Redd jeg ikke klarer å forelske meg igjen

[AnonymBruker]

Lang historie kort.

Et sykt langt forhold bak meg. Det ble slutt for noen år siden og har pr. offisielt def. vært single etter. Hadde et kort men svært intenst og høyst hemmelig forhold på et par måneder sommeren etter. Det var et forhold begge viste at ikke vat noe som kunne fungere på sikt. Vi sitter nok begge igjen med samme følelsen om at vi er skapt for hverandre, og at vi begge er den vi aldri kunne få. Jeg var så forelsket at det nesten ikke kan beskrives med ord. Hele meg bare vibrerte av glede. Og etterhvert sorg.

Ikke så lenge etter ble jeg utsatt for en voldtekt. Så kaldt voldtekt i nære relasjoner. Det toppet seg liksom. Intens kjærlighetssorg og voldtekt på en gang. Jeg er i følge psykologen min ekstremt sterk psykisk, og kom meg igjennom hele sullamitten uten at noen egentlig la merke til det. Trente, var sosial og leverte utmerket på jobb. Jeg er en såpass oppegående kvinne at jeg visste at jeg måtte søke profesjonell hjelp.

Men etter dette har jeg nok følelsesmessig låst meg veldig. Har datet flere, og når det ikke har fungert har det aldri gått særlig innpå meg. Utenom han ene som ikke ville fortsette fordi jeg var et voldtekstoffer. Det tok noen uker å svelge.

Men nå. Nå har jeg møtt verdens herligste fyr. Han er bare god fra innsiden og ut. Han er egentlig alt jeg ser etter. Vi er perfekt match. Snill, god, omtenksom, kjærlig, nær. Og har veldig lyst til å være med meg. Noe han tydelig også gir uttrykk for. Jeg har også utrolig lyst til å være med han. Men jeg er ikke forelsket, enda. Men veldig betatt.

Men nå er jeg redd for at jeg ikke klarer å forelske meg. Vil jeg klare å forelske meg? Eller vil jeg være forelsket i følelsen av å ha noen der? Det er så skummelt og fint på en gang. I tillegg er det tanken om, hvorfor skal det fungere nå?

Anonymous poster hash: eaf35...d36

[AnonymBruker]

Ja.. Du vil klare å forelske deg igjen. Men livserfaringen din vil nok sørge for at du tenker deg litt om først. Og hvis det er noe som går på akkord med den erfaringen du har opplevd til nå, så vil du nok oppleve å miste interessen eller å trekke deg unna.

Anonymous poster hash: d5840...cf5

[AnonymBruker]

Klart du vil forelske deg igjen! Du må nok bare gi det tid.

Og tanker som " Hvorfor skal det fungere nå? " er aldri noen produktive tanker.
Det er bare som regel en måte å finne ut om det faktisk vil fungere eller ei. Og er dere betatt / forelsket nok, så er sjansen verdt å ta.

Anonymous poster hash: a3b74...6cb

[AnonymBruker]

Klart du kan forelske deg igjen Gi det tid, det virker som dere har en god start. Til en viss grad kan du styre selv hvor involvert du vil bli og hvor fort det føles riktig å gå fram. Det er jo ikke sikkert det funker selv om begge er betatt på nåværende tidspunkt, men det kan uansett bli en god opplevelse for dere. Han høres ut som en fin fyr som ikke kommer til å såre deg med hensikt. Dersom du føler du fortsatt sliter med å greie å involvere deg eller gjøre de valgene som er gode og riktige for deg, bør du kanskje snakke med psykologen din underveis? Lykke til og nyt dette

Anonymous poster hash: c7905...cbd

[AnonymBruker]

Takk for gode svar!

Det er veldig vanskelig å slippe opp følelsene, tillate meg selv å forelske meg. Det føles så trygt å bare la vær. For da slipper jeg å kjenne på de følelsene. Men den morgenen jeg våknet og forstod hva som hadde skjedd med meg, var også den morgenen jeg bestemte meg for at dette grusomme mennesket og hans handlinger ikke skulle få ødelegge mitt liv. Han har voldet nok skade, selv om det for omgivelsenene ikke er synlig. Inni meg, og for noen av mine aller nærmeste, er det nokså synlig.

Jeg er nemlig hun som går ned Karl Johan, smiler og kanskje får et og annet manneben til å snu seg etter meg. Jeg leverer på jobb og har etterhvert fått en veldig bra karriere. Jeg er god på sjule det.

Så hva skal jeg så gjøre med denne fantastiske mannen? For han virker jo bare å være det. Fikk tekstmelding av han i formiddag. Han savnet meg. Første tanken min var: "Oh shit, too much, too fast!". Jeg er på langt nær der. Men i neste sekund så smilte jeg, fordi det er jo nettopp en sånn her fyr jeg vil ha. En som savner meg og som sier det. Og en som jeg etterhvert kan savne..

Duverden så skummelt dette er! Men det grusomme mennesket skal ikke få ødelegge. Jeg må bare tørre og aldri glemme det.

Anonymous poster hash: eaf35...d36

[Gjest Gresshoppesang]

Bruk tiden på å gjøre gode ting for deg selv. Forelskelse kommer når den kommer og du har virkelig ikke lyst til å bekymre deg for dette akkurat nå. Du har nok av andre ting å bruke energien din på.

...og klem til deg!

[Gjest extra]

Lang historie kort.

Et sykt langt forhold bak meg. Det ble slutt for noen år siden og har pr. offisielt def. vært single etter. Hadde et kort men svært intenst og høyst hemmelig forhold på et par måneder sommeren etter. Det var et forhold begge viste at ikke vat noe som kunne fungere på sikt. Vi sitter nok begge igjen med samme følelsen om at vi er skapt for hverandre, og at vi begge er den vi aldri kunne få. Jeg var så forelsket at det nesten ikke kan beskrives med ord. Hele meg bare vibrerte av glede. Og etterhvert sorg.

Ikke så lenge etter ble jeg utsatt for en voldtekt. Så kaldt voldtekt i nære relasjoner. Det toppet seg liksom. Intens kjærlighetssorg og voldtekt på en gang. Jeg er i følge psykologen min ekstremt sterk psykisk, og kom meg igjennom hele sullamitten uten at noen egentlig la merke til det. Trente, var sosial og leverte utmerket på jobb. Jeg er en såpass oppegående kvinne at jeg visste at jeg måtte søke profesjonell hjelp.

Men etter dette har jeg nok følelsesmessig låst meg veldig. Har datet flere, og når det ikke har fungert har det aldri gått særlig innpå meg. Utenom han ene som ikke ville fortsette fordi jeg var et voldtekstoffer. Det tok noen uker å svelge.

Men nå. Nå har jeg møtt verdens herligste fyr. Han er bare god fra innsiden og ut. Han er egentlig alt jeg ser etter. Vi er perfekt match. Snill, god, omtenksom, kjærlig, nær. Og har veldig lyst til å være med meg. Noe han tydelig også gir uttrykk for. Jeg har også utrolig lyst til å være med han. Men jeg er ikke forelsket, enda. Men veldig betatt.

Men nå er jeg redd for at jeg ikke klarer å forelske meg. Vil jeg klare å forelske meg? Eller vil jeg være forelsket i følelsen av å ha noen der? Det er så skummelt og fint på en gang. I tillegg er det tanken om, hvorfor skal det fungere nå?

Anonymous poster hash: eaf35...d36

Deler din tanke her. Tror heller ikke at jeg blir forelsket igjen. Logikken er for sterk nå til at følelsene får sterkt utspill som tidligere. Ønsker det beste for deg.