Følelsmessig ødelagt

[Gjest Oscar]

Hei

Skal prøve å forklare meg best mulig uten å gå formye i detaljer.

Jeg møtte drømme jenta i mitt liv for et par år siden.. Alt har vært fantastisk hele tiden såklart med perioder med motgang og medgang.

Vi hadde en periode med nedgang for noen år siden der hun sov hos en gammel flamme uten å fortelle meg det før lenge etterpå, dette skapte masse mistillit og jeg slet med å stole på hun utrolig lenge. Jeg valgte å tilgi hun for jeg tenkte for meg selv alle kan gjøre feil og jeg bryr meg for mye for å gi slipp.. (Aner ikke om hun var utro eller ikke, men det hadde lite og si)

Etterkvart gikk det litt tid jeg fikk tilliten tilbake og alt var fint, men så skjedde det som aldri skulle skje, hun endte med å sove der en gang til etter en fest! Men denne gangen var hun dønn ærlig med meg, men jeg valgte å denne gangen og forlate henne.. Jeg hadde også fortalt tidligere at jeg orket ikke en sånn periode med vonde tanker og lite tilitt igjen.. Hun ble helt knust og alt var forferdelig, men jeg måtte gjøre det..

Delvis av grunnen til at jeg også var så brutal var for å se hvor lang tid det tok før de starta og henge sammen igjen.. Det tok desverrre ikke mange dagene, fordi planen min var faktisk å tilgi dette etterkvart, men jeg måtte bare se om magefølelsen min var riktig.. Som den desverre var, hun er ikke lenger sammen sine egentlige venner eller hos familie så for meg veit jeg de henger sammen,. Da jeg har prater mer med hennes venner enn hun har gjort selv!

Jeg har aldri vært så ødelagt og såra før, jeg forstår ikke etter så mange år en person bare kan gi deg fingeren, greit jeg som gjorde det slutt, men jeg kunne ikke leve med en person som jeg ikke kunne stole på.. Hater det fordi jeg hadde planer om å fri om 2 uker.. Hadde kjøpt ring og alt, synd når man ser et liv sammen også stikker personen deg bare i ryggen!!

Jeg funderer på om jeg noen gang kommer til å stole på noen igjen!!

Det siste som jeg tenker på nå er andre jenter, får ikke hodet mitt rundt hva som har skjedd, rett og slett helt uvirkelig.. Jeg elsker hun utrolig mye fortsatt, men jeg innser at slaget er tapt, fordi jeg kan aldri leve med hun og leve i usikkerheten..

Rart og være aleine etter så mange år, mens jeg veit hu sitter sammen sin nye flamme.. Sitter å tenker på, har alle disse årene bare vært skuspill? Dette er den eneste dama som noen gang har betydd mer en alt i hele verden..

[Gjest Gjest]

Du virker som en bra mann! Kom deg videre og finn en som virkelig bryr seg:)

[AnonymBruker]

Jeg vet så altfor godt hva utroskap gjør med en. Tilliten er det aller verste, faktisk.

Og det respektløse.

Noen føler at de er så spesielle, at deres "problem" der og da gir rett til å såre, ødelegge og synke inn i egotripper som de senere angrer på.

Dette sier mye om henne. Gi slipp. (Jeg vet hvor tungt det er, følelsesmessige svik)...

Jeg hadde gjort alt for å aldri mer oppleve det igjen.

Anonymous poster hash: aac0e...eb2

[Gjest Oscar]

Jeg vet så altfor godt hva utroskap gjør med en. Tilliten er det aller verste, faktisk.Og det respektløse. Noen føler at de er så spesielle, at deres "problem" der og da gir rett til å såre, ødelegge og synke inn i egotripper som de senere angrer på. Dette sier mye om henne. Gi slipp. (Jeg vet hvor tungt det er, følelsesmessige svik)... Jeg hadde gjort alt for å aldri mer oppleve det igjen. Anonymous poster hash: aac0e...eb2

Takk for fine ord:)