Merker dere hvis menn er bitter på kvinner?

[Gjest Chloè]

Dette er min erfaring også. Det er ALLTID ett eller annet de mangler, og de lever ofte litt på utsiden av samfunnet på en eller annen måte.

Anonymous poster hash: 67408...baf

Selvfølgelig mangle de noe, hadde de vært fornøyde med livet sitt hadde de ikke sittet på KG for å spy ut hatet sitt. Som er utrolig trist, at noen kaster vekk mange år av livet sitt på å være sur og bitter, men ingen sympati å hente her nei. Som oftest kan man se det på disse som ikke har draget pga lav selvtillit ,men skylder det på "disse jævla kjerringene som bare liker stor pikk,sixpack,høye menn og menn med penger" osv. Faller de utenfor disse kategoriene som bare finnes i deres hodet, så er alle kvinner djevelen selv. Å sånn går nu dagan

[sol87]

Huff, det er jo bare trist egentlig. Mange, både kvinner og menn hadde nok fått det bedre om de prøvde å gi slipp på sånne følelser og heller prøvde å dyrke det positive med seg selv og med andre...

[Jalp]

La oss nå gå litt mer i dybden rundt dette dere kaller bitterpikker m.m.

Det er jo ofte slik at man formes etter opplevelser, gjerne over tid. Bitterhet mot en kjønnsgruppe, er for øvrig feminismens oppfinnelse. Konspirasjonsteorier om patriarkatets systematiske undertrykking av kvinner, er et godt eksempel.

Så har vi kjønnsroller. Det er tydelig at det er vanskelig for kvinner å akseptere at noen menn kan være offer for noe. Menn skal være usårlige, suverene i tillegg til at de aldri får "sutre". Da er de ikke menn lenger. Men på den annen side, kritiseres menn av kvinner fordi man ikke viser følelser eller menneskelig svakhet. Forvirrende.

Så kan man jo spørre om det skal være lov for menn å mene noe om f. eks kjønnspolitiske spørsmål. For da snakker man jo om kjønnsgrupper. Det finnes mange eksempler på at kvinner her inne mener noen menn er bitterpikker fordi man kan ha et annet syn på bl.a. familiepolitikk og foreldres rettigheter enn dagens regime.

Skal det være lov for et menneske å uttrykke seg på bakgrunn av egne opplevelser i livet? Det virker ikke som om menn som f. eks. har opplevd vold og mishandling fra kvinner er ønsket for å formidlet sine opplevelser her i denne kvinneverdenen. Antyder man slike opplevelser som kvinne på dette forumet, mangler det ikke på omtanke og klemmer. Men gjør du det som mann, blir du fort bitterpikk. Hva skyldes dette? Hvorfor er det slik at mange kvinner ikke aksepterer at menn kan ha dype banesår etter erfaring med kvinner? Er det så viktig å opprettholde det falske bildet av kvinnen som det ufeilbarlige referansemennesket at alle antydninger om noe annet må møtes med hersketeknikker som denne tråden om bitre menn som sutrer?

Det finnes selvfølgelig grenser for bitterhet og negativitet, uansett kjønn. Men det å forsøke å kvele enhver form for kjønnsdebatt også med et mannsperspektiv, ved å stemple mannlige debattanter som bitterpikker, er heller ikke noe spesielt sympatisk trekk. For å si det mildt.

Så hvem skal ha definisjonsretten på hva som er bitterhet og hva som er legitime argumenter i en kjønnsdebatt? Bare kvinner?

[AnonymBruker]

Det er kun to brukere som jeg vil definere som bitterpikker. Resten, som deg, har saklige argumenter.

Anonymous poster hash: 172c0...3aa

[AnonymBruker]

Jeg er ikke av dem som klager på bitre menn her inne, men dette vil jeg svare på.

(Kommentarene mine står inne i innlegget, markert med blått)

La oss nå gå litt mer i dybden rundt dette dere kaller bitterpikker m.m.

Det er jo ofte slik at man formes etter opplevelser, gjerne over tid. Bitterhet mot en kjønnsgruppe, er for øvrig feminismens oppfinnelse. Konspirasjonsteorier om patriarkatets systematiske undertrykking av kvinner, er et godt eksempel.

Så har vi kjønnsroller. Det er tydelig at det er vanskelig for kvinner å akseptere at noen menn kan være offer for noe. Menn skal være usårlige, suverene i tillegg til at de aldri får "sutre". Da er de ikke menn lenger. Men på den annen side, kritiseres menn av kvinner fordi man ikke viser følelser eller menneskelig svakhet. Forvirrende.

Dette er noe av det første jeg reagerer på! Det er ikke vanskelig for kvinner å akseptere at menn kan være ofre for noe. For enkelte individer derimot, stiller saken seg annerledes.

Kvinner kritiserer heller ikke menn for å vise følelser eller sårbarhet, ei heller kritisert de dem for ikke å gjøre det, for det ville vært det samme som å kritisere meg selv, men jeg har hørt enkeltindivider av begge kjønn gjøre det.

I en annen tråd her inne forsvarte jeg en, for mange uakseptabel, handling en mann gjorde, og jeg fikk huden full av dritt fra både kvinner og menn, for at jeg aksepterte en så pysete og umoden oppførsel fra en voksen mann. Jeg stiller ikke alle kvinner og menn til ansvar for den kjeften jeg fikk da.

Så kan man jo spørre om det skal være lov for menn å mene noe om f. eks kjønnspolitiske spørsmål. For da snakker man jo om kjønnsgrupper. Det finnes mange eksempler på at kvinner her inne mener noen menn er bitterpikker fordi man kan ha et annet syn på bl.a. familiepolitikk og foreldres rettigheter enn dagens regime.

Skal det være lov for et menneske å uttrykke seg på bakgrunn av egne opplevelser i livet? Det virker ikke som om menn som f. eks. har opplevd vold og mishandling fra kvinner er ønsket for å formidlet sine opplevelser her i denne kvinneverdenen. Antyder man slike opplevelser som kvinne på dette forumet, mangler det ikke på omtanke og klemmer. Men gjør du det som mann, blir du fort bitterpikk. Hva skyldes dette? Hvorfor er det slik at mange kvinner ikke aksepterer at menn kan ha dype banesår etter erfaring med kvinner? Er det så viktig å opprettholde det falske bildet av kvinnen som det ufeilbarlige referansemennesket at alle antydninger om noe annet må møtes med hersketeknikker som denne tråden om bitre menn som sutrer?

Jeg regner med at du ikke vil holdes til ansvar for hva enkelte menn har utsatt meg for av vold og trusler opp i gjennom livet?

På samme måte vil ikke jeg holdes til ansvar for hva enkelte kvinner utsetter enkelte menn for opp i gjennom livet.

Det er måten ting formidles på, jeg kan få avsmak for. Når noen gir "kvinner" som gruppe ansvaret for hva et enkeltindivid har gjort, reagerer jeg.

Det finnes selvfølgelig grenser for bitterhet og negativitet, uansett kjønn. Men det å forsøke å kvele enhver form for kjønnsdebatt også med et mannsperspektiv, ved å stemple mannlige debattanter som bitterpikker, er heller ikke noe spesielt sympatisk trekk. For å si det mildt.

Så hvem skal ha definisjonsretten på hva som er bitterhet og hva som er legitime argumenter i en kjønnsdebatt? Bare kvinner?

Som du kanskje klarer å lese av mine kommentarer, er det generalisering på bakgrunn av kjønn jeg reagerer på. Alle som har opplevd vonde ting får mer enn gjerne støtte fra meg dersom de klarer å rette sinnet og bitterheten mot den det angår, ikke mot alle andre av samme kjønn.

Menn og kvinner som generaliserer på bakgrunn av kjønn derimot, får veldig lite sympati fra min side, for jeg tror på å legge ansvaret der det hører hjemme, ikke over alt ellers.

Anonymous poster hash: 34b89...257

[Gjest Tirkes]

Sympati. Også blir jeg lattermild om det er for ille. Har en person "under" meg på jobb, egentlig på en annen avdeling, men jeg har hatt litt med hans avdeling å gjøre, som har et skikkelig merkverdig kvinnesyn.

Han er litt "kvinner hører hjemme på kjøkkenet og muligens skrevende i senga" type, evig singel, to Hollywood-korte ekteskap bak seg og krav som er skyhøye. Han er ikke et glansbilde, men hans fremtidige dame skal ikke ha et gram for mye fett, MÅ kle seg feminint, MÅ ha langt hår, MÅ ha store pupper, MÅ ha perfekt hud, MÅ like høye hæler osv osv. Han jobber utrolig nok med mye kvinner rundt seg. Noen av dem har forsøkt å være kirsten giftekniv for ham, men han finner noe galt med absolutt alt av kvinner. Den perfekte kvinnen i følge ham er Angelina Jolie for ca ti år siden. Samtidig som han lager en drømmedame som ikke finnes og tilsynelatende ikke er interessert i å bli nærmere kjent med noen andre kvinnemennesker, så er han en hyggelig mann. Men man setter ofte kaffen i halsen om man ikke er vant til ham og utsagn som vitner til et kvinnesyn fra ca 1796. Han har utrykt stor misnøye med at alle andre enn han finner en partner og større misnøye med at de peneste kvinnene ikke gir ham nok oppmerksomhet.

Han har hatt noen svært berømmelige sitater som jeg ikke kan gjengi, selv ikke som AB, for jeg tror alle mine kollegaer hadde gjenkjent ham da. Det er litt spesielt å skulle være overdordnet til en sånn mann. Hans nærmeste leder er en kvinne også. De tre første ukene i juni var jeg den han rapporterte til pga ferie. Og det merkes faktisk på hele personen at han hadde foretrukket å be meg hente varm kaffe til ham. Da blir jeg litt lattermild. Og muligens litt fandenivoldsk og skadefro. Men det siste forsøker jeg å skjule.

Endret 28. juni 2013 av Tirkes

[Gjest Inggolf]

Slike folk som kollegaen til Tirkes har jeg verken sympati eller noe til overs for, men i mange tilfeller så vet man jo ikke årsaken til denne bitterheten. Det er i mange tilfeller grunner til bitterheten som ligger bak som har ført til denne bitterheten vil jeg tro, som at personen har blitt sviktet eller såret for eksempel. Det å takle og regulere følelser må læres på lik linje med å gå på do, kle på seg, krabbe og gå.Men om personen ikke har lært seg å håndtere disse reaksjonen ( i dette tilfelle bitterhet) og lar det gå ut over andre i hytt og pine, så faller sympatien fra meg vekk ihvertfall. Spesielt om jeg ikke vet bakgrunnen for bitterheten, om personen ikke vil si det ( eller om personen bare er kronisk bitter som også er tilfellet i noen situasjoner)

Endret 28. juni 2013 av NozMonster

[Jalp]

Jeg er ikke av dem som klager på bitre menn her inne, men dette vil jeg svare på.(Kommentarene mine står inne i innlegget, markert med blått)Som du kanskje klarer å lese av mine kommentarer, er det generalisering på bakgrunn av kjønn jeg reagerer på. Alle som har opplevd vonde ting får mer enn gjerne støtte fra meg dersom de klarer å rette sinnet og bitterheten mot den det angår, ikke mot alle andre av samme kjønn.Menn og kvinner som generaliserer på bakgrunn av kjønn derimot, får veldig lite sympati fra min side, for jeg tror på å legge ansvaret der det hører hjemme, ikke over alt ellers. Anonymous poster hash: 34b89...257

Problemet er at kjønnspolitikk i sitt vesen er generaliserende. Det er en kjennsgjerning at menn kollektivt blir holdt ansvarlig for noen menns overgrep. Det er en konstruksjon som kom med feminismen og gir seg bl.a utslag i at fedre ikke betraktes som gode nok omsorgspersoner. Et annet eksempel på konsekvensen av denne politikken er at feministiske grupperinger fornekter at voldsproblemet også omfatter voldelige kvinner og menn som offer.

Så når politikken som medfører skjevheter som rammer menn kritiseres, oppfatter kvinner det som et angrep på dem. Og så kommer påstandene om sutring og bitterhet, i håp om at det har en kneblende effekt. Og følgelig oppfatter da menn at hele likestillingsprosjektet er en øvelse i kvinnelig hykleri.

Du har helt rett i at jeg ikke lenger vil holdes ansvarlig for andres overgrep. Men for meg har det bl.a medført konsekvenser som ydmykelsen med å bli flyttet til et annet sete på flyet fordi det satt et barn som reiste alene ved siden av meg. Altså er jeg en overgriper ettersom jeg er mann. Selv om jeg aldri har begått overgrep.

Men jeg angriper ikke deg for dette fordi du er kvinne. Jeg angriper strukturer og politikk som har medført at jeg på grunn av mitt kjønn må akseptere denne ydmykelsen. Men disse generaliserende kjønnsideene er etablert av feminismen.

Jeg ønsker verken sympati eller klemmer. Jeg ønsker å bevisstgjøre flest mulig om konsekvensene av en villfaren politikk. Jeg ønsker en annen politikk og et annet mannssyn. Jeg antar at du evner å se urett, selv om det ikke rammer deg som kvinne? Jeg tar kvinner såpass på alvor at jeg formidler hvordan mannsperspektivet kan være. Men mange kvinner tar dette som et angrep på dem. Det er håpløst.

Endret 28. juni 2013 av Jalp

[AnonymBruker]

Problemet er at kjønnspolitikk i sitt vesen er generaliserende. Det er en kjennsgjerning at menn kollektivt blir holdt ansvarlig for noen menns overgrep. Det er en konstruksjon som kom med feminismen og gir seg bl.a utslag i at fedre ikke betraktes som gode nok omsorgspersoner. Et annet eksempel på konsekvensen av denne politikken er at feministiske grupperinger fornekter at voldsproblemet også omfatter voldelige kvinner og menn som offer.

Så når politikken som medfører skjevheter som rammer menn kritiseres, oppfatter kvinner det som et angrep på dem. Og så kommer påstandene om sutring og bitterhet, i håp om at det har en kneblende effekt. Og følgelig oppfatter da menn at hele likestillingsprosjektet er en øvelse i kvinnelig hykleri.

Du har helt rett i at jeg ikke lenger vil holdes ansvarlig for andres overgrep. Men for meg har det bl.a medført konsekvenser som ydmykelsen med å bli flyttet til et annet sete på flyet fordi det satt et barn som reiste alene ved siden av meg. Altså er jeg en overgriper ettersom jeg er mann. Selv om jeg aldri har begått overgrep.

Men jeg angriper ikke deg for dette fordi du er kvinne. Jeg angriper strukturer og politikk som har medført at jeg på grunn av mitt kjønn må akseptere denne ydmykelsen. Men disse generaliserende kjønnsideene er etablert av feminismen.

Jeg ønsker verken sympati eller klemmer. Jeg ønsker å bevisstgjøre flest mulig om konsekvensene av en villfaren politikk. Jeg ønsker en annen politikk og et annet mannssyn. Jeg antar at du evner å se urett, selv om det ikke rammer deg som kvinne? Jeg tar kvinner såpass på alvor at jeg formidler hvordan mannsperspektivet kan være. Men mange kvinner tar dette som et angrep på dem. Det er håpløst.

Tingen er at veldig mange kvinner er enige i dette. Problemet med diskusjonene er at enkelte menn ødelegger dette med å beskylde alle kvinner for disse meningene, og da blir det vanskelig å ha en konstruktiv diskusjon. Da ender vi opp med en unødvendig kjønnskamp, hvor vi faktisk burde kunne snakke om disse tingene, da det er mye urettferdighet ute og går for menn.

Anonymous poster hash: 172c0...3aa

[AnonymBruker]

Han er litt "kvinner hører hjemme på kjøkkenet og muligens skrevende i senga" type, evig singel, to Hollywood-korte ekteskap bak seg og krav som er skyhøye. Han er ikke et glansbilde, men hans fremtidige dame skal ikke ha et gram for mye fett, MÅ kle seg feminint, MÅ ha langt hår, MÅ ha store pupper, MÅ ha perfekt hud, MÅ like høye hæler osv osv.

Sjarmerende fyr. Jeg liker han allerede.

Anonymous poster hash: 24580...b3d

[AnonymBruker]

Problemet er at kjønnspolitikk i sitt vesen er generaliserende. Det er en kjennsgjerning at menn kollektivt blir holdt ansvarlig for noen menns overgrep. Det er en konstruksjon som kom med feminismen og gir seg bl.a utslag i at fedre ikke betraktes som gode nok omsorgspersoner. Et annet eksempel på konsekvensen av denne politikken er at feministiske grupperinger fornekter at voldsproblemet også omfatter voldelige kvinner og menn som offer.

(klippet ut)

Jeg ønsker verken sympati eller klemmer. Jeg ønsker å bevisstgjøre flest mulig om konsekvensene av en villfaren politikk. Jeg ønsker en annen politikk og et annet mannssyn. Jeg antar at du evner å se urett, selv om det ikke rammer deg som kvinne? Jeg tar kvinner såpass på alvor at jeg formidler hvordan mannsperspektivet kan være. Men mange kvinner tar dette som et angrep på dem. Det er håpløst.

Jeg er på mange måter enig med deg, men jeg ser som sagt på tingene på individnivå.

Når du sier "det er en kjensgjerning at menn kollektivt blir holdt ansvarlig for noen menns overgrep", så er ikke dette noe jeg kjenner meg igjen i, og derfor blir dette noe jeg protesterer på.

Jeg har kjempet for mange menn i mitt liv!

Jeg har kjempet for min sønn, som i en alder av 16 år ble stemplet som en mulig overgriper, fordi han ga en 8 år gammel jente en klem og litt trøst da hun falt og slo seg.

(Ja, jeg fikk telefon fra politiet som hadde blitt kontaktet av en rasende far på grunn av dette! Og jeg måtte anbefale min sønn å ikke være nær unge jenter, for å beskytte seg selv)

Min datter, som også var tilstede og gjorde det samme, fikk ikke samme stempelet på seg. Hun var bare omsorgsfull og hjelpsom.

Jeg har kjempet for menn som har blitt anmeldt som voldsutøvere, når de beviselig har forsvart seg fra angrep.

Jeg har kjempet for menn som har blitt fratatt omsorgen for sine barn som et resultat av hevnaksjon fra sin eks.

MEN jeg har også kjempet for kvinner som har blitt slått av sine partnere, og jeg har kjempet for kvinner som har blitt tvunget til å sende barna til en voldelig og ruspåvirket far.

Jeg ser urett som ikke rammer meg selv, men som sagt ser jeg det på individnivå, jeg har rett og slett ikke even til å se på dette på overordnet nivå. Jeg har prøvd, men jeg klarer det ikke, og da oppleves det urettferdig å bli anklaget for handlinger jeg ikke står for, bare fordi jeg er av kvinnekjønn.

Anonymous poster hash: 34b89...257

[oeas]

Slik disse mennene (dette gjelder også for kvinner som er fulle av hat, og som tar ut hatet sitt på andre) blir behandlet med forakt, er det lett å forstå at de fortsetter. I stedet for at man tar seg tid til å forstå hvorfor de har fått et sinnssykt kvinnesyn, og gi dem en følelse av å bli hørt, en følelse av å bli tatt på alvor, en følelse av å være verdt noe som menneske, som ikke må forveksles med å gi dem rett, er det alt for mange som er opptatt med å bekrefte påstanden deres om at feminister (både mannlige og kvinnelige) bare er vanskelige.

De er som små bikkjer, de bjeffer fordi de føler seg mindreverdige. Da er ikke løsningen å forsterke denne følelsen ytterligere, bare fordi de vekker ubehag. Hvis man virkelig mener at det de sier er galt, som jeg antar alle oppegående mennesker gjør, bør man møte dem på en måte som faktisk får dem til å stoppe. Med mindre man er mer opptatt av å ha disse mennene til å se ned på da, slik at en selv følger seg bedre. Det er forståelig det også, selv om det kanskje ikke er like mange som er villige til å innrømme det.

Små bikkjer bjeffer mest, og ved motgang bjeffer de bare enda mer. Skal man få dem til å slutte, må man bruke hodet mer enn kjeften.

[Jalp]

Tingen er at veldig mange kvinner er enige i dette. Problemet med diskusjonene er at enkelte menn ødelegger dette med å beskylde alle kvinner for disse meningene, og da blir det vanskelig å ha en konstruktiv diskusjon. Da ender vi opp med en unødvendig kjønnskamp, hvor vi faktisk burde kunne snakke om disse tingene, da det er mye urettferdighet ute og går for menn.

Anonymous poster hash: 172c0...3aa

Jeg vet at mange kvinner er enige, og det kan godt være at noen menn er unyanserte i sin argumentasjon, slik at det oppfattes som om man generaliserer. Men like ofte ser jeg at kvinnerinntar skyttegropa etter misforståelser. Det er ikke slik at menn angriper alle kvinner selv om man er kritisk til virkningene av en ført politikk hvis den rammer menn.

[Jalp]

Jeg er på mange måter enig med deg, men jeg ser som sagt på tingene på individnivå.

Når du sier "det er en kjensgjerning at menn kollektivt blir holdt ansvarlig for noen menns overgrep", så er ikke dette noe jeg kjenner meg igjen i, og derfor blir dette noe jeg protesterer på.

Jeg har kjempet for mange menn i mitt liv!

Jeg har kjempet for min sønn, som i en alder av 16 år ble stemplet som en mulig overgriper, fordi han ga en 8 år gammel jente en klem og litt trøst da hun falt og slo seg.

(Ja, jeg fikk telefon fra politiet som hadde blitt kontaktet av en rasende far på grunn av dette! Og jeg måtte anbefale min sønn å ikke være nær unge jenter, for å beskytte seg selv)

Min datter, som også var tilstede og gjorde det samme, fikk ikke samme stempelet på seg. Hun var bare omsorgsfull og hjelpsom.

Jeg har kjempet for menn som har blitt anmeldt som voldsutøvere, når de beviselig har forsvart seg fra angrep.

Jeg har kjempet for menn som har blitt fratatt omsorgen for sine barn som et resultat av hevnaksjon fra sin eks.

MEN jeg har også kjempet for kvinner som har blitt slått av sine partnere, og jeg har kjempet for kvinner som har blitt tvunget til å sende barna til en voldelig og ruspåvirket far.

Jeg ser urett som ikke rammer meg selv, men som sagt ser jeg det på individnivå, jeg har rett og slett ikke even til å se på dette på overordnet nivå. Jeg har prøvd, men jeg klarer det ikke, og da oppleves det urettferdig å bli anklaget for handlinger jeg ikke står for, bare fordi jeg er av kvinnekjønn.

Anonymous poster hash: 34b89...257

Du skriver at du har kjempet menns sak når de generaliseres inn i en overgrepsrolle. Det er bra. Men da forstår du jo at dette skjer og at det skyldes et mennsyn som er etablert etter ekstremfeministenes frammars. At menn blir satt slik i bås, er resultatet av en politikk som er ført i flere år. At menn reagerer på dette, akkurat slik du gjør, bør applauderes og ikke knebles.

[waco]

Jeg har det samme forholdet til folk som er bitter, som jeg har til folk som er rasister. Jeg tenker at det antagelig er en grunn til at de er sånn, og forsøker å forstå dem ut fra det. Men når det er sagt. Hvordan går det an å hate kvinner? Jeg har møtt mange som av ulike årsaker er fulle av hat, og som tar ut noe av frustrasjonen sin på blant andre kvinner. Innvandrere, samer og staten får som regel også gjennomgå. Men ingen som hater kvinner fordi de er kvinner. Er det i det hele tatt mulig å hate kvinner fordi de er kvinner?

Bra sagt. Ingen misliker kvinner bare fordi de er kvinner, men man misliker kvinner som er duste. Kvinner som "jammen loven er sånn, derfor kan jeg være urettferdig".

Jeg får sånn knekk i indre innvoller at jeg rett slett synes hele kvinnerasen blir motbydelig når dere aksepterer en urettferdighet fordi "sånn er loven".

Det er vel ikke vanskelig å forstå det vel?

Sammenlign det med en gestapo i gamle dager, han gikk rundt og var skikkelig jævlig og dust, - fordi at "loven ga ham rett", men samtidig fantes det snille gestapoer. Folk med humor og fikk andre til å le, og beskyttet mennesker og hjalp mennesker, - fordi han var omsorgsfull og fordi han hadde makt.

Kvinner har makt i dag! Så bruk makten vel! Ikke misbruk makten med å lure menn, eller la være å høre på menn i viktige spørsmål bare fordi den urettferdige loven gir dere rettigheter vi ikke har! Da har dere et ekstra ansvar for å lytte til oss rettsløse.

At noen av dere ikke forstår dette her kan vel kanskje gjør en eller annen mann frustrert, det kan jeg godt skjønne.

[AnonymBruker]

Du skriver at du har kjempet menns sak når de generaliseres inn i en overgrepsrolle. Det er bra. Men da forstår du jo at dette skjer og at det skyldes et mennsyn som er etablert etter ekstremfeministenes frammars. At menn blir satt slik i bås, er resultatet av en politikk som er ført i flere år. At menn reagerer på dette, akkurat slik du gjør, bør applauderes og ikke knebles.

At menn reagerer på at de blir satt i bås forstår jeg godt, og som sagt er dette noe jeg aktivt tar til orde mot, men samtidig opplever jeg til tider veldig lite forståelse andre veien.

Jeg opplever at mange av de mennene som diskueres i denne tråden ikke forstår at jeg heller ikke liker å bli satt i bås.

"Alle kvinner", er like lite konstruktivt som "alle menn".

Anonymous poster hash: 34b89...257