Gjest Gjest Skrevet 28. juni 2013 #1 Skrevet 28. juni 2013 Elsker han, men han ødelegger meg, og jeg må få han ut av livet mitt. Hva skal keg gjøre??
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2013 #2 Skrevet 28. juni 2013 DUMP HAN!!! Anonymous poster hash: 42df5...9fd
floppesopp Skrevet 28. juni 2013 #3 Skrevet 28. juni 2013 Huff.. Du har jo tydeligvis innsett det selv - om han ikke er bra for deg, så er han ikke bra for deg. Det vil gjøre vondt nå, men du vil komme deg videre, og se tilbake og innse at dette var en riktig og god avgjørelse - uansett hvor glad man er noen, så kan man ikke la dem ødelegge deg. Jeg har sett noen forhold hvor den ene parten fullstendig har mistet seg selv i forholdet, og lar seg trampe på. Kjærligheten er nok der, men det holder ikke å bare ha kjærlighet til partneren - man må også ha kjærlighet til seg selv. 2
Gjest Gjest Skrevet 28. juni 2013 #4 Skrevet 28. juni 2013 Jeg har gjort det slutt mange ganger, men jeg klarer ikke og kommer meg tilbake til han og alt er bra en liten stund
Gjest anonym Skrevet 28. juni 2013 #5 Skrevet 28. juni 2013 Jeg har gjort det slutt mange ganger, men jeg klarer ikke og kommer meg tilbake til han og alt er bra en liten stund Kan du beskrive hva det er med han som ikke gjør deg godt? Har selv vært med en som jeg har gjort det slutt med mange ganger, han tråkker på grensene mine, derfor klarer jeg ikke å se han. Føler du at han elsker deg, eller bare at han bruker deg, f.eks seksuelt? Du må sette ned foten!
Gjest anonym Skrevet 28. juni 2013 #6 Skrevet 28. juni 2013 Hvorfor elsker du han når han ødelegger deg?
Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2013 #7 Skrevet 29. juni 2013 Hvorfor elsker du han når han ødelegger deg? Å elske er ubetinget kjærlighet. Det er ikke slik at man stopper å elske noen bare fordi personen gjør en vondt, da har man strengt tatt ikke elsket i utgangspunktet.
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2013 #8 Skrevet 29. juni 2013 Å elske er ubetinget kjærlighet. Det er ikke slik at man stopper å elske noen bare fordi personen gjør en vondt, da har man strengt tatt ikke elsket i utgangspunktet. Det er da fult mulig å slutte å elske noen! Betyr ikke at man ikke elsket de før. Anonymous poster hash: f91e0...a81 1
Gjest anonym Skrevet 29. juni 2013 #9 Skrevet 29. juni 2013 Hvordan går det ts? Møtte du han igjen? Hvorfor gjør han deg ikke godt?
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2013 #10 Skrevet 29. juni 2013 Lærer man ingenting av popkultur nå til dags? Be ham bite deg, så kan dere bli bleke og glitrende sammen. Anonymous poster hash: de5e7...dfc
Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2013 #11 Skrevet 29. juni 2013 Har ikke snakket noe med han, håper han ikke kontakter meg og at jeg klarer å unngå å kontakte han også! Må på en eller annen måte bare la han forsvinne helt ut av livet mitt.. Det vondeste jeg har vært igjennom, og jeg har så lang vei igjen og gå! Han var ikke slem, men han var veldig umoden på mange områder, og da går det bare ikke!
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2013 #12 Skrevet 29. juni 2013 Lærer man ingenting av popkultur nå til dags? Be ham bite deg, så kan dere bli bleke og glitrende sammen. Anonymous poster hash: de5e7...dfc Høhø. Anonymous poster hash: 4cfd7...946
Gjest anonym Skrevet 29. juni 2013 #13 Skrevet 29. juni 2013 Har ikke snakket noe med han, håper han ikke kontakter meg og at jeg klarer å unngå å kontakte han også! Må på en eller annen måte bare la han forsvinne helt ut av livet mitt.. Det vondeste jeg har vært igjennom, og jeg har så lang vei igjen og gå! Han var ikke slem, men han var veldig umoden på mange områder, og da går det bare ikke! Hvordan gjør han deg ikke godt? Holder han på med andre samtidig? Tråkker han på grensene dine? Bruker han dop? Voldelig?
Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2013 #14 Skrevet 29. juni 2013 Tror ikke han holdt på med andre, men han har brukt (bruker) dop og tråkker veldig (!) på grensene mine... Tar ikke ansvar for sitt eget liv, så blir vanskelig å få et liv sammen med han da
Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2013 #15 Skrevet 29. juni 2013 Tror ikke han holdt på med andre, men han har brukt (bruker) dop og tråkker veldig (!) på grensene mine... Tar ikke ansvar for sitt eget liv, så blir vanskelig å få et liv sammen med han da Hvis det kan være noen trøst, har jeg selv holdt på med en av samme kaliber, men ser at jeg ikke kan fortsette fordi han , som din, ødelegger meg. Han tråkker stadig på grensen mine, har brukt ( nruker ) dop, vet ikke hvor mye, men nok til at jeg bør holde meg unna. Husk at en som bruker dop, kan bli en anen, je de kan faktisk bli farlige/voldelige etc...Gjøre ting de aldri ville gjort uten dop i kroppen. DE har sikkert problemer med seg sellv når de holder på sånn, tenker at de mangler selvrespekt siden de tar sjansen på å bruke dop, og da har de iallefall ikke respekt for andre heller. Få han på avstand, bestem deg for det! Det skal jeg og prøve nå fremover. Husk, det finnes mange andre bra menn der ute som fortjener deg mye mer enn han!
Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2013 #16 Skrevet 29. juni 2013 Hvis det kan være noen trøst, har jeg selv holdt på med en av samme kaliber, men ser at jeg ikke kan fortsette fordi han , som din, ødelegger meg. Han tråkker stadig på grensen mine, har brukt ( nruker ) dop, vet ikke hvor mye, men nok til at jeg bør holde meg unna. Husk at en som bruker dop, kan bli en anen, je de kan faktisk bli farlige/voldelige etc...Gjøre ting de aldri ville gjort uten dop i kroppen. DE har sikkert problemer med seg sellv når de holder på sånn, tenker at de mangler selvrespekt siden de tar sjansen på å bruke dop, og da har de iallefall ikke respekt for andre heller. Få han på avstand, bestem deg for det! Det skal jeg og prøve nå fremover. Husk, det finnes mange andre bra menn der ute som fortjener deg mye mer enn han! Ingenting virker som noen trøst akkurat nå, men takk for at du delte historien den. Håper det ordner seg for deg! Dop var ikke det største problemet for oss. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare det her, føles som jeg kommer til å kollapse når som helst. Føles ut som beina mine kommer til å svikte snart, hodet mitt, hjertet mitt, hele kroppen. Hadde gjort hva som helst for å få det til å fungere med han, eller bare en siste dag med han, eller bare 1 time..... Savner han så mye at jeg Klarer ikke være voken, men jeg klarer ikke sove heller! jeg tenker tilbake på alt det bra vi har hatt og alt det fine vi har opplevd sammen, skal jeg aldri få oppleve det igjen? Jeg har det så sykt vondt, og skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg 1 eneste dag til.... Men jeg føler jeg må leve, jeg fortsette livet mitt med tanke på jobben, jeg kan ikke svikte den, eller familien og venner... Men jeg klarer ikke... Jeg vet ikke hvordan???? Skulle ønske dette var et mareritt og jeg kunne vokne snart, i armene til gutten min :( hvordan skal jeg klare å leve med dette store såret i hjertet???? Jeg ville bare at vi skulle ha det bra gjør så vondt å tenke på at han sikkert har det mye bedre uten meg, han koser seg sikkert og har sikkert glemt alt allerede!!!! Jeg er så patetisk selvfølgelig jeg håper han har det bra, og får det bedre enn hva jeg kan tilby, men jeg klarer meg ikke uten han. Føler jeg ikke kan snakke med noen, fordi ingen skjønner hvordan jeg har det.... Har lyst til å bare rive ut hjertet mitt, fordi smerten er uutholdelig!!! Jeg har mista forloveden min, alt jeg elsker........ Det er så vondt hvis jeg velger å leve så må jeg godta at jeg ikke kan få være med gutten min som jeg elsker, jeg må godta å leve livet alene uten mann og uten barn, uten noe glede! Jeg vil ikke ha et sånn liv :( jeg vil bare ha han.... Aner ikke hva jeg kan gjøre!? Jeg har ingen glede i livet mer.... Alt jeg tenker på er han fra jeg åpner øynene om morgen til jeg lukker de når jeg sovner...... Klarer ikke spise, klarer ikke være glad eller bry meg om noe annet. Jeg er i så dyp sorg, at jeg aner ikke hvordan jeg kan komme meg videre! Jeg klarer ikke leve, men jeg MÅ, og jeg må finne ut hvordan. Eneste jeg kan tenke på er at legen min gir meg noen "lykkepiller", men alt føles så uendelig uoppnåelig... Mista hjertet mitt
Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2013 #17 Skrevet 29. juni 2013 Hvorfor klarer jeg ingenting???? Alt jeg vil er å bli elsket tilbake! Hvordan klarte jeg å miste han? Det gjør så vondt!!!!!! Jeg vil ikke mer av denne smerten. Tid hjelper meg ingenting, jeg klarer ikke holde ut. Skulle ønske jeg kunne ligge i koma til smerten tok slutt......
Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2013 #19 Skrevet 29. juni 2013 Hver gang jeg vokner, og han ikke ligger der, blir jeg minnet på at han ikke er "min" lenger... Tenk på hun nye som kan ta plassen min, hun kommer til å være så heldig, tenk om han har funnet henne allerede nå? Jeg er sikker på at han har glemt alt om meg, han kommer seg videre så fort jeg er nok ikke i tankene hans en gang, mens han er alt jeg klarer å tenke på.. Hvorfor er det sånn? Jeg lot meg rive helt med i dette forholdet, og så dum jeg er trodde alt vil fikse seg, tenkte vi skulle bli gamle sammen, åpnet meg helt opp for han. En ting er sikkert, og det er at jeg skal ALDRI gi en gutt hjertet mitt igjen, uansett hva! Jeg var så blind fra "kjærligheten" hans, og nå sitter jeg her helt ødelagt. Det gjør vondt i hver eneste del av kroppen min! Skulle ønske jeg kunne slutte å føle denne smerten, vil heller ikke føle noe i det hele tatt. Jeg vet at det er et godt råd å komme seg ut og finne på noe, men det fungerer ikke, jeg vil ikke, jeg klarer ikke.... Kan ikke Gud hjelpe meg?? Han vet hvordan jeg har det, hvordan kan han bare la meg lide sånn? Hva som helst annet hadde vært bedre enn dette!!! Gjør så vondt at jeg trodde på han gang etter gang at han var like i interessert i forholdet vårt som meg. Hele den tiden jeg har vært sammen med han har han vært i hodet mitt hele tiden, de gangene vi drar fra hverandre har vært et helvete og jeg har ønsket å være med han hele tiden, hver dag jeg ikke er med han så savner jeg han og vil bruke hvert ledige minutt på han! Jeg klarer ikke se på en annen gutt en gang, fordi han er den eneste gutten som jeg kommer til å elske! Jeg elsker han så høyt, at jeg har latt han gå!!!!! Men samtidig lot jeg alt annet ved meg gå også, jeg har ikke mer igjen, bare savnet etter han! Ser på bilder av han og jeg klarer ikke la være å smile, fordi jeg har vært så utrolig heldig og fått være "jenta hans", og nå gjør det så vondt at jeg må tenke på at jeg aldri blir det igjen.. Kommer jeg i det hele tatt til å få se han igjen? Jeg har det så vondt så vondt, så vondt, helt jævlig. Sant nok at forholdet har ødelagt meg helt, men han er den eneste prinsen som kan redde meg. Jeg vil ikke mer uten han ved siden av meg, jeg klarer ikke...... Er så uvirkelig at han har vært min, samtidig er det så uvirkelig at jeg aldri får han igjen!!!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå