sårende krangel og ignorering etterpå

[Gjest gjest]

Tilbakevendende problem- når jeg tar opp noe med mannen, får jeg gjerne: ser den i retur, og så går han før vi får snakket mer om det. Han nevner det ikke etterpå. Hvis jeg tar det opp igjen, så sier han lite om det, men tuller bort med annet snakk. Hører med til historien at det har vært en del av og på.

Jeg blir såret av slikt, og blir trist og urolig når det kan ta mange dager før vi får snakket om det.Føler at det går mye på hans premisser. Hvis jeg ikke tar opp noe, er han glad og fornøyd.

Hva gjør andre i slike situasjoner? Vet gan egentlig vil ha fred til å ta ting inn når noe er nevnt. Men når vi ikke får snakket temaet ferdig, så dukker det opp som frustasjon for meg senere.

[Gjest Teta]

Jeg insisterer på at vi snakker om problemet. Hvis han ikke er interessert bruker jeg heller litt lenger tid på å forklare hvorfor det er viktig for meg at vi tar en "kjapp briefing" og blir ferdig med det. For meg er kommunikasjon og gjensidig respekt alfa omega, og hvis han ikke bryr seg om at jeg plages av noe... så er han ikke riktig person.

Edit: Dette går selvfølgelig begge veier.

Endret 27. juni 2013 av Teta

[AnonymBruker]

Ser den i retur?

Anonymous poster hash: ee9b8...1d4

[Gjest anonym]

Takk for svar! Utrolig grei og snill ellers, men der nytter det ikke om jeg sier jeg blir såra når han ikke vil høre på- før etter noen dager. Slitsomt! Han vil bare at alt skal være greit med en gang, og lurer ikke på hvordan jeg har det.

Ser den i retur: en måte for han å si jeg forstår hva du mener. Men da er også samtalen slutt. Så blir jeg lei meg og presser på for å snakke skikkelig om det. Ender da opp med å føle meg som "kjeftedame"

[Gjest anonym]

Takk for svar! Utrolig grei og snill ellers, men der nytter det ikke om jeg sier jeg blir såra når han ikke vil høre på- før etter noen dager. Slitsomt! Han vil bare at alt skal være greit med en gang, og lurer ikke på hvordan jeg har det.

Ser den i retur: en måte for han å si jeg forstår hva du mener. Men da er også samtalen slutt. Så blir jeg lei meg og presser på for å snakke skikkelig om det. Ender da opp med å føle meg som "kjeftedame"

Synes det er et tegn på at han ikke repsekterer deg nok. Hvis han bryr seg om deg, bør han ta dine følelser på alvor, noe han tydeligvis ikke gjør.

Jeg hadde det på samme måten med han jeg så før. Etterhvert lå det mange ting og ulmet, ting som ballet på seg og ble større fordi han aldri ville ta opp ting. Det sier seg selv at det ikke funker over tid. Man må kunne ta opp ting når man er kjærester. Folk som bare skal overse det som er ubehagelig, som skal slette over noe som er kjipt, vel, det funker jo ikke i lengden. Livet har ikke bare ei solskinnside, man skal være der for hverandre i vanskelige perioder og.

[Steinar40]

Han er konfliktsky og bryr seg ikke spesielt mye.

Kan aldri tenke meg at han kommer til å bedre seg dessverre.

[Gjest anonym]

Dere har nok rett. Er nok en mangel på respekt for meg, bryr seg ikke nok og konfliktsky. Bryr seg etter en stund. Men da har det allerede blitt et sår hos meg. Og han er vag i hva han sier rundt det etterpå også. Skal bare glattes over. Han er veldig snill da, men jeg trenger jo å rense luften.

Han bruker ikke ordet unnskyld- mener det er bedre å vise gjennom handling (være ekstra snill). Jeg blir veldig forvirret av det, for må dytte bort så mye følelser. På en måte føles det som han tester meg litt-om jeg kommer til å vise sinne, bli veldig tydelug i grensene. Men det skal vel ikke være nødvendig å sette seg i respekt hele tiden.

Takk for at dere deler erfaringene deres.