Jeg var elskerinna, burde jeg si noe til kona?

[Gjest Gjest]

Jeg var i lang tid en gift manns elskerinne. Vi var stormende forelsket og fullstendig blinde for hva vi holdt på med. Han flyttet fra henne og sine to barn.

Men jeg følte jeg råtnet opp innenifra, og avsluttet det hele. Han er nå på tur tilbake til henne, noe jeg innstendig ba han om, faktisk.

Men burde hun få vite hva han har bedrevet mens han var borte? Eller skal hun få leve i villfarelsen om at han måtte "finne seg selv"?

Hva hadde du fortrukket?

[Gjest Tirkes]

Lol.

Du ba ham omstendig gå tilbake til kona, og nå vil du lette samvittigheten din og fucke ting opp for ham?

Jeg er for sannhet, for all del. Men håper at jeg ALDRI får høre om utroskap til en partner.. fra vedkommede den partneren var utro med. Bedraget hadde svidd nok, men jeg hadde håpt den kom fra partneren min. Eller evt noen som stod meg nær.

Om du er opptatt av at hun skal vite det, så burde du bedt ham omstendig om å legge kortene på bordet til kona.

[AnonymBruker]

Jeg hadde foretrukket at den elskerinna hans - altså deg - iallfall ikke var den som fortalte om noe som helst. Du skal bare holde deg langt unna!

Anonymous poster hash: 111d7...60c

[mckinley]

Den som svarer "ja, jeg ville vite det" er enten fortsatt fanget i illusjonen om at ærlighet alltid varer lengst, en løgner eller ute av stand til å sette seg inn i situasjonen.

Ingen vil bli bedratt, hvis du ikke vet at du har blitt bedratt, er alt bra.

Den eneste grunnen til at man forteller partner at man har vært utro, er egoisme og et ønske om å rense egen samvittighet.

Du føler deg sikkert snurt fordi han faktisk gikk tilbake til dama og nå vil du hevne deg. Det er en helt naturlig reaksjon, men jeg syns du skal droppe det.

[AnonymBruker]

I verste fall kan det få fatale følger for deg om du sier fra, enten kan han gjøre noe virkelig ille med deg, ellers så kan hun gjøre det. Det lureste er å ligge unna.

Anonymous poster hash: fc95d...ec8

[Gjest Gjest]

Dere misforstår litt. Jeg har ikke tenkt å si noe som helst, for jeg vil ikke ha noe med hans liv og hans drama å gjøre. Jeg ville bare se om jeg har tenkt rett.

Jeg pisker meg selv for dette hver dag, og jeg vil aldri gjøre noe slikt mot noen igjen. Min dårlige samvittighet lever jeg greit med. Jeg behøver ikke å ta den ut over noen andre. Jeg er ikke snurt og jeg er ikke hevngjerrig. Bare veldig lei meg.

Men, jeg hadde villet vite da, om det var min mann.

TS

[Gjest Tirkes]

Dere misforstår litt. Jeg har ikke tenkt å si noe som helst, for jeg vil ikke ha noe med hans liv og hans drama å gjøre. Jeg ville bare se om jeg har tenkt rett.

Jeg pisker meg selv for dette hver dag, og jeg vil aldri gjøre noe slikt mot noen igjen. Min dårlige samvittighet lever jeg greit med. Jeg behøver ikke å ta den ut over noen andre. Jeg er ikke snurt og jeg er ikke hevngjerrig. Bare veldig lei meg.

Men, jeg hadde villet vite da, om det var min mann.

TS

Hadde det vært min mann så hadde jeg også villet vite. Det Mckinley skriver gjelder ikke meg. Jeg vil såklart helst aldri få vite det - men med det mener jeg at jeg håper det aldri skjer. For jeg hadde følt det var verre å vite at et bedrag hadde foregått over lang tid, eller for lenge siden. Jeg vil ikke leve på en løgn, og bedratt blir jeg jo enten jeg vet det eller ikke. (Dersom han er utro).

Men om elskerinnen eller eks-elskerinnen hadde sagt det til meg, så fy faen. For det første, det hadde knust meg. For det andre, det hadde knust forholdet mitt, uten mulighet for reperasjon. Hadde han selv sagt det, så hadde det vært sjanse for å reparere forholdet. Fordi han åpnet seg og var ærlig. Om eleskerinnen kom med det - kroken på døra.

[waco]

Jeg var i lang tid en gift manns elskerinne. Vi var stormende forelsket og fullstendig blinde for hva vi holdt på med. Han flyttet fra henne og sine to barn.

Men jeg følte jeg råtnet opp innenifra, og avsluttet det hele. Han er nå på tur tilbake til henne, noe jeg innstendig ba han om, faktisk.

Men burde hun få vite hva han har bedrevet mens han var borte? Eller skal hun få leve i villfarelsen om at han måtte "finne seg selv"?

Hva hadde du fortrukket?

Jajaj, gjør det. Du må ta med kake så kan du sitte å trøste henne etterpå. Å skade noen først og deretter kose seg med trøsten er det som skiller psykopater fra oss andre!

[Gjest Gjest]

Takk for svar, om litt krasse, det fortjener jeg.

Min sympati ligger hos henne, det må dere tro meg på. Han er ikke snill, han lyver, stjeler og bedrar, og jeg har fått vite via omveier at han har slått henne. Det er dette som plager meg.

Hva jeg har gjort må jeg stå for, og bare meg. Men hva med henne, som tar en slik mann tilbake?

TS

[Gjest Tirkes]

Takk for svar, om litt krasse, det fortjener jeg.

Min sympati ligger hos henne, det må dere tro meg på. Han er ikke snill, han lyver, stjeler og bedrar, og jeg har fått vite via omveier at han har slått henne. Det er dette som plager meg.

Hva jeg har gjort må jeg stå for, og bare meg. Men hva med henne, som tar en slik mann tilbake?

TS

Nysgjerrighet - hvorfor var du så omstendig i din bønn om å få ham tilbake til henne?

[Gjest Gjest]

Nysgjerrighet - hvorfor var du så omstendig i din bønn om å få ham tilbake til henne?

Mange grunner:

jeg våknet opp og innså jeg hadde kanskje ødelagt en famile, jeg startet å mislike meg selv, jeg mistet troen på mannfolk (når jeg så utroskap så nært), jeg hadde ikke lyst til å være noens elskerinne, jeg så mange dårlige sider ved han, jeg innså det var ikke hun som var problemet i ekteskapet, men han, jeg ble lei meg på vegne av ungene, han ble veldig plagsom og intens, han ble veldig dårlig for meg.

Så av rein egoisme: - kom deg bort fra meg og dra hjem til kona di.

I ettertid ser jeg han på en annen måte, enn da jeg var forelska i han.

Han kommer aldri til å fortelle dette til henne, men heller gjøre dette igjen og igjen.

TS

[waco]

Nysgjerrighet - hvorfor var du så omstendig i din bønn om å få ham tilbake til henne?

Det er jo en del av leken hennes. Mange rovdyr leker med byttedyrene først.

[Gjest Gjest]

Det er jo en del av leken hennes. Mange rovdyr leker med byttedyrene først.

Aii! Jo takk, jeg kjenner på den også!

Det er nok satt av et ekstra varmt sted for meg i helvete!

TS

[Gjest Nigiria]

.

Endret 5. januar 2015 av Nigiria

[AnonymBruker]

Ingen nevner barna her. Om du forårsaker et samlivsbrudd pga at du vil være "åpen", føler du da du gjorde det rette? Barna vil da leve i to seprarate hjem, med alle de konsekvenser det forårsaker (dårligere økonomi, kanskje bytte av skole,mulykkelige foreldre, slites mellom mor og far,mkonflikter).

Jeg synes ikke du skal gjøre det. Han må uansetcleve med den dårlige samvittigheten. Det er straff nok. Ikke dra uskyldige inn i det

Anonymous poster hash: 4741e...da6

[Gjest Gjest]

Det virker som du kun ønsker å si ifra til henne for å løfte din egen samvittighet, altså av egoistiske årsaker.

Er det til gode for noen andre enn deg selv at du vurderer å si ifra?

Og kom ikke her og si at det er for hennes del. Det burde du tenkt på før du startet å ligge med mannen hennes.

Jeg har fryktelig dårlig samvittighet, men jeg kommer aldri til å si noe til henne. Dette selv om jeg hadde ønsket at det hadde blitt sagt i fra til meg. Jeg ville bare høre andres mening, egentlig.

Joda, jeg tenkte på dette lenge, at jeg burde holde meg unna. Men jeg trudde dette var ekte kjærlighet, og at alt skulle bli bra. Men det ble veldig ille. Som Waco over antyder, jeg tok det ikke helt seriøst, og mye mulig jeg lekte meg litt, og det ble veldig alvorlig, på så mange måter.

Men svarene deres overrasker meg veldig, for jeg hadde villet vite.

Jeg har aldri gjort noe sånn før, og har hatt det som prinsipp å holde meg unna opptatte mannfolk. Dette har blitt en hard lærdom.

Jeg savner perspektivet til damer her inne som vurderer å innlede slike forhold, og til de som har brent seg på det.

Det jeg har gjort er veldig galt, for veldig mange involverte.

TS

[AnonymBruker]

Jeg ville visst det, slik at jeg kunne gått ifra mannen.

Anonymous poster hash: 134cd...223

[Gjest Gjest]

Ingen nevner barna her. Om du forårsaker et samlivsbrudd pga at du vil være "åpen", føler du da du gjorde det rette? Barna vil da leve i to seprarate hjem, med alle de konsekvenser det forårsaker (dårligere økonomi, kanskje bytte av skole,mulykkelige foreldre, slites mellom mor og far,mkonflikter).

Jeg synes ikke du skal gjøre det. Han må uansetcleve med den dårlige samvittigheten. Det er straff nok. Ikke dra uskyldige inn i det

Anonymous poster hash: 4741e...da6

Nei, ingen nevner barna. Og det var det som fikk åpnet øynene på meg, de trenger en far, og ikke en far som løper rundt og tenker med pikken.

At jeg kunne være så dum!

TS

[Globusen]

Kona lever tilsynelatende i en illusjon om at forholdet er optimalt, uvitende om at mannen hun går til sengs med hver kveld har hatt elskerinne i lang tid, vært kynisk, ført henne bak lyset og levd et dobbeltliv. Jeg kan bare snakke for meg selv, meg hadde det vært mannen min hadde jeg satt pris på å få vite det. Det er ikke den andre kvinnen som ødelegger forholdet, det har mannen klart å gjøre fint på egenhånd.

[Gjest Hufsa]

Til ts: Jeg skjønner din frustrasjon så altfor godt, jeg er/har vært den andre" selv... Ikke noen god følelse.

Situasjonen vår er ikke den samme.. "Min" er vel egentlig en fin familiefyr, men vi klarer bare ikke å holde fingrene av fatet, selv om vi snakker om det hver gang (idiotisk, jeg vet!)

Jeg har til tider dårlig samvittighet for hva jeg gjør, men kommer aldri, aldri til å fortelle hans sambo hva vi har bedrevet, aldri!!