krangler og sliter

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg slenger ut en melding her på forumet, lurer på om noen andre har erfaring med tilknytningsvansker og relasjoner. Jeg er en dame på 34 år, vært kjæreste med samboer i 2 år, vi har nettopp fått en baby. Han er min første samboer, før det har jeg bare hatt useriøse/avstand/uforpliktende forhold, eller jeg har vært singel store deler av livet mitt pga at jeg er redd for å knytte meg til andre. (Barndoms-issues). Nå er jeg lei meg fordi jeg ikke trives i dette forholdet, heller. Kjæresten min og jeg krangler en god del, pga at vi skal flytte med 4 uker gammel baby. Han insistiterte på å flytte da jeg ble gravid, selv om jeg ikke ville vente med å flytte til babyen var noen måneder gammel. Da kjeftet han på meg og var tidvis ufin. Jeg begynte å kjefte tilbake, kalle ham stygge ting og da startet egentlig den negative spiralen.

Jeg begynte å tenke at jeg ikke vil være sammen med han mer. Jeg er selvfølgelig veldig glad i vår lille datter og det er umulig å angre på at jeg fikk henne, men jeg blir så fortvilet når jeg tenker på framtida, for jeg ser ikke helt for meg at jeg og sambo skal holde sammen i maaange år. Veksler mellom å være glad i han og å ha lyst til å forlate han - det kan snu annenhver dag. Sex har vi ikke hatt på flere måneder. Prøver å ikke bli sint med babyen i samme rom, men føler meg ofte helt jævlig og at den stakkars lille merker at vi ikke har det bra sammen. Det er vel ikke meningen at man skal ha det sånn?! Føler ikke at det er verdt å holde sammen bare for å gjøre det, men jeg er veldig redd for at barnet skal ta skade hvis vi skiller lag.

Vil gjerne høre om noen har lignende erfaring med samlivsbrudd eller om dere klarte å jobbe gjennom det.

Anonymous poster hash: 865a8...a8d

Anonymous poster hash: e9dcb...aa9

[Gjest Gjest]

http://www.modum-bad.no/hva_er_et_prep_kommunikasjonskurs_

http://www.bufetat.no/godtsamliv/

http://www.bufetat.no/familievernkontor/

Bruk TID. Ta noen kurs. SNAKK med noen SAMMEN. Og så kan dere ta avgjørelsen.

(Og du med din barndom; hvor lenge skal du fortsette å løpe fra den? Og alle som kommer i din vei. Når ting blir vanskelig, så stikker du.)

[Gjest]

Jeg er enig med gjesten over her at du trenger å ta tak i barndommen din og hvordan den forfølger deg.

Terapi, coach, psykolog. Kommer an på hvilke tilbud som finnes i ditt nærområde.

Deretter må dere jobbe med å snakke og forstå hverandre.

Begge må ta hensyn og bøye seg.

Ingen forhold går av seg selv. Begge må ville være i forholdet, og oppføre seg etter det.

Du skylder barnet ditt å gjøre et forsøk på en skikkelig måte, og ikke la din barndom kaste så lange skygger som den gjør nå.

[Havbris]

Sier som de over her - det er kanskje på tide at du tar et oppgjør med barndommen din slik at du kan gi livet ditt enn annen retning. Slik som det er nå kan det virke som du er fanget i noe som ikke er bra for deg. Du kan ikke fortsette å være offer for barndommen din. Skaff deg profesjonell hjelp til dette.

Og dere melder dere på et samlivskurs for nybakte foreldre - og etterhvert et vanlig samlivskurs der dere lærer dere å kommunisere konstruktivt.

[Gjest Gjest]

Støtter de rådene du har fått over her. Tenk også på at du har gått gjennom store fysiske forandringer og svangerskap og barselperiode byr på store hormonsvingninger. Noe av berg- og dalbanen av følelser du har kan skyldes hormonene som herjer i kroppen din nå.

Gi deg og dere tid, det er verdt å investere tid og anstrengelse for å få forholdet til å fungere. Du fortjener å komme over traumer fra barndommen og få et nært og stabilt forhold, det samme gjør samboeren din og ikke minst barnet deres.

Sender deg en klem og ønsker lykke til.