Trenger virkelig hjelp, livet føles håpløst

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere meg, det eneste jeg føler er at jeg er på randen til å proppe meg full av piller eller hoppe fra en høy bygning, for livet mitt føles uendelig håpløst.

I et halvt år nå har det bare skjedd så utrolig mye småting som har gjort livet mitt til et helt forferdelig ett. Det gjelder både jobb, selvfølelse, økonomi og forhold.

Jeg er 22 og har ikke utdanning, men masse studiegjeld på grunn av at jeg har hoppa av studier. Jeg har en jobb, men får ikke jobba nok til å tjene nok til leie engang. Jeg har ikke spist ordentlig mat på et halvt år fordi vi ikke har hatt råd. Hver gang noe positivt skjer, skjer noe som er verre i den negative retningen. Hver gang jeg føler at ting er så ille økonomisk, så kommer det en eller annen regning som gjør at livet er helt håpløst igjen.

Jeg aner ikke hva jeg vil i fremtiden, jeg har så liten anelse at det er umulig for meg å starte noe.

Jeg føler jeg er en skuffelse, en byrde og at alle ser på meg som mislykka. Jeg føler spesielt at jeg er en enorm skuffelse for foreldrene mine.

Jeg har ingen venner, av en eller annen merkelig grunn har jeg skikkelig problemer med å skaffe venner, noe som kan være grunnet at alle vennene jeg hadde i barndommen flyttet eller fant seg andre venner, så jeg har aldri klart å opprette et ordentlig venneforhold med noen.

Ja, jeg høres utrolig negativ ut, men jeg har vært positiv i et halvt år, jeg klarer ikke mer. Jeg har lyst til å gå til psykolog, men jeg har ikke råd. Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Jeg gråter hver eneste gang jeg er alene fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal komme ut av dette marerittet. Jeg føler at jeg ikke lenger klarer å vente på at ting skal bli bedre, at jeg ikke klarer å klamre meg fast til ideen om at kanskje ting har fikset seg innen 2 måneder for slik har jeg tenkt i et halvt år og ting har bare blitt verre.

Jeg trenger så sårt noen å snakke med, jeg er så lei.

Anonymous poster hash: e4873...f94

Anonymous poster hash: e4873...f94

[Gjest x]

Start på nytt et annet sted. Ingenting er bedre enn det.

[Gjest Faerunpedia]

Prøv å finne en høyskoleutdanning med sikre jobbmuligheter som du kunne tenke deg. På høyskoler er studiemiljøet ofte bra og det å ha ekstra studiegjeld er ikke en katastrofe, lånekassen er fleksible.

[AnonymBruker]

Start på nytt et annet sted. Ingenting er bedre enn det.

Jeg skjønner akkurat hva du mener, og dette er noe jeg virkelig har lyst til. Men hvordan gjør man det? Dessuten har jeg prøvd det tre ganger, hver gang endte jeg opp på samme sted.... Idiotisk ja.

TS

Anonymous poster hash: e4873...f94

[AnonymBruker]

Prøv å finne en høyskoleutdanning med sikre jobbmuligheter som du kunne tenke deg. På høyskoler er studiemiljøet ofte bra og det å ha ekstra studiegjeld er ikke en katastrofe, lånekassen er fleksible.

Ja, men å vente et helt år? Noe må skje før. Jeg får ikke lån fra lånekassen lenger, jeg har overskredet grensen for hvor mange studiepoeng man kan henge etter.

TS

Anonymous poster hash: e4873...f94

[AnonymBruker]

Uff, dette høres ut som meg for mange år siden. Når du sliter på så mange områder i livet (økonomi, jobb, utdanning, sosialt) samtidig, ville jeg søkt profesjonell hjelp. Få time hos fastlegen (kanskje trenger du også en gradert sykemelding i en periode), og få henvisning til en psykolog eller dps. Leger vil gjerne ta tak i slike ting tidlig (du er ennå ung), slik at det ikke ender med at man blir ulykkelig og faller helt ut av arbeidslivet. Du må jo også få en utdanning du kan trives med, kanskje attføring er mulig for deg, slik at du ikke pådrar deg enda mer studiegjeld.

Jeg fant selv ut at det var klare årsaker til at jeg slet sånn med store valg i livet, og det kan jo hende det er slik for deg også. Du kan få hjelp, og det kan noen ganger bli for tungt å klare alt sånt alene.

Og det kan bli bedre! Men det kan ta litt tid.

Anonymous poster hash: bba66...5ba

[AnonymBruker]

Og om du får henvisning. Behøver ikke psykolog koste mer enn egenandelstaket (det er vel på 2050,- sånn ca i året, inkludert lege, psykolog osv). Du behøver ikke gå privat. Du kan få henvisningmtil dps eller en psykolog med refusjonsrett. Har selv hatt stor nytte av dette.

Anonymous poster hash: bba66...5ba

[AnonymBruker]

Enda et tips: om bruddene i studier skyldtes sykdom, kan du søke lånekassen om deler av lånet refundert, og også få slettet etterhenget i studiepoengene. Dette må legen i så fall kunne dokumentere med en attest du vedlegger søknaden til lånekassen.

Ofte kan det skyldes psykisk sykdom at man sliter sånn som du gjør.

Anonymous poster hash: bba66...5ba

[Gjest x]

Jeg skjønner akkurat hva du mener, og dette er noe jeg virkelig har lyst til. Men hvordan gjør man det? Dessuten har jeg prøvd det tre ganger, hver gang endte jeg opp på samme sted.... Idiotisk ja.

TS

Anonymous poster hash: e4873...f94

Store spørsmål:

Hva er viktigst akkurat nå?

Hvem er viktigst?

Og hva drømmer du egentlig om å gjøre?

Alle tar feilsteg, og jeg er sikker på at du i disse årene har fått en erfaring som du senere vil se verdien av.

Og er du modig nok til å velge for deg selv?

[CHS]

Endret 25. juni 2013 av CHS

[AnonymBruker]

Uff, dette høres ut som meg for mange år siden. Når du sliter på så mange områder i livet (økonomi, jobb, utdanning, sosialt) samtidig, ville jeg søkt profesjonell hjelp. Få time hos fastlegen (kanskje trenger du også en gradert sykemelding i en periode), og få henvisning til en psykolog eller dps. Leger vil gjerne ta tak i slike ting tidlig (du er ennå ung), slik at det ikke ender med at man blir ulykkelig og faller helt ut av arbeidslivet. Du må jo også få en utdanning du kan trives med, kanskje attføring er mulig for deg, slik at du ikke pådrar deg enda mer studiegjeld.

Jeg fant selv ut at det var klare årsaker til at jeg slet sånn med store valg i livet, og det kan jo hende det er slik for deg også. Du kan få hjelp, og det kan noen ganger bli for tungt å klare alt sånt alene.

Og det kan bli bedre! Men det kan ta litt tid.

Anonymous poster hash: bba66...5ba

Takk for svar. Jeg har hatt dårlig erfaringer med legen min, så jeg byttet for fire måneder siden, men har ikke snakket med den nye legen engang. Blir det veldig dumt å komme med psykologiske problemer første legetime med den nye legen? Føler meg så ekstremt dum...

Bra det ble bedre for deg, gir håp for meg også.

Anonymous poster hash: e4873...f94

[AnonymBruker]

Enda et tips: om bruddene i studier skyldtes sykdom, kan du søke lånekassen om deler av lånet refundert, og også få slettet etterhenget i studiepoengene. Dette må legen i så fall kunne dokumentere med en attest du vedlegger søknaden til lånekassen.

Ofte kan det skyldes psykisk sykdom at man sliter sånn som du gjør.

Anonymous poster hash: bba66...5ba

Dette skal jeg sjekke opp for det hadde jeg ingen anelse om, takk.

TS

Anonymous poster hash: e4873...f94

[AnonymBruker]

Store spørsmål:

Hva er viktigst akkurat nå?

Hvem er viktigst?

Og hva drømmer du egentlig om å gjøre?

Alle tar feilsteg, og jeg er sikker på at du i disse årene har fått en erfaring som du senere vil se verdien av.

Og er du modig nok til å velge for deg selv?

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Det viktigste for meg akkurat nå er å kunne se lysere på livet, men jeg aner ikke hvordan.

Og nei, jeg har tatt store valg mange ganger i livet, og feilet hver gang. Jeg har aldri tatt et valg som har endt positivt, alt har bare resultert i at jeg har feilet eller mislyktes. Jeg tør nesten ikke ta valg lenger.

TS

Anonymous poster hash: e4873...f94

[Gjest Anne]

Takk for svar. Jeg har hatt dårlig erfaringer med legen min, så jeg byttet for fire måneder siden, men har ikke snakket med den nye legen engang. Blir det veldig dumt å komme med psykologiske problemer første legetime med den nye legen? Føler meg så ekstremt dum...

Bra det ble bedre for deg, gir håp for meg også.

Anonymous poster hash: e4873...f94

Hehehe, nei det er ikke dumt i det hele tatt! Legen min fikk møte meg på sammenbruddets rand! Og da ble det psykolog med en gang. Det gjorde godt!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg har hatt dårlig erfaringer med legen min, så jeg byttet for fire måneder siden, men har ikke snakket med den nye legen engang. Blir det veldig dumt å komme med psykologiske problemer første legetime med den nye legen? Føler meg så ekstremt dum... Bra det ble bedre for deg, gir håp for meg også. Anonymous poster hash: e4873...f94

Psykologiske problemer er like viktig å få løst som alle andre helseproblemer, så det finnes ikke noe dumt i det. noen fastleger er flinke og interesserte i slike problemstillinger, andre er ikke så flinke. Jeg måtte også bytte fastlege før jeg ble tatt på alvor.

Men han nye har møtt meg på en helt fantastisk måte. Jeg hadde en komplisert sykehistorie (fordi det tok lang tid før jeg fikk hjelp), men han har tatt en ting av gangen, henvist videre, men også gitt masse oppfølgingstimer. Så har hatt støtte av både fastlege og psykolog.

At det er en fastlege man har kjemi med og som møter en med forståelse og empati kan hjelpe masse bare i seg selv.

Et tips er å skrive ned det du sliter med på forhånd. Også det at du har måtte avbryte studier, at du ikke har venner og har problemer med jobb/økonomi. Når det kommer frem at det er såpass viktige områder i livet man sliter med, er det lettere å bli tatt på alvor.

Anonymous poster hash: bba66...5ba

[AnonymBruker]

Psykologiske problemer er like viktig å få løst som alle andre helseproblemer, så det finnes ikke noe dumt i det. noen fastleger er flinke og interesserte i slike problemstillinger, andre er ikke så flinke. Jeg måtte også bytte fastlege før jeg ble tatt på alvor.

Men han nye har møtt meg på en helt fantastisk måte. Jeg hadde en komplisert sykehistorie (fordi det tok lang tid før jeg fikk hjelp), men han har tatt en ting av gangen, henvist videre, men også gitt masse oppfølgingstimer. Så har hatt støtte av både fastlege og psykolog.

At det er en fastlege man har kjemi med og som møter en med forståelse og empati kan hjelpe masse bare i seg selv.

Et tips er å skrive ned det du sliter med på forhånd. Også det at du har måtte avbryte studier, at du ikke har venner og har problemer med jobb/økonomi. Når det kommer frem at det er såpass viktige områder i livet man sliter med, er det lettere å bli tatt på alvor.

Anonymous poster hash: bba66...5ba

Takk

Jeg tenker jeg bestiller time hos lege og det var et bra tips å skrive ned problemene. Jeg har kommunikasjonsproblemer og veldig vanskelig for å snakke om følelser, så jeg håper virkelig den nye legen min forstår meg, selv om jeg ikke har evne til å formulere meg på best mulig måte.

Anonymous poster hash: e4873...f94

[AnonymBruker]

Dette skal jeg sjekke opp for det hadde jeg ingen anelse om, takk. TS Anonymous poster hash: e4873...f94

http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Sykdom/

Du kan få omgjort gjeld til stipend, for å være mer nøyaktig. Selv fikk jeg gjort deler av lånet om til dette ved å få en legeattest fra legen jeg hadde under studiene (jeg avbrøt pga sykdom) ved to anledninger. Lånekassen pleier ikke å være vanskelige på dette. Dette kan bli verdifull dokumentasjon om man senere blir nødt til å ha mye med nav å gjøre...

Anonymous poster hash: bba66...5ba

[AnonymBruker]

Takk Jeg tenker jeg bestiller time hos lege og det var et bra tips å skrive ned problemene. Jeg har kommunikasjonsproblemer og veldig vanskelig for å snakke om følelser, så jeg håper virkelig den nye legen min forstår meg, selv om jeg ikke har evne til å formulere meg på best mulig måte. Anonymous poster hash: e4873...f94

Godt å høre du søker hjelp. Håper inderlig legen din forstår deg. Det kan være lurt å si i fra på forhånd om at du kommer med en komplisert problemstilling, så kan legen forberede seg. be om en dobbelttime. Og det kan være lurt å forklare akkurat det du skriver her, at du har litt vanskelig for å formidle alvorlighetsgraden. Du trenger nok flere legetimer.

Om det er slik at man trenger hjelp av nav, f eks til attføring, så kan man søke om betalingsutsettelse og rentefritak. Selv trodde jeg kun det var rentefritak og tapte en del på å ikke vite det.

Men det er håp, og jeg vet av egen erfaring at livet kan bli bedre selv om det ser håpløst ut akkurat der og da. Husk at 22 er ingen alder. Nye venner er også fullt mulig å få.

Alt godt til deg

Anonymous poster hash: bba66...5ba

[AnonymBruker]

Mange bra råd her. Ts, du kan også ringe mentalhelse, oppsøke livskrisehjelpen i kommunen. Kanskje andre her vet flere steder?

Føler med deg

Anonymous poster hash: 1ab85...41d

[AnonymBruker]

Godt å høre du søker hjelp. Håper inderlig legen din forstår deg. Det kan være lurt å si i fra på forhånd om at du kommer med en komplisert problemstilling, så kan legen forberede seg. be om en dobbelttime. Og det kan være lurt å forklare akkurat det du skriver her, at du har litt vanskelig for å formidle alvorlighetsgraden. Du trenger nok flere legetimer.

Om det er slik at man trenger hjelp av nav, f eks til attføring, så kan man søke om betalingsutsettelse og rentefritak. Selv trodde jeg kun det var rentefritak og tapte en del på å ikke vite det.

Men det er håp, og jeg vet av egen erfaring at livet kan bli bedre selv om det ser håpløst ut akkurat der og da. Husk at 22 er ingen alder. Nye venner er også fullt mulig å få.

Alt godt til deg

Anonymous poster hash: bba66...5ba

Takk, jeg skal huske på det.

Ja, 22 er ikke så ille, men jeg hadde bare sett for meg at jeg hadde en bachelor og slikt allerede, også sitter jeg her uten råd til mat...

Jeg har kviet meg veldig til å søke lege på grunn av dårlig erfaringer, men håper det blir bedre med denne legen. Et av kommunikasjonsproblemene mine er at hver gang jeg skal snakke om meg selv og mine problemer, begynner jeg å gråte automatisk, masse, masse tårer og da sitter de jeg skal snakke med bare og ser rart på meg, og da klarer jeg ikke snakke mer. Kanskje lurt med en dobbelttime da, hehe.

TS

Anonymous poster hash: e4873...f94