Ensom, sint og oppgitt - finnes det håp for meg?

[AnonymBruker]

For noen måneder siden ble det slutt med kjæresten min, har ikke hatt kontakt etter det. Vi var sammen nesten hver dag, med mindre noen av oss jobba eller skulle være med venner e.l. Sov sammen mye også. Synes vi hadde eg godt forhold, selv om det skranta på slutten. Jeg tror egentlig jeg er over han, vet ikke. Jeg ser han hører på sanger på spotyfi, sanger ala "har der bedre uten deg", "du er glemt" "feste, drikke, knulle" Dette gjør meg veldig trist, tenker at jeg ikke var verdt den tiden vi hadde sammen osv.. Selv om jeg vet at jeg ikke ville hatt han tilbake uansett. (Ikke pga. det vi hadde sammen, men måten han har oppført seg i ettertid. Vi skulle liksom være venner, men han har bare oppført seg kaldt og ikke tatt noe kontakt)

Samtidig så har jeg ikke så mange venner. Jeg har noen få gode venner, og ellers bekjente som jeg kan henge sammen med på fest osv.. men bare to-tre som jeg kan henge alene sammen med. Dette gjør at jeg blir sittende hjemme alene mye. Har ganske mange venner på nett da, som jeg føler jeg kan prate med (både skriving og prate over skype) og det hjelper på denne ensomheten.

Så er det også et annet problem som jeg sliter litt med. Jeg er ganske sjenert og rolig, men kan møte gutter osv på fest. Jeg vet at jeg ikke er stygg utseendemessig, og jeg er ofte litt for snill og har vanskelig for å være slem mot andre. Så er det noen gutter som jeg har møtt på byen som prater mye til meg. Jeg har vanskelig for å være avvisende, og på en måte liker jeg også oppmerksomheten de gir meg. Jeg flørter ikke, svarer aldri på ting med hjerter om de sender det, svarer ikke på ting som virker flørtende fra deres side osv.

Disse guttene er ikke min type i det hele tatt, det er kanskje slemt å si, men jeg finner ikke noen av dem tiltrekkende selv om de er hyggelige. (De jeg snakker om er fra området, så jeg visste hvem de var før jeg kom i prat med dem, gått på samme skole, noen felles bekjente osv) Så jeg finner alltid på unnskyldninger når de spør om å finne på noe, for jeg vil ikke gi feil inntrykk av at jeg er interessert. Når de har spurt opp til flere ganger, så sier jeg rett og slett bare nei på en høflig måte.

Om jeg møter noen som jeg syntes er interessante, så tørr jeg ikke å ta kontakt med de. Huff. Jeg vil bare ha en kjæreste som kan holde rundt meg, og som også kan være min beste venn. Slik som eksen og jeg hadde sammen.

Er lei av å ligge hjemme på sofaen de dagene jeg ikke jobber, er lei av å gråte, lei av å høre på triste sanger. Ja, jeg VET det er opp til meg selv å gjøre noe med problemet. Men jeg kan ikke mase hull i hodet på de få venninene jeg har. Ei av de er bortreist over lengre tid, mens de andre har både jobb, kjæreste og andre ting og tenke på. Syntes det er vanskelig å få venner, vanskelig å komme i kontakt med den rette gutten osv..

Føles tomt å være alene.

Jeg er forresten 18 år, og er ferdig med siste året mitt på vgs.

Anonymous poster hash: 89bd8...3c4

[mckinley]

Det ble slutt for noen måneder siden. Det er ikke lang tid. Gi deg selv lov til å føle på det vonde og vær snill mot deg selv.

Du kommer helt hundre prosent sikkert til å finne en ny gutt når du er klar for det.

Jeg lover deg at det blir bedre snart. Og husk at det er lett å legge for mye i ting. At eksen din hører på musikk som "tydelig viser at han har glemt deg" høres litt søkt ut. Kanskje han hører på festmusikk mens han drikker bort sorgene? Hvem vet, liksom? Uansett om han er lei seg eller ikke så er det en grunn til at det ble slutt mellom dere. Du savner noen og det er helt naturlig. Når du møter noen du passer sammen med, vil ting gå sin gang. Prøv å slappe av.

[AnonymBruker]

Tusen takk for fint svar. Ja, du har vel rett i det du sier.

Anonymous poster hash: 89bd8...3c4

[Testosteron]

Klokt av deg å ikke rushe inn i et forhold straks muligheten byr seg

[AnonymBruker]

Du har jo helt klart mye rett i det du sier.
Og frykt ikke. Det ordner seg nok skal du se. På den ene eller den andre måten.
Akkurat nå er det tungt og det er så forståelig. Og det er jo virkelig ikke så lenge siden.

Så du må jo nesten bare finne ut av det. Og jeg tror du vil klare det utmerket jeg.
Du har kommet langt i prosessen og det verste er muligens over, men veien videre er relativt lang den og.
Men du har innstillingen. Og det virker nå som om du har troen. Gi det litt tid bare, så vil mesteparten av tomheten bli fylt opp igjen, av enten noe eller noen. Eller begge deler gjerne, for den del.

Og hva er det man sier? Når man går gjennom et helvete, er det egentlig bare å fortsette og gå på videre.

Anonymous poster hash: f6110...c2f

[AnonymBruker]

Jeg tror det er sunt for deg å komme over tankene om eksen, og også tanken om å finne en ny kjæreste. Prøv å finn en måte å trives alene og med de vennene du har, gjør noe hvor du kanskje finner nye venner og prøv å bli fornøyd slik du har det før du tenker videre på fremtidig kjæreste.

Anonymous poster hash: bd2e9...7e0

[AnonymBruker]

Jeg tror det er sunt for deg å komme over tankene om eksen, og også tanken om å finne en ny kjæreste. Prøv å finn en måte å trives alene og med de vennene du har, gjør noe hvor du kanskje finner nye venner og prøv å bli fornøyd slik du har det før du tenker videre på fremtidig kjæreste.

Anonymous poster hash: bd2e9...7e0

Det hørtes veldig fornuftig ut.

Anonymous poster hash: f6110...c2f

[AnonymBruker]

Tusen takk igjen for fine svar!

Føler meg mye lettere nå når jeg ser at folk forstår hvordan det er. Ja, er nok ikke helt klar for forhold enda, er vel ikke klar før jeg faktisk er forelsket i noen. Savner bare noen som jeg vet at er der og bryr seg om meg, er en person som liker godt nærhet selv om jeg er sjenert.

Anonymous poster hash: 89bd8...3c4

[Gjest Anonym]

Kjære deg,

du er bare 18! Jeg fikk ikke min første kjæreste før jeg var 23! Slapp av, vær singel, og nyyyt det!

Han dukker opp når du minst venter det.

Klem fra meg

[MarianneHaa]

Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver. Hold håpet oppe du.

[AnonymBruker]

Tusen takk igjen for fine svar!

Føler meg mye lettere nå når jeg ser at folk forstår hvordan det er. Ja, er nok ikke helt klar for forhold enda, er vel ikke klar før jeg faktisk er forelsket i noen. Savner bare noen som jeg vet at er der og bryr seg om meg, er en person som liker godt nærhet selv om jeg er sjenert.

Anonymous poster hash: 89bd8...3c4

Du burde ikke undervurdere hva folk forstår om hvordan det er. Dette er helt naturlige følelser du sitter med og omstillingen er virkelig en stor påkjenning. HVERT FALL hvis du er en person som er glad i nærhet og den slags, da det noen ganger kan bli surrealistisk ensomt og trist i bare sitt eget selskap. Nærhet er virkelig ikke noe som burde skuffes under en stol. Om det er noe positivt med dette, kan det være at du nå får du virkelig en god innsikt i hvordan nærhet en opplever som alene. Som singel. Og hvis (evt. når) du skulle treffe en annen, vil du muligens bli mer takknemlig og således sitte mer pris på det kanskje. Jeg tror jeg hvert fall vil sitte vanvittig god pris på nærheten, når enn og hvis jeg vil bli utsatt for en.

Anonymous poster hash: f6110...c2f

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener, er mye lettere å sett pris på noe som man ikke tar for gitt.

Håper det går fint med deg MarianneHaa!

Anonymous poster hash: 89bd8...3c4

[AnonymBruker]

Det tar tid, men det blir mye enklere hvis du dropper han fra sosiale medier, i alle fall en god stund. Du bør ikke sitte og se på hva han hører på på Spotify, det enkleste er å vite minst mulig av hva han gjør og så konsentrere deg om å gjøre ting du liker og å leve ditt liv. Da går man fremover litt raskere, selv om det selvsagt tar tid da også.

Klem!

Anonymous poster hash: 8d3b1...626