U- tilpass, ungåelig.

[AnonymBruker]

Kjære dagbok.

Det er utrolig hva litt avstand kan gjøre i blant.
Noen ganger hjelper det, men andre ganger, ikke så veldig.

Jeg kan forstå veldig godt hvordan bekreftelser kan sittes stor pris på.

Selv hvis det egentlig er det eneste en ønsker, pga av andre omstendigheter som tilsier at en ikke ønsker noe mer. Ufint er det jo, men jeg forstår det likevel.

Når det vedrører platoniske vennskap med noen jeg har følelser for, så klarer jeg sjeldent å gjennomføre lignende uten å såre meg selv for mye. Hvis jeg er fullstendig klar over at det aldri ble noe mer enn vennskap, ville jeg nok aldri ha klart det. Jeg kan fint være venner med noen som har følelser for meg, men jeg forstår ikke hvordan de klarer det.

Så jeg kommer ikke til å jakte mer. Ei vise min interesse.
Det er neppe den beste medisinen / meditasjonen nå uansett tenker jeg.

Når jeg først er i gang, kan jeg vel ligge til en del til.

Det er mange grunner for at to mennesker passer dårlig sammen.

Det er mye med meg en ikke aner om. En kan tro en kjenner meg ut inn, men sannheten er at en har såvidt fått blitt kjent med meg. Jeg er nok ikke i nærheten av så maskulin som en kan tro, eventuelt og leter etter for den del. Jeg er ikke noen mann med stor M, fordi jeg har så mange feminine sider av meg som gjør meg til den jeg er. Sist når vi hang en del sammen så var de ikke så transperante og jeg visste ikke stort om dem selv heller. Men etter kontakten vår oppløste har jeg blitt kjent med meg på mange andre måter jeg ikke trodde var mulig.

Men selv om jeg ikke har vist denne siden så mye til nå, er det og veldig få jeg vist denne siden til generelt, så ikke ta det personlig.

Også er det jo det åpenbare. Hvor stort skille det er mellom oss.

Det er ikke uforventet at du har forventninger, men det er ingenting jeg kan gjøre med dem. Jeg kan bare stille meg inntil og se hvor langt jeg strekker i forhold til dem. Og det ble ikke store nyheten å skryte av. Ikke er det så veldig kjekt å få den slengt i trynet i hver kommentar nesten om hvor lite kurant jeg er.

Det er mye som burde ha vært annerledes.
Andre omstendigheter, andre forutsetninger og en annen timing helst.
Et annet liv kanskje, rett og slett.

Og jeg forventer ikke at noen her kan forstå hva jeg snakker om, men jeg er overbevist over at det er mange andre i verden som kan. Og det hjelper litt på, fordi jeg får en trygghetsfølelse da om at jeg vil høyst sannsynlig møte en (annen) match som passer meg utmerket en vakker dag.

Også vet jeg jo at Maria Mena vet mer eller mindre godt hva jeg snakker om.

https://www.youtube.com/watch?v=S8kYigJZf8U

Anonymous poster hash: 83d30...858