idemin the

[Gjest st1]

Hei.

Er det noen her som har en partner som har ME?

Samboeren min ble diagnostisert ME i april. Hun hadde da vært dårlig fra November 2012.

I det siste har hun blitt veldig mye dårligere og sier hun ikke orker noen ting. Vil bare ligge på rommet alene med headsett og (høy) musikk på ørene.

Vi kan ikke sove i samme seng fordi jeg snorker og prater i søvne visstnok, så hun har flyttet seg ut på sofaen når hun ikke får sovet pga meg.

Prøvde å ta opptak av nettene med en app som skulle ta opp snakking og snorking. iløpet av 1 mnd med opptak var det ett ord som ble sagt i søvne, men ingen snorking.

Da jeg fortalte samboer dette ble hun rasende og sa jeg ikke hadde rett til å ta opptak av det. Jeg måtte straks slette alle opptak, og hun mener enda på at jeg snorker og snakker veldig i søvne..

De siste to ukene har jeg flyttet opp på ett soverom. Hun er enten på soverommet sitt eller ute å kjører turer med bilen.

Føler hun distanserer seg mer og mer fra meg.. Og når jeg prøver å ta opp ting bruker hun det at hun er syk og ikke orker noe.

Jeg skjønner det veldig godt at hun er syk og ikke orker noe. Har sagt til henne at når hun føler seg i form har jeg veldig lyst til og tilbringe tid med henne og være med henne.

Men hun sier aldri hun vil være med meg.

Hun kan treffe venninner, besøke mor hennes og ut å kjøre bil og være borte flere timer. Hun har også vasket bilen sin.

Føler nå at det ikke lengre kun er pga sykdommen hun ikke vil være med meg. Men om jeg spør henne om det så sier hun at det er pga sykdom.

I det siste har jeg vasket huset, ryddet og ordnet og gjort så mye som mulig slik at hun skal få slappe av og hvile.

Nå er det sånn at hun tar ikke kontakt med meg lengre om det ikke er noe hun trenger hjelp til eller noe hun trenger svar på.

Hun tar ingen initiativ til noe fysisk kontakt. Sier ikke hun elsker meg eller er glad i meg. Og snakker jeg til henne kan hun ta på seg headsett og gå inn på rommet og lukke døren. Det synes jeg er ganske frekt. Da kan hun heller si hun ikke vil snakke mener jeg.

Synes bare det er rart at hun er for syk til å ha kontakt med meg, kysse meg, si hun elsker meg eller bare kunne være sammen, når hun orker og ut å kjøre, ta sol, besøke venninner, besøke mor si, vaske bil osv osv.

Har spurt når hun kommer hjem om hvor hun har vært, da får jeg til svar: rundt.

Spør jeg noe mer driver jeg på med forhør på henne. Prøver jeg å snakke med henne med å spørre om ting så maser jeg.

Føler hun prøver og dytte meg vekk. Har spurt henne om det er noe galt oss imellom og forteller at jeg føler hun dytter meg unna. Hun sa da at jeg må bare respektere at hun er syk og klarer jeg ikke det får jeg stikke.

Hun får meg til og føle at jeg er verdens verste mann fordi jeg "maser" og "klager" Hadde andre vist hvordan jeg var mot henne ville de sagt hun skulle dratt for lengst.. Så er jeg virkelig en så gale mann? selv føler jeg at jeg prøver og gjøre sånn at hun skal få det best mulig og få hvilt nok. Men begynner og lure nå hun forteller meg sånt om jeg prøver og få fram en følelse fra min side..

Nå tør jeg jo ikke si noe om hva jeg føler i frykt for at hun skal gå fra meg. Jeg har det selv ikke noe bra, men prøver og holde ut.

Derfor (for å gå tilbake til spørsmålet) lurer jeg på om noen andre har noen erfaringer med dette.

Må jeg bare holde ut å slutte å "klage", Fordi hun er syk og det er ikke noe hverken jeg eller hun kan gjøre med det. Føler bare jeg blir presset bort...

Tips?

[AnonymBruker]

Øhh...Jeg har ALDRI hørt eller lest om noen som har fått diagnosen ME som orker alt det hun driver med, og aller minst høre høy musikk rett i ørene... Ei heller har jeg aldri hørt om noen som har fått diagnosen ME etter å ha vært syk i 6 mndr -

Jeg vet jo ikke mer enn det du skriver her, men det lukter ugler.

Det lukter litt sånn "hvis jeg faker en kjip og kjedelig diagnose, kanskje han forlater meg - for det er det jeg egentlig vil".

Anonymous poster hash: 25804...be0

[AnonymBruker]

Enig med innlegg #2. Det er vanskelig å stå på utsiden og fullt ut forstå hvordan syke mennesker har det, men dette lyder som en dame som gjør sitt beste for å gi deg skyldfølelse og få gjøre akkurat som hun selv vil. ME kan fint gjøre henne dødssliten, men at hun er så urimelig og direkte ufin med deg er ikke noe hun kan skylde på ME-en for.

Det finnes egentlig ingen mirakuløs løsning på slikt, du vet like godt som oss. Forsøke å snakke om det, forsøke å få henne til å forstå, men det er jo akkurat det du holder på med. Går det ikke, tror jeg du i hvert fall mentalt må forberede deg på at det ikke er liv laga for et samboerforhold med en slik kyniker som partner. Jeg skal ikke råde deg til å flytte ut basert på dette alene, men denne typen oppførsel er stort sett ikke noe man lar seg prate ut av.

Anonymous poster hash: ce53e...de9

[AnonymBruker]

Nå tør jeg jo ikke si noe om hva jeg føler i frykt for at hun skal gå fra meg. Jeg har det selv ikke noe bra, men prøver og holde ut.

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg ha dratt min kos for lengst. Om bare halvparten av det du sier stemmer rent objektivt så hadde jeg aldri i verden "prøvd å holde ut". Du har ingen kjæreste, du har en snylter. Det passer henne nok som plommen i egget å ha en som pusler rundt og lyder hvert eneste nykk. Sykdom forklarer ikke sånt som dette. Hvor syk hun faktisk er, vet bare hun - men sykdom er uansett ikke problemet her. Problemet er at hun gir faen i deg og forholdet og behandler deg som dritt. At du gidder.

Anonymous poster hash: 65fdb...49c

[Gjest st1]

Øhh...Jeg har ALDRI hørt eller lest om noen som har fått diagnosen ME som orker alt det hun driver med, og aller minst høre høy musikk rett i ørene... Ei heller har jeg aldri hørt om noen som har fått diagnosen ME etter å ha vært syk i 6 mndr -

Jeg vet jo ikke mer enn det du skriver her, men det lukter ugler.

Det lukter litt sånn "hvis jeg faker en kjip og kjedelig diagnose, kanskje han forlater meg - for det er det jeg egentlig vil".

Anonymous poster hash: 25804...be0

Jeg synes jo også det er rart, men om jeg nevner det sier hun at hun kjemper seg til å gjøre det. Det med de lange bilturene har jeg ikke satt noe spørsmål til siden hun sier at det er da hun får roet skikkelig ned. Med å kjøre bil og høre på høy musikk..

Hun fortalte meg også at man ikke kunne få diagnosen ME uten å være syk i minst 6mnd..

Jeg har også tenkt slik at hun vil jeg skal gjøre det slutt med henne..

Vi er forlovet og vil ikke være den som stikker fordi hun er syk..

[navnet]

Du stikker jo ikke fordi hun er syk, du stikker fordi hun er frekk å ufin. Som du sier selv, hadde hun bare kunne sagt at hun er sliten.

Du høres ut som en meget snill mann og det finnes mange varme damer som ville vært lykkelig for å være sammen med deg.

[AnonymBruker]

Vanskelig å si noe sikkert, men det er gjerne slike tegn som peker på at partneren har noen andre bak ens rygg dessverre. ME er en kjip sykdom, men det får en ikke til å opptre som en drittsekk mot de rundt seg og til å bedrive mental mishandling, så her er det mye mer inn i bildet enn ME...

Ville vurdert å la henne få ønsket sitt, om hun har sagt til deg at "folk hadde bedt henne dra for lengst hvis de visste hvordan du var", så bør man kanskje vurdere å oppfylle et slikt ønske. Da lærer hun kanskje at hun bør være forsiktig med hva man ønsker seg.

Anonymous poster hash: b12ec...4ac

[Gjest st1]

Enig med innlegg #2. Det er vanskelig å stå på utsiden og fullt ut forstå hvordan syke mennesker har det, men dette lyder som en dame som gjør sitt beste for å gi deg skyldfølelse og få gjøre akkurat som hun selv vil. ME kan fint gjøre henne dødssliten, men at hun er så urimelig og direkte ufin med deg er ikke noe hun kan skylde på ME-en for.

Det finnes egentlig ingen mirakuløs løsning på slikt, du vet like godt som oss. Forsøke å snakke om det, forsøke å få henne til å forstå, men det er jo akkurat det du holder på med. Går det ikke, tror jeg du i hvert fall mentalt må forberede deg på at det ikke er liv laga for et samboerforhold med en slik kyniker som partner. Jeg skal ikke råde deg til å flytte ut basert på dette alene, men denne typen oppførsel er stort sett ikke noe man lar seg prate ut av.

Anonymous poster hash: ce53e...de9

Synes det er veldig vanskelig og forholde seg til fordi jeg er jo ingen lege. Jeg kan jo ikke fortelle henne at hun ikke burde klare de tingene. Hun har noen gode og dårlige dager.

Jeg har ikke noe imot at hun er og treffer venninner eller finner på ting uten meg, men synes som sagt det er rart hun klarer og finne på ting med andre men ikke med meg..

Å det med at hun går rundt hjemme med headsett og musikk på ørene synes jeg er ganske ufint. Hun utstråler bare at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre føler jeg.

Sitter på soverommet med døra låst og høy musikk på headsett. Hun har tatt med laptop inn dit og har lagt merke til at hun er veldig ofte på Chatten på facebook.

Når jeg nevnte det sa hun bare at om hun vil være på chatten så har hun lov til det. Å det er jo greit nok det, men igjen. Hvorfor låse seg inn på rommet å sitte på chatten istedenfor å være med meg? Svar: Hun prøver og sove + at hun ikke er så mye på chatten (selv om det lyser grønt på navnet hennes) Selv sier hun at hun ikke chatter med noen, men før var hun aldri pålogget chatten, og plutselig nå veldig ofte til alle døgnets tider..

Synes bare det er rart..

Jeg har prøvd å snakke men hun orker ikke at jeg maser sier hun. Og når jeg har prøvd og la henne være i fred kan vi gå hel dag uten å si noe til hverandre (siden hun sitter med headsett på når hun er på kjøkkenet å røyker under vifta) Hadde ikke jeg snakket til henne så er jeg sikker på det kunne gått flere dager før hun hadde sagt noe til meg..

[AnonymBruker]

Men kjære deg, TS. Tenk gjennom det du skriver i ditt siste innlegg her kl. 20.13. Synes du ikke selv det er helt absurd at du finner deg i dette? Om du ikke hadde vært i din situasjon, og bare hadde lest om dette, hadde du ikke ment at det var helt vanvittig at noe menneske frivillig levde slik?

Det er egentlig en ganske god test på det, tror jeg. Forsøk det du kan å se objektivt på beskrivelsen din. Jeg nekter å tro at ikke du også hadde tenkt det var helt sprøtt om du hadde hørt din egen historie for første gang. Jeg betviler på ingen måte at det er sant, jeg bare forstår det slik at du sitter helt, helt fast i denne damas grep og håper at du selv innser det.

Må også si at det er ganske vilt at hun tydeligvis røyker tross ME-diagnose. Hun prøver altså ikke engang.

Anonymous poster hash: ce53e...de9

[Gjest st1]

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg ha dratt min kos for lengst. Om bare halvparten av det du sier stemmer rent objektivt så hadde jeg aldri i verden "prøvd å holde ut". Du har ingen kjæreste, du har en snylter. Det passer henne nok som plommen i egget å ha en som pusler rundt og lyder hvert eneste nykk. Sykdom forklarer ikke sånt som dette. Hvor syk hun faktisk er, vet bare hun - men sykdom er uansett ikke problemet her. Problemet er at hun gir faen i deg og forholdet og behandler deg som dritt. At du gidder.

Anonymous poster hash: 65fdb...49c

Jeg har tenkt tanken mange ganger, men jeg klarer ikke dra..

Er henne jeg ville dele livet mitt med, og hun har jo sagt hun vil det hun også..

Jeg har også tenkt at hun "lever" på meg. Men tør aldri bruke ordet snylter til henne.

Før hun ble syk hadde hun en jobb der hun jobbet i mor hennes firma.

Hun jobbet 2 dager i uken når vi ble sammen fordi hun har en datter som gikk i bhg tirsdager og torsdager. så når hun var i bhg jobbet hun. Dette var ikke en 8t jobb. Men 3-4 timer jobbet hun. Resten av pengene fikk hun fra nav. Så hun ville ikke jobbe mer enn så å så mye fordi da ville hun ikke få penger fra nav.

Etterhvert gikk hun over til å jobbe 3 dager 3-4t dagen.

Så ville hun ta nettstudier og med tanke på at hun jobbet så lite skulle hun klare å studere og jobbe samtidig. Jeg er i 100% jobb og tilbydde meg å betale for studiene hennes siden hun ville ta mer enn ett studie. Men hun sa hun skulle klare det selv. Ta det på avbetaling så skulle hun klare det. Jeg mener det ville være en "investering" siden når hun var ferdig med studiene kunne få en 100% godt betalt jobb som ville hjelpe oss begge.

Så ble hun syk. og datteren hennes er 3 nå så hun får ikke overgangsstønad fra nav lengre. Det betyr at hun får ganske minimalt med penger inn i mnd. Hun mener også nå at hun ikke vil kunne få noe mer støtte fra nav mtp at mange er kritiske til diagnosen ME så de gir ikke ut støtte til syke folk med ME, og siden vi er samboere så blir det vel regnet med at vi skal klare oss sammen siden jeg har 100% jobb.

Vi leier for tiden leilighet til 8500,- mnd(!!). Vi ble tilbudt å bo gratis i ett to etasjers hus som foreldrene mine leier ut. Men det kunne vi ikke fordi det var for gammelt og hun hadde noe allergier som gjorde at hun ikke kunne bo i gamle hus. Da blir hun å datteren syke. Så vi må bo her.

Siden hun har lite inn i mnd er det jeg som betaler husleie, strøm, mat og diverse andre regninger vi har.

At kontoen blir tom på slutten av mnd er ikke så rart mener jeg siden jeg betaler dette. Men hun spør meg hva jeg sløser pengene på? Jeg har sagt til henne at det er tross alt jeg som betaler husleie og det andre + jeg betaler 6000,- i renter på ett lån på en leilighet jeg hadde i oslo. Hun ble da sur og sa jeg ikke trengte å trykke inn at hun ikke kan betale husleie. Hun er syk og det er ikke noe hun kan gjøre med det. Hun har dårlig nok samvittighet for at hun ikke kan betale og jeg trenger ikke trykke det inn. (har vært flere ganger hun har nevnt at jeg har ett veldig pengeforbruk (hun sikter til en idiotisk kredittkort gjeld jeg hadde fra lenge før vi ble sammen) og jeg nevner at det er jeg som betaler utgiftene her)

Jeg har også nevnt til henne at jeg synes det er bortkastet penger og leie en ny og flott leilighet til 8500,- mnd istedenfor å bo i huset vi kunne bo gratis i frem til vi finner noe å kjøpe sammen.

Da sier hun at om jeg ikke kan forsørge hun å datteren må jeg bare flytte opp i huset, så flytter hun og datteren til mor hennes.. Jeg klarer jo og betale men det går på hengende håret hver mnd.. og jeg vil jo at vi skal bo sammen.

Så solgte jeg leiligheten i oslo med god fortjeneste. Sa til henne jeg ville bli kvitt kredittkortgjelden jeg hadde. Hun var vel ikke helt enig med at jeg skulle det fordi det ville gå ut over hus pengene våres. Men vi ville fremdeles ha greit med overskudd fra leiligheten etter at gjelden var betalt.

FIkk avtale med banken om og forsette og ha lånet stående på en stengt konto som banken disponerte frem til vi fant hus. (tenkte vi skulle finne noe ganske fort)

Har spurt hvordan vi skal gjøre det med nedbetaling av ett hus vi kjøper "sammen" (er i teorien mine penger og lån det er snakk om å bruke) Hun sier hun skal skrive seg inn i lånet og betale det hun kan ut fra det hun får inn.

Siden jeg betalte ned kredittkortgjelden min har vi ett par hundre tusen mindre..

Dette mener hun er veldig feil siden da kan vi ikke kjøpe noe fint hus. Så får ofte høre hvor dum jeg har vært som hadde den gjelden. Det er jeg fullt klar over, men dette var noe jeg hadde fra før vi ble sammen. Har sagt til henne at jeg har lært av mine feil og kommer aldri til og gjøre noe slikt igjen.

Jeg har skjerpet meg noe veldig med pengebruk (mye pga jeg har jo ikke noe ekstra penger og bruke når alt er betalt i mnd) og det er veldig bra synes både hun og jeg.

Siden vi ikke finner noe å kjøpe sammen og hun har gitt opp å lete fordi "vi ikke har råd til noe" har jeg løst inn lånet. Er ikke vits i å betale 6000,- i renter på ett lån som bare står i banken.

Så skal bilen hennes på EU godkjenning og der får den mangel lapp hvor delene vil koste 10000,- så kommer reparasjonene i tillegg. Men vi kjenner en som kan fikse bilen for oss. Trenger bare delene. Sier til henne at det får vi bare betale fordi hun må jo ha bil. Men hun sier bare hun ikke har penger til det. Jeg sier jeg har jo penger fra leiligheten som vi kan bruke. Men det vil hun ikke, hun skal fikse det selv.

Senere får jeg vite at mor hennes har betalt for delene og at hun får litt penger av mor hennes nå og da siden moren hennes vet hun har lite penger. Jeg spør hvorfor hun går til mor hennes når jeg har tilbydd og betale? Da sier hun at det er jo mine penger siden jeg har sagt jeg har penger fra salget av leilighet. Og hun kommer aldri til og be meg om penger, fordi det er vist det jeg vil. At hun skal komme å trygle og be meg om penger??

Forteller henne at jeg har da alltid sett på pengene som er på min konto som våres penger. Men da sier hun at jeg ikke skjønner hvordan det er å ha felles økonomi og at jeg burde lære meg hvordan det fungerer. (Har en annen tråd her på forumet om akkuratt det..) og om hun hadde brukt pengene fra min konto hadde jeg vel bare brukt det imot henne for at hun ikke skulle kunne si noe ang min økonomi. (dette kommer av at jeg har sagt til henne ved andre diskusjoner ang penger at det er jeg som betaler husleie ++ og det er vist noe jeg bruker mot henne for å få henne til og stoppe å snakke om det og for å gi henne dårlig samvittighet..)

Hun nevner også at hun aldri har gått å bed mor hennes om hjelp, men at hun hadde sagt til henne at hun bare skulle bestille deler så skulle de ta regningen. (så slik jeg skjønner det gjorde jeg feil i ikke å si det, men sa at jeg kunne betale det??)

Hun forklarer også at mor hennes gir henne litt penger fordi hun er lei av og måtte pante flasker for å kjøpe melk og brød til datteren?? (jeg kjøper jo inn mat til alle her, men hvorfor hun ikke vil spise av det brødet jeg kjøper selv om det er sammen brød vet jeg ikke)

Det var også mor hennes som mente at jeg brukte det med at jeg betalte husleie ++ mot henne for å få henne til og slutte å snakke om penene "mine"

Så nå tror vel mor hennes at jeg er en gnier som kun tenker på meg selv..

Nå må jeg slutte før dette blir altfor langt..

Så ja, jeg føler av og til at hun "snylter"

[Gjest st1]

Men kjære deg, TS. Tenk gjennom det du skriver i ditt siste innlegg her kl. 20.13. Synes du ikke selv det er helt absurd at du finner deg i dette? Om du ikke hadde vært i din situasjon, og bare hadde lest om dette, hadde du ikke ment at det var helt vanvittig at noe menneske frivillig levde slik?

Det er egentlig en ganske god test på det, tror jeg. Forsøk det du kan å se objektivt på beskrivelsen din. Jeg nekter å tro at ikke du også hadde tenkt det var helt sprøtt om du hadde hørt din egen historie for første gang. Jeg betviler på ingen måte at det er sant, jeg bare forstår det slik at du sitter helt, helt fast i denne damas grep og håper at du selv innser det.

Må også si at det er ganske vilt at hun tydeligvis røyker tross ME-diagnose. Hun prøver altså ikke engang.

Anonymous poster hash: ce53e...de9

Jo, jeg har tenkt det mange ganger. Men hun får meg til og føle at jeg er veldig ufin mot henne og ikke kan forsørge henne og datteren hennes nå når hun er syk. Det er ikke noe hun kan gjøre med at hun er syk, og takler jeg ikke det får jeg bare stikke sier hun.

Foreldrene mine og flere av vennene mine sier til meg jeg må komme meg ut av forholdet..

Men jeg klarer det ikke...

Er vel egentlig det jeg trenger hjelp med. Og komme meg bort uten og føle meg som verdens verste mann eller og være redd for at jeg kommer til og få rykte på meg på denne lille plassen som en kjip mann..

[AnonymBruker]

Hvor bor dere ts? Hvis dere bor i Østfold så si ifra, da kommer jeg og hjelper deg med å hive henne ut på dagen! Makan til dårlig oppførsel! Dette er ikke, jeg gjentar, IKKE din skyld!

Anonymous poster hash: a58d8...c4f

[AnonymBruker]

Her skal du ikke ha dårlig samvittighet. Jeg foreslår at du sier opp leiligheten, flytter inn i huset å inviterer henne med. Om hun flytter til mammaen sin så får hun gjøre det. Så kan du fortelle folk at dere sparer til hus sammen å du gjør alt for å få henne til å bo sammen med deg (allergier for et hus? Mugg? Det må jo fikses i alle fall). Da er det opp til henne å føre dette videre.

Jeg ser i krystallkulen min at hun kommer ikke til å ta så mye kontakt med deg. Voila, du er fri å ingen kan ta deg på noe .

Jeg er redd hun bare snylter å kommer aldri til å klare seg selv. Tenk visst du kunne hatt en frøken som faktisk bryr seg om deg?.

Anonymous poster hash: 2ea4f...0a8

[AnonymBruker]

Nei, dette er ikke din skyld! Du høres ut som verdens snilleste mann for meg, som vil forsørge samboeren din og barnet hennes uten å få noe kjærlighet igjen for det engang. Du fortjener bedre. Stor klem til deg!

Anonymous poster hash: 8a216...d02

[Neket]

Jeg tror hun bruker ME som en unnskyldning for å kunne behandle deg som dritt. Skulle ikke forbause meg om hun driver og chatter med en annen og gjerne besøker ham på sine kjøreturer, samtidig som det jo er veldig greit å la seg forsørge av deg.

Jeg er ikke en av dem som hyler "utroskap" oftest, men her tror jeg at forholdet deres er over fra hennes side.

Synes du skal konfrontere henne med oppførselen, og si at dette finner du deg ikke i. Du er alt for snill med henne, hun bedriver jo ren utnyttelse i tillegg til å drive og hakke på deg for ting som skjedde før dere traff hverandre. Sett ned foten!

[AnonymBruker]

Hei. TS her.

Tok dette opp med henne igår. Men om jeg spør hvor hun har vært når hun er rundt å kjører svarer hun bare "rundt" og sier jeg må slutte å være så kontrollerende med at jeg skal vite hvor hun har vært. Jeg prøvde å spør om det var noen andre i bildet, men da ble hun sur å sa at nei det var det ikke og det måtte jeg bare stole på.

Sa også at jeg synes det er rart hun er for syk til og fortelle meg at hun er glad i meg en gang iblant. Men da sa hun bare "ja nå får jeg iallefall ikke lyst å si det"

Når jeg sa jeg synes det var frekt og ufint av henne å dra på seg headsett når jeg snakket til henne og smelle soveromsdøren i ansiktet mitt sa hun bareat hun gjorde det fordi hun ville være iiferd og slappe av fordi hun er syk. Jeg sa hun kunne da heller bare si til meg at hun ville slappe av istedenfor og være frekk. Men da sa hun "uff, dette orker jeg ikke. Jeg får jo ikke være iferd her" Så reiste hun ut på kjøretur igjen..

Anonymous poster hash: c3752...1f0

[Gjest Gjest]

Det du skriver får meg av en eller annen grunn til å tenke på en type mykt fottøy til innendørs bruk.

Slik du fremstiller det, er hun grovt urimelig. Jeg hadde aldri noensinne funnet meg i slik oppførsel. Men i stedet for å si at du ikke aksepterer det, har du tydeligvis resignert og danser bare etter hennes pipe. I tillegg er hun tydeligvis rigid som en planke, det går ikke an å snakke med henne. At hun mener det er dumt å nedbetale kredittkortgjeld med ledige penger, vitner også om dårlig skjønn.

Jeg skjønner da ikke hvorfor du er i dette forholdet. Hvorfor kaller du henne "kjæreste"? Det er hun ikke. Dere virker ikke som venner engang. Javel, så har hun ME. Å kutte ut en kjæreste pga. diagnose er dårlig gjort, men så vidt jeg vet fører ikke ME til at man må behandle kjæresten som støv og luft. Uansett må du tenke på deg selv.

Hvis du mistenker henne for å holde på med noen andre, burde du etter min mening ikke spurt henne (da kan hun bli mer forsiktig og fjerne spor). Du bør i stedet undersøke nærmere på egenhånd.

Du har funnet deg i hennes urimelighet alt for lenge. Tror du at du makter å fortelle det hva du finner deg i og ikke, slik at du får henne til å forandre seg?

Hvis ikke, bør du rive deg løs fra henne først som sist. Hvis du er redd for å være "han som slo opp med syk dame", anbefaler jeg to ting:

1) Du gir blaffen i det og slår opp likevel. Du har gode grunner.

eller

2) Du snakker med henne og dere blir enige i fellesskap om å gå hvert til sitt. Da er det ikke du som har forlatt henne.

[AnonymBruker]

Nå aner jeg lite om denne situasjonen, men jeg synes det hele høres trist ut.

Vet ikke hvor mye det hadde vært til hjelp å prate om det videre, men det hadde kanskje gjort litt godt da.

Å la begge sidene fortelle sitt om hvordan det føltes og slikt? Om begge parter ønsker det.

Jeg ser mange 'råd' og veiledninger, men er ikke toget gått for den del?

Hvorfor heller ikke bare si litt om hvordan det var / er, for sin egen del ?

Anonymous poster hash: 3dc77...10e

[AnonymBruker]

Syns det høres rart ut at hu har ME men klarer å høre på høy musikk rett på ørene.

Jeg har lurt på om jeg kan ha ME og en av mange årsaker til at jeg tror det er fordi jeg har blitt skikkelig lydsensitiv. Det skjærer i hodet mitt bare jeg stryker meg selv på kinnet.

Symptomene er kanskje ikke like hos alle, men alikevel, å høre på høy musikk er jo slitsomt og sikkert ikke behagelig om man er konstant utmattet.

Høres egentlig ut som om du har en lege som har lett for å slenge ut diagnose uten å ha utelukket andre ting først. Høres mer ut som hu er deprimert.

Du fortjener ikke å bli behandlet sånn, ME er ikke en unnskyldning for å behandle kjæresten sin som en bøtte møkk.

Anonymous poster hash: 3cb28...177

[Pappa1472]

Ts her..

Idag skjedde det en ny ting.. Hva synesdere om dette?

Igår var jeg tok jeg toget opp til Oslo for og hente sønnen min på tre år for å ha han to uker på sommerferie. Samboeren min har en datter selv på tre som er hos far sin denne helgen.

Jeg og sønnen min kom hjem sent igår kveld og jeg la han med en gang vi kom hjem.

Idag kom han ned på rommet og vekte meg. (inatt kunne jeg sove på soverommet sammen med samboer for første gang på lenge.)

Jeg sto opp med han å vi var så stille dom mulig for at samboer skulle få sovet. Lagde mat og gikk ut å lekte.

Så spurte en kompis om jeg kunne kjøre han hjem fra en fest han hadde sovet over på.

Da vi kom hjem å jeg hadde satt sønnen min i setet hørte jeg det smalt i en bildør og det var samboer som satte seg inn i sin egen bil å begynte å kjøre. Jeg stanset henne og spurte om hva hun skulle. "ut" sa hun bare. Spurte så om hun hadde fått mail jeg hadde skrevet på facebook (skrev der så ikke hun skulle våkne av eventuell meldingslyd. "nei" sa hun. Jeg sa jeg hadde spurt om hun ville finne på noe med meg å sønnen min idag eller om hun bare ville slappe av og hvile frem til datteren hennes kom hjem fra far sin. "nei" sa hun.

Kjente jeg ble litt irritert av de korte svarene jeg fikk så spurte om hva hun skulle. Oppgitt svarte hun "vet ikke" spurte da om hun skulle være med noen andre. "vet ikke enda" sa hun.

"Er det det at du ikke vil være med oss (meg å sønnen min) siden du ikke vil henge med oss men kanskje skal være med noen andre? "nå kjører jeg" sa hun og begynte å kjøre mens jeg hadde armen inn i vinduet hennes. "vent litt" sa jeg og hun stoppet. "får jeg ett kyss før du drar iallefall" spurte jeg. "nei" sa hun å kjørte bare.

Hadde ikke vi kommet hjem da hadde hun ikke sagt ifra at hun hadde dratt noen plass. Ikke det at hun må rapportere om hvor hun er til en hver tid. Men jeg hadde spurt om hun ville finne på noe med oss, og jeg ser hun har vært aktiv på facebook etter jeg skrev til henne.

Synes dette her er veldig frekt av henne. Igår kveld sa hun at hun hadde gledet seg til vi skulle få sønnen min på besøk. Men idag virker det som hun ikke vil være med oss..

Å jeg vet at om jeg tar opp denne "episoden" ikveld med henne kommer hun til å si at Hun er syk å vil bare slappe av alene og at jeg er kontrollerende og skal vite alt om hvor hun skal og har vært og om hun skal møte noen.

Er jeg kontrollerende med å spørre henne om dette her sånn som idag? Idag lurte jeg jo bare på hvorfor hun eventuelt ikke ville være med oss. Og hun stikker jo bare avsted i bilen sin?

Skal hun bare få gjøre som hun vil. Skal jeg ikke si noen ting på noe hun gjør?

Igår ringte også mor min og spurte om vi ville komme opp å brenne forsinket sankthans bål idag.

Når jeg spurte samboer om det igår sa hun nei. Hvorfor ikke spurte jeg. Nei jeg orker ikke. Gadd ikke begynne med å spørre noe mer om hvordan hun kunne vite det på forhånd.

Men er jo rart hun orker å kjøre rundt i bilen med høy musikk og jeg vet jo ikke hva hun gjør.

Innerst inne stoler jeg på at hun ikke gjør noe gale, men jeg begynner jo å lure på om det er noe annet som stikker under siden hun oppfører seg slik som dett mot meg..

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Med tanke på alt det andre som også har skjedd har jeg lyst til å gå fra henne. Men jeg elsker henne og har jo sett en fremtid sammen med henne. Eller skal jeg bare la henne kjøre sitt løp å bare være her?

Endret 12. februar 2015 av Pappa1472