Samboer er dårlig på å rydde.

[AnonymBruker]

Hei,

Det er nå en uke siden jeg spurte om hun kunne rydde/vaske badet. Det er to dager siden hun la klesvasken som var våt på gulvet for å vaske noe annet. Det ligger der fremdeles, ikke hengt opp.

Jeg sa at jeg kan rydde badet. Hun sa da at hun rydder IKKE kjøkkenet eller stua. Hun synes tydeligvis det er greit at jeg gjør alt bortsett fra badet.

Når jeg prøver å diskutere det så blir hun en barnslig liten drittunge og gidder aldri å svare. Hun blir drittsur og kaller meg bare arrogant.

Noen som har noen tips til hvordan en kan få samboeren sin til å skjønne at mamma ikke er her for å vaske for henne lenger?

Anonymous poster hash: 9f3a2...37b

[AnonymBruker]

Parodi-innlegg på et annet innlegg som er her fra før?

Anonymous poster hash: 08cc3...a4e

[AnonymBruker]

Tja. Velkommen til mitt liv? Hadde det sånn med min samboer lenge lenge. Helt til jeg sluttet å vaske hans klær og sluttet å rydde opp etter han, ryddet/vasket bare etter meg selv.

Etter en stund så begynnte halve huset å se forferdelig ut å da begynte jeg å invitere hans familie på besøk (veldig viktig for han at man presenterer seg skikkelig for folk med rent å pent hus osv)

Litt etter litt begynte han å bli ryddigere å ryddigere etter mange kommentarer a la :jeg har ingen rene boksere. Meg: da må du enten ringe mamma eller vaske de selv osv.

Nå er det bedre. Ikke akkurat perfekt men mannen jeg elsker har ikke støv på hjernen å vil aldri få det. Men ettersom jeg er sykt nøye med kjøkken å stue så tør han ikke annet enn å holde det ryddig å rent (for holder han det ryddig kan jeg støsuge/tørke støv selv)

Først må du finne ut om grisejenta Di er verdt å mase på å så må du bestemme deg

Be henne vaske leiligheten å inviter alle venninne hennes over så de får se hvilken gris hun er

Anonymous poster hash: 4733f...0a4

[Steinar40]

Hei,

Det er nå en uke siden jeg spurte om hun kunne rydde/vaske badet. Det er to dager siden hun la klesvasken som var våt på gulvet for å vaske noe annet. Det ligger der fremdeles, ikke hengt opp.

Jeg sa at jeg kan rydde badet. Hun sa da at hun rydder IKKE kjøkkenet eller stua. Hun synes tydeligvis det er greit at jeg gjør alt bortsett fra badet.

Når jeg prøver å diskutere det så blir hun en barnslig liten drittunge og gidder aldri å svare. Hun blir drittsur og kaller meg bare arrogant.

Noen som har noen tips til hvordan en kan få samboeren sin til å skjønne at mamma ikke er her for å vaske for henne lenger?

Anonymous poster hash: 9f3a2...37b

At du orker; er i grunnen det eneste jeg kan si her.

[Steinar40]

Tja. Velkommen til mitt liv? Hadde det sånn med min samboer lenge lenge. Helt til jeg sluttet å vaske hans klær og sluttet å rydde opp etter han, ryddet/vasket bare etter meg selv.

Etter en stund så begynnte halve huset å se forferdelig ut å da begynte jeg å invitere hans familie på besøk (veldig viktig for han at man presenterer seg skikkelig for folk med rent å pent hus osv)

Litt etter litt begynte han å bli ryddigere å ryddigere etter mange kommentarer a la :jeg har ingen rene boksere. Meg: da må du enten ringe mamma eller vaske de selv osv.

Nå er det bedre. Ikke akkurat perfekt men mannen jeg elsker har ikke støv på hjernen å vil aldri få det. Men ettersom jeg er sykt nøye med kjøkken å stue så tør han ikke annet enn å holde det ryddig å rent (for holder han det ryddig kan jeg støsuge/tørke støv selv)

Først må du finne ut om grisejenta Di er verdt å mase på å så må du bestemme deg

Be henne vaske leiligheten å inviter alle venninne hennes over så de får se hvilken gris hun er

Anonymous poster hash: 4733f...0a4

Det er en vesentlig forskjell på mannfolk og kvinner som ikke gidder å rydde.

Mannfolk er nemlig ofte ikke oppdratt til det, og da er det i hvert fall håp om at han kan endre seg litt.

Men et kvinnfolk som ikke har fått såpass oppdragelse, eller rett og slett ikke gidder allikevel, er helt klart et håpløst tilfelle.

Endret 29. juni 2013 av Steinar40

[Surriball]

Det er en vesentlig forskjell på mannfolk og kvinner som ikke gidder å rydde.

Mannfolk er nemlig ofte ikke oppdratt til det, og da er det i hvert fall håp om at han kan endre seg litt.

Men et kvinnfolk som ikke har fått såpass oppdragelse, eller rett og slett ikke gidder allikevel, er helt klart et håpløst tilfelle.

Er de det? Er det forskjell på mannfolk og kvinnfolk som ikke har fått oppdragelse?

[Steinar40]

Er de det? Er det forskjell på mannfolk og kvinnfolk som ikke har fått oppdragelse?

Det er en forskjell på hvordan mødre oppdrar ei jente eller en gutt, ja.

[Surriball]

Det er en forskjell på hvordan mødre oppdrar ei jente eller en gutt, ja.

Joda, men det betyr ikke at håpet er ute for oss kvinnfolk hvis vi ikke har fått oppdragelse. Du kan ikke sette halvparten av menneskeheten i bås på den måten.

[Steinar40]

Joda, men det betyr ikke at håpet er ute for oss kvinnfolk hvis vi ikke har fått oppdragelse. Du kan ikke sette halvparten av menneskeheten i bås på den måten.

Hvis mora di var helt håpløs og ikke ga deg noen som helst oppdragelse så kan jeg forsåvidt være enig med deg.

Men jobben med å oppdra et kvinnemenneske er ikke noe jeg unner noen mann.

[Gjest Tirkes]

Parodi-innlegg på et annet innlegg som er her fra før?

Anonymous poster hash: 08cc3...a4e

Ikke nødvendigvis, kunne vært mannen min som skrev det der for noen år tilbake. Med unntak av jeg ikke kalte ham arrogant eller ble sur, jeg hadde skamvett nok til å bli ille berørt, men var verdensmester i å utsette husarbeid - samt at han "så" rot og skitt før meg. Men jeg vokste opp og begynte å sette pris på litt orden og en hybelkaninfri tilværelse.

Til TS, snakk sammen om hva som er akseptabelt utseende på leiligheten. Kanskje hun har en annen terskel enn deg. Da kan det være greit å møtes litt på midten, at du svelger noen kameler og tåler litt sjusk og at hun tar seg sammen og blir ryddigere. Det hjelper sjelden å mase, eller med passiv-aggresive ting som tps om å samle alle hennes skitne sokker og lette på puta hennes, selv om det kan være fristende. Men det å ta eget rot og eget skittentøy i en periode for å deretter kreve at hun alene tar husvasken når hennes rot og skitt svømmer over - kan være en lekse som sitter. Men si i så fall fra på forhånd. "Oy, de kommende to ukene så rydder vi og vasker opp vårt eget, ok?". Da har hun valget - snu vanen eller se rotet bygge seg opp.

Om hun har litt respekt for deg, så burde hun hatt skam nok til å i det minste prøve. Men det vil kanskje skli ut mange ganger i starten. Gode vaner kan ta tid å få på plass og dårlige vaner har laaange røtter.

[Surriball]

Hvis mora di var helt håpløs og ikke ga deg noen som helst oppdragelse så kan jeg forsåvidt være enig med deg.

Men jobben med å oppdra et kvinnemenneske er ikke noe jeg unner noen mann.

Jeg unner ingen kvinne å oppdra en mann heller. Hvis mannen ikke kan å rydde etter seg som voksne folk, kan han ikke bo med meg. Oppdragelsen overlater jeg til foreldrene, helst før han flytter hjemmefra.

[AnonymBruker]

To av de mest uryddige/uhygeniske personene jeg kjenner er jenter. De har virkelig ingen skam når det gjelder hvordan leiligheten deres ser ut. Jeg har vært i mange ungkarsleiligheter, men aldri noen som overgikk disse to jentene sine. Jeg vet at hun ene kommer fra en familie hvor moren var husmor, og jeg tror aldri hun vasket eller ryddet sitt eget rom. Kanskje det har med hva man har blitt opplært til hjemme?

Ser for meg at det må være veldig vanskelig å bo med en person som ikke skjønner at de må rydde/vaske etter seg. Kjenner jeg har veldig sympati for TS. Kanskje du kan sette deg ned med henne og avtale konkret hvem som skal gjøre hva, og når det skal gjøres? Leste en gang at en husstand bør drives som en arbeidsplass når det gjelder husarbeid, slik at alle har konkrete arbeidsoppgaver og tidsrammer for når de skal gjennomføres. Synes det høres fornuftig ut.

Anonymous poster hash: 27a0d...df7

[Steinar40]

Jeg unner ingen kvinne å oppdra en mann heller. Hvis mannen ikke kan å rydde etter seg som voksne folk, kan han ikke bo med meg. Oppdragelsen overlater jeg til foreldrene, helst før han flytter hjemmefra.

I den perfekte verden hadde det vært sånn, ja. Dessverre er denne perfekte verdenen en utopi.

[Surriball]

I den perfekte verden hadde det vært sånn, ja. Dessverre er denne perfekte verdenen en utopi.

I den perfekte verden? Det vil jeg ikke si. Selv bor jeg med en godt oppdratt mann som tar like stor del i husarbeidet som meg. De fleste kvinner jeg kjenner bor med ordentlige menn.

[Steinar40]

I den perfekte verden? Det vil jeg ikke si. Selv bor jeg med en godt oppdratt mann som tar like stor del i husarbeidet som meg. De fleste kvinner jeg kjenner bor med ordentlige menn.

Og derfor innbiller du deg at det ikke finnes rotete kvinner og menn?

[Surriball]

Og derfor innbiller du deg at det ikke finnes rotete kvinner og menn?

Har du lest et ord av det jeg har skrevet?

Klart det finnes rotete kvinner og menn, men jeg vil ikke bo med noen av dem. Jeg lar oppdragelsen være opp til foreldrene, og kvinner er ikke mer håpløse enn menn.

Jeez.

[Gjest Eurodice]

Det er en forskjell på hvordan mødre oppdrar ei jente eller en gutt, ja.

Noen mødre tenker jeg vi sier. Du kan ikke skjære alle over én kam. Dessuten er vel ikke mødre alene om å oppdra barna?

[AnonymBruker]

Steinar40 er en mester på å ødelegge tråder.

Anonymous poster hash: 90103...562

[Steinar40]

Noen mødre tenker jeg vi sier. Du kan ikke skjære alle over én kam. Dessuten er vel ikke mødre alene om å oppdra barna?

På akkurat dette området - rydding - så er mødrene i praksis alene om å oppdra barna.

[Gjest Eurodice]

På akkurat dette området - rydding - så er mødrene i praksis alene om å oppdra barna.

De var det før kanskje, men dagens unge menn er oppvokst med både mor og far i arbeidslivet, hvor begge (ideelt) tar sin tørn hjemme. Barn lærer av begge sine foreldre.