Hvordan er det å leve sammen med noen med ADHD?

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat blitt sammen med en mann som er noen år yngre enn meg. Han er en fantastisk person, omtenksom, morsom og omgjengelig, men som alle andre, har han også sider ved seg som kan drive meg til vanvidd. Han er dårlig på å holde avtaler, kan dette litt ut av samtaler om han blir distrahert etc. Han er også veldig vinglete. Veldig ivrig på kontakt en dag, mens den neste lar han nesten ikke høre fra seg. Dette er kanskje helt vanlig, men jeg er ikke vant til det, så jeg syns det er frustrerende. Liker å planlegge litt frem i tid, for eksempel snakket vi om hyttetur til helgen. Det var han som foreslo det, men når jeg spør om det blir noe av får jeg bare "kanskje, må se når det nærmer seg helgen.." eller lignende. Jeg gidder ikke å legge vekk andre "tilbud" (fikk spørsmål om å være med på en jentekveld i helga med gode venninner) for at vi KANSKJE skal på hyttetur.

Uansett, fikk nettopp vite at han har ADHD, og lurer på om det kan være med på å forklare litt mer om hvordan han er? Eller kan man ikke "skylde" på det?

Anonymous poster hash: 55d8d...353

[Hoppetaujenta]

Det å se det litt an, betyr vel kanskje at han må se an formen sin den dagen det gjelder, hvis denne er svingende?

Sikkert vanskelig å forutsi fremtid med en diagnose som spiller inn.

Endret 28. juni 2013 av Hoppetaujenta

[AnonymBruker]

Det å se det litt an, betyr vel kanskje at han må se an formen sin den dagen det gjelder, hvis denne er svingende?

Sikkert vanskelig å forutsi fremtid med en diagnose som spiller inn.

Tror det er mer det at han er veldig impulsiv? Og at han ikke har behov for å planlegge så mye, tar det meste som det kommer. Han er ikke i dårlig form pga diagnosen, ikke som han har uttrykt for meg i hvert fall. Men kanskje diagnosen gjør at han tar litt lett på ting? Jeg vet ikke, har aldri vært sammen med noen med ADHD før, så tenkte å spørre her inne om det er noen som har erfaringer med det, og om diagnosen påvirker forholdet/dagliglivet på noen måte..?!

Anonymous poster hash: 55d8d...353

[AnonymBruker]

Det spørs på personligheten, på medisinene og på mye mer. Det er vanskelig å si noe spesifikt, siden alle er forskjellige. Men, det er nok mye humørsvingninger ihvertfall.

Anonymous poster hash: 982d8...eb8

[I Grosny]

De adhd -folka jeg kjenner til ser ut til å ha større fart enn meg, og problemer med å sitte stille uten alkohol.

Et par av dem har også problemer med å begrense seg med tanke på antalll damer pr tidsenhet.

[AnonymBruker]

Han går ikke på medisiner så vidt jeg vet, men han gjorde det når han var barn. Jeg ville aldri ha gjettet at han har ADHD, selv om han er litt rastløs av seg. Føler jeg fikk en litt "aha-opplevelse" da jeg hørte om diagnosen, bitene falt liksom litt på plass. Men vet ikke om diagnosen forklarer disse distrè sidene ved ham, eller om det er personligheten hans. Når det kommer til damer, så er han glad i å flørte. Han har ett seriøst forhold bak seg, og han var trofast hele veien. Roer seg på en måte når han er i et forhold.

Anonymous poster hash: 55d8d...353

[Gjest weewaa]

Han går ikke på medisiner så vidt jeg vet, men han gjorde det når han var barn. Jeg ville aldri ha gjettet at han har ADHD, selv om han er litt rastløs av seg. Føler jeg fikk en litt "aha-opplevelse" da jeg hørte om diagnosen, bitene falt liksom litt på plass. Men vet ikke om diagnosen forklarer disse distrè sidene ved ham, eller om det er personligheten hans. Når det kommer til damer, så er han glad i å flørte. Han har ett seriøst forhold bak seg, og han var trofast hele veien. Roer seg på en måte når han er i et forhold.

Anonymous poster hash: 55d8d...353

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Attention Deficit = Oppmerksomhetsproblemer.

Det er ikke bare hyperaktivitet som er problemet med ADHD, mye handler om fokus, vansker med å planlegge, sortere inntrykk og lignende.

Hvis du er glad i denne gutten, og ønsker å være kjæresten hans, så tipser jeg deg om å sette deg inn i hva ADHD er for noe for å såre både deg og han minst mulig. Jeg mener ikke at en diagnose skal unnskylde all negativ adferd, men ofte er det mye lettere å ikke ta ting personlig om man har en forklaring på ting, og det er også lettere å vite hvordan man skal gå frem for å gjøre situasjonen bedre. Det er nemlig ikke bare å skjerpe seg, og å prøve hardere om man har ADHD, men man kan prøve annerledes.

Du sier over at du tror diagnosen gjør at han tar "litt lett på ting", og da vil jeg bare si at ting er ikke alltid som de ser ut. Om ADHD og livsmestring har jeg ofte hørt sammenligningen med ender som ser rolige ut på vannet, men under vannet padler de raskt. Så det kan se ut som de lett får til like mye som alle andre, men egentlig jobber de dobbelt så hardt for å oppnå samme ting.

Når man ADHD, har man som regel opplevd å ikke leve opp til forventninger og krav hele livet til tross for at man virkelig forsøker, noe som selvfølgelig ikke bygger selvtillitt, og i tillegg er utrolig slitsomt. Man må akseptere ADHD som en del av seg selv, uten å overkompansere 24/7, og kanskje dermed virke som man "tar litt lett på ting". Det er vel her det med å såre HAN kommer inn i bildet; det er sårende å ikke bli akseptert av parnteren, å ikke leve opp til forventninger, å alltid kjenne seg feil, uten mulighet til å være riktig, fordi man har adhd.

Til slutt vil jeg si at om du ikke får det du ønsker ut av forholdet, og om hans impulsivitet fører til utroskap ol., så er du fri til å gå :-/

Lykke til!

Hilsen jente med ADHD i et langvarig forhold

[AnonymBruker]

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Attention Deficit = Oppmerksomhetsproblemer.

Det er ikke bare hyperaktivitet som er problemet med ADHD, mye handler om fokus, vansker med å planlegge, sortere inntrykk og lignende.

Hvis du er glad i denne gutten, og ønsker å være kjæresten hans, så tipser jeg deg om å sette deg inn i hva ADHD er for noe for å såre både deg og han minst mulig. Jeg mener ikke at en diagnose skal unnskylde all negativ adferd, men ofte er det mye lettere å ikke ta ting personlig om man har en forklaring på ting, og det er også lettere å vite hvordan man skal gå frem for å gjøre situasjonen bedre. Det er nemlig ikke bare å skjerpe seg, og å prøve hardere om man har ADHD, men man kan prøve annerledes.

Du sier over at du tror diagnosen gjør at han tar "litt lett på ting", og da vil jeg bare si at ting er ikke alltid som de ser ut. Om ADHD og livsmestring har jeg ofte hørt sammenligningen med ender som ser rolige ut på vannet, men under vannet padler de raskt. Så det kan se ut som de lett får til like mye som alle andre, men egentlig jobber de dobbelt så hardt for å oppnå samme ting.

Når man ADHD, har man som regel opplevd å ikke leve opp til forventninger og krav hele livet til tross for at man virkelig forsøker, noe som selvfølgelig ikke bygger selvtillitt, og i tillegg er utrolig slitsomt. Man må akseptere ADHD som en del av seg selv, uten å overkompansere 24/7, og kanskje dermed virke som man "tar litt lett på ting". Det er vel her det med å såre HAN kommer inn i bildet; det er sårende å ikke bli akseptert av parnteren, å ikke leve opp til forventninger, å alltid kjenne seg feil, uten mulighet til å være riktig, fordi man har adhd.

Til slutt vil jeg si at om du ikke får det du ønsker ut av forholdet, og om hans impulsivitet fører til utroskap ol., så er du fri til å gå :-/

Lykke til!

Hilsen jente med ADHD i et langvarig forhold

Tusen takk for svar!

Jeg fikk som sagt nettopp vite om denne diagnosen, så vi har ikke snakket så mye sammen om det. Jeg aner ikke hvordan det er for han, jeg vet bare at det var litt trøblete for ham på barne-og ungdomsskolen.

Jeg må si at jeg ser ikke på ham på noen annen måte nå, som før jeg fikk vite at han har ADHD. Men jeg føler at det er lettere å forså ham nå som jeg vet. For jeg har tatt det litt personlig av og til, når jeg har følt meg avvist etc. Har jeg fortalt ham hvordan jeg har følt det, har han ikke skjønt bæra, han er fortsatt like oppslukt av meg som før osv. For eksempel så kan vi ha en løs avtale om å møtes utpå kvelden, men så hører jeg ikke noe fra ham før det lir mot midnatt. Da har jeg sittet å ventet, ikke fått svar på mld, og blir litt irritert, føler meg som en idiot. Når han da ringer, er det som om ingenting har hendt, han har bare hengt med kompiser etc. Så skjønner han ikke hvorfor jeg er snurt..

Jeg er veldig glad i ham, og dette er ikke et stort problem altså. Jeg vil bare forstå han bedre. Har tenkt å snakke med ham om ADHD og om hvordan det påvirker han, men er redd for at han kanskje ikke vil snakke om det..

Anonymous poster hash: 55d8d...353

[Gjest weewaa]

Tusen takk for svar!

Jeg fikk som sagt nettopp vite om denne diagnosen, så vi har ikke snakket så mye sammen om det. Jeg aner ikke hvordan det er for han, jeg vet bare at det var litt trøblete for ham på barne-og ungdomsskolen.

Jeg må si at jeg ser ikke på ham på noen annen måte nå, som før jeg fikk vite at han har ADHD. Men jeg føler at det er lettere å forså ham nå som jeg vet. For jeg har tatt det litt personlig av og til, når jeg har følt meg avvist etc. Har jeg fortalt ham hvordan jeg har følt det, har han ikke skjønt bæra, han er fortsatt like oppslukt av meg som før osv. For eksempel så kan vi ha en løs avtale om å møtes utpå kvelden, men så hører jeg ikke noe fra ham før det lir mot midnatt. Da har jeg sittet å ventet, ikke fått svar på mld, og blir litt irritert, føler meg som en idiot. Når han da ringer, er det som om ingenting har hendt, han har bare hengt med kompiser etc. Så skjønner han ikke hvorfor jeg er snurt..

Jeg er veldig glad i ham, og dette er ikke et stort problem altså. Jeg vil bare forstå han bedre. Har tenkt å snakke med ham om ADHD og om hvordan det påvirker han, men er redd for at han kanskje ikke vil snakke om det..

Anonymous poster hash: 55d8d...353

Når man har ADHD, mangler man litt tidsperspektiv. Plutselig er klokka mange. Og perspektiv generelt. Man lever litt her og nå, og alt annet er, vel, ikke her og nå. Når han kommer for sent eller blir opplsukt i noe som ikke er deg, er det ikke fordi han ikke bryr seg, men fordi ADHD gjør at han glemmer seg bort.

En annen ting er at folk med ADHD ofte tar ting bokstavelig. Hvis det er viktig at han kommer, så lag en avtale, ikke en "løs avtale". Vil du at han skal komme klokka åtte, så si klokka åtte.

Det kjennes urettferdig at man ikke får den infoen man trenger for å gjøre ting riktig, og utrygt, fordi det kan komme kriser helt ut av det blå - som man selv liksom er skyld i!

Ikke snakk i gåter, overdriv bruken av ironi eller forvent at han skal lese mellom linjene, for så å bli snurt når han tar deg på ordet.

Gi han en sjanse til å få ting riktig: Vær tydelig. Si ting i klartekst. Lag regler. Sett grenser for deg selv.

Når det gjelder det å vente på gutter, tror jeg det er noe alle vi jenter er skyldige i, og vi kan skylle oss selv desverre: mange av oss er alltid på "vent" for kjæresten, og nedprioriterer eget liv og interesser.

Det er greit med en løs avtale om å få besøk på kvelden om du likevel bare sitter i sofaen og koser deg like mye om han kommer eller ei, men ikke gidd å vent på noen som kanskje kommer før eller senere om du har annet å gjøre. Verdsett tiden din med å insistere på å kun vente om du har avtaler som inlkuderer klokkeslett. Verdsett deg selv med å ikke fokusere på han når han fokuserer på noe annet, men fokuser heller på deg selv og dine interesser.

Hvis han har hatt diagnosen siden han er liten kan det godt være at han er lei av ADHD som et tema, og at han liker å tenke at diagnosen ikke definerer han.. Les alt du kan om ADHD før du snakker med han om det, så du vet akkurat hvilke områder han faktisk kan gjøre noe med og som er vits å snakke om!

:)

[Armitage]

Jeg har akkurat blitt sammen med en mann som er noen år yngre enn meg. Han er en fantastisk person, omtenksom, morsom og omgjengelig, men som alle andre, har han også sider ved seg som kan drive meg til vanvidd. Han er dårlig på å holde avtaler, kan dette litt ut av samtaler om han blir distrahert etc. Han er også veldig vinglete. Veldig ivrig på kontakt en dag, mens den neste lar han nesten ikke høre fra seg. Dette er kanskje helt vanlig, men jeg er ikke vant til det, så jeg syns det er frustrerende. Liker å planlegge litt frem i tid, for eksempel snakket vi om hyttetur til helgen. Det var han som foreslo det, men når jeg spør om det blir noe av får jeg bare "kanskje, må se når det nærmer seg helgen.." eller lignende. Jeg gidder ikke å legge vekk andre "tilbud" (fikk spørsmål om å være med på en jentekveld i helga med gode venninner) for at vi KANSKJE skal på hyttetur.

Uansett, fikk nettopp vite at han har ADHD, og lurer på om det kan være med på å forklare litt mer om hvordan han er? Eller kan man ikke "skylde" på det?

Anonymous poster hash: 55d8d...353

Alle med ADHD er forskjellige. Har aldri opplevd det du beskriver med min samboer i hvertfall. Og han har ADHD. Eneste jeg merker av det er at han har en tendens til avbryte når folk snakker og kan bli fort sint, men så fort blid igjen. Han har aldri hatt problemer med å huske eller å holde avtaler. Mange sier også at folk med ADHD ikke greier å styre penger. Dette er min samboer utmerket på og han har alltid igjen flere tusen når neste lønning kommer.

Men han greier ikke å lese bøker og har vanskeligheter for å følge med på ting om noe forstyrrer i bakgrunnen. Dette pga. konsentrasjonsvansker. Han hater når ting skjer uplanlagt. Men søsteren hans som også har diagnosen er evig impulsiv.

Poenget mitt er at personlighet kan ligge like mye til grunn som en ADHD diagnose.

Endret 28. juni 2013 av Armitage

[AnonymBruker]

Når man har ADHD, mangler man litt tidsperspektiv. Plutselig er klokka mange. Og perspektiv generelt. Man lever litt her og nå, og alt annet er, vel, ikke her og nå. Når han kommer for sent eller blir opplsukt i noe som ikke er deg, er det ikke fordi han ikke bryr seg, men fordi ADHD gjør at han glemmer seg bort.

En annen ting er at folk med ADHD ofte tar ting bokstavelig. Hvis det er viktig at han kommer, så lag en avtale, ikke en "løs avtale". Vil du at han skal komme klokka åtte, så si klokka åtte.

Det kjennes urettferdig at man ikke får den infoen man trenger for å gjøre ting riktig, og utrygt, fordi det kan komme kriser helt ut av det blå - som man selv liksom er skyld i!

Ikke snakk i gåter, overdriv bruken av ironi eller forvent at han skal lese mellom linjene, for så å bli snurt når han tar deg på ordet.

Gi han en sjanse til å få ting riktig: Vær tydelig. Si ting i klartekst. Lag regler. Sett grenser for deg selv.

Når det gjelder det å vente på gutter, tror jeg det er noe alle vi jenter er skyldige i, og vi kan skylle oss selv desverre: mange av oss er alltid på "vent" for kjæresten, og nedprioriterer eget liv og interesser.

Det er greit med en løs avtale om å få besøk på kvelden om du likevel bare sitter i sofaen og koser deg like mye om han kommer eller ei, men ikke gidd å vent på noen som kanskje kommer før eller senere om du har annet å gjøre. Verdsett tiden din med å insistere på å kun vente om du har avtaler som inlkuderer klokkeslett. Verdsett deg selv med å ikke fokusere på han når han fokuserer på noe annet, men fokuser heller på deg selv og dine interesser.

Hvis han har hatt diagnosen siden han er liten kan det godt være at han er lei av ADHD som et tema, og at han liker å tenke at diagnosen ikke definerer han.. Les alt du kan om ADHD før du snakker med han om det, så du vet akkurat hvilke områder han faktisk kan gjøre noe med og som er vits å snakke om!

:)

Ja, det er akkurat som du beskriver. Jeg legger alt annet på vent fordi han sier "jeg kommer en tur i kveld" eller "jeg ringer deg, så kan vi finne på noe". Så blir jeg sittende der.. Helt til han kommer på å ta kontakt, og da har jeg som regel ventet leeenge, noe som har gjort meg irritert. Jeg skal helt klart bli flinkere til å lage konkrete avtaler, og dersom han sier "vi får se, jeg ringer deg", finner jeg heller på noe annet enn å sitte å vente..

Jeg skjønner at det er stor forskjell på personer med ADHD, men det er godt å lese det du skriver. Jeg kjenner ham igjen i det du sier.. Jeg vil ikke at han skal føle seg urettferdig behandlet, jeg vil bare forstå hva som foregår inni hodet på ham..

Anonymous poster hash: 55d8d...353

[AnonymBruker]

Alle med ADHD er forskjellige. Har aldri opplevd det du beskriver med min samboer i hvertfall. Og han har ADHD. Eneste jeg merker av det er at han har en tendens til avbryte når folk snakker og kan bli fort sint, men så fort blid igjen. Han har aldri hatt problemer med å huske eller å holde avtaler. Mange sier også at folk med ADHD ikke greier å styre penger. Dette er min samboer utmerket på og han har alltid igjen flere tusen når neste lønning kommer.

Men han greier ikke å lese bøker og har vanskeligheter for å følge med på ting om noe forstyrrer i bakgrunnen. Dette pga. konsentrasjonsvansker. Han hater når ting skjer uplanlagt. Men søsteren hans som også har diagnosen er evig impulsiv.

Poenget mitt er at personlighet kan ligge like mye til grunn som en ADHD diagnose.

Du har helt sikkert rett i at alle med ADHD er forskjellige, slik som vi alle jo er. Og det kan godt være at det er personlighet like mye som ADHD, men jeg føler at jeg fikk en liten aha-opplevelse da jeg fikk vite om diagnosen. Uten at jeg vet alt for mye om dette. Han blir også fort sint for små filleting, men like fort blid igjen.. Jeg liker denne litt distré, sprudlende fyren så utrolig godt, så jeg vil bare prøve å forstå ham best mulig.

Anonymous poster hash: 55d8d...353

[AnonymBruker]

Altså. Jeg ville ikke ha overanalysert for meget nå. ADHD, påvirker jo i stor grad personligheten. Dette er det er ingen vei utenom, med tilfeller som har adhd(?).

Derimot, å gå fra å være fort sur for filleting, til like fort blid igjen, kan være av mange andre årsaker.
Det er nok først og fremst personligheten. Og innstillingen da, ikke minst.

Men det kan jo være jo være noe mer og? Det kan det. Men hva da, sier du? Jeg sier, det er jo helg!

https://www.youtube.com/watch?v=U55iSMxGJ1Y

Anonymous poster hash: 6ae66...615

[AnonymBruker]

Det er veldig viktig at du ikke blir sur/fornærmet om han er uoppmerksom/distre. Folk med ADHD har ofte vokst opp med å få mye kjeft av lærere ect. for at de ikke prøver hardt nok, noe de faktisk gjør. At han fra tid til annen er distrahert, også under upassende tidspunkter, er noe du må lære deg å leve med og prøve å behandle på en bestemt og vennlig måte.

Anonymous poster hash: e5e47...d65

[AnonymBruker]

Det er veldig viktig at du ikke blir sur/fornærmet om han er uoppmerksom/distre. Folk med ADHD har ofte vokst opp med å få mye kjeft av lærere ect. for at de ikke prøver hardt nok, noe de faktisk gjør. At han fra tid til annen er distrahert, også under upassende tidspunkter, er noe du må lære deg å leve med og prøve å behandle på en bestemt og vennlig måte.

Anonymous poster hash: e5e47...d65

Joda, det er ikke det som er det store problemet. Men føler av og til at "alt" annet er viktigere enn meg, at han ikke kan legge en konkret plan med meg i tilfelle noe mer spennende skulle dukke opp. Men det er nok bare slik han er. Ta i kveld som eksempel: Vi avtalte i går at vi skulle trene sammen i dag, for å så dra til meg å lage mat og kose oss på sofaen resten av fredagskvelden. Vi dro på trening, og rett etterpå fikk han en melding fra en kompis som lurte på om de skulle treffes over et par pils. Han ringte kompisen sin og det endte med at de dro å kjøpte seg mat, for å så dra hjem til ham for å ta et par pils. Jeg ble veldig satt ut og lei meg, men prøvde å ikke vise det. Han sa: Jeg ditcher ikke deg for det altså, vi kan henge sammen etterpå, jeg ringer deg. Og her sitter jeg fortsatt, føler meg som en idiot!! Regner ikke med å høre fra ham før lenge enda... Kjenner at jeg er lei meg og skuffet nå, at jeg bare er et tidsfordriv når han ikke har noe bedre å gjøre.. Vet ikke hva jeg skal si når han ringer, men dette er ikke greit!

Anonymous poster hash: 55d8d...353

[AnonymBruker]

TS; nei dét er ikke greit! Jeg mener at det er ikke greit å skylde på ADHDen når han ditcher deg. Greit nok at mennesker med adhd er impulsive, men min erfaring er at voksne mennesker med ADHD har lært seg å kontrollere impulsiviteten sin nok til at det ikke går utover folkeskikk. Jeg syntes du skal ta dette forholdet veeeldig sakte frem, og ikke bli følelsmessig bundet før han kan holde avtaler. Kjedelig å sitte å vente.

Jeg syntes du skal kalle dette for en dag, og legge deg. Om han ringer deg inatt, ikke ta den. Imorgen kan du si ifra at dette ikke var greit, og neste gang så er en avtale en avtale.

:-)

Anonymous poster hash: e5e47...d65

[Armitage]

Jeg tror heller ikke at dette har noe med ADHD å gjøre. ADHD betyr ikke at man ikke greier å sette seg inn i andres følelser. Og derfor ikke skjønner at enkelte ting burde man ikke gjøre eller si fordi det kan oppleves som sårende.

[AnonymBruker]

TS; nei dét er ikke greit! Jeg mener at det er ikke greit å skylde på ADHDen når han ditcher deg. Greit nok at mennesker med adhd er impulsive, men min erfaring er at voksne mennesker med ADHD har lært seg å kontrollere impulsiviteten sin nok til at det ikke går utover folkeskikk. Jeg syntes du skal ta dette forholdet veeeldig sakte frem, og ikke bli følelsmessig bundet før han kan holde avtaler. Kjedelig å sitte å vente.

Jeg syntes du skal kalle dette for en dag, og legge deg. Om han ringer deg inatt, ikke ta den. Imorgen kan du si ifra at dette ikke var greit, og neste gang så er en avtale en avtale.

:-)

Anonymous poster hash: e5e47...d65

Er litt lei nå ja kjenner jeg. Jeg er alltid tilgjengelig for ham, og det er han vel klar over.. Skal snart finne senga, så får jeg håpe at jeg får sagt det jeg vil på en saklig måte i morgen. Kjenner på en klump i magen, føler meg rett og slett avvist. Jeg kan garantere at han ikke ser på dette som en big deal når jeg tar det opp.. Huff, dumme meg som sitter å venter gang etter gang! Forholdet vårt er bare i startfasen, men om det skal være slik som dette, gidder jeg det ikke.

Anonymous poster hash: 55d8d...353

[AnonymBruker]

Jeg tror heller ikke at dette har noe med ADHD å gjøre. ADHD betyr ikke at man ikke greier å sette seg inn i andres følelser. Og derfor ikke skjønner at enkelte ting burde man ikke gjøre eller si fordi det kan oppleves som sårende.

Nei, dette kommer nok bare av at han heller ville være sammen med kompisen sin fremfor meg i kveld.

Tusen takk for svar alle sammen, det er mye fornuft i det dere sier

Anonymous poster hash: 55d8d...353

[Gjest Gjest]

Han burde være glad for å ha deg, du høres ut som ei kjempejente.

Dere får snakke om dette i morgen, og jeg synes ikke det er noen vits i at du legger skjul på at du ble såret og følte deg nedprioritert. Han kan like godt tilbringe tid med kameraten sin en annen dag, når han allerede hadde en avtale med deg denne gangen. Det er ikke lurt å ta noen som en selvfølge, da kan han fort miste deg.