Abort - skyldfølelse

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg sikkert vil få endel negative reaksjoner på dette innlegget, men jeg trenger bare et sted å få det ut.

For 5 uker siden tok jeg en medisinsk abort. Rett og slett fordi timingen, og min helse per dags dato ikke er/var istand til å gjennomgå et svangerskap. I tillegg er jeg bare 18 år, og jeg vil få en utdannelse, slik at når tiden er riktig, vil jeg kunne gi babyen min absolutt alt den fortjener. For de nysgjerrige der ute brukte jeg NuvaRing mens jeg ble gravid, så jeg har virkelig ikke en anelse om hva som kan ha gått galt. Uansett - jeg vet i bunn og grunn at dette er min feil, men nå i ettertid kjenner jeg at jeg "sliter" litt.

Jeg angrer overhodet ikke på valget mitt, fordi jeg vet det var det riktige for meg og kjæresten min. (Vi har vært sammen siden vi begge var 10 år, hvis noe skulle lure på om dette var et såkalt "one night stand", og ville kakke løs på meg pga. det) Selvom jeg ikke angrer, så kjenner jeg en tom følelse. Jeg fikk beskjed om at dette ville bli en tung prosess, men Gud - så tung hadde jeg virkelig ikke regnet med det kom til å bli.. Det er akkurat som hver gang noen nevner noen som er gravide, eller i og for seg nevner ordet "gravid", får jeg en skyldbølge over meg.

Jeg har ei venninne som for litt siden fant ut at hun var gravid. (5 måneder på vei) Jeg vet ikke hvorfor, men hver gang jeg ser henne får jeg så ufattelig dårlig samvittighet, og jeg klarer på en måte ikke snakke med henne om gravide "ting". Er jeg unormal? Hvor lenge vil jeg være slik?

Huff, vet virkelig ikke hvilken vei jeg ville med dette, men jeg føler jeg måtte få det ut, og kanskje få noen utenforstående øyer til å gi meg et par tips, eller fortelle om sin "abort-historie", og ettervirkningen av det.

Som sagt så skjønner jeg dere der ute som sikkert tenker "åh, hvorfor sitter hun og sipper over noe hun har pådratt seg selv?". Vel, - som sagt ville jeg bare få det ut...

Anonymous poster hash: 4145c...188

[LilleSnupp]

Kan det hjelpe å prate med noen om det?

Enten familie, venninne eller helsesøster/profesjonelle?

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe å prate med noen om det?

Enten familie, venninne eller helsesøster/profesjonelle?

Jeg har snakket litt med leger/helsesøster, familie og så og si alt. Kan ikke si det har hjulpet meg så veldig, da jeg kun har fått beskjed om at dette er noe jeg må "fikse" opp i selv, og at det går over..

Anonymous poster hash: 4145c...188

[LilleSnupp]

Jeg har snakket litt med leger/helsesøster, familie og så og si alt. Kan ikke si det har hjulpet meg så veldig, da jeg kun har fått beskjed om at dette er noe jeg må "fikse" opp i selv, og at det går over..

Anonymous poster hash: 4145c...188

For noen går det over, for andre går det aldri over - mens atter andre lærer seg å leve med det.

Det der er en situasjon man ikke kan vite på forhånd hvordan man takler, så du tok ditt valg utfra hva du mente var best - noe jeg synes du skal ta med i regnskapet. Noe mer enn det kan man ikke gjøre.

[AnonymBruker]

Hvis du trenger gode og seriøse råd så ring Amathea. De har kontakt med mange som er eller har vært i din situasjon. De vet hva som hjelper, de vet også at det er helt normalt å føle det som du gjør. De er der for å lytte, for å hjelpe, for å trøste og fordi de forstår.

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

Anonymous poster hash: 652f5...203

[AnonymBruker]

Trur det der er veldig normale følelser Er selv gravid på p-pillen og ser ikke på det som min feil, jeg tok den som jeg skulle, og du brukte ringen som du skulle. Så ikke ha dårlig samvittighet for at du ble gravid, men heller ikke ha dårlig samvittighet for aborten. I noen tilfeller er det rett å ta en abort. Klart det er vondt etterpå, jeg har selv hatt en spontanabort (selvsagt ikke det samme men graviditeten den gangen var ikke planlagt og da hadde jeg surret med p-pillene, så det var min feil at jeg ble gravid) og det var vondt å se gravide og babyer etterpå. Jeg fikk dårlig samvittighet for å ha surret med pillene og skjønte ikke hvorfor jeg mistet (viste ikke da at er normalt). Du kan ikke gjøre annet enn å fortsette livet som før, å sørge litt har du selvsagt lov til, men du kan ikke endre fortiden. Sånn er det når man mister noen. Og som LilleSnupp skrev så tok du valget fordi det var det beste for deg. Håper noen ønsker å høre på deg, at du ikke blir avvist av alle.

Anonymous poster hash: 4a8c0...418

[Fim]

Om det kan være til noen trøst synes jeg det høres ut som dere tok en riktig avgjørelse. Synes heller ikke du skal behøve å ha skyldfølelse - dere har jo brukt prevensjon, og hva mer kan man egentlig gjøre? Noen vil kanskje mene at man bør være avholdende så lenge man ikke er klar for å få barn - men moderne prevensjonsformer er svært sikre, så oddsen for å "havne i uløkka" er så liten når man bruker det riktig, at jeg mener dét ikke er noen grunn til å avstå fra å ha et godt sexliv. Dessverre har du havnet på feil side av disse minimale oddsene. Det er ikke din feil!

Det høres absolutt ut som om du trenger å prate med noen. Det er trist at du ikke har fått noe særlig forståelse fra dem du har snakket med så langt. Ja, det kommer nok til å gå over, men det betyr ikke at det hjelper å bli avblåst med "slapp av, det går over". Vet det finnes noen telefonnumre til forskjellige rådgivertjenester hvor det går an å ringe anonymt hvis det er noe man trenger å prate om - kanskje du kunne prøvd noe sånt? Eller du kan ta kontakt med Amathea? De er en rådgivningstjeneste for dem som vurderer abort eller har gjort det - så man kan snakke med dem om følelsene man har i etterkant.

[AnonymBruker]

Tusen takk, alle! Ble faktisk sjokkert over at det ikke var noe mer "drittslenging" her.. Jeg har vurdert å ringe Amathea, og jeg tror jeg kommer til å gjøre det også. Jeg tror og håper at dette er en prosess jeg bare må igjennom, men jeg synes det hjelper å prate med andre - gjerne "ukjente" om det. Men igjen, takk for alle svar.

Anonymous poster hash: 4145c...188

[Gjest Nesevisa]

Vil bare sende deg en klem, og si at du virker som en fornuftig dame. Du har tatt et valg basert på det du tenker, tror og vet i dag, og da er det et valg som er rett for deg.

Tror det er helt normalt med sånne følelser etter en abort. Dette sier jeg ikke for å bagatellisere, men som et forsøk på å si at det er helt greit å føle som du gjør. Og så håper jeg som de andre her at du finner noen å snakke med som gir deg rom for å snakke og tenke og sørge, i stedet for å avfeie deg med at det går over.

[AnonymBruker]

Du har valgt det som er rett for deg. Og det er det ingen andre som kan vurdere.

Sender deg en stor klem! Jeg hadde gjort akkurat det samme som deg om jeg hadde blitt gravid før/under studiene.

Vil tro reaksjonen din er helt normal. Og jeg vil tro du kommer til å arbeide deg gjennom den, siden du har gjort et så reflektert valg.

Lykke til!

Anonymous poster hash: d56e7...09b

[Susa]

Jeg hadde en samtale med søskenbarnet mitt om dette for litt siden. Hun avslørte at hun hadde tatt abort under studietiden, for snart 10 år siden. Legen ga henne en sykemelding på 2 dager etter aborten, men hun sa at det trenger jeg da ikke! Legen mente at, jo det kommer du til å trenge. Ta deg et par fridager.

Dagene etter aborten hadde hun grått masse, vært helt knust over hva hun hadde gjort, selv om hun ikke kunne tenke seg barn i det hele tatt akkurat da! Det tok ei god stund før "sårheten" gikk over.

[AnonymBruker]

Det tar tid å komme forbi den vonde/tomme følelsen for de fleste, for noen går den aldri helt over.

Men dette var den rette avgjørelsen for dere, og dersom dere holder sammen(eller du etterhvert går over i ett nytt forhold) så vil du kunne få barn igjen under bedre omstendigheter.

Det kan hjelpe å snakke litt om det, så dersom den vonde følelsen ikke går over kan du kontakte psykolog eller liknende. 5 uker er nok veldig kort tid å forvente at det skal være "borte" eller helt OK.

Anonymous poster hash: 532eb...ba4

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg har tatt abort og hadde også skyldfølelse og tomhet, men det gikk over

[AnonymBruker]

Igjen - tusen takk for svar! Jeg føler meg hvertfall litt mer "normal" nå... Satt meg ned sent i går kveld og hadde en lang samtale med mamma, og hun forstod meg veldig godt! Nå vet jeg hvertfall at hun er der, hvis jeg vil snakke - og det hjelper mye. Sender klemmer tilbake til alle snille, omtenksomme menneskene her inne

Anonymous poster hash: 4145c...188

[Gjest Crow]

Det er en mager trøst, men forskning viser at det du føler er ganske normalt.

Får angst og depresjon etter abort

Du valgte ut fra det som er riktig for deg, og ingen andre kan si at det ikke var riktig valg. Det er du og din kjære som vet hva som fungerer i deres liv, ingen andre.

Håper du finner noen du kan snakke med om dette. Det kan lette den tunge tiden. Ellers vil jeg bare sende deg en stor