Han gir f...

[Gjest gjest]

Har vært kjærester i 1.5 år. Jeg har studert frem til nå, og har søkt siden februar for å få meg jobb.. Har studielån, og leilighet, og kjenner jeg sliter nå.. Bilen min ble ødelagt nettop, og dette koster ca 25000 kr.. Noe jeg ikke har.

Blir derfor veldig veldig lei meg, og det eneste jeg gjør om dagen er å søke jobber, ringe rundt, møte opp på bedrfiter osv..

Har vært veldig lei meg den siste uken, og kjæresten min vet dette. Jeg sier jeg trenger at han er der ekstra mye nå, og at jeg er helt tom og vet ikke hva jeg skal gjøre. IGår når han kom hjem (jeg "bor" hos han for det meste), var han sur og mutt. Jeg hadde laget favorittmaten hans. Så spurte han hvorfor jeg var så rolig, og jeg sa jeg var lei meg fordi jeg ikke hadde fått jobb. Så sier han bare "jada, men det fikser seg", og så gikk han på kjøkkenet. Jeg ble skikkelig lei meg, og vi begynte å krangle, fordi jeg sa at jeg trengte trøst.

Så gikk jeg hjem etter krangelen, fordi jeg ikke orker dette oppå alt annet.

Har ikke hørt en dritt fra ham etter det.. Jeg har sendt sms til ham og ringt ham, og han svarer ikke..

Vi er bestevenner, er sammen hver eneste dag, har hatt det sykt fint dette året. Så kjenner jeg at han ikke..bryr seg? Han sender ikke en sms til meg, ringer meg ikke, kommer ikke på døra mi! Han vet jeg er knust.. Vi er 26 begge to,så det er ikke noe fjortissforhold heller..

Er dette grunn til å gå? Når han holder seg så kald som dette, og ikke støtter meg når jeg trenger det, så er jeg livredd for å bli såret. Og da orker jeg ikke mer

[samanthaa]

Fjortisforhold? Unnskyld meg, men hva mener du et fjortisforhold er?

[andy capp]

Jeg ser for meg at du har vært lei deg for at du ikke får jobb i lang tid allerede. Det er grenser for hvor lenge man orker å trøste når men ikke kan får gjort noe med det likevel, og ser at trøsten bare er midlertidig før man må trøste igjen for akkurat det samme.

Vi menn er løsningsorienterte, det tar ikke lang tid med "masing" om trøst for samme problem som er utenfor vår kontroll før vi går tom for trøstende ord. Det føles fort meningsløst å si det samme gang på gang uten at det fører til varig bedring...

[Tidus]

Dere høres begge svært umodne ut.

Han bør selvsagt prøve å være litt oppmuntrende... Men kanskje han selv hadde en kjip dag?

Var krangelen virkelig over når du gikk hjem?

[AnonymBruker]

Enig med andy capp (og jeg er kvinne). Altså, når man har det vanskelig og mangler noe i livet sitt, sånn som du forståelig nok føler som jobbsøker, så vil en jo "alltid" ha behov for trøst og bekreftelse. Men jeg mener at en faktisk ikke kan eller bør forvente å få et kanskje nesten umettelig behov dekt av kjæresten eller andre relasjoner. Det er ikke noe sunt utgangspunkt for kjærligheten heller - og jeg har litt erfaring med det selv, som den som er på den siden som trengte trøst og "aktivisering" fra daværende kjæreste.

Selvsagt; kjæresten din bør ha forståelse for at det er deprimerende å ikke få napp på jobb. Dersom du er tydelig på at du ønsker deg en klem og noen gode setninger når du gir uttrykk for hvordan du har det, så bør han kunne gi deg det, absolutt. Men han skjønner ikke nødvendigvis av seg selv hva du trenger og kan fort bare oppleve det som at han blir angrepet straks han kommer inn døra etter jobb... prøv å kommunisere bedre uten å anklage.

Anonymous poster hash: df67d...0f2

[Tomaten]

Har vært kjærester i 1.5 år. Jeg har studert frem til nå, og har søkt siden februar for å få meg jobb.. Har studielån, og leilighet, og kjenner jeg sliter nå.. Bilen min ble ødelagt nettop, og dette koster ca 25000 kr.. Noe jeg ikke har.

Blir derfor veldig veldig lei meg, og det eneste jeg gjør om dagen er å søke jobber, ringe rundt, møte opp på bedrfiter osv..

Har vært veldig lei meg den siste uken, og kjæresten min vet dette. Jeg sier jeg trenger at han er der ekstra mye nå, og at jeg er helt tom og vet ikke hva jeg skal gjøre. IGår når han kom hjem (jeg "bor" hos han for det meste), var han sur og mutt. Jeg hadde laget favorittmaten hans. Så spurte han hvorfor jeg var så rolig, og jeg sa jeg var lei meg fordi jeg ikke hadde fått jobb. Så sier han bare "jada, men det fikser seg", og så gikk han på kjøkkenet. Jeg ble skikkelig lei meg, og vi begynte å krangle, fordi jeg sa at jeg trengte trøst.

Så gikk jeg hjem etter krangelen, fordi jeg ikke orker dette oppå alt annet.

Har ikke hørt en dritt fra ham etter det.. Jeg har sendt sms til ham og ringt ham, og han svarer ikke..

Vi er bestevenner, er sammen hver eneste dag, har hatt det sykt fint dette året. Så kjenner jeg at han ikke..bryr seg? Han sender ikke en sms til meg, ringer meg ikke, kommer ikke på døra mi! Han vet jeg er knust.. Vi er 26 begge to,så det er ikke noe fjortissforhold heller..

Er dette grunn til å gå? Når han holder seg så kald som dette, og ikke støtter meg når jeg trenger det, så er jeg livredd for å bli såret. Og da orker jeg ikke mer

Kunne lurt meg...

[AnonymBruker]

Jeg ble skikkelig lei meg, og vi begynte å krangle, fordi jeg sa at jeg trengte trøst.

Ut av ren nysgjerrighet, jeg har ikke trengt trøst siden jeg fikk to vepsestikk på samme dag når jeg var 6, hva består "kjæreste-trøst" av?

Anonymous poster hash: ce0b9...374

[Gjest TS]

Ut av ren nysgjerrighet, jeg har ikke trengt trøst siden jeg fikk to vepsestikk på samme dag når jeg var 6, hva består "kjæreste-trøst" av?

Anonymous poster hash: ce0b9...374

Fordi livet føles håpløst nå. nyutdannet, ingen jobb, masse regninger og ingen stipend. ts

[AnonymBruker]

Fordi livet føles håpløst nå. nyutdannet, ingen jobb, masse regninger og ingen stipend. ts

Ja, jeg skjønte at livet er traurig nå og jeg må bare si som kjæresten din, det løser seg. Det jeg lurte på er hva trøsten skal bestå av. Altså, skal han sitte med deg i armkroken, mentalt blåse på noen sår, jeg bare skjønner ikke hva mer han kan gjøre.

Det er så mange damer her som skriver at de trenger å trøstes. For meg er trøst noe man fikk av foreldre for au-au. Hva er voksen kjærestetrøst?

Anonymous poster hash: ce0b9...374

[Gjest Lille-pus]

Du sier du har søkt jobber siden februar.

Da tenker jeg at den tilstanden du nå befinner deg i kan ha startet en gang i begynnelsen på mars (?)

Det blir veldig, veldig tung å 'bære noen' i nærmere 4 sammenhengende måneder, så jeg kan forstå din samboer som nå begynner å kjenne på belastningen han også.

Jeg tror du må prøve å finne noe som gir deg 'gnisten' tilbake i livet utenfor jobbsøkeprosessene nå.

Kanskje gjøre noe frivillig arbeid, kanskje ta en jobb på Rema1000 ? Gjøre noe annet enn du er utdannet for mens du søker og venter på at en av søknadene dine skal gå inn.

- hente impulser ute. Få latteren tilbake (jeg tror den kanskje mangler hos deg nå),

.

På denne måten vil du også gi din samboer større rom til å puste i, jeg tror han trenger det dersom han har 'båret deg' i 4 måneder nå.

Endret 25. juni 2013 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Istedet for å be kjæresten om "trøst", kansje du skal be ham om han ikke kan dra deg med på noe som får tankene vekk fra det negative, ikke dra ham inn og velte dere i det.

Været er fint, dra til ett vann og grille, bade, kino, ut og spise, hva enn dere liker å finne på.

(Hilsen damen som synes trøst hører barn og foreldre til)

Anonymous poster hash: ce0b9...374

[AnonymBruker]

Vet det er lett å være i et deprimerendes humør når ting stritter i mot. Vært der selv. Men har du vært det i over lang tid, så kan det hende kjæresten din har fått "nok"

Ikke av deg, men at humøret ditt sliter på han også. Prøv heller som noen andre sa, be han finne på noe morsomt ilag med deg så du får tankene på andre ting. Og ikke syt og klag og be om trøst hele tiden.

Anonymous poster hash: 1217d...ae6