennesket.

Les litt her www.satanisk.com det er en norsk side om satanisme som klargjør endel ting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjenner alle til de groteske scenene som settes frem av metal-band, filmskapere og medieklovner. Det er en form for satanisme; det er kristensatanisme - satanisme som tar utgangspunkt i det kristne dogme om satanistene.

DNSS representerer IKKE kristensatanismen

Vårt standpunkt er det som kan defineres som LaVeysatanismen, som gjerne er den mest menneskelige form for religion som finnes. LaVeysatanisten setter sin egen selvutvikling og personlige fremgang i høysetet, og han bryr seg ikke med hva som ikke interesserer han.

Vi tror ikke på noen rød okse med høygaffel; Satan er symbolet på menneskedyret og alt det bærer med seg, på godt og vondt. Å kunne erkjenne at vi har både sterke og svake sider er essensielt for den videre fremgang i verden - på alle områder.

Det som gjerne vil overraske deg, er hvor mange som faktisk lever etter den sataniske filosofi uten å i det hele tatt vite det. Dette er fordi satanismen er mennesket, mennesket er et dyr på lik linje med alle andre dyr.

Kopiert fra www.satanisk.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke tror på Gud, men tror på Satan, identifiserer du da Satan som "Gud" da, men med andre egenskaper enn den Gud som finnes i religioner som har Satan som motstander?

Jeg forstår heller ikke hvorfor kalle det satanisme hvis ikke det er den semittisk-baserte satan figuren du tror på. Dersom du tror på denne, må Bibelen eller Koranen i dine øyne være troverdig på dette området. Ellers ville du jo ikke visst om noen Satan.

Som sagt i mitt første innlegg så tror jeg ikke på at der finnes noen hverken Gud eller Satan. Bibelen, Koranen og alle de andre religiøse skriftene er i mine øyne eventyr uten fnugg av troverdighet. Jeg er derfor ikke "religiøs satanist" i den forstand at jeg tror på og tillber Satan, men heller "filosofisk satanist" i den forstand at jeg (som jeg allerede har forklart) sympatiserer med det jeg oppfatter at Satan står for i henhold til bibelens beretning om syndefallet. Det handler ikke om hverken den ene eller andre religion, men om grunnleggende universelle verdier og prinsipper, som Satan bare er et symbol på.

Hva med mennesker som kommer til tro på Gud etter selvstendig tanke og refleksjon? Deres refleksjon vedsetter du ikke eller?

De må tenke som deg for at deres refleksjon skal være selvstendig?

Nei da, ingen må tenke som meg. Men du kan umulig mene at religion stimulerer til selvstendig refleksjon og bevisstgjøring, og til å ta ansvar for egne tanker og handlinger???

Hvis det står i et religiøst skrift at "Gud" har sagt at det f.eks. er galt å spise fisk som ikke har blitt fanget med garn laget av en jomfru (bare for å ta et tenkt eksempel), så vil de som bekjenner seg til denne religionen bare godta dette blindt, bare ta for gitt at dette må være riktig. De stiller ikke spørsmålstegn ved dette, de spør seg ikke om "Gud" kanskje kan ta feil, de foretar ingen selvstendig, kritisk, rasjonell refleksjon over problemstillingen, de forholder seg ikke til kunnskap, erfaring og fornuft. Og hvis noen som ikke deler deres tro stiller dem til ansvar for sine meninger og handlinger, så sier de bare "skyld ikke på oss, det er ikke vi som har bestemt at dette er galt, det er "Gud" som har sagt det, skyld på ham."

Religion handler om og forutsetter blind tillit. Å stille spørsmålstegn ved og å være kritisk til "Gud" er jo den ultimate synden.

Satanisme er for meg et slags pervertert kristent tenåringsopprør som ikke henger på greip, hverken på den ene eller den andre måten.

All religion er et pervertert opprør mot menneskets evne og vilje til å bruke hodet sitt, og ingen religion henger på greip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hvis det ikke er den semittisk religiøse Satan figuren som er sentral, men noe annet som symboliserer noe annet. Hvorfor ikke kalle det noe annet enn Satan da? Dårlig oppfinnsomhet? Å kalle menneskedyret for Satan virker heller ikke så logisk. Satan betyr motstander. Er menneskedyret deres motstander?

Til Luci. Hvilken nytte har du av troen din? Hva får du, annet enn utløp for din aggresjon og oppgitthet over at andre tror noe du er i mot? Merker du stor glede av selvutviklingen og opprøret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis det ikke er den semittisk religiøse Satan figuren som er sentral, men noe annet som symboliserer noe annet. Hvorfor ikke kalle det noe annet enn Satan da? Dårlig oppfinnsomhet?

Det er jo (som jeg trodde jeg hadde forklart?) hva Satan og beretningen om syndefallet symboliserer som er det sentrale. Ikke så skrekkelig ulogisk å kalle det Satanisme da vel?

Hvilken nytte har du av troen din? Hva får du, annet enn utløp for din aggresjon og oppgitthet over at andre tror noe du er i mot? Merker du stor glede av selvutviklingen og opprøret?

I alle dager, for noen spørsmål! Hva jeg får ut av å bruke hodet mitt til å tenke med? Hva jeg får ut av å reflektere selvstendig og rasjonelt over livets mange problemstillinger? Forhåpentligvis riktige svar som er til gagn for meg og andre på denne kloden, i dette livet, i denne virkeligheten. I motsetning til religiøse som bare tar svarene ut fra en gammel bok og fantaserer om hva som kan gagne dem i et innbilt neste liv.

Og hvilken aggresjon er det du snakker om? Jeg er da ikke noe mer aggresiv en hvem som helst andre som har egne meninger. Synes du man skal være bare likegyldig, ikke ha noen meninger, eller bare godta alle de forskjellige meningene som folk har uten å uttrykke sine egne meninger? Er det ikke lov å være uenig med noen?

Og ja, jeg har stor glede av å bruke hodet mitt, av å ha egne meninger som jeg står for og som jeg formidler til og diskuterer med andre mennesker med andre meninger.

Satan betyr motstander. Er menneskedyret deres motstander?

Satan er Guds motstander da skjønner du vel, ikke menneskets.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
De satanister har snakket med tror ikke på Satan som en "gud" men som et symbol på mennesket.

Det kan de si så mye de vil, men utgangspunktet deres er fortsatt Bibelen og det kristne religiøse univers. Og således blir satanistenes "opprør mot Gud" ganske selvmotsigende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan de si så mye de vil, men utgangspunktet deres er fortsatt Bibelen og det kristne religiøse univers. Og således blir satanistenes "opprør mot Gud" ganske selvmotsigende.

Jeg har nettopp lest igjennom Lucis forklaring som etter min mening er meget god, og begriper ikke at noen fortsatt ikke har forstått hva hun mener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det kan de si så mye de vil, men utgangspunktet deres er fortsatt Bibelen og det kristne religiøse univers. Og således blir satanistenes "opprør mot Gud" ganske selvmotsigende.

Dette er jo bare helt feil!

Les det som blir sagt her da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Kopiert fra www.satanisk.com

Hvis Satan er menneskedyret, og som du Luci skriver Guds motstander, ligger det da ikke implisitt at Gud eksisterer? Det virker ganske selvmotsigende som du skriver at Satan er Guds motstander når du ikke tror på Gud.

Hvis Satan symboliserer menneskedyret som du skriver både på godt og ondt, symboliserer det både de menneskene som du er i opprør mot (de troende) og andre?

Og bare til oppklaring. Begrepet Satan betyr ikke Guds motstander. Det er kun innenfor de semittiske religionene at begrepet er brukt til å betegne Guds motstander. Ordet i seg selv betyr ganske enkelt motstander. Å kalle mennesket Satan (motstander) og implisitt legge betydningen (motstander mot Gud) innebærer et visst gudsbilde skapt i deres bilde av persepsjon fra religiøse holdninger dere tar avstand fra. Om dette gudsbildet er fiktivt og ikke virkelig har vel ikke menneskedyret en virkelig motstander. Motstanderen er fiktiv og motstanderen ligger i menneskets religiøsitet som del av menneskedyret (Satan) på godt og ondt.

Spørsmålet om hva du får ut av troen din synes jeg var meget relevant.

Tenke selv skriver du. Hvis dette er poenget med å være Satanist. OK. Du skrev tidligere i tråden om opprør mot noen. Er ikke dette litt destruktivt? Du er mot blind tro og at du er i mot dette? Det tror jeg mange troende kan være enig med deg i. Mange mennesker har valgt sin tro etter grundig filosofisk refleksjon på samme måte som deg kan jeg tenke meg. Det finnes også pluralistisk gudstro. Er du mot dette også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vet egentlig folket om satanisme?

Etter det jeg har lest så virker det som et ålreit livssyn..

De følger jo mye av det etiske grunnlaget til humanetismen men bare mer kynisk. Som f.eks at man ikke skal kaste bort kjærlighet på de som ikke fortjener det. og at man skal erkjenne sine egne lyster og utøve dem og ikke fornekte dem såfremt de ikke skader noen og er innenfor loven i det samfunnet du lever i.

Spøker du? Et annet godt navn på satanisme er vel egoisme...

Mener du virkelig at det er mennesker som ikke fortjener kjærlighet?

Prøv med kjærlighet neste gang noen sårer deg så skal du oppleve hvilket fantastisk virkemiddel det er...Bitterhet og hat tapper deg for energi i motsetning til kjærlighet.

Gudstro (jødedom, kristendom e.l.) behøver ikke bety at vi skal fortrenge oss selv og lystene (materielle , sexuelle osv) våre, men det kan ofte gi et perspektiv på hvordan vi skal bruke oss selv i verden. Fokus på nestekjærlighet fremfor egosime...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...