Er jeg gal/kald som ikke vil få barn med ham?

[AnonymBruker]

Er i et jevnt over harmonisk og kjærlighetsfullt forhold med en mann jeg elsker. Vi er tidlig i 20-årene og har derfor goood tid før vi skal tenke på barn osv, men vi kom i prat om dette i går kveld likevel. Han sa at han tenker på meg som kommende mor til sine barn og først ble jeg rørt, for en flott ting å si, tenkte jeg. Men da jeg var alene senere...

Jeg er ikke uvanlig musikalsk, men jeg spiller litt gitar, litt piano og jeg synger rent. Han er helt ærlig den minst musikalske jeg noen sinne har møtt. Han synger ekstremt surt, har ingen rytmesans, nærmest tonedøv. Det er ikke sånn at jeg vil ha Beethoven som sønn, men det plager meg å tenke at barnet mitt skulle blitt tonedøvt da jeg er veldig glad i musikk.

I tillegg har han uvanlig store ører. Det høres kanskje komisk ut. Men når jeg er med ham så bryr det meg ikke, jeg syns han er nydelig uansett. Men et barn med slike ører, jeg vet ikke...

Er jeg grusom? Jeg er forferdelig glad i denne mannen, ble bare litt besatt av hele temaet nå.

Anonymous poster hash: edb17...054

[AnonymBruker]

TS igjen, jeg forstår at jeg bare er et menneske og det ligger naturlig i meg å søke gode gener, så jeg forstår rasjonelt sett at jeg ikke har noe å ha dårlig samvittighet for. Hadde jo elsket barnet om det så sang elendig med dumbo-ører, men jeg lurer likevel på hva dere tenker.

Anonymous poster hash: edb17...054

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er helt riktig at du ikke ønsker deg barn, jeg.

Anonymous poster hash: 3b9bf...0a3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du overhodet ikke er klar for å få barn.

Når du plutselig en dag blir klar for å få barn, vil du heller bekymre deg over sykdommer og oppvekstvilkår. Ørestørrelsen har du helt glemt.

Ikke kast bort tid på sånne tanker du har nå. Kos deg heller med mannen din som har gitt deg en stor kjærlighetserklæring.

Anonymous poster hash: 8c290...6ae

[Gjest]

Legg det på is.

Antagelig så er du bare alt for ung til å tenke på barn.

Kanskje ser underbevisstheten din noe som du ikke ser ved han.

Men det høres ut som om forholdet ikke er helt innertier fra din side.

Ellers er jeg fullstendig tonedøv, men kan meddele at jeg har to barn som er meget musikalske.

Min mann er heller urytmisk, så jeg tror det er noe som har hoppet over et ledd eller to.

[AnonymBruker]

TS her, ja, jeg legger det på is. Jeg er langt ifra moden for barn.

Men syns dere jeg er kynisk? Det er jo helt naturlige tanker?

Anonymous poster hash: edb17...054

[Gjest]

TS her, ja, jeg legger det på is. Jeg er langt ifra moden for barn.

Men syns dere jeg er kynisk? Det er jo helt naturlige tanker?

Anonymous poster hash: edb17...054

Det er bedre enn de som får barn med den første de snubler over.

Men du burde kanskje se på litt andre kriterier enn bare ører og musikalitet.

Hva med mental helse, intelektuelle evner og økonomi?

Uansett, ikke ta det opp med han. Det er uansett en god sjangse for at han er byttet ut innen du er klar for å få barn. Men jeg tror ikke han føler for å høre akkurat det.

[Gamerfrue]

han har sikkert mange andre gode egenskaper! Jeg har det på samme måte: jeg er musikalsk, mens min kjæreste ikke er det, men jeg vil virkelig ha barn med denne mannen en gang! Jeg hadde blitt lykkelig for et barn med musikale evner... på samme måte som jeg hadde blitt lykkelig for et barn med andre egenskaper!

Det at et menneske er tonedøvt er ikke samsvarende med at man ikke kan nyte musikk, og det mener jeg er viktigere enn å kunne spille et intrument:)

[Missy1]

Alt man kan pirke på og bekymre seg for altså...

Jeg var ikke bekymret i det heletatt, tenkte aldri på om barnet mitt kanskje kom til å arve min stygge nese eller bli elendig i ballspill fordi jeg er det. Jeg gledet meg til å få holde den fine lille gutten min, ønske han velkommen til verden og gi han all kjærligheten jeg hadde å gi.

Jeg fikk et barn med en del ekstra utfordringer, det er slike ting jeg kommer til å bekymre meg litt for ved evt neste svangerskap.

Tror nok ikke du er klar for å tenke på å få barn om verden din går under hvis barnet ditt ikke har klokkeklar sangstemme

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 24 Jun 2013 - 22:26, said:

TS her, ja, jeg legger det på is. Jeg er langt ifra moden for barn.

Men syns dere jeg er kynisk? Det er jo helt naturlige tanker?

Anonymous poster hash: edb17...054

Så lenge du holder det for deg selv og ikke bruker det mot han, så er det vel egentlig ikke så kynisk. De fleste har jo slike tanker om partneren sin på et eller annet tidspunkt, og så lenge man ikke gir det næring og man har det bra ellers så er det null problem. Hilsen mann.

Når det gjelder å være musikalsk så behøver det ikke være slik at man får det fra foreldrene sine. Har f. eks selv foreldre som nok ikke er så musikalske, men har spilt instrument store deler av livet selv. Er ingen danseløve eller den nye Beethoven selv, men er tålelig rytmisk og musikalsk av meg på et hobbynivå Anonymous poster hash: 6e60b...777

[Gjest Tirkes]

Enda verre - barnet kan ha sølvstrupe men hate å synge.

Mine foreldre har også riktig så små ører, og ene broren min hadde såpass store og utstående at han fikk dem operert sent i tenårene.

Jeg tror tankegangen din er litt feil og litt naturlig. Du er ikke klar for barn så tankene dine leter etter hindringer. Når du er klar for barn så vil du trolig reagere helt omvendt. Da overser du gjerne at mannen har diabetes og at svigermoren din og alle søstrene henns har brystkreft - fordi han er så snill og vil bli en god pappa og du kan levende se for deg ham snekre dukkehus i hagen og -

Ja, jeg sier ikke at diabetes og brystkreft i familien er grunn til å ikke få barn, men du vil finne grunner som passer den avgjørelsen du ønsker å ta. Psykologi.

Så nei, du er ikke gal. Eller kald. Men du er ikke rede til å få barn.

[AnonymBruker]

Alt man kan pirke på og bekymre seg for altså...

Jeg var ikke bekymret i det heletatt, tenkte aldri på om barnet mitt kanskje kom til å arve min stygge nese eller bli elendig i ballspill fordi jeg er det. Jeg gledet meg til å få holde den fine lille gutten min, ønske han velkommen til verden og gi han all kjærligheten jeg hadde å gi.

Jeg fikk et barn med en del ekstra utfordringer, det er slike ting jeg kommer til å bekymre meg litt for ved evt neste svangerskap.

Tror nok ikke du er klar for å tenke på å få barn om verden din går under hvis barnet ditt ikke har klokkeklar sangstemme

Sånt piss som dette er jeg lei av. Har det blitt nevt her at min "verden vil gå under"? Og "klokkeklar sangstemme", hva er poenget med å dra det til det ekstreme?

Anonymous poster hash: edb17...054

[AnonymBruker]

Herregud, stakkars mann. Og stakkars deg. Hvis DET er grunnene til at du ikke vil ha barn med ham, er du uhyre overfladisk og idiotisk.

Anonymous poster hash: ae91d...2ee

[Gjest Tirkes]

Herregud, stakkars mann. Og stakkars deg. Hvis DET er grunnene til at du ikke vil ha barn med ham, er du uhyre overfladisk og idiotisk.

Anonymous poster hash: ae91d...2ee

Hun er ikke overfladisk. Ikke mer overfladisk enn 15-16årige jenter som sier de aldri skal bli gravide fordi de kan revne "der nede", eller unge jenter som sier de skal bruke surrogatmamma for å ikke ødelegge figuren, eller 21 årige jenter som sier barn ødelegger livsstilen og det blir for vrient å reise på jentetur til Paris og London dersom man har barn.

Dersom man ikke er klar, så rasjonaliserer man med alle grunner man kan tenke seg. Og enhver grunn for å ikke få barn er en reell grunn. Og det er fullt lov å ombestemme seg.

[en'krone]

Det er sånne holdninger som dette som gjør at jeg ikke engang skjønner at folk gidder å få barn i dette kulturelle klimaet. Barn med imperfeksjoner vil alltid få en liten stuck i møte med andre barn, men tipper det er ekstremt tøft i dag når foreldre legger opp til mobbingen også ved å ikke klare å blåse i det irrelevante og overflatiske med egne barn. Det er helt tankeløst å få barn i dag når man vet at de må forholde seg til den dominerende usikkerheten til familier som dette, som ser ut til å formere seg oftere og oftere. Du skal absolutt ikke ha barn ts og om han har et barneønske, bør du la han gå så han kan finne seg en mer seriøs dame.

[AnonymBruker]

Er i et jevnt over harmonisk og kjærlighetsfullt forhold med en mann jeg elsker. Vi er tidlig i 20-årene og har derfor goood tid før vi skal tenke på barn osv, men vi kom i prat om dette i går kveld likevel. Han sa at han tenker på meg som kommende mor til sine barn og først ble jeg rørt, for en flott ting å si, tenkte jeg. Men da jeg var alene senere...

Jeg er ikke uvanlig musikalsk, men jeg spiller litt gitar, litt piano og jeg synger rent. Han er helt ærlig den minst musikalske jeg noen sinne har møtt. Han synger ekstremt surt, har ingen rytmesans, nærmest tonedøv. Det er ikke sånn at jeg vil ha Beethoven som sønn, men det plager meg å tenke at barnet mitt skulle blitt tonedøvt da jeg er veldig glad i musikk.

I tillegg har han uvanlig store ører. Det høres kanskje komisk ut. Men når jeg er med ham så bryr det meg ikke, jeg syns han er nydelig uansett. Men et barn med slike ører, jeg vet ikke...

Er jeg grusom? Jeg er forferdelig glad i denne mannen, ble bare litt besatt av hele temaet nå.

Anonymous poster hash: edb17...054

Vet duhva, folk tenker alle mulige rare tanker. Det er bare ikke så mange som innrømmer det, for om noen gjør, får de litt tyn. kanskje fordi folk skammer seg litt over sine egne rare tanker. og kveler dem i startgropa fordi de ikke tørr innrømme dem for seg selv engang.. tror jeg.. Tenker det du tenker her er langt innenfor normalen når det gjelder rare ting en tenker til tider. ( men kanskje ikke mannen din vil se på akkurat denne rare teanken med samme fasinasjon som meg.. He he )

Anonymous poster hash: b91a4...1ee

[AnonymBruker]

Ops da. Sorry feilene over her.

Anonymous poster hash: b91a4...1ee

[AnonymBruker]

Hun er ikke overfladisk. Ikke mer overfladisk enn 15-16årige jenter som sier de aldri skal bli gravide fordi de kan revne "der nede", eller unge jenter som sier de skal bruke surrogatmamma for å ikke ødelegge figuren, eller 21 årige jenter som sier barn ødelegger livsstilen og det blir for vrient å reise på jentetur til Paris og London dersom man har barn.

Dersom man ikke er klar, så rasjonaliserer man med alle grunner man kan tenke seg. Og enhver grunn for å ikke få barn er en reell grunn. Og det er fullt lov å ombestemme seg.

Jeg er i 30-årene,og jeg også bekymrer meg for å få totalruptur og bli inkontinenet for urinog avføring, og få ødelagt sex-livet for resten av livet. Og det skjer jo, det er bare det at det er så tabu. Man er ikke nødvendigvis umoden fordi man bekymrer seg for en fødsel.

Anonymous poster hash: 8205e...340

[Ulla Ullsokk]

Jeg tror du bare er for ung, ikke bry deg med de tankene!

Mennesker i begynnelsen av tjueårene ER ofte "overflatiske", men man lærer med tiden. Vær ung og glad og ikke lag deg problemer du ikke har!

[WinterDawn]

Min samboer er født med tolv fingre. Tenk så syykt gode våre barn kommer til å bli på piano!