Jeg har to barn og er sterilisert, han er barnløs og ønsker barn :(

[Juni40]

Jeg har i noen mnd nå hatt en elsker som jeg har vært veldig forelsket i, men han har vært klar på at det ikke kunne bli noe mellom oss, og har sagt han ikke hadde de rette følelsene. Han har bare vært veldig tiltrukket av meg. Men siste ukene har han endret seg veldig, blitt mer kjærlig, vil treffe meg flere dager i uka (selv om han jobber 12-13 timers dager), meldes hver dag, fra morgen til kveld. iflg han ble han betatt første gang han så meg, men pga omstendighet rundt (jeg var dengang i et forhold) kjølnet ting. Jeg har valgt å ikke ta sorgene på forskudd, og nyte tida med ham. Men så forteller han nå at han begynner å få litt følelser for meg, og er redd for at det kan bli veldig tøft å avslutte. Men han håper det blir lenge til. For han ønsker barn, og blir nervøs ved tanken på å være stefar (ikke fått skikkelig svar på hva det er han er nervøs for). Jeg fortalte tidlig at jeg er sterilisert og ikke vil ha flere barn. Men nå ble jeg plutselig usikker.. Jeg er snart 40, han nærmere 30.. og jeg kan få barn ved prøverørsforsøk. Jeg sa det til han, at muligheten er der, men jeg er usikker på om jeg er klar for det.. Samtidig syns jeg det vil være grusomt å miste ham. Nå har vi ikke snakket skikkelig sammen om det her, men jeg har hele tiden tenkt det ikke kunne bli noe pga følelser som manglet. Nå ble det plutselig barn som står i veien.. Noen som har vært i lignende situasjon?

Jeg lurer også på hva han legger i "begynner å få litt følelser.. er han i ferd med å forelske seg, eller bli glad i.. Jeg har vært så redd for å pushe for mye, for å gi han panikk og risikere at han ikke ville treffe meg mer. Så fortsatt litt redd for å mase for mye..

[Gjest Gjest]

Mitt råd er at dere tar det litt med ro og ser an hvordan saker og ting utvikler seg. Hvis han er usikker, er det ikke akkurat rette tidspunkt å begynne å diskutere å få barn sammen? Skjønner at det kan være bra å få avklart hva dere tenker om spørsmålet før dere satser på en framtid sammen, men synes likevel dere godt kan ta det mer som det kommer.

Det er i hvert fall helt vesentlig at han aksepterer dine to barn, og ikke blir "nervøs" av tanken på å bli stefar for dem. Så får dere ta eventuelle felles barn etter at alt ellers går i orden. En mulighet er jo også at dere kan adoptere, hvis det er viktig at dere får et eget barn.

[AnonymBruker]

En mulighet er jo også at dere kan adoptere, hvis det er viktig at dere får et eget barn.

Den tanken er ikke vits å tenke på engang, man kan ikke være mer enn 46 år når adopsjon finner sted, og da har de veldig dårlig tid, siden de også må rekke å ha et "langvarig stabilt forhold" og være gift i 2 år.

Anonymous poster hash: 3bc2d...793