Avlyse bryllup

[AnonymBruker]

Jeg har fått kalde føtter. Vet virkelig ikke hva jeg vil. Vi plundrer en del. Ble foreldre for et år siden og føler virkelig ikke ting er som de skal. Jeg gjør ALT hjemme og det blir ikke verdsatt. Tar jeg det opp får jeg til svar at "joda, jeg hjalp til i dag! Putta jo klærne i tørketrommelen". Slik vil jeg ikke ha det resten av livet.

Invitasjoner er ikke sendt ut. Men kirke og lokale er booket..

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: bb87c...bff

[Gjest Adriane]

Jeg har vært der du er nå, da vår unge var rundt året. Jeg følte meg nesten som aleneforeldre innimellom, og husker jeg tenkte at hvis han frir nå, så svarer jeg "ikke i helvete heller". Det var en utrolig tøff periode syns jeg, det første året til halvannet. Barnet var ekstremt knyttet til meg, lite knyttet til ham, og han gjorde heller ingenting for å bedre på situasjonen. Men jeg var nok ikke enkel å leve med jeg heller, og jeg kan tenke meg at han heller ikke syns det var all verdens stas at den lille bylten nærmest holdt kjæresten hans "fanget", og alt kun handlet om barnet, det nødvendigste husarbeid, og en veldig sliten mamma.

Det jeg ville gjort, var å sette meg ned med ham og fortelle om tankene dine. At du er redd for at det er sånn resten av livet skal bli, og at det ikke er det du ønsker. At dere er to om hus og barn, og at han må bidra som best han kan - det holder ikke å putte klær i tørketrommelen en gang iblant - han må trå til mer. Legg gjerne inn at du forstår at verden er snudd på hodet for ham også, men at dere tross alt står i dette sammen, og sammen må dere finne gode løsninger, for ellers føler du at du ikke kan gifte deg med ham (ennå).

En veldig tøff samtale å ta, men det er nå du må ta den.

[Petalouda]

En veldig tøff samtale å ta, men det er nå du må ta den.

Helt enig med Adriane. Det handler om resten av livet ditt. Lykke til, klem

[AnonymBruker]

Jeg også har en mann som ikke er så flink å hjelpe til hjemme og andre ting. Jeg hadde noen runder med meg selv, og greide ikke glede meg til bryllupet. Var så usikker på hva jeg holdt på med. Jeg holdt tankene for meg selv, og giftet meg. Og nå har den usikkerheten forsvunnet fra hodet mitt Vi er nygifte. Trur kanskje det ikke er så uvanlig å få kalde føtter tiden før bryllupet.

Jeg vet jeg aldri vil få en mann som kommer til å hjelpe til så mye med husarbeid (mulig litt gammeldags akkurat der) Men vi har så mange fellese interesser og passer så veldig godt ilag ellers, at jeg vet til tross for lite husarbeid fra han, så er han likevel den rette for meg.

Anonymous poster hash: 3e71f...bcd

[AnonymBruker]

Jeg også har en mann som ikke er så flink å hjelpe til hjemme og andre ting. Jeg hadde noen runder med meg selv, og greide ikke glede meg til bryllupet. Var så usikker på hva jeg holdt på med. Jeg holdt tankene for meg selv, og giftet meg. Og nå har den usikkerheten forsvunnet fra hodet mitt Vi er nygifte. Trur kanskje det ikke er så uvanlig å få kalde føtter tiden før bryllupet.

Jeg vet jeg aldri vil få en mann som kommer til å hjelpe til så mye med husarbeid (mulig litt gammeldags akkurat der) Men vi har så mange fellese interesser og passer så veldig godt ilag ellers, at jeg vet til tross for lite husarbeid fra han, så er han likevel den rette for meg.

Anonymous poster hash: 3e71f...bcd

Dette viser veldig godt hva du realistisk kan forvente deg.

Etter å ha levd i snart 40 år, har jeg funnet ut at folk veldig sjelden forandrer seg, og de forandringene man ser er ganske små. Med andre ord: Mannen din vil mest sannsynlig aldri bli særlig huslig av seg.

Tenk over om dette er noe du kan leve med, og hvordan du i så fall kan leve med det. Kan du ha en frikveld i uka, der du finner på et eller annet borte fra hjem og barn? Kan/ønsker du jobbe redusert? Vaskehjelp?

Dere må også snakke sammen, såklart, jeg har bare opplevd alt for mange ganger en mann som lover bot og bedring på dette området, fordi han er redd for å miste meg, og så sklir det ut.

Vår løsning ble au pair... ganske drastisk løsning

Anonymous poster hash: 93a82...edf

[AnonymBruker]

Dette viser veldig godt hva du realistisk kan forvente deg.

Etter å ha levd i snart 40 år, har jeg funnet ut at folk veldig sjelden forandrer seg, og de forandringene man ser er ganske små. Med andre ord: Mannen din vil mest sannsynlig aldri bli særlig huslig av seg.

Tenk over om dette er noe du kan leve med, og hvordan du i så fall kan leve med det. Kan du ha en frikveld i uka, der du finner på et eller annet borte fra hjem og barn? Kan/ønsker du jobbe redusert? Vaskehjelp?

Dere må også snakke sammen, såklart, jeg har bare opplevd alt for mange ganger en mann som lover bot og bedring på dette området, fordi han er redd for å miste meg, og så sklir det ut.

Vår løsning ble au pair... ganske drastisk løsning

Anonymous poster hash: 93a82...edf

Ja jeg vet han mest sannsynlig ikke vil bli bedre. Kan ikke se jeg nevnte det noen plass. Men vi har det veldig bra ellers, med mange fellese interesser.

Jeg kan stikke på jentetur ei helg og han er hjemme med barna. Så det er ikke noe problem. Når jeg veier de positive sidene opp mot at han ikke er så hjelpsom med husarbeid så er det faktisk noe jeg skal greie å leve med.

Hadde et langt samboerforhold der vi hadde null interesser ilag og gjorde hver våre ting og aldri noe ilag. Da foretrekker jeg heller å gjøre litt mere husarbeid selv..

Anonymous poster hash: 3e71f...bcd

[Petalouda]

Dette viser veldig godt hva du realistisk kan forvente deg.

'****

Dere må også snakke sammen, såklart, jeg har bare opplevd alt for mange ganger en mann som lover bot og bedring på dette området, fordi han er redd for å miste meg, og så sklir det ut.

Anonymous poster hash: 93a82...edf

Veeeldig enig.

[AnonymBruker]

Ja jeg vet han mest sannsynlig ikke vil bli bedre. Kan ikke se jeg nevnte det noen plass.

Anonymous poster hash: 3e71f...bcd

Jeg mente ikke at du anonym bcd hadde uttrykt noen optimisme i at mannen din skulle endre seg, sorry. Når jeg skrev "du" i min første setning mente jeg ts.

Innlegget mitt var egentlig et innspill til dette "snakk sammen, så ordner det seg" som man så ofte hører.

Min erfaring er at NEI, å snakke sammen løser ikke alt, dette er en situasjon som mest sannsynlig aldri vil bli slik ts egentlig hadde ønsket seg. Da er spørsmålet om hun kan leve med det, evt få til noen løsninger som ikke betinger at mannen blir et nytt og bedre menneske.

Anonymous poster hash: 93a82...edf

[AnonymBruker]

Min kjære er mildt sagt lite huslig, og i starten var det et stort problem. Vi valgte å ha vaskehjelp, andre oppgaver har vi fordelt mellom oss sånn at det ikke er tvil om hvem som skal gjøre hva, og så måtte jeg senke forventningene mine litt når det kommer til rydding. Nå irriterer jeg meg aldri over rotete hjem og det er ikke et krangletema lengre.

Anonymous poster hash: 470fb...457

[addict]

Nå har jeg heldigvis en veldig ryddig og huslig mann, men på enkelte ting har vi klare regler på hva som er hver sin oppgave. Jeg vasker klærne, han henger dem opp. Jeg støvsuger alltid. Lager jeg middag så rydder han opp.

Hadde det gått an å lage en liste over hver sine ansvarsområder? Så er det lettere for han å se hva som må gjøres og når, og han kan ikke vente på at du skal gjøre det.

[Petalouda]

Her har vi også helt klare arbeidsoppgaver. Det må jo være sånn, hvordan skal man ellers få ting til å gå rundt? Alle trenger en stillingsbeskrivelse, enten man er på jobben eller hjemme.