Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Slik er livet mitt. Ingenting skjer.

Regner meg som venneløs, til tross for at jeg har en "kamerat" som jeg av og til finner på ting med.

Nå er det 3 uker siden sist. Jeg har bevisst ikke tatt kontakt, siden jeg er lei av å måtte være den som tar kontakt HELE tiden. Så derfor skal jeg teste hvor lang tid det tar før han tar kontakt. Nå er det gått 3 uker.. Ja, i motsetning til meg så HAR han andre venner, men uansett..

Jeg vet han finner på ting i helgene med andre folk jeg også kjenner litt, men han tar meg aldri med på disse tingene. Er han en dårlig venn?

Kan ikke bare finne meg nye venner heller. Spesielt ikke uten jobb eller studier.

Jeg finner motivasjon i å trene, og trøst i at jeg har en familie.

Men ellers føles det ganske mørkt.

Er ikke verdens mest sosiale menneske, og jeg trives med en del alenetid, men det kan bli for mye i perioder.

Å konversere med mennesker er heller ikke min sterke side.. Trives ikke altfor godt på store fester eller begivenheter.

Er jeg dømt til et liv i "ensomhet"?



Anonymous poster hash: 03fe1...472
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Begynn å jobb eller begynn å studer. Da blir du kjent med nye mennesker.

Alternativet er å starte med fritidsaktiviteter.

Du kan ikke sitte å vente på at folk skal banke på døra heller.

Skrevet

Har du spurt om du kan være med på de tingene han finner på med sine venner?

Det kan virke skummelt, men er det ikke bedre å prøve, enn å sitte alene hele dagen?

Situasjonen din er kjempekjedelig, og lei. Men det er bedre å prøve og prate med andre mennesker, enn å ikke tøre/tørre(hjelp! Hva er riktig her mon tro?)! Fordi den som intet våger intet vinner!

Lykke til, håper det ordner seg :)

(PS: kan jeg spørre hvorfor du hverken har jobb eller studier?)

Skrevet

Har det egentlig likt..

Bortsett fra at jeg ikke har venner..

Men samboer har jeg og han skal få meg sosial i sommer :)

Man må bare prøve å komme seg ut av situasjonen.. uansett hvor vanskelig det er..

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Har du spurt om du kan være med på de tingene han finner på med sine venner?

Det kan virke skummelt, men er det ikke bedre å prøve, enn å sitte alene hele dagen?

Situasjonen din er kjempekjedelig, og lei. Men det er bedre å prøve og prate med andre mennesker, enn å ikke tøre/tørre(hjelp! Hva er riktig her mon tro?)! Fordi den som intet våger intet vinner!

Lykke til, håper det ordner seg :)

(PS: kan jeg spørre hvorfor du hverken har jobb eller studier?)

Psykiske grunner. Lav selvtiliit, vet ikke hva jeg vil jobbe med.

Ts

Anonymous poster hash: 03fe1...472

Skrevet

Psykiske grunner. Lav selvtiliit, vet ikke hva jeg vil jobbe med.

Ts

Anonymous poster hash: 03fe1...472

Skjønner! Lav selvtillit kan ta knekken på alt og alle..... Kjenner det igjen.

:klem: til deg.

  • Liker 2
Skrevet

Du må egentlig ta litt ansvar for din egen situasjon og, det er ikke kompisen din sin jobb å få deg sosial.

Og at du tester han..? Det synes jeg du skal holde deg for god til. Man tester ikke venner på den måten.

Og hvordan skal han vite at du gjør det?

AnonymBruker
Skrevet

Psykiske grunner. Lav selvtiliit, vet ikke hva jeg vil jobbe med.

Ts

Anonymous poster hash: 03fe1...472

Men noen ganger har man ikke noe valg. Sitter du der uten arbeid så får du ta det du får. Søk på studieplasser på restetorget når det åpner og start på det du kommer inn på. Du må ta ansvar for ditt eget liv selv.

Anonymous poster hash: ebec6...313

  • Liker 1
Gjest Gjest
Skrevet

Jegvvisste heller ikke hva jeg ville jobbe med. Og derfor jobba jeg med både det ene og det andre, nettopp for å finne ut om det var noe for meg eller ikke, og dermed peila meg inn på rett spor.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...